Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Hva syns dere om den? Og syns dere at Arve Jurizens reaksjon er "rimelig"? Jeg syns egentlig at Syse setter fingeren på noe som de fleste foreldre kan føle etter en hektisk ferie med barn, selv om jeg vel også syns at han overdriver litt (og underdriver hvor slitsomt mor også kan syns at det er).
Jeg har kost meg veldig med ferie. Men vi har tross alt vært to voksne på ett barn. Og da har man jo et litt annet spillerom enn når man er to voksne på fire barn.
Jeg skjønner hva Syse sier sett fra et foreldresynspunkt, og kjenner meg til en viss grad igjen.
Det som er fullstendig feil er at han gjør det til en kjønnsgreie. Det er ikke bare pappaer som har det sånn, også mammaer har det. Og det er overhodet ingen grunn til at pappaer skal få mer medynk enn mammaer.
Forøvrig trenger heller ikke foreldre så mye medynk (vi har valgt det selv), men en smule forståelse fra omverdenen er bra!
Jeg synes det er slitsomt - men likevel fantastisk - å være på ferie med barn, så jeg skjønner hva Syse mener. Men jeg reagerer også på kjønnsperspektivet og det at han vil ha medynk (for et ord!). Det er ikke synd på oss, aldri aldri. :)
Jeg tar det ganske humoristisk, og humret flere ganger gjennom innlegget. Og kjente både meg selv og Rhett igjen. Særlig det litt jagede påvakt-blikket (man KAN jo aldri slappe av når man har en småhyper 2,5-åring løpende rundt).
Kvinner skriver da stadig denslags, uten å nødvedigvis likestille mannen. Jeg syns ikke det var noe å reagere på i det hele tatt. Bare tenk på stakkars-meg-jeg-får-gulp-på-meg-sutringen til Lindmo og Vaagland for ikke lenge siden.
Nettopp - hva er det han vil med dette? :vetikke: Det berørte meg overhodet ikke, bortsett fra en smule gjenkjennelse på at et kan være slitsomt å feriere til tider. Uavhengig av kjønn. Mulig Syse er vant til å få være mer i fred med tankene sine til hverdags, og sånn sett anser at ferien går "hardere" utover ham enn mor, som ofte er mer "til stede" i hverdagen. :gruble:
Ikke fikk jeg tak i hva Juritzen mente heller - finnes det et lengre svar fra ham?
Som Scarlett så jeg på innlegget som humoristisk og satt på spissen. Jeg tror ikke at Syse innerst inne mener at det er mer "synd på" fedrene enn mødrene. Juritzen hadde åpenbart tatt innlegget helt bokstavelig.
For øvrig ble jeg varm om hjerteroten da Syse touchet borti ufrivillig barnløshet; jeg blir alltid glad når noen står fram og alminneliggjør det.
Dæven, her hadde det rukket å skje mye mens jeg skrev! :dåne:
Jeg tror rett og slett han har fått en overdose av småkranglende jenter i ferien, jeg. :knegg: (Han har vel bare jenter, så vidt jeg skjønte innlegget hans).
Jeg leser dette innlegget som et ganske selvironisk innlegg. Det er overdrevet og ganske så underholdende med en god del gode poenger. Det er ikke synd på oss, men i visse situasjoner trenger man kanskje å bli møtt med sympati (medynk?) og ikke med overbærende blikk som sier at "dette kan jeg bedre enn deg."
Kjønnsperspektivet er egentlig ganske tonet ned, det virker som han nevner det for å unngå at kvinnene ikke er tatt med. Teksten handler om hans opplevelse av ferieuken. Han kunne like gjerne latt være å nevne det.
Juritzens uttalelser er patetiske og en sånn - se på meg, jeg er flink mann jeg - reaksjon. De vitner om at mannen ikke leser mellom linjene.
