Toffskij sa for siden:
Vår borg har et veldig tydelig og eksplisitt lovverk, da. Det er vel først og fremst når det er masse uuttalte forventninger i omløp, at det blir krøll. Vi er mer sånn:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Et forum for å diskutere praktiske forberedelser knyttet til jubileer, bryllup, konfirmasjon, bar mitzva, ramadan, dåp og navnefest, mm.
Toffskij sa for siden:
Vår borg har et veldig tydelig og eksplisitt lovverk, da. Det er vel først og fremst når det er masse uuttalte forventninger i omløp, at det blir krøll. Vi er mer sånn:
My sa for siden:
Roommate agreement :knegg:
Maverick sa for siden:
Ja, det er nettopp det, Toffskij. :knegg: Dere er lissom i en helt annen liga. :jupp:
rine sa for siden:
Dere som blir sure over gaver (altså de fleste...:skeptisk: )- synes dere også det er greit om ungene blir sure og misfornøyde med gaver de får? :undrer:
apan sa for siden:
Nei.
Grunnen til at jeg hadde blitt sur over en mikro er at mannen og jeg gjentatte ganger har snakket om at det skal vi virkelig ikke ha. Så om han gav meg en, synes jeg det hadde vitnet om at han fulgte utrolig dårlig med.
Floksa sa for siden:
Ja. Om den viktigste gaven, feks foreldregaven var en pose gulrøtter så synes jeg det er innafor å bli litt lei seg. For det er jo det det først og fremst handler om. Hvor utrolig lei meg jeg ble da julaften var over og det faktisk ikke var noen gave til meg. Fra mannen min. Fordi han ikke synes gaver er viktige.
Vi har lært å kommunisere siden da :knegg:
celebelen sa for siden:
Hvis vi hadde gitt henne noe hun spesifikt hadde sagt at hun ikke ville ha, hadde jeg skjønt det om hun hadde blitt lei seg og sint. Jeg synes det er forskjell på gaver man får fra de nærmeste, som bør ha en viss anelse om hva man vil sette pris på, og gaver fra andre. Ellers prøver jeg (som sikkert de aller fleste andre) å lære henne at det er tanken som teller, og at man skal takke pent uansett - og at gaver som blir helt feil ofte kan byttes.
Adrienne sa for siden:
Rine: Det er forskjell på å bli sur og lei seg. Det er mange her i tråden som skriver at de ville blitt lei seg eller skuffet, og som overhodet ikke har brukt ordet sur.
Og jeg synes det er lovv å bli lei seg over tankeløshet i gaveinnkjøp, både som barn og voksen.
rine sa for siden:
Men slik kan det jo absolutt være med barn også, det er ikke alltid mine får det de ønsker seg til jul/bursdag. Det er nok av ganger at de har himlet med øynene over gaver de har fått av besteforeldre o.l. Ikke greit i min bok, og da kan jeg heller ikke oppføre meg slik selv.
Jeg ser flere i tråden som skriver ting a la: Da hadde jeg blitt sur/det hadde blitt månelyst, osv, og jeg tolker det som noe annet enn "lei seg." Om det er normalt at en voksen blir veldig lei seg over en gave, er jo også et diskusjonstema, men selvsagt, hadde mannen min gitt meg en hund når han vet at jeg hater hunder (eksempel) ville jeg nok tolket det som en krigserklæring mer enn en gave. :gruble:
Matilda sa for siden:
Hvis de fikk en gave som ikke var til dem, så ja. Jeg lærer dem at de skal takke pent for det de får av andre, men at det er lov å snakke om skuffelser med oss foreldre. Hvis de får alt for store, kløete votter av tante Olga, så sier man takk og snakker om det seinere. Hvis man får alt for store, kløete votter av mamma, så kan man gjerne si fra med en gang. Det er relasjonsavhengig, og som Toffen sier handler det om brudd på kontrakten. Jeg synes ungene mine kan forvente av meg at jeg kjenner dem såpass at jeg gir dem noe de enten trenger eller setter pris på - i det minste at jeg prøver. De kan selvsagt ikke forvente at andre kjenner dem like godt.
GinaK sa for siden:
Gratulerer masse med dagen din. Håper dagen blir litt fin allikevel. :)
Jeg har innsett min skjebne. :cool:
Men jeg har fått en gullring (gifteringen :p) en alliansering som jeg gnålte om i 10 år, og perleøredobber ila 18 år.
Maser ikke om noe mer, jeg altså. Vi bruker pengene på sommerferie. :)
Mannen har bursdag midt i ferien så han får alltid restaurantmat + festlig dessert. :)
Einhyrningur sa for siden:
Om en av ungene hadde blitt lei seg over å få en fellesgave den andre ungen hadde ønsket seg (og ikke han) så skulle han fått lov til det.
