Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Nok et stort og koordinert terrorangrep i Europa. Jeg må innrømme at innsjekkingsområdet på flyplassene lenge har slått meg som et sannsynlig nytt terrormål. Det skumle er at for hvert nytt angrep blir sjokket mindre og det føles litt som om dette er den nye normalen. Er det det? Hva tenker FP i dag?
Vi er i Nederland nå, og mannen min skal ut og fly i ettermiddag. Klart jeg tenker på det, hvor lenge skal vi være heldige og slippe unna? Eller enda verre, må vi begynne å leve med en viss og nærere frykt enn før? Det er skremmende og jeg føler så inderlig med alle de som er direkte rammet.
Palmen sier det jeg tenker. Vi blir "vant" til å frykte terror, umerkelig sniker det seg innpå, vi gjør små endringer i vaner, blir mer paranoide, det begrenser oss litt og litt uten at vi helt legger merke til det. Måtte få oversikt over mine kjære kolleger (de er trygge), vårt belgiske selskap har nå stengt kontoret for dagen og ber folk om å ikke komme dit, det er like ved flyplassen. Tenker på alle som er rammet!
Jeg syns det er forferdelig. Og jeg innser at terroristene vinner frem. Frykten spres, og jeg merker selv at jeg er litt mer skeptisk til reising (til enkelte land) nå enn før.
Jeg blir både sint, frustrert, trist og oppgitt på en gang :sukk:
Det er ikke sånn at jeg går rundt og tenker på det i hverdagen, eller når jeg bestiller ferier heller. Men når det skjer, i Belgia som nå, så blir det igjen veldig nært.
Og så er det skremmende hvort stort og koordinert angrep terroristene klarer å få til i en by som jobber ganske systematisk og bevisst mot terror og terrorgrupper.
Jeg kjenner en overveldende tristhet over de nye ofrene for terror og familiene deres. Og jeg blir mer og mer redd for hvilket Europa som er i støpeskjeen framover. På bare et år har fremmedfrykt og nær nynazistiske holdninger sneket seg inn i dagligtale hos vanlige folk. Brune politikere får vind i seilene og hatkriminalitet mot muslimer øker. Og Hege Storhaug sverter midt-østen og muslimer som gruppe på FB og folk jeg liker og anser som skikkelige folk klikker "liker". :trist:
Eg kjenner og på ein del av dei same tankane som deg, Heilo. Det er nært, men stadig meir "vanleg". Samtidig, Brussel og Paris er byar eg har eit forhold til. Det opplevest nærare.
Det som er så uhorvelig skummelt er at terroren vinner. Hva skjer om muslimer blir støtt ut av fellesskapet i større og større grad? Hva om de gjøres til ufrivillige fiender av sine egne naboer? Hvem vender de seg til da?
Jeg tar meg i å tenke at jeg er ikke helt komfortabel med at mellomste er på TG i påsken....
Vi kan ikke slutte å leve, men kjenner på at jeg har fått mer bekymringer enn jeg hadde tidligere.
Det er fryktelig. Men det er vel mest sannsynlig en hevnaksjon etter at de arresterte mannen bak Paris-terroren. Det er ikke tilfeldig med angrep i Brüssel. Selvsagt et det vanskelig å overbevise seg om å ikke være redd, men det er fremdeles viktig. Selv om jeg selvsagt syns det er svært alarmerende at det tydeligvis produseres enorme menger med selvmordsbombebelter.
Reaksjonene fra ledere i verden, samt presidentkandidater i usa understreker sin støtte til det belgiske folk og at verden må stå samlet. Donald Trump sier:
Do you all remember how beautiful and safe a place Brussels was. Not anymore, it is from a different world! U.S. must be vigilant and smart!
ikke et ord om omsorg og fred. Snarere en påminnelse om hvor redd man burde være.
Det er så fælt. Jeg har gått med hjertet i halsen i hele dag fordi jeg ikke har klart å få tak i en venninne som jobber like ved t-banestasjonen det smalt på. Nå har hun endelig gikk lyd fra seg, og hun og hennes er trygge. Det var vonde timer i uvisshet.
Jeg trenger så veldig å skjønne hvor hatet kommer fra. For jeg skjønner det ikke. Ønsker de virkelig at Europa skal bli like kaotisk som deler av Midt-Østen? Skjønner de hva de gjør?
Jeg bor i Paris og er i Brüssel månedlig (vi har familie og venner der). Men jeg nekter å gå rundt og være redd.
Terror er skremmende fordi det er villet og ondsinnet, men det er jo ikke sånn at den faktiske risikoen er enorm. I 2015 ble 148 mennesker drept i terrorangrep i Frankrike. Samme år var det 3464 som døde i trafikken. Det er fortsatt mye, mye farligere å kjøre bil enn å sitte på fortauskafé eller ta metroen i en europeisk storby, men hvem er redde for å sette seg i bilen?