Jeg ser at Syse forsøker å være humoristisk, men personlig synes jeg ikke han lykkes så godt. Jeg synes innlegget mangler både snert og budskap. Men det er sikkert mange slitne pappaer som kan humre litt gjenkjennende i skjegget. Og noen mødre, selvsagt. :nemlig:
Juritzen har ett barn, Syse har fire Juritzen har en skokk med mennesker rundt seg og er vel ikke akkurat den som sliter med avlastning. Jeg mener at om nå Aida forblir et enebarn, så vil Juritzen umulig kunne sette seg inn i en situasjon der man har en skokk med unger å ta seg av, attpåtil temmelig nær i alder. Trenger pokker meg ikke være på ferie engang for å bli svett da.
Jeg har vært på flere foredrag med Henrik Syse, og han er en morsom mann. Så at innlegget er 100 % alvorlig tviler jeg også på. Men jeg tror likevel at han syns litt synd på seg selv, på en mannete måte, og gjerne vil ha litt sympati fordi han er en flink, men skrekkelig sliten, firebarnspappa.
Enig:jupp:
Synes det var helt greit innlegg, selv om jeg ikke helt forstod hva han ville med det (medynk? Fra folk som ser han på ferie:undrer: Også bare pappane?)
Jeg synes de fleste foreldre kan se med skrått blikk og medfølelse i øynene når man har en sinna treåring som ikke vil noe som helst en varm fereidag:) Tror det han beskriver er en ganske kjent sak, jovisst man koser seg på fere med barna sine. Men det kan jo bli intenst også. Man er jo vant til å ha litt tid fra hverandre, også er man plutselig sammen hele tiden. Tror det går mye på rutinen, hvordan man er vant til at dagene er.
Så sitter man plutselig på jobben igjen, og savner ungene, softiskrangel og sand i alt som er:nemlig:
Jeg synes ikke utelukkende det faktum at Juritzen bare har ett barn skal diskvalifisere ham fra å uttale seg. Han er jo dessuten alene om omsorgen (så vidt meg bekjent :humre: ).
Men kan han ikke bare få det da? :) Alle kan vel trenge litt sympati iblant, selv om det fins andre som trenger det like mye eller mer. Jeg syns ikke dette var noe spesielt mannete, jeg har lest mye lignende skrevet av kvinner som har vært mye mer sutrete.
Eg syns han skildrar det omtrent sånn som det føles eg.
Eg syns det å ha barn er beinhard jobb og altfor lite kos og glede. Heilt ærlig. Veldig greit at ein blir så glad i dei sånn at ein tross alt ikkje angrar på å ha fått dei. Underlig mekanisme.
Ferien var tøff, og oss to voksne hadde frynsete nerver den siste helga før vi fekk dei i barnehagen. På toppen av det heile hølja det ned ute og vi var innesperra i ein trang leilighet. Ikkje kunne vi gå ut på kino / museum eller slikt, for minsten skal jo sove midt på dagen og har uansett liten glede av det. Deler av ferien tilbrakte vi hos mine foreldre, og det ga litt avlasting :)
Som sagt; å ha barn er den mest slitsomme jobben eg har hatt. Eg skulle ønske vi hadde hatt familie i nærleiken som kunne passe ein liten time, eller hente i barnehagen av og til, eller økonomi til vaskehjelp eller ein au pair.
Eller eg skulle ønske storesøster var litt større slik at ho forsto at minsten ikkje forstår så mykje, eller eg skulle ønske minsten var litt større slik at han kunne leke rolleleker med henne. Eg kunne også tenke meg litt meir plass inne slik at dei kunne springe rundt utan å rive ned tørkestativ og stolar :knegg: Eller at storesøster slutta å ha uhell og tissa på golvet, og at veslebror ikkje satte seg i det når storesøster blei tatt ut i dusjen. Og det hadde vore fint med ein grønn flekk med gjerde rundt som var vår. Ikkje berre blokker og asfalt.