My sa for siden:
Å bli skuffet er jo noe annet, men det er jo faktisk mange i tråden som sier de ville blitt drittsure. Veldig lenge. Og kommer med forslag til hevngaver.Også hvor lei seg blir man liksom ... voksent menneske, en bursdag av mange i rekka ... en ting man alltids har bruk for. Javel, det ble bom i år, livet går videre, neste år ny bursdag, ny mulighet. Big deal.
Nenne sa for siden:
Nei, det er ikke hyggelig at de blir det, men de skriver som regel ønskelister og så forholder jeg meg til dem, så det skjer neimen ikke ofte at de får noe de virkelig ikke hadde ønsket seg. Jeg skjønner jo at de ville reagert om de fikk en miksmaster eller noe annet til huset for det trengte vi jo.
Det handler for øvrig ikke så mye om å bli sur, som om å bli skuffet over å ikke bli sett og tatt hensyn til. Hvis mannen min kjøper en dyr ting til huset som han mener vi trenger, skal ikke det maskeres som en gave til meg. Da vil jeg heller få en liten ting, en bok eller noe annet som ikke koster all verden, som jeg har interesse og glede av. Da ville jeg i hvert fall få følelsen av at gaven var tiltenkt meg.
rine sa for siden:
Noen eksempler på innlegg som i alle fall jeg tolket i en litt annen retning enn "Jeg hadde blitt litt lei meg inni meg." :nemlig:
Bokormen sa for siden:
Jeg er glad mannen min ikke er humørsyk, og ikke hevngjerrig. :knegg: (Jmf at jeg nok har kjøpt opptil flere gaver som ikke egentlig var midt i blinken til han..)
Teflona sa for siden:
Jeg hadde blitt lei meg og ikke klart å skjule det. Kona til en kompis fikk kupe'-varmer en bursdag. Hun ønsket seg ikke det, for å si det sånn. Hender likevel ofte at jeg ønsker meg ting til huset, men en micro jeg ikke hadde nevnt? Det hadde blitt dårlig stemning.
Input sa for siden:
Om ungen min får en micro i gave synes jeg det er helt ok at han blir lei seg eller sur, ja. For min del er det ingen forskjell på om microen er til barn eller voksen, poden har sannsynligvis mer nytte av den enn meg uansett.
apan sa for siden:
Vi har gitt hverandre mange huslige gaver og har ikke et spesielt idyllisk forhold til akkurat det. Jeg fikk kaffetrakter da jeg ble 30 og ble kjempeglad for det, for vi trengte den. Jeg har også fått en rekke andre huslige ting. Mange har jeg blitt glad for, noen har jeg blitt litt lei meg over. Da det etter hvert ble type bakeboller gav jeg beskjed om at nå holdt det av ting til kjøkkenet (men jeg sa det i forkant av neste happening, ikke som en takk for gaven). Sur har jeg aldri blitt. Men akkurat mikro hadde jeg blitt sur for siden mannen min VET at det er noe av det jeg virkelig IKKE vil ha inn i huset. Ikke har vi noe sted å ha den heller.
Hevngaver hadde ikke vært aktuelt.
banana sa for siden:
Gratulerer med dagen! Han har ikke overrasket deg med trompet eller skalljakke i dag?
Jeg hadde skrevet et kort til hans bursdag hvor det står at jeg gir ham halvparten av den nye microen - sånn at det ble en ordentlig fellesgave. :knegg:
Floksa sa for siden:
Tosk!
Det handler jo om å føle seg verdsatt.
Men klart man kan latterliggjøre det når man synes bursdag/julegave er uviktig.
Mannen min hadde blitt glad om jeg kjøpte en jakke til meg, på hans bursdag. Sånn er han laget. Også har vi brukt litt tid på å bli enige om at alle ikke er sånn og at for meg er det litt viktig at det finnes en gave og at den til en viss grad bærer preg av å være til meg. Et år fikk jeg vogndyne og babygym. Akkurat det jeg hadde ønsket meg. Da hadde han lyttet og sett meg.
For han er slike ting helt uviktig. Virkelig helt uviktig. Men på seg selv kjenner man som kjent kun seg selv......
Bokormen sa for siden:
Jeg tror jo tråden hadde utviklet seg ganske annerledes om jeg skrev at "jeg kjøpte genser og parfyme til mannen til jul, og som hevn kjøpte han vaskepulver til bursdagen min." :leppe:
At HI ble skuffet kan jeg forstå, men å mene det er ok å være sur i lange tider og ta hevn? :confused:
Maverick sa for siden:
Kupévarmer er jo kjemperomantisk! Han vil ikke at hun skal fryse når hun setter seg i bilen om morgenen! :elsker:
Einhyrningur sa for siden:
"Jeg kjøpte en genser jeg ønsket meg til mannen til jul i tillegg til den parfymen jeg hadde siklet etter en stund. Ikke vet jeg, men han ble skitsur og kjøpte vaksepulver til meg til bursdagen min. Hvaskjer´a?"
