Jeg elsker å sove. Barna står opp 6.30-7 hver dag. Mannen våkner når barna står opp og står da opp selv oga får dårlug samvittighet av å la de være alene oppe i helger og ferier. Jeg våkner ikke. De spiser frokost og det hender de går ut og på ferie hender det at de gjør noe. Nå er vi på feriese ter, klokka er 10.45 ig de er alt ferdig med trampoline, hinderløype i skogen og badeland. Jeg er akkurat stått opp og får dårlug samvittighet for å ikke også ha sprettet opp i 7-8 tiden. Hva gjør andre familier?
Jeg hadde vel prøvd å få til et kompromiss. Ungene er vel store nok til å ikke MÅTTE stå opp 6.30 i ferien, og de voksne trenger vel heller ikke sove så lenge som til 10.45? Ideelt sett så ville jeg kanskje gjort noe sånn som: Lov å stå opp 7.30, klare seg selv til kanskje 8.30 og så står de voksne opp? Hadde ihvertfall ikke giddet å stå opp 6.30 hele ferien med så store barn. Hvis du elsker å sove lenge, gjør det en dag innimellom mens de andre finner på noe?
Enig i dette. 10.45 synes selv jeg var i overkant. :nikker: Det hender ofte at vi ikke er ferdige med frokosten før rundt denne tida (som i dag), men da har vi kost oss og sløvet i dobbeltsenga alle fire en stund og somla litt.
Her sover ungene lenger, da, så vi er heldige sånn. De kommer inn til oss når de våkner i helger og ferier - som regel en gang mellom 8.15 og 9.
Det hadde vært helt uaktuelt at jeg skulle stå opp 6.30 i ferier her og jeg har null dårlig samvittighet for det. Min 5-åring står opp selv, finner seg frukt og grønnsaker i kjøleskapet, film på nettbrett, leker med lego, spiller piano eller tegner. Hvis han vil ligger han i senga sammen med meg og ser film på nettbrettet, og det synes jeg er det beste, jeg elsker å slumre/halvsove sånn.
Selv husker jeg de timene alene om morgenen i egen barndom som magiske, og er veldig glad for å ha fått et barn som setter pris på dem selv. Jeg tenker på det som veldig god selvstendighetstrening også, men jeg forstår samtidig at ikke alle barn "egner" seg for det. Men så lenge de ikke dreper hverandre eller ødelegger huset, og ellers har det bra, så synes jeg det er unødvendig å ha dårlig samvittighet for å la så store barn være våkne alene om morgenen.
Barna klarer fint å ordne mat og bruker nettbrett. Men så klart, etter tre timers tid er de jo klare for noe mer action. Og da er klokka 9.30 lizm.
Selv har jeg alltid vært b-menneske med a-menneskeforeldre, så på ferier og i helger som barn ble jeg alltid vekket 8.30-9 tiden med ferdig frokost på bordet.
Da hadde jeg lagt meg i senga og lest, bare for at ungen skulle få de timene for seg selv. Men min verdsetter dem veldig da, han gir helt tydelig uttrykk for det. Og han vekker meg når han vil, det kan fint skje at det er 10.45 hvis vi ikke har noen planer den dagen (men da har han sover til 8-9 selv da).
Og hvis ungene dine er sammen med pappaen og alle er fornøyde, hvorfor skulle ikke du kunne sove til 10.45? De vekker deg vel om de trenger deg eller vil ha deg med på noe. Så lenge du ikke spolerer familiens planer, synes jeg du skal droppe å ha dårlig samvittighet for noe som helst.
Vi er forøvrig aldri ferdig med frokost til 11 her, med mindre vi har noen helt konkrete planer som krever at vi er det.
Mine tre stå opp alene og ser på barne tv og klarer seg selv en stund og kommer til oss ved behov. Ofte står en av oss opp med de litt senere og vi har maxgrense på å sove til rundt 10 for den som skal sove lenge. Vi stresser ikke i helger og ferier om vi ikke skal node sted. Vi er en ganske å bedagelig anlagt familie.
Når det gjelder å sove mer for oss voksne tar vi heller en dupp på sofaen i løpet av dagen / ettermiddag om det trengs.
Idag tror jeg alle stod opp rundt 8, alle så påskemorgen og felles frokost kl 10.
Nå leker de to eldste, mann og minste er ute på kjøretur for at hun skal få tatt en lur.
Nå er våre litt yngre, men i helger og ferier står barna opp uten oss (de står opp ca 7-7.30) og leker sammen på rommene en time eller to mens vi slumrer videre eller leser på sengen. Jeg synes imidlertid fire timer er i overkant og ville som Filifjonka valgt en gylden middelvei der.
Vi sover lengre enn ungene (jeg står opp ca 9) gutta koser seg veldig med å stå opp alene. Dyna i sofaen, TV og iPad. Vi er sjelden ut av huset før 12.
