Ja, det begynte jeg å tenke litt på, da mannen min ringte fra butikken i dag.
Han lurte på hvilken grøt Lyn spiser, hvilken størrelse Bris bruker i bleier, hva slags type gjær jeg bruker i rundstykkene og hva slags vaskemiddel vi bruker. Dette er ting han har handlet mange ganger, og som jeg gjentar for han hver gang han er på butikken, men han husker det slett ikke fra gang til gang. Jeg tror i grunnen han har bestemt seg for at det holder at jeg vet slikt.
Det samme oppstår om han f.eks. skal brette tøy. Han ser rett og slett ikke hvem som eier hva av tøyet.
Er det slik at dette er en manneting, eller er det noen av dere kvinner som lever i forhold hvor mannen har kontroll på slikt?
Jeg har nok MEST kontroll, for å si det sånn. Det er jeg som handler inn som regel også, og vasker tøy.
Men han vet hva hun spiser av mat, bruker av klær og størrelse på bleier ja :jupp: Det at jeg gjør det meste av disse tingene har med arbeidsfordeling i heimen å gjøre.
Jeg trenger ikke fortelle han noe om han skal være alene med henne ei helg nei.
Jeg tror nok det må være noe i det at mannen din har bestemt seg for at dette trenger han ikke å vite, Eria. :) Og det er sikkert ganske vanlig.
Hos oss tror jeg bare det er ting som åpenbart er mine (kosmetikk, klesstørrelse etc.) som mannen min ikke har kontroll på. Jeg vet vanligvis best hva vi har av matvarer, fordi jeg lager litt mer mat enn han, og jeg har vel noe bedre oversikt over klær til poden. Men det meste annet har vi stort sett oversikt over begge to (noen ting er det han som vet best, andre jeg). Den som vasket klær sist vet hvor mye vaskepulver vi har, den som smurte matpakke sist, vet hvilke pålegg vi mangler, etc. (Og han er ofte mer nøye enn jeg på hvilket merke/hvilken modell ting skal være, også alminnelige husholdningsting, så det hender ofte jeg spør.)
Er mannen vår polygamist? :sjokk: Akkurat som her. Vi hadde nettopp en megakrangel fordi jeg blir utslitt av å være overordnet arkitekt hele tiden. Har ikke jeg kontroll, faller A/S familien safran sammen. Det tar vanvittig mye energi å vite at jeg har ansvar for alt.
Vi kjører aksjeselskap, jeg har vel 60% av aksjene kanskje? Med det mener jeg at jeg har mer oversikt over klærne, størrelser og lignende, eller har nok han stort sett like god oversikt som meg. Håper jeg.
Sånn er det her også. Det er jeg som har kontroll på det meste. Det skremmer meg litt, for hva om jeg dør eller havner på sykehuset i lengre tid? Men vi har snakket om det, og det går nok fint, for han klarer det om han MÅ. Han er nok bare litt sløv siden jeg jo tar meg av alt slikt.
Jeg er også adm.dir. på Tara. Det er utrolig praktisk for ham at det alltid er min skyld hvis noe mangler eller ikke er tatt med ut på tur eller whatsnot.
Hvis det er noen i hjemmet som har kontroll på ting så er det iallefall ikke meg. :hehehe: Mannen handler mat og andre ting til husholdningen og har full kontroll der. Han kunne også fint gått og kjøpt klær til ungene og visst både størrelse og hva de trenger og ikke trenger (der har vi like god kontroll).
Det eneste han har kollen på her i huset, er faktisk hva som er hvem sine klær. Og så blander han ikke klær i vaskemaskina, han vet (på den harde måten) hvilke klær som går sammen og ikke.
Bleiestørrelser og grøttyper, kan han fint handle, men ikke klær.
Mannen handler alltid mat, men spør meg alltid om hva vi trenger. Han aner ikke hvilken størrelse ungene bruker i klær og sko. Det er jeg som har oversikt over tilstelninger i barnehagen, foreldremøter osv.
