Pelle sa for 8år siden:

Jeg leser at boken Jacob og hunden er nydelig, den får supergod kritikk. Tematikken er trist, om en gutt som mister sin hund. Har noen her lest den og kan si noe om den? Vi er glade i å lese historier, men Junior på 9 år er var for triste hendelser og da er det kanskje ikke så topp med en slik bok på sengekanten? Eller er den mer enn trist?

www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?storeId=10651&urlLangId=-101&productId=2239002&urlRequestType=Base&langId=-101&catalogId=10001

My sa for 8år siden:

Jeg har også sett på denne boka. Er stadig på jakt etter bøker som ikke enten er fantasy/krim, eller dustepinglestil/ellevill supertrusetrehusgalskap, men disse lange, gode, nære historiene. Finner ikke så mye av den typen litteratur fra dette århundret (heldigvis massevis fra det forrige, og til og med også fra det før der), utenom de to bøkene til Maria Parr, så denne fanget også min oppmerksomhet.

Spent på å høre fra noen som har lest den!

Mjau sa for 8år siden:

Jeg kan se om jeg finner den på jobb i morgen og skumme igjennom den. Send meg en melding her inne for å minne meg på det om du ikke hører noe

Mjau sa for 8år siden:

Spoileralert!

Syns boka ser ut som en veldig fin historie, om en gutt og hvordan han takler sorgen etter tapet av hunden sin. Nå har jeg bare bladd i den, men den er ganske trist helt i starten da det er gutten som en morgen finner hunden sin død hjemme.
Så drar de på ferie på hytta, og han gleder seg til å møte venninnen sin der. Men hun har lagt igjen lapp i hytta de bygger sammen, om at hun er på ferie i Italia. Så det er ganske ensomt. Så får han plutselig besøk av en fremmed hund en morgen, og resten har jeg ikke kikket så veldig nøye på altså, men det virker for meg som at det handler mye om dette nye vennskapet. Men det er jo ikke deres hund, så ser mot slutten av boken at den blir hentet av sin egentlige familie. Boka ender riktignok lykkelig med at hunden rømmer tilbake til denne gutten som han nå ser som sin eier.

Alt i alt vil jeg tro dette er en veldig fin bok som balanserer det triste og det glade på en god måte. En bok jeg nok tror jeg kunne ha lest til min seksåring.

Med veldig tydelig forbehold om at jeg virkelig ikke har lest den, så det kan være viktige ting jeg ikke har oppfattet.

Pelle sa for 8år siden:

Høres bra ut. Den har som sagt fått veldig veldig god kritikk.

Heddamor sa for 8år siden:

Har den her hjemme, men ungene syns den så så kjedelig ut at de har ikke villet lese den. Skal gi det et nytt forsøk og kommer tilbake i tråden i så fall.

Heddamor sa for 8år siden:

Nå har jeg lest den høyt for yngste (7,5 år). Boka var rett og slett utrolig fin!