Det er lenge siden jeg har stått opp sammen med ungene på fast basis på fridager, men nå har det snudd her så jeg våkner før de.
På typisk feriesenter-ferie har vi avtalt dagen i forveien når vi skal ut for å gjøre ting sammen, og før det er det alles valg når de selv står opp og hva de gjør. Så om mann og barn hadde hoppet på trampoline mens jeg sov, hadde det ikke vært noe problem. Om de gikk inn på Legoland uten å vekke meg derimot, hadde jeg blitt sur. :knegg: Jeg ville nok hatt på vekkerklokke eller blitt bedt om å vekkes 8.30 eller 9, som jeg anser som passe tidspunkt å stå opp i aktivitetsferier. :jupp: Da kunne de jo styra med å ordne frokost til meg før jeg våknet. :glis:
På feriesenter tenker jeg at de får greie seg inne med inneaktiviteter til begge foreldre er oppe og har spist frokost, også gjør man trampoline, hinderløype og badeland etterpå.
Jeg synes vel det er en litt fiffig prioritering å kjøpe feriereise med familien sin for så å sove nesten til lunsj hver dag. :dukker:
La mann og barn stå opp når de vil og gjøre hva de vil, men sette på vekkerklokke til ni, eller noe sånt? :vetikke:
(Jeg er muligens preget av å våkne før ungene hverdag som helg, og av å være rimelig lei av at mannen min sover til langt på dag hver helg og ferie. :mumle:)
Våre unger "fikk ikke lov" til å starte dagen før 08, og vi stod vel opp rundt 09, og frokost rundt 10 - det er passe på fri og ferie syns jeg. Nå er vi et helt annet sted i livet, med unger som må vekkes i helgene, eller minstemor på 2 som er litt liten til å være lenge alene oppe.
I helger står vi opp etter tur med femåringen, men babyen er stort sett oppe uansett. Vi har ikke ønsket å la barn under 5 år som ellers er i barnehagen hele uka være timesvis alene hver helgemorgen. Fra 5 år omtrent synes jeg det er ok, men vi har da hver gang fått en baby uansett. Storebror står opp selv uansett. Han liker å være alene oppe.
Nummer 2 står opp kl 9 hos oss, vi har felles frokost halv ti.
I ferier ser vi an, men det ville vært uaktuelt at man gikk ut og fant på ting uten at alle var våkne. Felles frokost i ferien er et absolutt must.
Om jeg var deg ville jeg stått opp i halvnitiden tenker jeg, om jeg var borte på ferie, for felles frokost og aktiviteter. Litt avhengig av hvor og hvordan ferie. Jeg hadde ikke vært gift med mannen mer om han ikke ville stå opp til frokost på ferie :knegg: - det kunne jeg ikke levd med.
Vi har valgt felles brunch i helgene en god stund. Vi er b-mennesker begge to, og da ungene var mindre var den ene dagen i uka med nok søvn uvurderlig. :jupp: Nå er det tenåringen som sover lengst, og mannen har begynt å stå opp tidlig for ikke å bli ødelagt i ryggen. :knegg:
Ungene våre har aldri vært av sorten som har sovet kl 19, så vi har uansett nok timer sammen.
Mannen min er for øvrig også sånn som sover til han blir vekket, mens jeg våkner av den minste lyd og forblir våken. Derfor har jeg ofte stått opp med barn, og vi har heller spist brunch sammen. Jeg tenker at enten må dere ha en avtale om at han vekker deg, eller du setter på vekkeklokka.
Klare seg alene et par timer, så alle oppe i 9-tiden. Sånn gjør vi det, selv om vi voksne godt kan sove lenger om vi ikke setter på alarmen. En av oss kan godt sove lenger en gang i blant (som meg i dag - 12.00! :sjokk: ) ved søvnmangel, ekstra slitenhet eller annet. På ferie i utlandet ville det vært helt uaktuelt at noen i familien skulle sove bort halve dagen - da sover ungene litt lengre også, og vi er stort sett samstemte på å stå opp kl. 9.
Mine blir 6 og 11 i år. Særlig eldstemann er stort sett tidlig våken, sjelden etter 7. Minsten sover som regel noe lenger, og mannen min er veldig fornøyd om han får sove til 8. Han står gjerne opp tidligere likevel, han er A-menneske. Likevel, på ferie og fridager, så er guttene heldigvis blitt store nok til å godta at hvis de våkner tidlig, så må de underholde seg selv til vi voksne synes det er greit å stå opp. Det blir stort sett senest 9.
Jeg ser ingen grunn til at de skal få begynne dagen kl 8, og så være ferdige med alle aktiviteter kl 11, og barn som kjeder seg på ferie får beskjed om å ta ansvar for å finne på noe selv. Og hvis de ikke klarer det, så får de ikke lov å gnåle og mase på oss om det uansett. Ingen dør av å kjede seg heller. Men så ser jeg heller ingen grunn til at jeg skal være helt i utakt med resten, og sove til kl 11. Vi er tross alt på ferie som familie, vi må alle innrette oss litt.