Eg trur faktisk jevnt over det er min mann som har kontroll her i heimen. Med unntak av klær til ungane kanskje. Seie vel kanskje meir om sluskestellet mitt enn prestasjonen til min mann.:rødme:
Vi har noenlunde lik kontroll på husholdningsting, men vi deler noe mellom oss fast. Nå som vi pusser opp er mannen sjef for økonomi og shopping til det. Jeg er hjemme med minstemann og har stålkontroll på maten. Vanligvis tar jeg meg også av klesinnkjøp til barna, og i alle fall nå som jeg har permisjon. Han finner klær i klesskapet til barna og kler på dem.
For lenge siden var jeg litt bekymret for hvordan det skulle fungere for han å være alene med datteren vår, omtrent da hun var rundt året. Da synes jeg han tok for lite del i stell og lek med henne, han var veldig opptatt av jobb og trening. Det blir slitsomt i lengden, men han fant selv ut at dette måtte han få kontroll på en gang de to var lenge alene (eh - eller en helg eller noe sånt).
Jeg har vel mest kontroll på klær til gutten, og jeg er den som har bestemte meninger om hvilket merke vi skal ha av ulike matvarer, vaskemiddel etc. Mannen blir fort flakkende i blikket hvis handlelisten består av noe mer avansert enn melk og jus, f.eks grønnsaker han ikke vet navnet på, en bestemt type fetaost etc.
Bleiestørrelse er det derimot mannen som har greie på, jeg kjøper ofte feil.
Jeg tror det må ha skjedd noe den gangen akkurat den genkombinasjonen disse mennene er laget av, ble til. Min er akkurat lik, og jeg blir så forbanna at jeg kunne dødd av og til.
Det er frustrerende å bestandig skulle ha overoppsyn med ALT.
F.eks søndag - da skulle vi i dåp. Mitt eget tøy, og begge barnas tøy var klart. På morgenen søndag kommer det "Hva skal jeg ha på meg da?"
Så det er ikke nok å ha 3 stk og holde styr på, men jeg må passe på at voksne mannfolk har klær også!!
Det hjelper overhodet ikke å bli sint, for det preller av som vann på gåsa - og neste gang det er noe, så er det akkurat det samme. Men jeg har bestemt meg for at neste gang får han fikse tøyet sitt selv. Om vi så må reise med en herremann i dongeribukse og t-skjorte. Det er IKKE skamma mi gitt.
I sommer har de 3 barna hans fra et tidligere forhold vært her, og hvem har hatt ansvar for at vi har noe å lage middag av f.eks? At vi har det pålegget ungene HANS liker? At tøyet deres blir vasket? Jeg skal gjøre det enkelt ved å si at det er ikke han.
Men jeg kjenner at grensen snart er nådd nå - og da smeller det. :mad:
Er nok jeg som har mest kontroll, men han hadde god kontroll på bleier og grøt ol. når barna var mindre. Klær/ sko til barna har han kjøpt en gang.Hender at truser og sokker havner i feil skap når han legger sammen klærne (tar det som et kompliment jeg at han tror jeg er like smal over baken som vår 11 år gamle datter :haha: ).
Fritidsaktiviteter og tannlege timer osv har han ikke noe kontroll over. Skal han hente ungene så ringer han meg om hvor han skal hente hvem.
Mulig eg bomme totalt her no, men eg tenke at det kanskje ikkje er uten grunn at desse menna ikkje har oversikt? Har dei fått lov å prøve seg, fått lov å prøve skaffe seg ei oversikt? For lets face it, en dør ikkje av å måtte kjøpe et brød på Shell fordi ingen har huska det, låne en dl sukker av naboen eller få lapp i barnehagen om at barnet mangle skift.
Det meste har vi begge kontroll på. Bleier, matvarer og merker og slikt. Det er mulig jeg har best overoppsyn, men jeg nekter å være ene-kontrollør. Foressten, bleier fikser som oftest han. Jeg er enig med Haugtussas insinuasjon. Dersom vi fikser og ordner alt gjør vi det jo unødvendig for dem å fikse og huske tingene selv.
