IzziCreo sa for 8år siden:

Ja, hva gjør man?

Noen av fadderne har gjennom de mange årene blitt perifere, og vi har lite kontakt. Inviterer man fortsatt til konfirmasjon?

Barnet er døpt, men skal ikke konfirmeres religiøst, så fadderrollen er ikke relevant i den forstand (uten at det har mye å si for vår del altså).

Jeg tenkte at det må vi, men mannen er av en helt annen oppfatning og synes det blir merkelig.

Det ligger ikke noe uvennskap bak, bare at vi bor på forskjellige steder og ikke har klart å holde på kontakten i en hektisk hverdag.

Tilleggsspørsmål: Om man inviterer, inviterer man da med eller uten barn? (Det vil i såfall bli et stort barnakalas i konfirmasjonen :humre: )

Anne C sa for 8år siden:

Eldste har en fadder vi ikke kommer til å be. Han prøvde å lure oss for masse penger noen år etter at han var fadder, og vi har ikke hatt kontakt med han siden. Det vil si mannen har blitt "venner" med han igjen, det er hans kompis. Men han skal jeg ikke ha i noe konfirmasjon.

Timar sa for 8år siden:

Så sant det ikke ligger noe negativt bak "bruddet" med fadderne, hadde jeg invitert dem i konfirmasjonen. Og så kan det jo fort være at de takker nei, men da har de hatt tilbudet.

Che sa for 8år siden:

Jeg tenker at man godt kan invitere.

polarjenta sa for 8år siden:

Nå er det noen år til jeg har konfirmant, men fadderene skal vi be, dvs, jeg kommer til å be de fadderne jeg har ansvar for, så får faren finne ut om de han har ansvar for skal bees.

Maya80 sa for 8år siden:

Ingen av fadderne bortsett fra min søster som også var fadder ble bett i konfirmasjonen,vi har ingen kontakt i dag med dem og derfor når vi fikk neste barn 6 år seinere valgte vi kun familie og en venninne fra langt tilbake. Dem to andre har også faddere vi har god kontakt med og som gir julegave og bursdagsgave noe jeg ikke forventer men veldig takknemlig for. Så om ikke konfirmanten ønsker det veldig selv så hadde jeg droppet det. Nå husker jeg forresten att vi spurte en av fadderne til elste men svaret vi fikk var att han måtte se for han skulle nemlig på tur med danskebåten og måtte vurdere hvor bakfull han var og da bare droppet jeg hele invitasjonen til han, og dem andre vi ikke hadde sett dem siste 13 åra

Fløyel sa for 8år siden:

I konfirmasjon nr 1 ble ikke den ene fadderen bedt, fordi vi har ikke sett eller hørt noe fra fadderen de siste 12 årene. I konfirmasjon nr 2 blir fadder med ny familie invitert, vedkommende har fulgt opp konfirmanten hver jul, bursdag og ellers - sender stadig meldinger og spør om konfirmanten har det bra og gratulerer med meldinger når vedkommende ser at konfirmanten har gjort noe som er bra. Jeg har også litt kontakt med vedkommende - om de kommer eller ikke er uvisst, men jeg føler det riktig at de blir bedt. Nr 1 hadde jeg ingen tanker/dårlig samvittighet om at skulle bli invitert.

-ea- sa for 8år siden:

Hvis det bare var pga manglende kontakt så hadde jeg bedt dem. Så har de ikke det å si, at de ikke ble bedt.

Om det var som en annen over her sier, at fadderen hadde gjort noe galt, så hadde jeg ikke bedt.

Anne C sa for 8år siden:

Når yngste eventuelt skal konfirmere seg så blir alle faddere bedt.

Carrera sa for 8år siden:

Storesøster har to fadderpar som ikke er i familie. Det ene paret har vi jevnlig kontakt med, det andre ikke. Begge par ble bedt. Det var en selvfølge for oss.

Vi inviterte forresten begge par med barn. Dette pga at det ene parets barn er gode venner av våre, og derfor helt naturlig å be.

Blondie sa for 8år siden:

Vi inviterer fadderne ja, selv om den ene ikke er en del av livet vårt lenger. Jeg synes ikke det er noen nødvendighet, men vi valgte det etter en helhetsvurdering.

Chablis sa for 8år siden:

Om det bare er pga manglende kontakt, hadde jeg invitert de.

Divine sa for 8år siden:

Min eldste har faddere som droppet han fordi de droppet meg. Det synes jeg var ganske råttent, så de ble ikke bedt. Jeg spurte han hva han syntes, men han ville ikke ha dem der, så da ble det slik. Hadde det vært mer naturlige og forståelige grunner til liten kontakt, hadde de blitt bedt.

Input sa for 8år siden:

Er det virkelig naturlig å fortsette å ha kontakt med barna til venner man ikke er venn med mer? Det hadde jeg synes var veldig spesielt, fadder eller ikke.

Jeg legger veldig lite i fadder-rollen, så jeg hadde ikke invitert faddere vi ikke har kontakt med mer. (Hypotetisk spm. siden poden er udøpt.)

Divine sa for 8år siden:

Jeg synes at man som fadder bør gi barnet litt oppmerksomhet, ja, uavhengig av forholdet til foreldrene.