Helt enig!
Jeg er B-menneske og sover lett til 12 om jeg ikke vekkes. Da våre unger var i den alderen fikk de beskjed om å vekke oss i 9-tiden.
Nå har vi tenåringer og de sover også lett til langt på dag. På ferieturer har vi klokka på 9-10-isj, rett og slett for å få noe ut av dagen sammen. I helger uten planer sover vi lenger.
Hvor mye av dagen finner dere på noe, dere som er tidlig oppe? Vi drar sjelden ut på sightseeing/museer/parker/byrusling før rundt 12, og det samme gjalt da ungene var mindre og vi måtte opp tidligere. Da vi var i NY kollapset vi på rommet rundt 18-19 de fleste kvelder uansett, og koste oss med takeaway, bøker og TV. Noe særlig mer enn 3-4-5 timer på farten ønsker vi sjelden. :gruble:
På ferie, felles frokost før 9.30, hjemme uten planer og prosjekter står vi opp når det passer. Jeg pleier å ha på alarm slik at jeg ikke sover bort dagen.
På ferie slik du er nå, ville jeg stått opp lenge før.
Mannen lærte barna tidlig å slå på NRK Super, det sto klart, men de fikk ikke lov før det starter kl 06:30. Vi måtte gi de vekkerklokke også for at de skulle vite om klokken var 06:30 eller mer. Det var også en regel at ingen andre skulle forstyrres før halv syv.
En av oss er oppe litt etter kl 07, den andre senest kl 09.
Barna er nå 8 og 9 år og fortsatt like tidlig oppe selv om de er våken både til klokken ni og ti på kvelden. Det samme gjelder på sydentur, da er det fint å være i Italia hvor bassenget ikke er tilgjengelig før kl 09. Eldste har stått klar i bikini kl 07, selv om de har vært oppe sent.
Det tenker jeg også.
Vi stresser ikke, men med timelange frokoster sammen og så litt fiksing, er vi vel klare til å dra noe sted eller komme oss ut i halv tolv-tiden. Men barna slår av TV og pad kl 9 og så er vi sammen om frokost og slikt i tiden mellom.
Jeg er oppe med den første som våkner. En gang mellom 05 og 07.
Ingen av de kan være oppe alene. Eller, lillesøster kan nok, men er meget sjelden hun våkner først.
Å, men barna er så intense at vi har plenty av tid sammen, mildt sagt. I dag har vi siden jeg skrev innlegget hatt trampolinerace, gått hinderløype, vært på lekeland, hatt påskeeggskattejakt, spilt 18 hull minigolf, lekt på lekeplass, drevet med utendørs lekeapparater og jeg har laget lunsj til alle med egg og bacon. Og de har spilt nettbrett. Altså mellom 10.45 og nå kl 15.30. Og jeg lager ca alle andre måltider enn frokost. Og siden mannen trener daglig på ferie, så har jeg hovedansvar når han gjør slikt et par timer daglig. Som i går, da vi dro på bondegård i regn og jeg løp rundevis i skogen med barn på hest i bånd og så på griser og geiter og var på cafe.
Så det mangler ikke på felles aktiviteter. Men ja, jeg er alt for glad i å sove. Jeg vet.
Jeg er oppe før ungene i hverdager og ferier. Vekker de når jeg blir rastløs eller sulten (de liker at vi spiser sammen). Min x var en som sov utover dagen på den tiden ungene sto opp tidlig og det irriterte meg grenseløst. Syns man skal dele "byrdene".
I ditt tilfelle tenker jeg at mannen må få si hva han syns er ok og hvordan dette skal være i praksis.
Å sove halve dagen på ferie er totalt uaktuelt i vår familie.
Tja. Man er vel bare forskjellige også? Jeg er gift med et A-menneske, og har knapt stått opp først en eneste gang siden vi fikk barn. Han er oppe før meg uansett. Til gjengjeld sovner jeg sent og har lite problem med å stå opp om natten, så jeg har tatt omtrent alt nattevåk. Dette har aldri vært kilde til konflikt mellom oss, det har passet for vår familie å gjøre det slik.
Jeg synes faktisk det kan være litt hardt å være B-mennesket i en familie der alle spretter opp før fuglene fiser, men jeg har aldri sovet "utover dagen". Men definitivt gjerne et par timer lenger enn resten.
Det skal sies at da vi var små stod vi opp annenhver dag. Men da jeg begynte å ta all nattevåk ( minste holdt på til hun var ca 4 år flere ganger i uken), så endret det seg litt mer i retning i at mannen oftest stod opp først. I tillegg er barna blidest om morgenen, så det er en koselig tid på døgnet.
