Nå er det jo påbudt å sikre barn med godkjent barnesete til de er minst 135 cm høye og jeg ville ikke kunne tilgitt meg selv om det hadde skjedd noe på veien hjem...
Hadde forsøkt alle mulige utveier for å slippe å kjøre hjem og bruke all den ekstra tiden, eller for å slippe å kjøpe nytt eller ha barnet rett i setet. Barnehagen har ofte seter stående, folk har gjerne i det minste en pute eller et reservesete i bilene, hadde spurt ja. Men helt realistisk, hadde nok mest sannsynlig satt barnet i setet. :nemlig:
Jeg ville spurt om noen av de andre foreldrene/ansatte/barnehagen hadde liggende ekstra bilpute/-sete i bilen som jeg kunne fått låne til neste dag. Hvis ikke hadde jeg putta ungen i vanlig belte og kjørt.
Et fjerde alternativ. Sjekker først om barnehagen har puter eller seter til utlån. Hvis ikke, kjører på butikken og kjøper pute. Billigere enn sete. Greit nok til en kort tur. Og nyttig å ha når barnet blir større også.
Nå har jo jeg store barn men skjønner følelsen.
Minsten min, som er nærmere 11 enn 10 sitter fortsatt i sete, og tror han er den eneste i skolekretsen som er over 9 år.. :p.
Ville også spurt litt ekstra rundt, ellers kjørt hjem og ikke gjort noe mer nummer ut av det. :)
Jeg hadde først hørt om barnehagen eller andre foreldre hadde et sete/en pute jeg kunne låne. Hvis det ikke gikk hadde jeg enten kjørt hjem og hentet sete eller kjøpt en billig pute på nærmeste kjøpesenter. Det er jo uansett rent hypotetisk all den tid vi aldri hadde havnet i en slik situasjon.
Vi har bare 7 min til barnehagen, men endel av kjøreveien er en vei med 80 km/t, der folk kjører som griser, og da hjelper det ikke om jeg kjører pent (noe jeg stort sett gjør, både med og uten barn i bilen). Ulykker skjer jo på ett øyeblikk, så det er like stor sjanse for at det skal skje noe på den korte turen, som på en 3 timers tur til hytta liksom...
Tre mil kvar veg tar såpass langt tid, at ein må tenke praktisk. Kor er barnet medan du køyrer heim? Har barnehagen åpent ein time til, ville eg nok gjort det. Eller dersom barnet kunne blitt med ein venn heim, medan ein køyrer fram og tilbake. Viss alternativet er å la barnet vente aleine utføre ein stengt barnehage, ville kost-nytte-regnestykket mitt sett annleis ut.
Hvor ofte har du kjørt den veien, i forhold til hvor ofte du har vært innblandet i en ulykke? Hvor ofte inntreffer det alvorlige ulykker på den 7 minutters strekningen?
Klart, ulykker kan skje når som helst, og på et blunk, det vet man aldri. Men man må også ta sannsynligheten i betraktning, når man gjør slike vurderinger. Hvis man skal handle ut fra worst case scenario i alle tilfeller, uavhengig av sannsynligheten for at det inntreffer, så blir livet ganske håpløst. Jo, ulykker kan skje når som helst, men sannsynligheten for at det skulle skje akkurat på denne turen er svært liten, med mindre det er snakk om en svært ulykkesbelastet strekning.
Jeg hadde først sjekket om noen i barehagen hadde et sete jeg kunne låne. Hvis ikke hadde jeg kjørt til butikken og spurt om å få leie et sete av dem. Hvis det ikke lar seg gjøre, så hadde jeg kjøpt et sete. Hm, mulig jeg heller hadde kjørt hjem og hentet sete, om butikken også var såpass langt unna.
Å sette barnet i bilen uten sete hadde jeg ikke gjort.
3 mil er langt, men hadde det vært barnehagen Knøtteliten går i og den avstanden vi har hjem derfra hadde jeg lett som en plett tatt henne med uten sete.