Jeg mener ikke å bagatellisere de problemene som ligger til grunn for at disse terrorangrepene skjer, de er store og viktige og må tas tak i. Men vi kan ikke la dagliglivet vårt begrenses av hendelser som tross alt rammer ytterst, ytterst få.
Vi har vært i en annen europeisk storby i dag og jeg må innrømme at det var med en bismak vi tok metro og tog. Meningsløs ondskap som vil at vi skal være redde. :sukk:
Vi er i NY og følger nyhetene her - det går på alle nyhetskanaler og de ulike reporterene stiller spørsmål om hvor heldig den åpne pass-sonen Europa er, mht antall som har tilknyttet seg IS av Europeiske borgere. Det er utrolig skremmende og skummelt. Hvor mange er de i Europa? Hvor og når slår de ned neste gang?
Hvordan skal man bekjempe denne terrorgruppen?
Jeg har kjent på dette de siste dagene, frykten for terror- vi bor midt på Times Square og søndag løp jeg ned for å kjøpe morgenkaffen, hvorpå jeg møter minst 30 tungt bevæpnede politifolk fra terrorgruppen og helikopter hengende over Times Sq, "heldigvis" var dette i anledning NY halvmaraton, men jeg må si jeg fikk brått vondt i magen. Jeg vil ikke ha det sånn i mitt daglige liv heller.
De melder nå at "hjernen" er en fyr som sto bak også forrige gang, det er på en måte en lettelse at det er den samme gærningen som holder på (og at politiet vet hvem han er og er ute etter ham) og at det ikke er enda flere, ukjente personer som står bak. Skal til Belgia snart, og kjenner litt på det med å unngå stasjoner og sånn, kjenner jeg. Dessverre.
Terrorhandlinger i Europa er ikke nytt, men det har vært i problematiske områder som Storbritannia, Spania, vest Tyrkia og noen person attentat i Italia.
Det er nytt at formålet er å skade så mange som mulig, terrorhandlinger så langt nord, og at vi reiser mer og kjenner flere som er berørte. At USA bruker fargekoder for trusselnivå, begrenser tilgang til attraksjoner i perioder, sammen med sikkerhetstiltak på flyplassene er en påminnelse om terrorfaren. Jeg er ikke veldig lysten på storbyturer om dagen bare for fornøyelse, men jeg reiser så klart i jobb.
Faren ved at det "bare" er en hjerne bak er vel at de blir "flinkere" i det de holder på med og klarer større og mer koordinerte angrep. Det er skremmende uansett vinkling kjenner jeg.
Jeg skal til to storbyer de nærmeste ukene. Jeg har ikke planer om å avlyse. Den tøffe i meg reiser som planlagt. Den pysete i meg vil sikre at livsforsikring er i orden.
Man tenker jo ikke motsatt vei så ofte. Jeg var på er europeisk møte der flere fra andre deler av Europa uttrykte sin uro for å reise til Oslo og Stockholm på grunn av det som skjedde 22. juli samt urolighetene som har vært i Stockholm. Det er vel ikkr mange av oss som er urolige for det.
Ja, sjansen for at en selv skal havne i noe sånt og at det skjer igjen, er nok ikke stor. Samtidig så viser det seg jo akkurat i Belgia at politiet og myndighetene ikke har gjort jobben sin godt nok siden det viser seg å være samme nettverk som gjorde dette i Paris, og flere av gjerningsmennene har vært kjente fremmedkrigere. Vi får håpe de klarer å sprenge denne gruppen nå.
Det er det, men jeg tenker at det ikke er særlig hyggelig å dra på ferie når man ser politi med masse bevæpning osv. Da velger jeg heller andre reisemål.
Jeg er ikke veldig bekymret for det nå, men jeg var på reisefot like etter 22 juli og da fristet ikke Oslo veldig. Det tok litt tid før jeg opplevde at hendelsesforløp var klart og man var sikre på at han ikke hadde medsammensvorne.
Mens jeg som bor i Oslo ikke kunne komme meg fort nok hjem til byen min da jeg fikk høre om terroren mens jeg var på ferie på et trygt, idyllisk småsted.
Ja, sånn kjente jeg det også. Jeg var jo i Oslo da det skjedde, og kjente lufttrykket fra bomben. Vi reiste til Sverige tre dager senere og rent følelsesmessig ville jeg helst være i Oslo og ta vare på byen min. Ble det ikke avklart dagen etter angrepet at Breivik opererte alene?
Men jeg skjønner jo at det er anderledes når man ikke bor her, ikke kjenner bydelene, områdene og ansiktene som danner byen.
Joda om man bor der, men jeg er i grunnen ganske fornøyd med at jeg ikke bruker påskeferien i Brüssel nå. Oversikten er der ikke ennå og arrestasjonene pågår. Dagene etter 22 juli visste vi også svært lite og det virket lite fristende å være turist i Oslo da. Det er noe helt annet om man skal hjem til huset sitt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.