Jeg er A menneske, mannen B og jeg har stort sett alltid stått opp med barn som våknet tidlig. Fordi det er mye enklere for meg enn for ham. Vi har stort sett hatt en regel om frokost kl 10 slik at vi har masse tid igjen. Nå har vi en 12 åring som fremdeles står opp tidlig, en far som står opp kl 10 og en tenåring som helst vil sove til kl 13. Vi tvinger henne opp og spiser frokost mellom 10 og 11. Av og til spiser lillesøster og jeg frokost sammen og lar de to andre sove.
Om vi er bortreist på ferie spiser vi frokost sammen senest kl 10.
Ja, det er jeg enig i. Men jeg synes også det må gå an å lære barna at de ikke trenger å sprette ut så tidlig at de er ferdig med både trampoline, hinderløype i skogen og badeland, før kl er 11 på formiddagen. Det blir nesten absurd for meg.
Jeg vet ikke hvordan man lærer de det. De kjeder seg, og da maser de jo og krangler. Bedre å gjøre noe aktivt. Skal sies at badeland var for tredje gang denneferien, så ikke så rart at de bare var der 1,5t. Første dagen var det jo tre timer. De andre gangene har jeg jeg vært med.
Mine får klar beskjed om at de kan kjede seg i stillhet, uten å plage noen andre med det. Masing godtas ikke. Men vi er nok sikkert strenge, jeg har ikke krefter til den slags oppførsel. Og jeg tror de har godt av å oppleve at det ikke skal trenge å skje noe hele tiden.
Vi har 4 barn mellom 8 og 10 nå. Regel hos oss er at de får ligge i senga til kl 08. Om de våkner får de lese ei bok eller noe. De får ikke spille iPad, se TV etc før kl 09, og når den regelen kom, så gadd de ikke stå opp så tidlig heller :knegg:
Høres litt strengt ut, men vi har en som kan våkne tidlig, mens de andre kan sove til 09-10 om de ikke blir forstyrra. :nikker: Så da får ikke han ene vekke alle. Snuppa som blir 11 i år kan ligge i senga til kl 11 nå, om ingen forstyrrer.
Jeg står opp rundt kl 10, om jeg sover lenger blir kroppen helt ødelagt. Sambo kan sove til 11-12 om ingen forstyrrer. :hehehe:
I tillegg har vi sagt om de vil være oppe lenger i helger enn ukedager, må de sove lenger også. Så det begynner å fungere litt nå, reglene.
Vi har aldri hatt så mange aktiviteter på en dag hverken i helg eller ferie. For meg er det helt absurd å gjøre så mye før kl 11.
Unger trenger ikke at voksne skal aktivere de hele tiden mener jeg, de må finne på ting selv.
:nikker:
Late morgener er deilig for store og små. Uansett helg eller ferier stresser vi sjelden ut døra før kl 12. Når de legger seg kl 22-23 er det fortsatt masse fellestid igjen. Og de får lære seg aktivisere seg selv også, både uten voksne og duppedingster.
Om de står opp 08-09 tar de seg en yoghurt om de er sulten, så spiser vi god brunsj sammen rundt 11.
Desto større grunn til å roe ned tempoet og ikke haste avgårde fra ting til ting. Jeg tror utvilsomt dette er noe enkelte barn ikke gjør av seg selv, og må læres, og så er det jo opp til oss foreldre om vi synes de burde.
Der er jeg også, men jeg tror ganske sikkert at jeg kan være sånn fordi jeg har en unge som er mottagelig for den type oppdragelse. Alle unger er jo ikke det.
Hvordan aktiviserer andre sine barn i denne alderen seg selv? Våre krangler stort sett om vi sender dem ut alene. Har tidligere hatt en tråd her om det, og da svarte mange at de ikke forventet at gutt og jente på (den gang) 5 og 8 år fant på ting sammen.
Mulig, men særlig eldstemann har alltid vært morgenfugl, og ville nok helst vært ute av døren senest kl 8 i helger og ferier. Det synes jeg ikke går an, så han har vært nødt til å lære å tilpasse seg. Klart de kjeder seg, og klart de kan mase, men det godtas ikke, på samme måte som annen uakseptabel oppførsel.
For å ta eksempler fra hotellferie nå i påsken: gikk på lekerommet, fløy med lekefly utfor hotellet, spilte fotball, bygget med Plusplus, og lekte med noen samlekort. Altså uten foreldreinnblanding.
Her hjemme er de ofte ute på terrassen eller i hagen og spiller fotball, ellers sykler. Men mine er 5 og 10, så det er ikke helt samme aldersforskjellen som på dine.
Våre våkner av seg selv i halv-åttetiden og får holde på med padene sine frem til en av oss våkner, så de er stille som mus. Så pleier mannen min å våkne i halv-nitiden.