Han har ansvar for oppvaskmaskin og det som må vaskes for hånd, jeg har ansvar for klesvask og det som hører med. Det hender titt og ofte at vi bytter oppgaver eller at han blir lei av å se på klærne som henger til tørk på sjette dagen og legger de i skapet for meg. Da ser jeg gjennom fingrene med at han har blandet singletter og kortermede topper :knegg:
Bleier og mat har han full kontroll på. Klesstørrelsen til ungene, hva de trenger av klær til ulike tider og hvor dette skal skaffes(arve, kjøpe, finne frem fra glemselen) har jeg roen på.
Teomannen har kontroll på det aller meste av husting (mangler det Zalo eller hvitløk, for eksempel). Han er også den som vet hvor alle sammen har lagt tingene sine til en hver tid. ("Vesken din ligger på plassen sin i gangen, kjære.")
Jeg er den eneste som har kontroll på klær. Det er bare så vidt han klarer å kjenne igjen sine egne klær, til og med, og jeg finner til stadighet mine klær, Frøknas klær og Blobbens klær i hverandres klesskap. "At du ikke kan se forskjell på et par sokker i str. 39 og 31, kan jeg til en viss grad forstå, men at du ikke kan se forskjell på en t-skjorte i str 46 og str. 116 …!?!" "Er det åpenbart at 116 er en mindre størrelse enn 46 altså? :blond:" ( :knegg: )
Begynte å lese tråden fordi jeg trodde det var TVens fjernkontroll dere snaket om. Den har nemlig jeg kontroll over :p
Men så var det alt det andre da. Etter mer enn 20 år sammen har enkelte ting begynt å feste seg i hodet hans. Nå vet han at står det fiberbakst er det ikke det samme som grovbrødmel, nemlig. Når det gjelder familiens klær tror jeg ingen har kontroll, i hvert fall ikke jeg.
Det pleide å være meg som visste det meste om ting og tang i dagliglivet, men etter at mannen har vært hjemme i 6 mnd så har det endret seg. Og takk og lov for det, for jeg begynte å bli lei av det.
Det er bra tips det altså: dersom dere skal ha et barn til, og er lei av å være den som skal ha overoppsynet og mannen bare "hjelper" til: la ham få lang permisjonstid, de trenger ofte mange måneder før det snur.
Jeg har full kontroll her hjemme. Mannen min har lite eller ingen kontroll. Jeg kan sende mannen min på butikken med huskelapp, og han kan komme hjem med totalt andre ting enn det som i utgangspunktet sto på lappen.
Men jeg syns at det er en del av sjarmen hans at han er sånn. Jeg liker å ha kontroll, så da så.
Ja akkurat! :ja:
Sånn blir det når mannen har bodd for seg og har vokst opp med søstre.Når jeg har bodd for meg selv og har arvet teknisk innsikt fra far så blir det som du sier. ;)
Da får jeg håpe at 3,5 måneder holder - han startet i dag. :D
Nei da, Blåmann er faktisk ikke så aller verst på dette feltet, selv om det selvfølgelig (etter min oppfatning) er jeg som har klart best oversikt. Det gjelder ikke minst klær. Må innrømme at jeg er litt spent på hvilke habitter Liv vil bli å se i denne høsten. :fnise:
I følge fru Wilh Wilhelmsen lider nok jeg av en genfeil, for jeg har ikke kontroll på noe av det som foregår i heimen. Det har ikke alltid vært slik. Men p.t. er det mannen som vasker klær, lager middag, rydder, lager matpakke til guttungen, henter og leverer i barnehage osv. Jeg føler meg elendig på dette feltet nå. Jeg er ikke kvinnelig, tydeligvis, for jeg evner ikke multitasking. Nå jobber jeg - og da duger jeg ikke som husmor.