Jeg hadde nok gått for Blå sitt fjerde alternativ, tenker jeg. Med et innslag av å høre om noen andre i barnehagen hadde sete til overs.
3 mil er jo kjempelangt! Ikke at det har noe å si for meg; jeg hadde aldri kjørt hjem med ungen uten sete, selv om det så var bare 300 meter.
Jeg stemte at jeg hadde dratt hjem og hentet, for jeg hadde ikke hatt råd til å kjøpe nytt sete. Men jeg kunne nok muligens ha vurdert å kjøpe en pute.
Hadde puttet ungen i bilen å kjørt hjem. Risikoen for ulykker avhenger jo litt av type trafikk/vei. Etter det jeg har forstått er HI bonde så antar hun bor "på bøgda" hvor trafikkbilde er annerledes enn i byen/ E-18 (bor selv på bondelandet).
Risokoberegning er jo intreressant.
Ved å kjøre hjem for å hente setet, hadde jeg utsatt meg selv for tre ganger så mye risiko som jeg gjorde ved å IKKE kjøre hjem.
Akkurat det synes jeg er så interessant i bilsetedebatten. Jeg har aldri sett noen diskutere kjørelengde/-mengde eller om akkurat den bilturen var nødvendig å ta. Om man burde hente i barnehagen til fots i stedet for med bil, eller om man burde begrense antallet bilturer til [fyll inn hva du vil av strengt tatt ikke helt nødvendige ting] for ikke å utsette barnet for mer fare enn nødvendig.
Jeg var utvilsomt glad for at minsten fikk plass i barnehage i gangavstand, kontra storebroren som måtte kjøres ganske langt frem og tilbake. Vi bor slik at vi ikke kommer unna en del kjøring (vi har ikke en gang matbutikk i gangavstand for meg), og da vil jeg hvertfall at barna skal være godt sikret. Snart-seksåringen ble nettopp snudd forovervendt.
Men selvsagt er det ikke stor risiko for at noe alvorlig skal skje. At jeg velger å være forsiktig handler vel mest om at jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet jeg ikke hadde levd greit med meg selv om noe skjedde, og jeg ikke hadde sørget for god sikring av bekvemmlighetshensyn.
At det er ulovlig å kjøre med barn på den størrelsen uten barnesete i bilen, sier jo noe om at risikoen er såpass stor at foreldre ikke får lov å ta den vurderingen på egen hånd. Det forundrer meg faktisk at så mange hadde kjørt uten sete. Jeg tror i alle tilfeller boten for å kjøre med barn uten bilsikring er større enn prisen på et rimelig bilsete.
Hvordan tenker du at det øker risikoen?
Sjangsen for en ulykke er akkurat like stor (liten).
Men konsekvensen av en ulykke vil kunne bli større.
Risikoen er lik uansett, konsekvensen derimot endres.
Jeg hadde kjørt hjem og henta setet. Jeg kunne nok som siste utvei ha putta en såpass stor unge i bilen og kjørt et stykke dersom det ikke var andre som kunne se etter ungen der den var. Ellers synes jeg ikke 3 mil totalt er så veldig langt - jeg hadde kjørt 3 mil hver vei etter et sete også, om det var tid, og jeg hadde forsøkt å låne sete eller skaffe skyss på annet vis før jeg satte ungen i bilen med bare vanlig belte som sikring.
Nå blir dette ganske hypotetisk, for enda så surrete jeg kan være, så hadde jeg aldri dratt av gårde uten barneseter.
Jeg hadde prøvd å låne, så hadde jeg kjøpt pute eller kjørt hjem.
Vi har kjørt hjem før for å hente. For å unngå det har vi nå flere seter enn vi strengt tatt trenger. 2 i hver bil, 1 i veteranbilen, og 2 puter til bagasjerommet, en i hver av hovedbilene. Kjører aldri uten sikring.
Nå har eldste akkurat rundet 135cm. Han hadde jeg kjørt hjem med uten sete.