Jeg kan sove til klokka ett dersom jeg ikke blir vekket, jeg er sikker på at det har med at jeg går mye vakter og kroppen min er sånn "nå har du sjansen, sov kvinne!" Jeg pleier å bli vekket med kaffe på sengen klokka ti og så er dagen igang for alle.
Det er jo forskjellig fra familie til familie hva som er rettferdig, men jeg hadde bare blåst av det om mannen min hadde gnagd på denne ordningen, det er jaggu nok helgedager hvor jeg er avgårde kl syv mens resten ligger og sover.
Men sånn generelt: folk trenger forskjellig mengde med søvn, og jeg synes egentlig at man må få dekket søvnbehovet i feriene, de fleste småbarnsforeldre er jo søvndeprivert i hverdagen.
Lese, tegne, perle, spille kort og brettspill. Jeg har ikke krefter til rotterace fra morgen ttil kveld. Bake er også noe de kan gjøre eller lage frokost til vi våkner!
Næsj, om mannen synes det er en grei fordeling og står opp sammen med ungene eller en liten time etter og lar deg få sove i fred så synes jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet om du sover til 10-11-ish. Det høres ut som dere får mer ut av dagen en folk flest uansett. :knegg:
Eksen min har en datter på samme alder som din eldste, så da vi bodde sammen hadde vi jo barn med samme aldersforskjell som dine. Og innimellom fant de på ting sammen, men da var det f.eks. tegning eller de spilte Wii sammen, laget ting i modelleire osv.
Men selv om de sto opp før oss, så trengte de jo ikke gjøre ting sammen. Ofte lekte poden med Lego mens jenta tegnet, drev med sånn der strikke-greier som jeg ikke husker hva heter, leste, hørte musikk. Og nå når det er bare poden og meg igjen, er det jo mye det han driver med. Samtidig har vi nok mer frislipp på skjerm enn mange andre.
Jeg tenker at dersom mannen din syns at det er greit at du sover lenge, så er det jo noe som passer for dere.
Jeg er jo alene med ungene, men pr nå så står jeg som regel opp før dem uansett, men i den perioden der de våknet tidlig, så sto ikke jeg opp like tidlig fra de var i en alder hvor jeg ikke var redd for at de skulle skade seg. Jeg sov sjelden skikkelig, men slumret litt og var litt våken.
Litt av poenget med ferie og helg slik jeg ser det, er å ikke måtte skynde seg ut døren og å ikke ha et fullpakket program. Vi har altså ikke aktiviteter før etter 13.00, med mindre det er noe vi vil ha med oss som starter før, selvsagt. Mine barn har samme aldersforskjell som dine, og jeg tror ikke helgene for noen år siden var så veldig forskjellige fra slik de er nå. Yngste har alltid våknet før eldste, rundt 8.00, og tar med seg dyne ned i stua for å spille PS/se på TV. Mannen sover lenge, men sjelden lengre enn til 10. Jeg våkner som regel før yngstemann står opp, men elsker å ligge lenge med bok/avis/Ipad i helgene. Som regel er vi ikke oppe av sengen før 11.00, og da spiser vi frokost. Eldstemann står opp seinere, og spiser ikke før 12.00-13.00. Søndag er det felles frokost, lørdagene tar vi det som det kommer.
Når det gjelder hvem som skal stå opp tidlig av foreldrene, tenker jeg at det ikke alltid trenger å handle om hvem som liker å sove lenge. Jeg trenger mindre søvn enn mannen, men jeg trenger også egentid. Da ungene var yngre/i barnehagealder, byttet vi på å stå opp tidlig med dem. Han brukte timene fra 6.30-8.30 (vi sto opp tidligere da, som regel) til å sove, jeg benyttet dem til å lese og slappe av. Jeg synes med andre ord ikke det trenger å være gitt at den som liker å sove alltid får ligge lenge om morgenen.
Ved nøyere ettersyn ser jeg at HI er på et feriesenter, og da er jeg tilbøyelig til å være litt enig med Cuya- litt rart om "halve dagen" går med til soving og om det alltid er den ene forelderen som er med. Mitt første svar var basert på fritid innenfor husets fire vegger. Når det er sagt- jeg liker ikke ferier med fullpakket program, men liker heller ikke følelsen av å sove bort dagen hvis jeg først har reist til et spennende sted med mye å se og gjøre. :mellomting er fint: :nemlig:
Først; folk skal få sove og trene så mye de vil for meg. :nemlig:
Men jeg er litt fascinert over et fokus på at det skal "gå opp" med egentid for de voksne, og hvis det gjør det, så er det liksom vel og bra.
Det er ikke bare de voksne det handler om? Det er jo forholdsvis små barn som er med foreldrene sine på ferie, og jeg antar at ungenes fokus ikke er at mor og far skal få mest mulig egentid, men at familien skal være sammen? :vetikke: Om mor skal sove til lunsj og far trene to timer etter lunsj så blir det ikke mye familietid igjen på ferie?