Jeg hadde støttet mannen 100%.
Kirsebær sa for siden:
:knegg: Hevnforslagene er jo kun for moro. Det er ikke akkurat mye seriøstet og slemt i om hun som "hevn" kjøper en trompet, eller et års forbruk av micropopcorn, altså.
My sa for siden:
Tosk sjæl. :humre:Selvsagt er ikke gaver uviktige. Det er nettopp derfor jeg vil ha en gave, ikke en bestilling, selv om jeg da risikerer at det kan bli helt feil noen ganger. Men da biter jeg det meg i det og går videre, og tenker bedre lykke neste gang. Det får da være måte på hvor stor betydning man skal legge i det. Jeg føler meg heldigvis rimelig bra verdsatt i andre sammenhenger, hvis ikke hadde vi hatt større problemer enn en feilslått bursdagsgave.
Men altså, folk som tyr til skjellsord som argument når de møter motstand, forventer jeg ikke et veldig voksent reaksjonsmønster av ellers heller. :hehehe:
Kirsebær sa for siden:
:grineler: Dette er kanskje noe av det mest overraskende jeg har lest på FP i løpet av de 9 årene jeg har hengt her.
My sa for siden:
Vi kan hvis vi vil. :knegg:GinaK sa for siden:
Jul for 2 år siden fikk jeg en sånn pakke med kopipapir. Av broren til mannen.
Han sa etterpå at det var ment som tullegave.
Jeg tror han skjønte av reaksjonen min at det ikke var noe sjakktrekk. Her kommer han og familien hans til dekket julaften hvert bidige år og så får jeg ikke en bukett blomster engang. Men en pakke kopipapir kunne han spandere. Jeg er ikke sur på han da men jeg må innrømme at jeg kommer til å huske den så lenge jeg lever altså.
My sa for siden:
Lurer på hva andre skriver, på andre forum, om gaver de har fått fra dere. :knegg:
Vianne Rocher sa for siden:
Jaja, men da har du det sånn også blir du glad for whatever i gave, men det blir ikke jeg og det skammer jeg meg ikke over. Akkurat som at jeg ikke bare kjøper noe ræl på salg og pakker inn i julegavepapir under parolen "det er tanken som teller", så setter jeg pris på litt mer omtanke bak en gave enn som så Gjerne noe jeg faktisk har ønsket meg.
Å kjøpe noe praktisk som strengt tatt er til hele familien og kalle det bursdagsgave synes jeg bare er rart. Jeg ønsker meg ofte ting som hele familien drar nytte av: kjøkkenmaskin, kaffemaskin, fotoapparat, møbler og lamper. Men å få noe som jeg virkelig ikke ønsker meg og som jeg heller ikke har noe glede av i bursdagspresang synes jeg er teit. Da kan personen heller gi et kort eller en blomst. For meg blir dette litt som at jeg skulle fått "Fallout 4" i gave av mannen min, et spill til PS4 som jeg har null glede eller interesse av og som han elsker å bruke tid på. Det er jo ikke lenger en gave til meg, det er en gave til ham. Han kan bare kjøpe seg det, han trenger ikke å kalle det bursdagsgave og gi det til meg, for jeg har ikke lyst på det eller bruk for det.
My sa for siden:
Tror ikke det trenger å være noen sammenheng der, jeg liker i alle fall å tro at jeg ikke pakker inn ræl :knegg: selv om jeg stort sett blir glad for det jeg får. Håper og forventer selvsagt at den jeg får gave fra har lagt et minimum av omtanke i det, men gidder ikke lage noen big deal ut av det om jeg overhodet ikke skjønner hvor vedkommende har vært med hodet sitt. I alle fall ikke om det var noe vi likevel hadde bruk for.Pøblis sa for siden:
Jeppsi. Å bli sur fordi noen ikke er tankeleser, går jo ikke an. Men å kjøpe like rar gave tilbake, går fint. :knegg:
Mikroovn når man ønsker seg trompet? Oki - da får mannen trompet. Eller evt. langkost eller moppestativ. I hvert fall ikke det munnspillet han ønsket seg.
Input sa for siden:
Har du lest det der med kjærlighetsspråk som er nevnt her inne noen ganger? Hvis ikke anbefaler jeg deg å gjøre det.