Boten er faktisk ikke med i mine beregninger i det heletatt.
Jeg bruker ikke sele selv eller seter til ungene fordi det er forbudt og vi får bot om vi lar være. Jeg bruker det utelukkende fordi det vil være konsekvensminimerende ved en ulykke.
En eventuell endring av loven ville ikke endre våre tiltak på dette området.
Loven er heller ingen vurdering av risikoen. Kun en indikasjon på hva som er samfunnsmessig mest lønnsomt.
Det er ikke påbudt hverken å ri eller sykle med hjelm. Selv om risikoen ved å la være er stor (større enn å kjøre uten belte vil jeg tro?) men det samfunsmessige gevinsten ved et forbud vil være liten.
Poenget med størrelsen på boten var mest fordi jeg leste i farten at en eller annen nevnte pris på bilsetet i denne sammenheng. Og selvsagt er det ikke påbudt å sykle eller ri uten hjelm..?
Hjem og hente sete, om det skulle ha skjedd. Min femåring sitter fortsatt bakovervendt. Hun får sitte i beltestol når hun hentes i bil som ikke har annet, men å hentes uten stol? Niks og nada. I dag hentes hun og kusinen samlet. Da får vår sitte i beltetol og kusinen i hennes maxway, for sistnenvte unge er ikke mer enn 13-14 kilo. Vår er i det minste 15,5 nemlig.
Nå kan jeg ikke se for meg at jeg skulle klart å komme meg til barnehagen uten bilstoler i bilen, men om så skjedde så hadde jeg dradd hjem og hentet hja. Utfordringen er jo om barnehagen stenger før jeg er tilbake, så å få lånt eller høre om hun kunne vært med noen, absolutt.
Nå er det bare 4 km til vår bhg da, så jeg hadde vel om det var nært stengetid om så satt igjen bilen og gått hjem. (og trolig ringt etter mannen som da antakelig måtte hatt tilgang på veldig mange bilstoler, og bedt ham plukke oss opp på veien)
Når det gjelder dette med bot kommer også sannsynligheten inn. Sannsynligheten for at det er kontroll, kontra kostnadsforskjellen mellom bot og innkjøp av bilsete/-pute.
Størrelsen på barnet spiller også inn her for min vurdering, om det var jeg som var i denne situasjonen. Jeg hadde aldri vurdert å kjøre hjem med en to-treåring i vanlig belte (men på den alderen hadde de også fastmonterte bakovervendte seter som aldri ble fjernet fra bilen). Men her er barnet 10 cm lavere enn kravet. Like ulovlig, sånn juridisk sett, men sikkerhetsmessig er det en stor forskjell.
Når man ser helt bort fra det juridiske, at det faktisk er forbudt, men kun ser på sikkerheten, så lar jeg også mine barn få klatre i trær så høyt at de potensielt kan omkomme eller få livsvarige skader hvis de faller ned. Sannsynligheten er liten, og gevinsten for å la dem få lov er så stor, at jeg tillater det. Det er ikke ulovlig, men sannsynligvis like farlig, i alle fall når det er snakk om kun en gang i livet at de tar denne potensielt livsfarlige bilturen sikret i vanlig bilbelte. Det skal noe til at man havner i ei stor ulykke på akkurat denne turen.
Det er jo litt underlig hvilke risikoer man velger å ta da. Jeg går ut fra at alle her, også de som sier de uten problemer hadde kjørt med barna usikret, har forsikret huset sitt, selv om risikoen for brann sannsynligvis er betydelig lavere enn risikoen for å havne i en bilulykke.
Ellers tenker jeg som Niobe, jeg kunne aldri tilgitt meg selv hvis noe hadde skjedd og jeg ikke hadde sikret barnet mitt. Det er rett og slett ikke verdt det for meg.