(Og ja, jeg er klar over at jeg er bare litt feilstaving unna og høres ut som en indignert tenåringsmor på NM, ala "Jeg fikk ikke barn for ikke å være sammen med de". :flau: )
Enig i dette. Vi prøver å få mest mulig fellestid ut av feriene våre. Det betyr altså at ingen av de voksne trener i timevis (jeg ville mest sannsynlig blitt skilt hvis jeg var sammen med en person som hele tiden drev og "trente til noe" :innser: og selv er jeg fornøyd hvis jeg får tid til en fjelltur eller en rask gåtur noen ganger i uka, ikke hver dag ) og at vi ikke sover bort dagen.
Nå skrev jeg riktignok at vi var opptatt av at begge skulle få egentid om morgenen da ungene var mindre, men vi har aldri fintelt på timer og sånt og har vært rause når det passer seg slik. Egentid i ferier har altså heller ikke vært høyt prioritert.
I helger og ferier er vi jo stort sett sammen alle, og med barn oppe sent blir det lite egentlig. Men jeg føler jeg får masse ut av dagen selv om vi ikke starter på noe opplegg/aktiviteter før 12 liksom. Og har ikke dårlig samvittighet over å sove til kl 10.
Vel nå har jeg også skrevet at jeg syns den som ikke greier å stå opp av ser selv kan vekkes eller sette på en vekkerklokke, samt at aktiviteter kan gjøres med begge foreldre etter frokost, så no need å gå totally indignert ung mor på meg. :knegg: Men jeg syns altså ikke at klokka 10 er lunsj, og at det er massevis av tid igjen til å gjøre ting sammen.
Det er jo himla mye familietid mellom kl 07 og 21? Når ALL tid er sammen, bortsett fra ved mors soving og fars trening? 14 våkne timer for barna, 11 med mor, 12 med far og 9 timer med hele familien mer eller mindre i samme rom eller i felles aktivitet. På et feriesenter spekket med barneaktiviteter og der alt er på barnas premisser med unntak av mors soving og fars trening? En times Uno er unnagjort, nå skal vi ut og leke har'n.
Om dere synes det funker, så er det jo knall. Jeg synes heller ikke det høres lite ut, for den del.
Min kommentar var til Talluah, som først mente at du kunne stå opp før, men etter å ha hørt at mannen din trente i to timer, mente at da kunne du jo bare sove lenge, for at begge skulle ha egentid. Akkurat det synes jeg ikke høres ut som en innstilling som har barna i fokus.
(Jeg står alltid opp tidlig og trener når ungene er i seng, men det betyr jo ikke at jeg tilbringer hvert minutt med å stimulere ungene det heller, du skal ikke se bort fra at mine unger må underholde seg selv mer enn dine. :nikker:)
Denne påsken er vi på hytta og 10 åringen og 5 åringen har lekt masse sammen ute med skihoppere blant annet, akt og vært rundt på tomta. Hoppet fra brygga i snøen osv.
Vi har så klart vært ute med de vi og, men ikke hele tiden.
Inne har de sett på film, tablet, tegnet og lekt med lego. Jeg hadde også medlidenhet aktivitetsbøker til de som de har holdt på med.
Jeg gidder rett og slett ikke underholde de hele tiden, kjeder de seg får de kjede seg. De dør ikke av det.
Jeg ser mange synes jeg bør stå opp før. For øvrig synes det som at kommentarene er en blanding av "dere gjør for mye med barna, de burde aktivisere seg selv mer" og "alt for lite tid sammen, her er det på de voksnes premisser". :ler:
Vi er på samme sted hvert år og synes selv vi har det glitrende, altså. Jeg er trygg i våre valg, men alltid kjekt å lese andres måte å gjøre ting på.
Vi er konstant søvndepriverte, selv med en 13- og en 9-åring i hus, så helger og ferier hos oss handler mye om at mor og far skal få sove ut. Jeg står opp senest kl 10. Mannen får ikke sove lenger enn til kl 12, maks. Det vanlige er dog at en av oss står opp med Minsta kl 7 og sover videre på sofaen et par-tre timer. Vi klarer vanligvis å lage fine ferier med masse fellesaktiviteter likevel.
Jeg tenker at det handler om å finne en balansegang som fungerer best mulig for alle i familien. Jeg er enig med Cuya i at ferien ikke skal legges opp kun etter mors og fars behov, men jeg syns absolutt at mors og fars behov skal ivaretas like godt som barnas. Jeg vil også ha ferie når jeg har ferie. Da ungene var små gikk det aller meste på deres premisser. Slik orker jeg ikke ha det lenger. Det er hyggeligere for ungene også, å ha ferie med friske og uthvilte foreldre, enn det motsatte.