My sa for siden:
Takk for tipset! Mulig at fasiten i boka sier noe annet, men jeg tror at dersom man blir verdsatt nok i det daglige så tåler man en slik bommert en sjelden gang. Det er i alle fall unødvendig å overtolke handlingen fullstendig. Mener jeg.Cuyahoga sa for siden:
Du er rausere med folk som kjøper gaver til deg enn med folk på Internett som ikke tenker likt som deg, da. :jupp:
Bokormen sa for siden:
Absolutt nyttig, men i en relasjon med en person som er veldig forskjellig fra en selv må jo gjerne begge leve med en middelvei. Jeg kunne for eksempel aldri i livet blitt romantisk av meg, eller bestemt meg for å like sportsarrangementer, men å møtes på halvveien og anstrenge seg litt for å glede partneren (eller venn, familiemedlem) kan man fint gjøre.
Her vi bor er nok mange litt tradisjonelle av seg, og en gjenganger er damer som "bestiller" oppussing av hus eller ny terrasse av mannen, og så føler seg oversett fordi mannen er så opptatt med dette på fritiden. Jeg er nok litt mann, og setter mye mer pris på gressklipping (eller husvask) enn all verdens roser og champagne.
amo sa for siden:
Jeg husker de årene OMA jobbet på polet. Alle fikk diamanter og flotte personlige gaver til bursdager og jul. OMA fikk trådløs telefon ett år, og fotbad (for oma var jo sliten i føttene må vite) det neste, før vedkommende skjønnte dette med gaver. Jeg ble ikke lei meg, bare veldig,veldig oppgitt. :knegg:
rine sa for siden:
Er det i den man lærer å kalle meningsmotstandere for "tosk"? :gruble:
Jeg har ikke lest boken, men tenker at den ville være en perfekt gave til alle her som har partnere som åpenbart ikke har lest den, og derfor gir gaver som kommuniserer "jeg bryr jeg ikke" og ikke "kjærleik."
My sa for siden:
Jeg hadde trolig blitt glad for gavene folk på Internett kjøpte til meg også, selv om de ikke tenkte likt som meg. :jupp:Men klart, man kan jo alltids si at "du mener det, og jeg mener det, alt er like riktig og vi godtar alt" :danse2: men det blir bare så himla kjedelige diskusjoner ut av det.
Siden det nå er et overveiende flertall som synes reaksjonen var helt berettiget, og som sågar ville reagert mye sterkere selv, så tåler sikker HI at det er to-tre brukere, blant de mange, som ikke har den samme aksepten. Raushet bør gå flere veier, både mot giveren av denne ulykksalige gaven, som tydeligvis snakker et helt annet kjærlighetsspråk enn mottakeren, og mot tosker på internett som mener noe annet enn flertallet.
My sa for siden:
:humre:Input sa for siden:
:confused: Har ikke kalt noen tosk.
Bluen sa for siden:
Torsk! :fiskedask:
Cuyahoga sa for siden:
Det er forskjell på uenig og uhøflig da. Hadde du holdt samme tonen i en muntlig diskusjon på jobb eller blant foreldre på sidelinja på en håndballkamp?
My sa for siden:
Tja, om folk i samme grad hadde hengt ut partnere som hadde kjøpt gaver til dem, og uttrykt de samme holdningene som enkelte her, så kunne jeg sikkert blitt ganske krass etter en stund (men da har man sånt som kroppsspråk og ansiktsuttrykk å moderere seg med i tillegg selvsagt). Ikke kun etter HI (som jeg heller ikke var i mine første svar, vil jeg mene), men etter en slik massiv håning og latterliggjøring av dette gavekjøpet av så mange personer, uten at vedkommende var til stede og kunne forklare hva som lå bak sitt valg, og uten vilje til å se gjennom fingrene med denne tabben.Men nå er det sjelden jeg har slike diskusjoner med folk på jobben eller på sidelinja på kamper. Jeg holder ikke en slik tone til vanlig, bare når jeg blir tilstrekkelig oppgitt. Og det blir jeg ikke så ofte.
Cuyahoga sa for siden:
Vi må jo lese tråden helt forskjellig. Jeg leser stort sett godmodig fjas og sympati, ikke latterliggjøring og hån.
My sa for siden:
Det virker på meg som om mange tar dette svært alvorlig, at de ville blitt såret, lei seg, sur, skuffet, ikke ville følt seg sett, verdsatt m.m. Men jeg håper du har rett, og at de fleste ville vært voksne nok til å ta det med en god porsjon humor.Niobe sa for siden:
Jeg tror du leser litt vrangt? Jeg synes det er tydelig at de fleste ser humoren i det, og "hevn"-forslagene er stort sett tydelig ment som spøk. Synes jeg.