Jeg tror det har med vurdering av risiko å gjøre. Å forsikre huset hadde man aldri gjort for en periode på 35 minutter. Man forsikrer det for "alltid". Hadde det vært snakk om å kjøre bil uten barnesete i de neste 25 årene hadde saken stilt seg helt annerledes enn nå når det faktisk gjelder en 15 km tur.
Boligforsikringen gjelder over en lang periode, mens her er det snakk om én tur, ett unntak, og tross alt et forholdsvis stort barn og sikring til en viss grad, selv om det ikke er tilstrekkelig. Å droppe forsikring blir mer sammenlignbart med å aldri bruke bilsete.
Jeg hadde heller ikke brydd meg om forsikring for en bolig jeg skulle ha i bare ett døgn (ekstremt teoretisk selvsagt, siden ingen eier en bolig i kun ett døgn). Da hadde jeg glatt gamblet på at det ikke kom til å brenne akkurat da, selv om det alltid er en teoretisk mulighet.
Det er snakk om én tur ja (dog er det jo sannsynlig at en som velger å kjøre usikret én gang gjerne velger det samme igjen ved en lignende anledning), men for min del er det konsekvensen heller enn selve risikoen som er årsaken til mitt valg. Gevinsten ved å slippe å kjøre hjem/til kjøpesenteret er ikke verdt risikoen for at barnet skulle bli skadet eller dø i en trafikkulykke, selv om den er liten.
Det kan nevnes at vi hadde en tre års periode uten forsikring på huset.
Og forskjellen her er jo at jeg nok kunne tilgitt meg selv om noe skulle skje, akkurat som jeg håper mine hadde tilgitt meg om jeg hadde blitt drept på vei for å hente setet (dersom jeg hadde valgt det).
Risikoen er minimal, konsekvensen er stor.
Risikovurdering eller ei. Jeg hadde aldri kjørt med utilstrekkelig sikret barn, rett og slett fordi jeg aldri hadde tilgitt meg selv om noe hadde skjedd. Jeg vil heller flire av at jeg er drøyt overforsiktig enn å sitte igjen og tenke "hva hvis?"
Til informasjon har jeg vært med i åtte bilulykker og ingen av dem var min feil eller den Jeg satt på med sin feil. I tillegg var jeg mindre enn halvmeteren fra å bli meid ned av en bil på to hjul i en sving i 30 km/t sone en 17.mai så jeg har det klinkende klart for meg at, joda, det skjer også meg.
Men hvis man skal tenke sånn må man jo ikke finne på å fly, eller ta ungene med på flytur, eller gjøre noe som helst som har liten risiko men store konsekvenser. Ved å gjøre x antall flyturer med barnahar man garantert utsatt barna for like stor risiko som ved en 15 minutters biltur (grunnen til at det er mindre risiko ved å fly er ikke at det er det pr. eksponert time, men at det tar så mye kortere tid). Burde man ikke da strengt tatt la være å fly, da?
For meg er det forskjell på å utsette meg selv for en økt risiko og på å utsette barnet mitt for en økt risiko (eller konsekvens). Jeg er voksen og kan ta et veloverveid valg, barnet mitt kan ikke det og er mitt ansvar.
Men da er vi igjen inne på det Lille*My nevner om gevinst kontra risiko. Gevinsten ved ferier og opplevelser vil for de fleste veie opp for risikoen ved å fly (og for noen oppveies ikke risikoen og de velger da gjerne å ikke fly, det lever man jo helt fint med). For meg er gevinsten ved å slippe å hente bilstolen hjemme for liten i forhold til risikoen for at barnet skulle bli skadet i en bilulykke.
Men det er ingen økt risiko.
Det er en (betydelig) økt fare for konsekvens, mens risikoen er forvinnende liten.
Jeg er fristet til å sette dette i samenheng med å kjøre (litt) over fartsgrensa. Noe som vil øke både risikoen OG konsekvensen. Og lurt på hvor mange av de (FÅ) som aldri ville kjørt uten sete uansett str på barnet som heller aldri bryter fartsgrensen eller lar barna kjøre med noen som bryter fartsgrensen med 3-15 km/t.