Pleier dere ha med mye leker når dere reiser bort? Hjemme og på hytta har vi jo plenty, men sånn som nå har vi med tegnesaker, aktivitetsbøker, kosedyr og litt playmo, uno og et brettspill. Mine leker som tidligere nevnt i svært liten grad sammen uten krangel og slossing -hjemme sender vi dem ut stort sett hver for seg. Junior kan da finne på å sitte på trappa i 45 min uten å gjøre noe. De funker ikke slik som meg da jeg var liten (som kunne fint leke ute alene)!!! Tidvis frustrerende.
Det er jo ikke så veldig interessant hva andre gjør - for min del er det alltid viktig å ta tak i hva egen dårlige samvittighet skyldes. Er det tøyseskyldfølelse, som i unødvendige "burde"-er, parkerer jeg skyldfølelsen, er det sunn skyldfølelse, som i at jeg innesrt inne selv mener at jeg burde gjøre noe annerledes, for egen eller andres skyld, prøver jeg å gjøre endringer.
I ditt tilfelle ville jeg hatt fokus på om det er dumt eller helt ok for barna at du sover lenge. Mine barn nå bryr seg ikke, mens de tidligere var mer opptatt av at vi alle skulle starte dagen sammen. Få tak i om du innerst inne ønsker å endre rutinen eller om det bare er en unødvendig skyldfølelse som du bare kan la fare.
Vet du, det syns jeg var en usaklig og kjip kommentar. Med 14 våkne timer hvor 9-10 av dem er med fellesaktiviteter med barna syns jeg virkelig ikke barna lider under lite foreldreoppmerksomhet.
Tenkte det samme som Pebbles, må jeg innrømme. Magefølelsen er ofte grei å følge hvis man lurer på hva som er greit og ikke, kanskje mer enn å høre hva andre gjør. :vetikke:
Det er jo interessant hva andre gjør, synes jeg. Både for evt kalibrering, tips til alternativer etc. Mange gode tips jeg har plukket opp på fp oppgjennom. Jeg burde nok stå opp litt før. Jeg bare elsker å sove....
Enig. Og om det nå er snakk om 2 timer med bare pappa (mens mamma sover) og 2 timer med bare mamma (mens pappa trener), så er det fremdeles 10 timer igjen med begge foreldrene. Jeg synes det høres helt utmerket ut, jeg, og skjønner ærlig talt ikke at det skal være noe for noen andre å reagere på. (At andre familier ønsker å legge opp sin egen ferie annerledes, det er jo noe annet.)
Før kunne jeg sove lenge det gjør jeg ikke lengre ikke fordi jeg ikke ønsker engang i blant, men jeg får det bare ikke til da jeg våkner seinest halv åtte. Her står jeg opp med barna og faren får sove litt nå i ferien siden han klarer og sove lengre. Hva andre gjør for være opp til dem om mannen synes det er greit att du sover lenge hver dag så gjør det ellers må man vel finne en løsning på det så alle blir fornøyd. Barns kan godt underholde seg selv litt på Morgan.
Enig! Nå er yngste min ni år og han er ofte den som sover lengst. Men på ferie er vi alle opp i rimelig tid, som vil si rundt kl.9 kanskje. Vi liker å få noe ut av dagen. Om en av oss hadde sovet til nesten 11 hadde det jo vært langt på dag før vi kom oss noen steder alle sammen. Vi trenger i hvert fall å våkne før vi haster avgårde på noe. Noen ganger avtaler vi voksne dager med sovetid, men ferie for oss er i hovedsak for hele familien og det vil si at alle må tilpasse seg litt. De minste må drøye morgenen litt, tenåringene må stå opp litt tidligere og vi voksne noe midt i mellom. Det funker fint for oss.
Vi voksne er ellers B-mennesker begge to, og det vanlige er at ferie- og helgefrokoster er i det mange sikkert ville kalle brunsjtid. Jeg synes vi får passe mye ut av feriedagene likevel. Ingen av oss har behov for å fylle dagen med 8-10 timer aktiviteter uansett.
Jeg står opp på 10-15 min og trenger ikke frokost. Og sover ikke til 11, men gjerne rundt 10. Jeg kan mao være klar til å gå ut av huset 10.15 om det er ønskelig for husholdningen. Vi skal jo ikke noe spes i feriene våre, bilen står i 5 dager i strekk og vi går dit vi skal. Herlig ustressende synes jeg.
Jeg ser ikke problemet egentlig. Altså, det er et problem hvis noen i familien synes det er et problem (mannen f.eks.), ellers ikke. Jeg er også en type som kan være klar med skoene på på null komma svisj, så om jeg sover til klokka halv elleve, så kan jeg fint sitte klar i bilen klokka 11. I vår familie så har vi en deal på at alle må være klare når vi må være klare. Vet vi at vi skal noe, så kan selv syttenåringen stille blid og opplagt klokka 7, men jeg trekker f.eks. ikke opp alle til felles frokost i ferien bare fordi.