Og om man er en person som ikke bryr seg om gaver, og ikke legger så mye i det selv, så tror jeg ikke man har rette forutsetningene for å forstå den type skuffelse. Jeg tror sånn sett man kunne hatt utbytte av å sette seg inn i forskjellige måter å uttrykke kjærlighet på. Jeg bryr meg katta om fysisk nærhet, så jeg kunne gått inn med samme "Å, seriøst, er det noe å bry seg om?"-holdningen i en tråd om manglende fysiske kjærtegn, men da tror jeg reaksjonen hadde blitt en ganske annen. For jeg har forstått at den type kjærlighet er langt viktigere for mange andre enn det er for meg.
Anne C sa for siden:
Jeg hadde seriøst blitt kjempeskuffet, og jeg er ikke spesielt flink til å ikke vise det. Jeg hadde ikke kjøpt noe like upersonlig tilbake, så hevn hadde jeg nok ikke kommet på.
My sa for siden:
For å få det klart, jeg bryr meg om gaver, og bruker mye tid og legger masse omtanke i gaver jeg kjøper selv, og blir overlykkelig når noen gir meg personlige gaver som jeg skjønner de har lagt mye omtanke i. Saken er vel at jeg ikke ville tatt sånn på vei, selv om jeg også synes gaven var et pussig valg, og det ikke akkurat hadde stått øverst på ønskelista. Hadde blitt forundret, fnist litt inni meg, og takket pent.Den største forskjellen er vel først og fremst at jeg aldri ville blitt sur eller fornærmet for en gave jeg hadde fått, generelt. Jeg kan ikke komme på at jeg har blitt det så langt i alle fall. Har vel opplevd å bli litt skuffet, men har ristet det rimelig fort av meg, og ikke lagt noen større betydning i det, som at personen ikke brydde seg om meg, eller noe i den dur.
Joika sa for siden:
Jeg hadde blitt skuffa over en micro. Jeg hadde også sagt at jeg ville bruke tilsvarende beløp på meg selv i nærmeste fremtid, siden bursdagsbudsjettet ble slukt av en fellesutgift, som jeg anser kjøp av en micro å være. Tviler på at gubben din hadde blitt glad for en støvsuger i bursdagsgave... :knegg:
Syrinx sa for siden:
At jeg ville blitt dritsur står jeg inne for fordi mikro er en, for meg, totalt unyttig ting som jeg tydelig har uttalt at jeg ikke vil ha i hus. Men vi er som sagt enige om at vi ikke skal ha mikro.
Jeg kan kanskje endre det til at jeg ville blitt bekymret om han kjøpte mikro til meg, for da hadde han gått på en eller annen slags smell i hodet sitt.
Edit: klarert med sambo nå, dritsur er innafor og forståelig.
Java sa for siden:
Åh, den der hadde jeg faktisk blitt veldig glad for. Tenk, svigerinnen din har sett deg, OG hun er glad nok i både deg og han til å ta seg bryet.
I denne tråden er det i dine innlegg jeg har merket meg mangel på humor. Ellers synes jeg de du mener henger ut og håner stort sett har tatt dette ganske humoristisk og kommet med gode historier og forslag til gave i retur.
Bloppy sa for siden:
Jeg takker for alle svar!
Så langt har dagen vært hyggelig nok den. Med spontan sang da jeg kom på jobb, og kakekos. Gutta har fått grillpølser til middag, og tar seg sikkert en kakebit etterpå, når jeg er på korpsøvelse.
Jeg må flire litt da! Dere er en gjeng fine damer.
Og bare for å oppklare. Jeg hadde på ingen måte forventet å få trompet eller skalljakke i gave. Men han kunne for eksempel vist at han visste hva jeg ønsket meg. Evt sagt det. I stedet for å sitte der og si at han ikke visste hva jeg ønsket meg. Jeg kunne fått et bidrag til trompet feks? Bare en invitasjon til middag for oss to hadde vært uendelig mye bedre en en mikro jeg på ingen måte ønsket meg, eller ser helt behovet for.
Han kommer til å få micropop og kjøkkenhåndklær til bursdag ja! Men bare som FN tullegave. Så dust er jeg ikke, at det er eneste gave. Det er bare en drøy mnd til, så dette vil være friskt i minnet. :humre:
Mikroen står for øyeblikket på stuegulvet. Om han ikke gjør noe med den i nærmeste fremtid, kommer jeg til å sette den inn på kontoret hans. Han får innstallere og styre på. Det er hans dings. Jeg trenger den overhodet ikke.
Bloppy sa for siden:
And for the record: Nei, ingen overraskelser i dag gitt. :knegg: Men dagen er jo ikke over enda. :grineler:
My sa for siden:
Ok. Jeg synes bare ordene "sur" "dritsur" og "skuffa" har gått igjen veldig ofte, sammen med "føle seg verdsatt". :) Men det var sikkert humoristisk ment, da beklager jeg misforståelsen i alle fall.