Ikke egentlig, men man lar for eksempel, ikke barna løpe rundt i midtgangen. Jeg er helt for å leve livet, men på mest forsvarlige måte. Mine barn får hoppe, klatre, danse, herje, sitte på i bil, fly, spise sukker og mangt annet som er grugrøsselig farlig, men vi gjør det på den måten som føles sikrest/mest forsvarlig kontra hva vi oppnår med det. Det er ikke nødvendigvis logikken som ligger til grunn, ofte er det følelser som styrer, men sånn er det jo? Så lenge jeg ikke velger å dømme andre for hva de velger forbeholder jeg meg retten til å operere på dette grunnlaget. =)
Men dette med flyreisen er jo en helt subjektiv vurdering som ikke tar hensyn til konsekvensen hvis noe går galt. Akkurat like subjektiv og mye eller lite faktabasert som å mene at risikoen ved å kjøre de 15 km uten sete er så forsvinnende liten at de aksepterer det.
Men at konsekvensen er verre er jo akkurat like relevant som hvorvidt risikoen øker eller ikke. Og igjen er jo dette et valg du tar på vegne av barnet heller enn for deg selv.
Og så er det i grunnen uvesentlig om alle andre kjører over fartsgrensen, det gjør ikke risikoen eller konsekvensen av valget om å kjøre usikret noe mindre. Helst bør man jo gjøre begge deler, både sikre barna sine i bil og ikke bryte fartsgrensen.
Peker på innlegg 55. Ved noen få flyreiser har du utsatt ungene dine for større risiko enn ved en 15 minutters biltur.
Edit: Risiko er et litt upresist begrep. Ofte sier man at risko = sannsynlighet x konsekvens, og det er egentlig sannsynligheten vi snakker om her. Sannsynligheten for at noe går galt. Om risikoen er større eller mindre ved den ene eller den andre aktiviteten avhenger av konsekvensen.
Jeg tar stadig risikoer på mine barns vegne. De går f.eks. til skolen hver dag. Større risiko enn ved at vi kjører dem, men siden jeg mener aktiviteten trumfer dette sender jeg dem med lett hjerte likevel.
Å kjøre usikret en 15 minutters biltur med et såpass stort barn, innebærer nok atskillig mindre risiko enn å kjøre med bil til Spania - sikret til punkt og prikke - hvert år. Noe vi gjør.
Risikoen går det an å regne ut.
Vi har en trafikkdrept person (da er også fotgjengere og syklister regnet med) pr 2,3 millioner kjørte km.
Forutsatt at jeg har regnet rett.
152/33,8 milliarder km
Jeg vil egentlig bare påpeke det irrasjonelle i de valg vi gjør. Hvis vi kjører 2 mil t/r til kafe hver dag med en baby fordi vi har lyst, men samtidig sier at å kjøre fem minutter med en 5-åring usikret en gang på et år er helt hårreisende, da er man jo irrasjonell.
(og selvfølgelig påvirker det både risiko og konsekvens om alle de andre kjører for fort, hadde det kun vært meg, min bil og mine kjøreferdigheter som var avgjørende for risiko og konsekvens tror jeg ikke jeg hadde brydd meg nevneverdig om bilsikring)
Man skal selvfølgelig ikke kjøre uten godkjent sikring.
Det var en drittsituasjon å havne i (som jeg heller ikke trodde var mulig for meg å havne i, jeg har stålkontroll på slikt) men heller ikke noe jeg brukte veldig lang tid på å risikovurdere. Men jeg er klar over at det er et kontroversiellt tema og synes det er "moro" (i mangel av et bedre ord)å se hva andre tenker. Jeg er overrasket over at så mange ville kjørt, det hadde jeg ikke gjettet på forhånd.