På hjemmefronten sutrer jeg nok mer enn mannen. Men når han syns synd på seg selv, så syns han skrekkelig synd på seg selv. Og han bruker ofte humor for å understreke hvor synd det er på ham. Det er det jeg mener med "mannete måte". Men det er mulig at jeg anser det som "mannete" fordi jeg kjenner igjen teknikken.
Syrin, modig sagt. Og jeg er helt enig. Det ER mye arbeid å ha barn - og det er jammen bra vi blir så glade i dem, ja. :knegg: Jeg har en veldig aktiv snart treåring og en (heldigvis) foreløpig rolig baby. Jeg kunne aldri i verden tenkt meg å ha fire og har all respekt for de som klarer det med vettet og forholdet intakt.
Ja, da er han heldig. Samtidig synes jeg det er viktig at Juritzen kan delta i samfunnsdebatten i forhold til ulike aspekter ved det å ha barn, i og med at han er en representant for en gruppe som sannsynligvis er økende (homofile/lesbiske som adopterer); og han har muligheten til å gjøre et stykke pionérarbeid i så måte.
Jeg skjønte Syse sitt innlegg, tror jeg. En morsom påminnelse om at nå finnes det også menn som ferierer alene med barna og at de mennene blir slitne de også. Men jeg forsto ikke hva Juritzen reagerte på, og jeg ble ikke noe klokere av å lese denne debattråden, selv om det er mange fine innlegg her. Var forøvrig på en ukes ferie alene med mine som da var fra 2-7 og to til på 6 og 8. Det er vel nesten den minst slitsomme ferien jeg har hatt. :)
Det snodige er at det faktisk kan være mindre jobb med flere barn - de har større glede av hverandre og kravene til underholdning og aktivisering fra de voksne blir mindre. ;)
(Vi har i perioder fem, men hvorvidt vettet er i behold kan sikkert diskuteres. :knegg: )
Dette syns jeg var flåsete. Og jeg reagerer når kvinner mener noe er mer naturlig for dem, eller for menn også, bare så det er sagt.
Ellers reagerte jeg ikke på innlegget, jeg syns det er ganske naturlig at man som forelder kan bli sliten i ferien. Jeg syntes rett og slett ikke det var særlig morsomt skrevet, ei heller noe som var spesielt banebrytende eller trenger debatt.
Så ikke morsomt, noe alle vet, ikke trenger debatt - hva er meningen bak innlegget da?
Jeg kan godt skjønne, og være enig i, glitters irritasjon ut fra sitatet hun bruker, men jeg syns Maximillas oppfatning av at kvinnelige skribenter lettere slipper unna med denne typen "sutring" uten at kjønnskortet blir spilt er mye mer interessant. Det minner meg om at vi, iallefall jeg (men jeg tror nok vi stemmer også), har ganske store blindsoner, og ubevisst godtar stereotype kjønnsfremstillinger det er grunn til på reagere på, bare de fremsettes i en sammenheng som ikke er provoserende. Jeg får en assosiasjon til at mange, meg inkludert, syns det er ille at kvinner er underrepresentert i bedriftsstyrer og direktørstillinger, mens få klager over at de ser ut til å være det blant bankrøvere og andre vinningskriminelle.
Men tilbake til Syses artikkel: Jeg leser ikke slikt. Iallefall ikke av mannlige forfattere. Jeg har til gode å se en mann skrive noe jeg syns er morsomt, eller interessant, om å være eller skulle bli småbarnspappa.
BM; det er jo Syse-Pyse selv som spiller kjønnskortet til de grader.
Jeg må innrømme at jeg sjelden (aldri?) har lest tilsvarende "sutreinnlegg" fra kvinner, men det er mulig jeg har gått glipp av noe. Så at kvinnelige skribenter lettere slipper unna med sutreinnlegg, er en ukjent "problemstilling" for meg, i hvert fall.