Jeg må skjerpe meg. Alvorlig talt. Nå skal jeg bare slappe av i tyve minutter, så skal jeg hive meg rundt og rydde huset. Puh. Det hørtes slitsomt ut. (Må legge til at jeg har litt å gå på altså, for jeg har seriøst rula gata tidligere på hjemmefronten. Det går opp og ned her i huset, tydeligvis.)
Heldiggris både for deg selv og for ham. Hos oss har jeg gitt opp duppedingsene, utenom mine egne, og han har gitt opp mat og hudpleie. Det er nok av ting han kan bra uansett.
Tilbakeblikk: Klærne hos oss legges pent brettet i en haug og så får vi hver for oss (fem stykker) gå og hente det vi eier. INGEN kan ha kontroll på singletter og T-skjorter og underbukser i en familie med tre hunkjønn (13, 15, 43) og to hannkjønn (11, 44).
Vi har 50/50 eierskap i AS Hjemmet. Mannen har full kontroll på alt som heter husvask og klesvask. Jeg styrer handlelisten. Jeg foretrekker å handle mat, han foretrekker å bestemme når, hvor og hvordan huset skal rengjøres. Jeg klarer helt fint å vaske. Han klarer helt fint å handle. Men når han handler så kjøper han det som står på handlelappen. Er det utsolgt så finner han ikke alternativene. Og står det mel er det ren bingo hvilken meltype som ligger i handleposen (selv om jeg har forklart ca. 1000 ganger at mel=siktet, fin hvetemel). Hvis jeg styrer støvsuger og vaskekost dukker det garantert opp en hybelelefant midt på stuegulvet 35 sekunder etter jeg vred opp den siste vaskekluten. Hvis det er mannen som vasker er det gjerne strøkent i minst et døgn. Jeg kan fint farge hvitvasken grårosa og krympe ullgenserene til mannen slik at de passer Snupp. Det skjer ikke når mannen vasker klær.
Mannen er for øvrig genial på "shoppe klær til sin fru"-fronten. :) Og han klarer fint å kle på Snupp med riktig mengde og størrelse, han bare foretrekker at jeg plukker ut hva han skal ha på seg.
Jeg har en engasjert og driftig mann som har minst like mye kontroll som meg.
Bleiestørrelser, mat etc.
Han vet til og med størrelsen på undertøyet mitt, så han kan overraske meg med noe pent til jul eller bursdag... :elsker:
Mannen har mer kontroll enn meg på typiske kvinnelige sysler tror jeg. Han har mer kontroll på vasking, matlaging, baking og lignende. Jeg er mer organisator som skriver handlelister, lager matplaner, pakkelister etc.. Men sånn i det store og det hele tror jeg vi kan og vet det meste av hjemlige sysler, begge vet hvordan vaskemaskinen brukes og hvilken bleiestørrelse poden bruker for tiden. Den største skjevheten ligger vel i at han er handy på alle områder - både de typisk kvinnelige og mannlige tingene. Jeg er generelt ganske uhandy.
Jeg er adm.dir i bedriften AS Familie, han aner virkelig ikke hvilken str. på bleier, str. på klær eller noe. Han har aldri handlet ett eneste klesplagg, men er med på lørdagshandelen. Han vasker aldri klær, og roper på meg om han ikke finner klesplagg til minstemann :himle:
Til hans forsvar: Han er bortreist 4 uker, og hjemme 4 uker, året rundt.
Det gjør ikke mannen min. Det ble månelyst den gangen han kom hjem med en BH som var 2 kopp-størrelser for stor. Dette er 10 år siden, og siden har han ikke kjøpt et eneste plagg til meg. (Men smykker er han god på!)
Signerer totalt. Nå har jo jeg havnet på sykehuset med minstemann over en periode på noen uker, og da ble det liv i heimen. Han klarte ikke engang å stå opp til riktig tidspunkt- vant til meg som vekker han, glemte kveldsmat-ungene våknet seinere på kvelden sultne, eldste bruker briller og de ble glemt. Det var mildt sagt kaos. Nå 3 mnd etterpå er han som en drøm i mai.