Må bare understreke at jeg uttalte meg om at jeg syntes at folks tilsynelatende reaksjoner var overdrevet. :nikker: Hvis folk ikke egentlig hadde tatt det så veldig tungt, men bare syntes det var en underlig gave, så har jeg ingen problemer med å forstå det altså.
Godt å høre at du har hatt en fin dag Bloppy! Gratulerer! :blomst:
007 sa for siden:
Ja! Det hadde vært helt greit om barna mine ble sur og misfornøyd om de fikk en fellesting, som hvitevarer som vi alle kan bruke på vårt felles kjøkken, til bursdagen.
En personlig ting, som sengesett til egen seng eller strikkegenser/skihansker/treningsbag/noe annet man ikke har ønsker seg men kanskje trenger, hadde det ikke vært greit å bli sur for. Verken for meg eller ungene.
Bloppy sa for siden:
Det er egentlig ikke den hersens mikroen som er greia her. Det er mer følelsen av at han tyr til en ekstremt lettvint løsning.
At han ikke gidder å bruke en kalori på å høre etter, snappe opp eller i det minste spørre. Så ja. Jeg er skuffet, lei meg og ganske sur faktisk. Men det er ikke egentlig mikroen sin skyld. Den er bare et "symptom" på hvordan ting åpenbart funker her i huset.
Jeg mener at bursdagsgaver skal være personlige. Noe man legger litt tanke bak. Og om jeg hadde ønsket meg en praktisk gave til fellesskapet så hadde det jo vært strålende med en mikro. Men jeg ønsket meg ikke det. På ingen måte. For såpass egoistisk må det være lov å være en dag i året? Stort sett er det hus og unger som får alt. Antar at det ikke er bare her det er sånn. I hvertfall sjeldent jeg går ut og kjøper meg noe jeg egentlig ikke trenger.
Nå trenger jeg både trompet og skalljakke da, så sånn sett var det jo praktiske gaveønsker. :knegg:
Bloppy sa for siden:
Nemlig!
Fløyel sa for siden:
Mange måter å lese denne tråden på.
[img]http://www.foreldreportalen.no/forum/attachment.php?attachmentid=59098&d=1460045029[/img]
My sa for siden:
Ja, jeg skjønte jo det da. Men likevel hadde jeg nok ikke tatt veldig på vei, eller blitt sur, bare tenkt at personen var veldig dårlig til å kjøpe gaver. Ikke lagt noen større betydning i det enn som så. Han har heldigvis andre kvaliteter. :knegg:Selv om jeg også mener at en gave bør være litt mer personlig enn som så. Også spørs det selvsagt også i hvilken grad denne tendensen gjenspeiler resten av forholdet og hverdagen. Om det er et sjeldent feilskjær, eller om det er slik det bruker å være.
Polyanna sa for siden:
Jeg fikk en gang et reisestrykejern til jul av en kjæreste. Jeg ble kjempeskuffet. Han ble lei seg da han skjønte at jeg ble det (ved at en venninne jeg hadde sutret til glapp det ut av seg :flau:) og han forklarte at han hadde tenkt at siden jeg akkurat hadde begynt i ny jobb, av typen "drakt og skjorte" og med masse reising, så var det noe jeg ville ha bruk for. Så det var jo faktisk riktig omtenksomt og veldig, veldig rasjonelt (som han selv). Og da fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet. Der hadde jeg ingen grunn til å bli sur.
Dette var noe annet. Jeg syns ikke man er storforlangende om man ønsker at en partner skal ønske å glede deg når det er bursdagen din.
Einhyrningur sa for siden:
Mannen hørte hva jeg ønsket meg, men var livredd for å gi "bestillingsgaver" så da fant han på noe som lignet. Sjeldent velykket. Vi er med årene blitt enig om at "bestillingsgaver" er bedre en kreativitet.
rine sa for siden:
Altså, jeg har ingen problemer med å skjønne at man blir mer skuffet over en gave fra kjæreste/partner som skriker "jeg orker ikke bruke tid på å finne noe du ønsker deg" enn over å få en stygg vase fra tante Olga, men jeg reagerte likevel på at såpass mange skrev at de ville blitt forbanna og sinte. For meg er ikke sint + gavemottaker ord jeg pleier å bruke i samme setning. Skuffelse derimot, det kan jeg i noen tilfeller forstå.
My sa for siden:
Det var det jeg også reagerte på.
Vianne Rocher sa for siden:
Enig! Jeg har fått gaver jeg ikke akkurat har blitt råbegeistret over, men der jeg ser at giver faktisk har hatt omtanke for meg når han/hun har handlet, det ser jeg på med helt andre briller. Micro til en som ikke ønsker seg det eller bruker det er bare kjipt.