Guava sa for 8år siden:

For min del vil det være helt naturlig å gi litt oppmerksomhet i alle fall. Jeg er ikke flink til mye, men litt.
I tillegg så er det viktig for meg med bønn for fadderbarna mine uavhengig av hva foreldre tenker om dåp og det kommer jeg til å fortsette med livet ut.

Å bli bedt i konfirmasjon forventer jeg ikke. Vi kommer til å invitere fadderne til ungene våre selv om vi ikke har veldig masse kontakt med alle.

millact sa for 8år siden:

Jeg hadde invitert (men uten barn).

007 sa for 8år siden:

Vi har mistet kontakten med to faddere og for oss og konfirmanten ble det helt unaturlig å invitere dem i konfirmasjonen. Så vi valgte å ikke invitere dem. Konfirmanten fikk heller ingen konfirmasjonsgave, og det hadde vi heller ikke forventet.

trøtt sa for 8år siden:

Vi ber ikke faddere som ikke har hatt kontakt med konfirmanten på mange år. Her er det konfirmantene som velger hvem de vil invitere.

Bluen sa for 8år siden:

Vi har dessverre hatt ganske lite kontakt med familien til mitt fadderbarn de siste 10 åra før konfirmasjonen, men vi ble bedt (og kom, selvsagt) - uten barn.

Niobe sa for 8år siden:

Dersom det ikke er konflikt som ligger til grunn for manglende kontakt, så hadde jeg invitert.

Poden ser veldig lite til ene fadderene sine, men jeg vet de har ham i tankene. Og så tenker jeg også at det har vært like mye mitt ansvar at det har vært lite kontakt. Da vi valgte dem som faddere var det også min intensjon å holde kontakt, og så har det bare ikke blitt sånn.

Og de blir invitert med sine barn, selv om vi knapt har truffet dem.

Mjau sa for 8år siden:

Jeg har vært fadder for ei jeg mistet kontakten med annet enn bursdags- og julegaver samt venner på fb etterhvert. Hun flyttet til far som jeg ikke har kjent noe særlig, og de blir langt unna. Jeg ble ikke invitert, og reagerte ikke på det. Ikke noe uvennskap altså, bare liten grad av kontakt.

Fibi sa for 8år siden:

Vi har mistet kontakt med en av fadderne til størsta (som skal konfirmeres om to år.) Jeg har ingen intensjoner om å invitere henne, siden konfirmanten ikke husker henne noe særlig, og ikke har noe forhold til henne. Da ser jeg rett og slett ikke vitsen.

gullet sa for 8år siden:

Dette har vært et dilemma hos oss i lang tid.
Vi har av ulike årsaker mistet kontakten med flere av fadderne til ungene, og det har gjort at invitasjonsprossessen vanskelig.
Men nå er invitasjonen til årets konfirmasjon sendt ut og vi landet på å invitere alle.

Konfirmanten har satt opp "ønskeliste" over hvem som skal inviteres, og ønsket at Fars ene niese skulle være en av gjestene. Denne niesen bor langt unna, men vi har god kontakt et par ganger i året.
Far har en niese til, hun bor ikke så langt unna, og vi har ingen kontakt og har ikke hatt det siden hun var helt ung, men det er hun som er fadder.
Inni mitt hodet ville det blitt bare tull(og sikkert enda mer grums og tull) om hun som ikke er fadder blir invitert og ikke den andre.
Derfor er alle nå invitert, og Far mener at tullebukkene kommer til å takke nei, og da har de fått muligheten.
Jeg tror ikke noen kommer til å si nei, og utstyrer meg med boksehansker!
(Jeg gjør ikke det, men sier til meg selv at det er bare for noen timer, det er bare for noen timer). Men dukker det opp noen med 85 kilo hund, kan dere sikkert lese om det i riksavisene ...

Blå sa for 8år siden:

Vi inviterte faddere som vi ikke har mye kontakt med. Det er ingen annen grunn til det enn at de har flyttet og at tiden er knapp. Storesøster er klar over at de er hennes faddere og jeg synes at det var naturlig å invitere. Det var ikke alle som kom, men hun fikk kort og oppmerksomhet og det var hyggelig.

Charlie sa for 8år siden:

Så lenge det ikke er noe "vanskelig" som er årsaken til at man ikke har kontakt, så synes jeg at man inviterer faddere til konfirmasjon, også om man har mistet kontakten. Det er jo toveis, det er ikke bare fadder som skal ta kontakt, tenker jeg. Litt i gråsonen hvis fadder har blitt invitert til bursdager osv oppigjennom og aldri gitt tegn til interesse- men vanligvis ligger det vel på begge parters tidsklemme og alt det der.

Så er det opp til fadderen å ta stilling til om man vil komme eller ikke. For min egen del tenker jeg en fadder bør prøve å få til konfirmasjonen, selv om det er lenge siden man har sett hverandre.

Joika sa for 8år siden:

Nei, jeg ville invitert de som betyr noe for barnet.

millact sa for 8år siden:

Nokså likt som her, det. Min yngste sin ene fadder er kusinen til min eks. Vi bodde samme sted før, nå gjør vi ikke det lenger. Det blir et par sms'er i løpet av året, de får julegave, vi sees sjeldent men noe. De kommer til å bli invitert . Vi er liten familie, det er de også, så jeg vet de vil sette pris på det.