Men i forhold til det å bryte fartsgrensen så er det relevant. For de fleste synes det er akseptabelt å kjøre 3-15 km/t over fartsgrensen. Og det kunne vært intresessant å vite om feks du ville valgt å nekte partner å ha barna i bilen dersom denne tidvis kjørte noe over fartsgrensen. Det er nemlig mer risiko (merk risiko, ikke konskevens) kyttet til det, ennå kjøre uten adekvat sikring. Og det øker faren for alvorlig konsekvens.
Drittsituasjon var veldig godt beskrevet i grunnen. Det er nå også alltid mye enklere å sitte hjemme i sofaen og ta gode valg, jeg hadde for eksempel vunnet mye i Jeopardy om jeg kunne få være hjemme og rope svarene mine inn i tv'en.
Jeg hadde kjørt hjem med barnet uten sete. Mitt barn utsettes for langt større risikoer ved måten vi ferdes i naturen på, og det er uaktuelt å slutte med det. At han alltid er sikret forsvarlig i bil handler om å ikke ta unødvendig risiko. Her hadde jeg vurdert risikoen til å være nødvendig.
Min første tanke og årsaken til at eg ikkje har kryssa av på pollen, er at eg ser det som eit sannsynleg alternativ, avhengig av åpningstid i barnehagen. Nå bur vi riktignok 500 meter frå barnehagen. Men mannen jobber på andre sida av byen og henter ofte 15-20 min. før stenging. Då er det få barn igjen i barnehagen, både til å låne bilstol av og til å sende ungen heim med, medan ein køyrer tre mil for å hente stol. Når eg forestiller meg scenariet i HI, kjem i alle fall spørsmålet om kor barnet skal vere medan bilstolen blir henta opp.
Jeg tror det har mye å si at bilsikring er en så konkret og grei ting å forholde seg til, at der er det lettere å være "firkantet" og prinsippfast enn i andre tilfeller. Det å ha nulltoleranse for utikstrekkelig sikring i bil er veldig enkelt og greit, reglene er klare, og man har sitt på det tørre, i forhold til andre ting med mer flytende grenser. Så mange er veldig prinsippfaste når det gjelder bilsikring, men mye mindre prinsippfaste på andre områder, der utfallet kan være nøyaktig det samme, og sannsynligheten til og med større, fordi det blir vanskeligere å forholde seg til. Det er liksom ikke like enkelt å si at "Mine barn får ikke lov til å spise epler når de er alene, jeg vet at sannsynligheten for at de skulle sette en eplebit i halsen og bli kvalt er svært liten, men jeg ville ikke tilgitt meg selv om det skulle skje".
Sjanser tar man hele tiden, hver dag, også med livet som innsats, uten at man tenker over det. Så selvfølgelig er det en subjektiv vurdering, eller som pappalille så glimrende uttrykker det:
Pappalille sa:
Det er ikke nødvendigvis logikken som ligger til grunn, ofte er det følelser som styrer, men sånn er det jo? Så lenge jeg ikke velger å dømme andre for hva de velger forbeholder jeg meg retten til å operere på dette grunnlaget. =)
Slik tror jeg det er for mange når det gjelder akkurat dette med bilsikring (særlig forumfolk). Man har et prinsipp, som man aldri fraviker, og det finnes ingen unntak. Man kan ta andre sjanser med like stor fare for barnets liv og helse, der finner man alltids unnskyldninger, men ikke når det gjelder biliskring. Heller ikke på en fem minutters kjøretur med lav hastighet i tettbygd strøk, da lar jeg heller barnet gå alene til butikken langs trafikkert veg. Vi har en indre sperre på slurving med bilsikringen, uavhengig av den reelle faren for at noe skulle skje.
Men mener du at konsekvensen er irrelevant? Konsekvensen av en bilulykke er gjerne fatal for et usikret barn. Da hjelper det sørgelig lite at den teoretiske muligheten for at det skulle skje var forsvinnende liten.
Vissvass faktisk.
Selvfølgelig skjer ulykker. Har noen hevdet noe annet?
Ulykker skjer på veien, på skolen,i bilen, på butikken, i hjemmet.