Mannen min og jeg diskuterte dette senest i dag. Ungene våre har elsket alenetiden om morgenen, og snuppa lærte seg å skifte bleie på knerten slik at de kunne slippe at vi voksne stod opp. (Jeg antar at han var 3 og hun 6.) Vi voksne var jo tilgjengelige hvis det ble behov, men det ble det svært sjelden.
Mannen min er et skikkelig b-menneske, og hvis vi ikke skal noe spesielt så sover han svært lenge. Som regel vekker jeg ham litt før 11.
Det er plenty av timer i døgnet til å gjøre ting sammen med ungene allikevel. :nemlig:
Jeg er den som kunne ha sover til langt på dag, men det gjør jeg aldri, av hensyn til resten. Stort sett er alle oppe senest kl 9, gjerne før. Nå i påsken har alle vært oppe i 8-tiden. Da har vi tid til å sose litt før vi kommer oss ut på ski, uten at det blir for sent.
Jeg opplever at jeg ofte er tidligere i seng på slike ferier enn det jeg er hjemme, så for meg er det ikke problem å få sove ut samtidig som jeg står opp noenlunde tidlig. Det kommer også an på type ferie, er vi i varmere strøk vil jeg jo gjerne ha de litt kjøligere morgentimene.
For oss er det uansett uaktuelt med alle de sanseinntrykkene fullt dagsprogram gir, så vi kan gjerne ha litt sløve morgener eller ta en middagshvil mens ungene leker. Jeg tror ikke unger har vondt av å ikke bli aktivisert hele tiden.
Alene med mor i to timer og alene med far i to timer og resten av familien sammen, og det er å ikke ha ungene i fokus? Mener du virkelig det?
Da er jeg en ganske ufokusert forelder også. Er vi på reise et sted så er det mer intenst sammentid, men i ferietid hjemme og på hytta så er jeg tilgjengelig hele tiden, men langt i fra at vi har fellesaktiviteter. Jeg stuller med mitt, ungene stuller med sitt og mannen min står og holder på med noe annet. Jeg oppfordrer ungene også til å drive selvstendig lekestimulering*
*Det vil si rope "Gå ut i skogen og lek, og slutt å mas på meg hele tida! Da jeg var ung lekte jeg med kongler og sjøstjerner, gå og finn på noe selv!"
Det var ikke timeantallet jeg kommenterte. Det var vendingen til at mor kunne sove lenge dersom far trente. Det slo meg som pussig dersom man først syntes at mor sov for lenge, så skulle det plutselig bli greit at mor sov lenge dersom far også var fraværende noen timer. Og selv om ungene helt sikkert ikke lider i dette tilfellet, så synes jeg ikke det var en spesielt barnevennlig logikk.
Åja, sånn ja. Du syntes at logikken var corny selv om resultatet var ok.
Hehe, jeg er sånn selv jeg, så det er ikke ment fornærmende, men du skjønner at det er lett autistogeeko å reagere på sånt?
I vår familie med b-mennesker er det å sove lenger hvis vi sover til kl 9, ikke å sove lenge. Hvis vi skal på aktiviteter der man bør være der tidlig eller vi må kjøre langt kommer vi opp tidlig alle sammen. Men hvis det "bare" er et lokalt museum eller noe vi fint vil rekke uansett skynder vi oss ikke avgårde. Jeg har hatt mange fine morgener med ungene mens mannen sover. De med tv eller felles lek og jeg med bok og avisen. Hadde mannen sovet til 10 og vært raskt hadde ikke det vært sent hos oss.
Denne tråden fikk meg nesten til å lengte etter at minstemor på 2 blir gammel nok til å stå opp alene :humre:
Jeg har 5 barn. De to eldste er det 3 år mellom, så jeg har hatt 6-åring og 9-åring. De to elsket å stå opp alene, heldigvis. Eldste er a-menneske, så hun har alltid likt å stå opp tidlig og surre rundt. Lage frokost til lillebroren, f.eks. Jeg og mannen er b-mennesker, som aller helst ville lagt oss i 2-tida og stått opp i 10-tida hver dag. For meg er 10-tida morgen, og tidlig nok hvis det er greit for familien at det alltid er du som sover :jupp:
Spurte 11-åringene, som sitter her nå, om de syntes det var kjipt, deilig eller "bryr meg ikke" at de pleide å stå opp et par timer før oss om morgenen før lillesøstra ble født. En svarte bryr meg ikke, den andre svarte deilig. Vi har 100% frislipp på iPad, data og TV før foreldre har vist seg i stua.
Ellers har vi voksne også stort sett lagt inn noen "me-time" perioder i løpet av ferien, selv på tur, men det skjer nok ikke 2 timer hver dag.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