Bloppy sa for siden:
Men se på denne herligheten da dere! :elsker:
Til Bloppy
Fra Bloppy
Fordi jeg fortjener det. :D
Molly sa for siden:
:highfive: Gratulerer med dagen!
Niobe sa for siden:
Og jeg tror ikke folk mener det så bokstavelig som det kan virke. Jeg kan ofte si "Jeg hadde blitt dritsur...", men i realiteten blir jeg veldig sjelden sur i det hele tatt. Det er vel en dårlig formulert måte å si at jeg hadde reagert på noe. Og noen ganger synes jeg det er lettere å si at jeg hadde blitt sur, enn å innrømme at jeg hadde blitt skuffet. For meg er skuffelse mye vanskeligere, mer personlig, og mer sårt.
Katta sa for siden:
Gratulerer med dagen!
Jeg er nok der at jeg godt kunne ha brukt gavepengene på mikro, jeg trenger ikke dyre gaver. Men jeg vil mye heller ha en bukett blomster eller tilsvarende som jeg ikke vet om og at vi så kjøper mikroen sammen enn at husholdningsgreier er gave.
Fløyel sa for siden:
Lekker gave! Den får du glede av i mange mange år!
Novla sa for siden:
Bloppy er skikkelig flink til å kjøpe gaver, altså!:D
Bloppy sa for siden:
Jeg vet! Testet den ut på spilletime med privatlærer i går, og på fellesøvelse i dag samt at jeg fikk en proff til å teste den for meg først.
Den er helt nydelig! Noe heeelt annet enn den jeg har lånt av skolekorpset for å si det sånn.
Jeg hadde ikke egen fra før, så det blir deilig å ha eget instrument. :lykkelig:
Adrienne sa for siden:
Bloppy kan dette med å kjøpe gaver, altså. Noen har litt å lære der. :nemlig:
Grattis!
millact sa for siden:
Å, den følelsen av å spille på splitter nytt instrument! Kjempeflott gave, så flink du er, Bloppy!
gnuri sa for siden:
Gratulerer såå masse med ny trompet :klemme: Skikkelig lekker sak!
My sa for siden:
Lekkert! Gratulerer!
Nenne sa for siden:
Se det ja! Det var bursdagsgaven sin det. :) Gratulerer med vel overstått.
Einhyrningur sa for siden:
Det var en mye bedre gave enn en micro! Grattis med overstått!
Addison sa for siden:
Hurra og gratulerer så mye med herligheten!! :jippi: Det var gaven sin det! Kos deg med spillingen, et godt instrument har så mye å si!! :klem:
Mex sa for siden:
Se der ja! Bloppy kan dette med å kjøpe bursdagsgaver. :)
Gratulerer med overstått.
Jeg hadde også blitt skuffet og lei over en sånn gave.
Meg og mannen kjøper ofte praktiske gaver til hverandre, men da er det et ønske. Og mannen selv er veldig opptatt av at spesielt bursdagsgaver skal være personlige.
Det hender han har bommet noen ganger, men som oftest tråkker han til med en blomsterbukett, sjokolade og kake. Da føler jeg meg verdsatt, og det er det viktigste. :)
Karamell sa for siden:
Sånn reisestrykejern og kupévarmer er jo ofte kjøpt av omtanke. Og dersom jeg stadig jobbet så sent at all mat måtte oppvarmes i micro etter familien hadde spist hadde sikkert Micro også blitt gitt av omtanke. Her er jo ikke det tilfelle. Omtanke er bra. Micro er bra dersom man er enige om at dette prioriterer vi nå.
Jeg ønsker meg helst opplevelser sammen. Det trenger ikke å være utenlandstur, men kinobilletter er også fint. :jupp: Jeg trenger som regel ikke mer ting.
Stilig gave, Blobby! Den vil du ha glede av i mange år!
Snippa sa for siden:
Herlig! Jeg er på utkikk etter trompet til et av barna mine, som har et helt elendig instrument (lånt av korpset) i dag. Kan jeg få spørre om du har tips til kjøp?
Maverick sa for siden:
Gratulerer med trompet! :blomst:
Palmen sa for siden:
Gratulerer med dagen. Bloppy, og med fin gave til deg selv! :blomster:
Bloppy sa for siden:
Er du sikker på at det er trompet korpset ønsker at dere kjøper? Og ikke kornett? Pompen fikk en veldig fin en til 6000,- splitter ny! Korpset ønsker at flest mulig spiller kornett, for det gir en mykere klang. Ikke så skarp som trompeten er.
Ellers må jeg innrømme at jeg ikke har særlig peiling. Jeg har fått veiledning til kjøp av spillelæreren, og en proff musiker som også spiller i korpset mitt. Han spiller også litt med K.O.R.K og på operaen og litt sånn. Så han har peil. :knegg:
Kan sjekke modellnumner etterpå om du vil. Må bare kjøre poden til Skreia på seminar først.