Jeg har nesten mistet sønnen min i en drukningsulykke fordi jeg slarvet med en veninne over kaffekoppen. Gir de meg mer kredibilitet til å uttale meg da?
Jeg har nesten drept meg selv og et av barna i en trafikkulykke fordi jeg var uoppmerksom.
Jeg og to av barna ble nesten drept av en ruset sjåfør.
Hva har det med saken å gjøre?
Du sparker inn åpne dører.
Ingen mener at det er smart å kjøre uten sikring.
40% av de drepte i trafikke kjørte uten belte.
Adekvat sikring er avgjørende for konsekvensen ved en ulykke.
Det er ingen her som har tatt til ordet for noe annet.
At det er ulovlig sier først og fremst noe om at det er samfunnsøkonomisk hensiktsmessig å ha og å håndheve et slikt forbud - det er billigere å håndheve det enn å ta konsekvensene av ulykkene. Det er slett ikke alle aktiviteter med høy risiko (= sannsynlighet for en ulykke x konsekvensen hvis ulykken inntreffer) som er forbudt.
Men da vil jeg tilbake til det å fly. Her er også konsekvensen enorm - hvis det skulle skje noe. Men sannsynligheten for at det skjer er veldig, veldig liten. Derfor velger vi å fly.
Jeg har nesten mistet barnet mitt i en falle-i-vannet-ulykke på vinterstid på en strekning hvor sjansen for å falle i vannet er tilnærmet lik null - man må faktisk nesten velge selv å falle nedi. Han var på vei hjem fra skolen. Jeg lar ham fortsatt gå til og fra skolen. Jeg bedømmer riskoen som akseptabel, selv om konsekvensen er potensielt enorm er sannsynligheten forsvinnende liten.
Haha, den var ikke myntet på deg. Jeg flyr så lite som mulig og er mentalt potetmos de få gangene vi flyr, fordi jeg utsetter barna mine for den enorme (not) risikoen det er fly.
Ulykker skjer ja, og ikke bare i bil. Men ulykkene som skjer utenom bilen er vi ikke like prinsippfaste på å gardere oss mot, til tross for at vi vet at det kan skje. I andre tilfeller tenker man lettere at man kan ikke sikre seg mot alt, noen ganger må man velge praktisk og løsningsorientert til tross for en viss risiko, for å spare tid, eller få ting til å gå opp rent praktisk, noen ganger vil man tillate risikofylt utfoldelse som en del av utviklingen, noen ganger velger man å gå ned på sikkerheten for å få en opplevelse. Husk at nesten alle barn som dør i trafikken dør utenfor bilen, ikke inni den. Selvsagt er forskjellen stor nettopp på grunn av at sikringen i bil er god, men mest på grunn av at det er mer risikofylt å bevege seg i trafikken utenfor bil, når du er et lite barn.
Selvsagt skal man gjøre det man kan for å ha så god sikkerhet som mulig i alle situasjoner, og ikke minst i bil. Det er jo derfor vi kjøper dyrt sikkerhetsutstyr. Men en sjelden gang kan det oppstå unntakssituasjoner som gjør at man må vurdere å velge en litt mindre sikker løsning. Så velger man å minske risikoen på andre måter, ved å kjøre saktere, og være ekstra oppmerksom den stunda det varer, og håpe at det går like bra denne gangen som alle de andre 500 gangene man har kjørt akkurat den samme strekningen.
I risikoanalyse er risiko definert som sannsynlighet ganger konsekvens. Sannsynligheten for ulykke er den samme med og uten sikring, men konsekvensen er mye større, dermed er risikoen større.
Ikke for at det er så viktig hvilket ord man bruker i en uformell diskusjon, men for å si at de som sier at risikoen øker, har rett i det.