Menn kan om de vil.. :nikker: Det er bare så innmari godt å ha en "mamma" som passer på.
Nå om dagen, mens jeg er student, vi bor i utlandet og Snuppa er hjemme, er det jeg som er adm. dir. i AS Hjemmefronten. Dette er noe vi har blitt enige om, og jeg ordner alt praktisk hjemme, være seg innkjop, service på bilen eller å sorge for at klær er vasket. Han har ikke snoring på slike ting for tiden, og det er helt ok. Er imidlertid veldig spent på hvordan dette kommer til å bli når jeg begynner å jobbe igjen..... :nemlig:
Selvsagt har han fått lov til å prøve seg. Det er jo ingenting jeg heller vil. Det er bare det at det som regel ikke er han som blir skadelidende når jeg ikke gjør det. Det er meg selv eller ungene.
Samboern er en kløpper på husvask, han vasker og henger opp tøy å han er generellt den som gjør mest i heimen. Bretting av ungernes tøy har han derimot ikke peil på, han har ikke anelse hvem som eier hva.
Et godt eksempel:
I dag begynnte lillebror i barnehagen, i går skulle jeg sjekke over at alle klær og sånt såg ok ut, men kunne ikke finne lillebrors jakke. Spurte mannen om han hadde sett den, men det hadde han ikke. Da jeg hadde snudd opp med på hele huset, ringt svigermor og ringt mamma ga jeg opp. I dag da vi kom i barnehagen skulle jeg først levere storebror på hans avdeling og hva henger ikke på storebrors knagg? Joda lillebrors jakke (som forøvrig når storebror til midt på armen), den hadde sambo tatt med da han leverte storebror på fredagen i troen om at det selvsagt var hans.
Sambo har heller ikke peiling hva unger burde ha på seg, når det er strømpisvær, om det er ulltid eller om det er shortsvær. :knegg:
Mja ... Jeg tror nok du har rett i noen tilfeller.
Hos oss går det mest på at egentlig har vi mer enn nok å gjøre begge to (vi er i den typiske: Fikk barn ganske sent, nå prøver vi å fikse jobb, hus, foreldre, være kjærester, finne ut ting om bilen, og hva er best av beis og maling? Hva har skjedd med skolen siden vi gikk der? Er det skadelig for vesla å skifte avdeling fortere enn de andre ungene bytter bleie? Hva skjer om renten stiger? Gud, nå er det bare ett år til vi er 37 innen den tid bør vi finne ut av hva vi gjør med pensjonen? Er arkitekt en beskyttet tittel? Er alle håndtverkere kjeltringer? Hvordan fungerer plenklipperen?)
SYSTEM OVERLOADED!
Hvis jeg finner ut at mannen min fikser noe uten at jeg trenger å bry meg sjalter jeg det ut mentalt sett. Og han gjør nøyaktig det samme. Men det er ikke heldig, det er fortvilende i mange situasjoner.
Han:
Er den einaste med oversyn over ungane sitt yttertøy og sko
Er den som har best oversikt over foreldremøter, spesielle dagar i barnehagen og bursdagar (bursdagar i min familie inkludert)
Har best oversikt over feil og manglar i bilen og fyller luft i dekka.
Har hovedansvar for pakking når vi skal reise. Eg legg fram det eg sjølv skal ha, samt kle til ungane (jepp.. den biten bestemmer eg)
Er teknisk ansvarlig for data og gadgets i heimen. Eg greier meg, men han kan best.
Hovedansvar for klesvask (gjer aldri feil)
Hovedansvar for oppheng av vått tøy
Hovedansvar for oppvask for hand
Eineansvar for resirkulering
Hovedansvar for kjøp av bleier (8 pakkar på Kiwi nedi gata her)
Eineansvar for vask av dusj
Gjer grundig reint a la skippertak av enorme dimensjonar. Kan bruker timar på å vaske kjøkkenet heilt ned.
Held orden på ting. Veit kor alle sine ting er. Organiserer ting.
Har oversikt over boden og kva som er der.