Mirasol sa for siden:
Gratulerer med overstått! Fin trompet!
Jeg er ikke velsignet med en mann som skjønner poenget med å bruke tid og tanker på gaver dessverre, men han er god på sine ting. Jeg er derimot flink på gaver og overraskelser og han setter jo veldig pris på det, men han tar ikke inn over seg at han kan gjøre det samme til gjengjeld. De tidlige år forsøkte jeg hinting, så ble det litt sutring, før det ble til "bare drit i det, å dra ut på bursdagen mens man huffer seg høylytt over hvor vanskelig det er å finne noe til meg, for å ikke finne noe i det hele tatt og komme hjem med gavekort på lokalsenteret er ingen vits".
Vel, til min førtiårsdag i høst fikk jeg ingenting! Uken etter kjøpte jeg billetter til oss til en konsert vi begge hadde lyst til å gå på (han mest, men vi liker stort sett det samme). Så en slags gave til meg ble det vel det da. Men neste uke har han bursdag. Han ønsker seg en spesiell type sko vet jeg og vanligvis ville jeg kjøpt det. Vel i år får han bruke penger han som regel får fra sine foreldre til å kjøpe seg sko, jeg har nemlig kjøpt billetter til oss på "Singin' in the rain" i høst! :knegg: Fordi jeg vil på show med Atle Pettersen og Stian Blipp! Barnslig, men fornøyd! :p
Pebbles sa for siden:
Eller på micro'n. :humre:
Jeg synes det er helt ok å "bestille" gaver, som du sier. Vi har helt standard økonomi, så om vi ønsker oss noe litt dyrere, kan både mannen og jeg bruke en anledning som bursdag/jul til å "bestille gave". En gang fikk jeg en iPad på denne måten. Vi kjøper ikke gaver til flere tusen uten å være enige på forhånd, all den tid vi har felles økonomi. Det er jo ikke bare med gaver til en bursdag en kan være en oppmerksom kjæreste som overrasker.
Det er vel "orker ikke bruke tid på å finne noe du ønsker deg" som er kjernen her. Jeg er også særdeles vennlig innstilt hva gjelder gaver, og er enig med deg i at man i utgangspunktet setter pris på gaver, punktum. Men av og til er selve gaven et skinnende bevis på lite omtanke, og da er det jo mangelen på omtanke som er sårende, ikke gaven i seg selv. Det synes jeg slett ikke er vanskelig å forstå, og det synes jeg heller ikke har noe med kravstorhet eller andre negative personlighetstrekk å gjøre.
My sa for siden:
Det var vel mer eller mindre nøyaktig det rine sa? Altså forståelse for at man blir skuffet over mangelen på omtanke.Adrienne sa for siden:
Det er i alle fall det som er kjernen for meg. Og jo nærmere en person er meg, jo mer sårende er det. Er det grandtante Olga som kjøper en gave som er et godt stykke unna å falle i smak eller være noe jeg kunne ønske meg eller ha bruk for så gjør det ikke så mye. Er det min kjære som gir en gave som skinner av manglende tanke bak så er det mye vondere og jeg kan bli skikkelig lei meg.
Pebbles sa for siden:
Joda, men siden rine skriver at hun forstår at folk blir skuffet men samtidig synes at det ikke går an å bli sint for en gave, hadde jeg lyst til å poengtere at det ikke er gaven i seg selv man reagerer på men at det må være lov å bli både skuffet og sint (sinne er ganske ofte et uttrykk for at en er lei seg, forøvrig) over mangel på omtanke.
Nessie sa for siden:
Jeg elsker å kjøpe gaver, og har alltid gjort det. :jupp: Jeg er ganske flink til å velge ut også, vil jeg påstå, men jeg har sikkert bommet noen ganger jeg også.
Min ex var ikke god på personlige gaver, og min nye samboer er litt i samme gaten. Jeg har bare akseptert det. Men min nye samboer vil gjerne kjøpe noe jeg ønsker meg da, så da får han noen konkrete ønsker, og han følger godt opp. :nikker: Det er litt om totalen også, for samboeren min er flink til å vise meg at han er veldig glad i meg, og vi er nok litt tilbake på temaet kjærlighetsspråk igjen. :knegg:
Men. En micro? :dåne: Da hadde han faktisk fått høre det. Særlig siden jeg heiv ut den forrige når vi satte opp nytt kjøkken.
frukt sa for siden:
Jeg fikk micro til jul i forfjor, fra svigers da, og var veldig fornøyd med det. :p Men det er jo noe helt annet når man faktisk ønsker seg det. :nikker:
Gratulerer med ny trompet og vel overstått forresten. :ballonger:
Lenam sa for siden:
:jupp:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.