Jeg synes også pollen ser helt rar ut, men nå har jeg stemt at jeg ville ha henta setet. Jeg kunne bare kjørt barn uten skikkelig sikring dersom alternativet var å sette ham igjen aleine i ei grøft uten tilsyn, liksom, og det ser jeg ikke for meg at kunne ha skjedd - jeg ville ha finni en annen back-up løsning.
Jeg har frakta unger til fots et par ganger, blant annet en gang bilen punkterte og alternativet var å kjøre annen bil uten sikring. Vi unngår å dra til familiehytta inntil de er eldre, fordi vi ikke får ordna god nok bilsikring til dem på stedet. Vi har brukt litt i overkant mye penger på bil etter lillebror kom, fordi det er viktig for meg at de sitter optimalt i bilen - jeg har pr. nå to stykker bakovervendt, og han som blir fem kan ikke snus ennå, han er for lett for beltestol. Det er meget mulig jeg har gjort ting med dem som utsetter dem for større risiko enn det ville ha vært å feste dem med vanlig bilbelte, men da er det i så fall ikke noen innlysende bedre alternativer. Jeg vil være trygg på at jeg har gjort så lure valg som overhode mulig, dersom noe skulle skje, og sannsynlighetsregning blir litt irrelevant, synes jeg, når de mulige konsekvensene er så alvorlige. Av og til kjører vi bil. Da sikrer jeg ungene så trygt det er mulig å gjøre det (samme hva det koster meg i tid og penger). Det samme gjelder i fly, det er bare helt andre rammer å forholde seg til. (Nå er det fem år siden barna tok fly, og buss får de ikke kjøre, så jeg føler meg uansett ikke særlig truffet av den sammenlikninga.)
Jeg hadde kjørt hjem etter sete til en femåring hvis det var mulig å få til rent praktisk og det ikke var mulig å låne noe. Jeg hadde vurdert det annereldes for en litt oppi skolealder.
Jeg bor på landet. Vi gikk 50 meter langs en vei der man ikke møter en bil og så over jordet, så det tror jeg neppe er tilfelle her. Større fare for å treffe på en ulv. :glis:
Man kan ikke holde konsekvensen utenfor en risikovurdering, men heller ikke sannsynligheten. Når sannsynligheten blir svært lav blir også risikoen lav, selv om konsekvensen er høy. Hvor lav/høy kommer selvsagt an på hvordan man vurderer sannsynligheten og konsekvensen, og det blir i de fleste tilfeller subjektivt, siden de færreste har tid til å beskjeftige seg med statistikk og sannsynlighetsberegning i en slik situasjon.
Konsekvensen av å bli påkjørt som fotgjenger er også fatal. Jeg tar risikoen likevel. Hver dag. At jeg en gang i livet skulle tatt sjansen på å kjøre uten sikring, er en mye mindre risiko enn å slippe ungene ut hver dag.
Jeg lar de spise epler, pølser og annet som kan sette seg fast i halsen. Jeg lar dem sykle, kjøre slalåm, gå på ski, gå på skøyter, klatre i trær, dra på hytteturer uten voksne med speideren, bake kaker og lage annen mat på komfyren selv om de er alene hjemme og mye annet som potensielt er farlig. Jeg klarer bare ikke å se at å kjøre en gang uten sikring er så mye verre enn de andre risikoene jeg tar på mine barns vegne.
Og dette sier jeg selv om jeg faktisk aldri har kjørt uten å ha sikret barna mine. Men jeg KUNNE gjort det hvis situasjonen tilsa det. Det blir for firkantet for meg å si at det er greit å kjøre 30000 km med ungene mine i året med sikring, men ikke greit 15 km uten sikring. Egentlig burde man jo ikke kjøre bil med ungene i det hele tatt hvis det er risiko for alvorlige konsekvenser man tenker på.
Fordi man ikke har bilsete i bilen (som jo er det egentlige idiotiske i denne situasjonen), ikke har mulighet til å låne, og det er 3 mil å kjøre for å hente, barnet er forholdsvis stort, og sannsynligheten for at noe skjer på veien vurderes til å være svært lav. Derfor.