Eg:
Hovedansvar for middagsplanlegging
Hovedansvar for all matlaging
Eg har "public relations". Bestilling av tenester; dvs. time til lege (for alle), time på verkstad for bil, samtale hos bank, fikse forsikring, legge inn bud på hus (som vi ikkje gjer så veldig ofte nei), foreldremøte, borettslagsmøte og liknande ting.
Litt meir ansvar for å oppdatere ungane sin garderobe.
Hovedansvar for brette tøy og legge på plass
Er gjerne den som seier at nok er nok og støvsuger golva.
Får ting i gang. Sørger for at ein ide blir satt ut i handling. Han heng med på vegen.
Deler:
Handling. Eg handlar nok aller mest, men han er ofte med, og han veit kva merke vi brukar, kan alle grønsaker og slike ting og er interessert i mat.
Stell og leik med ungane, med eit minus; eg tok all nattevåk.
Jeg er sjefen. Klær,klesvask, sko, bleier, mat osv.
Mannen min aner ikke hva som er i skapene, størrelse på bleier eller klærne ungene bruker. På en annen side har jeg en jobb som gjør at han er alene med barna 4-5 kvelder i uka og annenhver helg og det går utmerket.
Jeg kunne fint dratt på jentetur til syden også, det er ikke der det ligger. Tror jeg rett og slett har skjemt han en smule bort med at det alltid er jeg som har styringa med hus og unger. Det plager meg fint lite !
Her har vi kontroll på forskjellige områder. Jeg har den beste oversikten over klær, innkjøp,klesvask, organisering av diverse, mens han har kontroll på bil og oppussing. Jeg betaler som regel regningene fra felleskonti, mens han tar en del på seg selv når det gjelder materialer etc til oppussing. Det går egentlig på forskjellig interesse og evne, men vi er like engasjerte når det gjelder ungene, hus og hjem.
I den grad vi har kontroll tror at vi har kontrollen sammen. Noen ting har han mest oversikt over og andre ting er det jeg som kontrollerer. Innkjøp av dagligvarer ol har vi begge rimelig kontroll på. Når det gjelder barnas klær har nok jeg mest oversikt. Dupeditter er helt klart hans område.
Jeg er fornøyd i alle fall :)
Jeg er føler til tider at familien her i huset er et enkeltmannsforetak, men innimellom glimter gubbentil og vi er AS med 50/50 deling.
Det han er flinkest til er å lage middag, jg går ALLTID tom for ideer når ukeplanene mine ikke er oppe og går.
Klærne til unga har han ikke peiling på (surrer og roter med hvilken dato de har bursdag også).
Om langbukse med et har blitt shorts så er det ikke alltid han ser det.
Klesvasken er forbudt område for han.
Han kan vaske ja, men har ikke helt fått med seg at maskinen har adre grader en 90...
(han vasket alt på 90 den gangen vi ble sammen, så det er ikke noe som har kommet i ettertid for å snike seg unna.
Vasking av gulv er hans jobb da, bekkenet mitt er ikke glad i det.
Han er MYE flinkere til å smårydde, det er jeg talentløs til.
Jeg skal gjøre det skikkelig når jeg først skal gjøre noe.
Jeg har definitivt kontrollen her hjemme. Det kommer nok av at jeg har vært mest hjemme, og at han jobber innmari mye. Men jeg tror det fortsatt kommer til å være jeg som sitter med "kontrollen" når jeg begynner å jobbe igjen.
Det henger hovedsakelig sammen med at det er mannen som handler - det skyldes ikke at jeg er evneveik. Det tror jeg ikke din mann er heller.
Ellers er begge kompetente på hvem som eier hva av tøy, men vi er da bare 3 personer i familien (2 voksne og 1 liten - det trengs ingen dr.grad. for å dedusere eierskapet til klærene).
I den grad man kan snakke om kontroll i husholdningen så er det jeg som har den. Jeg liker å handle klær til Vesla og mat og bleier. Mannen hater all form for handling.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