Glitter, akkurat den samme frasen reagerte jeg også på. Det kunne han spart seg. Synes ikke teksten var spesielt morsom, uansett hvor mye selvironi jeg leser inn i den.
Jeg ser Syses innlegg som et forsøk på å være morsom på en litt sånn Høyreklossete måte, han lykkes vel bare sånn delvis.
Juritzens innlegg er nok bare en av maaaaange kommentarer til andres utspill vi vil se fremover, jeg tror han har siktet seg ut posisjonen som den nye mannerikssynseren i landet. Og han er vel ikke den verste kandidaten til det heller, syns jeg.
Jeg er alrene med ett barn. Og jeg har ingen problemer med å si at jeg blir sliten innimellom. Vi har hatt en fantastisk ferie, selv om det til tider har vært dårlig vær. Størstedelen av ferien har derimot vært helt super.
Jeg nekter å tro at det finnes foreldre som ikke blir slitne innimellom.
Dette kan jeg si meg enig i. Det er på ingen måte uvanlig at folk ikke lykkes 100 % i å være morsomme i Aftenposten. Juritzens innlegg var klønete formulert, synes jeg, og litt selvhøytidelig.
Ellers må jeg innrømme at jeg har slitt litt med kort lunte og frynsete psyke i min første sommer som forelder. Ei ukes hyttetur i dårlig vær med ei jente på 9 måneder og hennes fettere på hhv. 2 og 7 år tok på, men det er nok mest overflaterust.
Setningen som du gjenga var flåsete ja (om det var det du meinte). Eg la merke til den, og eg er enig med deg der. Dette med at det var "naturlig". Tullete. Likevel syns eg ikkje at dette med kjønn var noko poeng i det han skreiv :)
Jeg syns absolutt det var det, og akkurat det avsnittet understreket det jo. Han ville snakke om pappaene, de som ikke greide å skjule frustrasjonen sin, slik kvinner kan. De som ikke er naturlig bekymret.
Det er han som spiller kjønnskortet, ikke kritikerne. Hadde han skrevet om slitne foreldre hadde jeg ikke reagert på annet enn at det var dårlig skrevet, tenker jeg. Det er jo ingen (her i allefall) som kritiserer han for å være sliten.
Jeg ble langt fra rasende, men himlet litt med øynene, på samme måte som jeg himlet med øynene når denne rederfrua mente det lå i kvinners gener å være hjemme.
Jeg synes litt av problemet er at han virker veldig generaliserende i forhold til kjønn:
Generalisering i forhold til kjønn kan sikkert være både humoristisk og passelig. Jeg synes allikevel ikke at foreldres "slitenhet" i ferien virker kjønnsbetinget sånn generelt - det er vel derfor jeg ikke skjønte helt humor og poeng med innlegget. Når han (jf. forrige sitat) gjør dette til en mannsgreie for så å avslutte med følgende, blir det hele enda mer snodig synes jeg:
Kanskje han spilte kjønnskortet for å forsøke å få litt oppmerksomhet?? :gruble:
Ellers så er det jo lite banebrytende i det han skriver. Jeg synes det ble tøysete å bruke kjønn på denne måten - og med det innholdet godt spredt utover teksten får man ikke lyst til å gi ham (eller andre foreldre) medynk.
[INDENT][INDENT]Syses innlegg MED smileyer: [/INDENT][INDENT]FERIERENDE mennesker ser oftest glade ut. :gladspøkels: Slitne innimellom, kanskje. Lei av å stå i kø. Litt for varme - eller litt for kalde og våte. Men likevel med overskudd og med farge i kinnene. [/INDENT][INDENT]Men så ser du dem, avvikerne. Med bekymret blikk speider de omkring. De får sjelden fullført et måltid, eller en setning. De er alltid redd for at noe kan skje. Deres blikk og puls kan ikke hvile. De er de bekymrede småbarnspappaer. [/INDENT][INDENT]Også mammaer. [/INDENT][INDENT]Jo da, mammaer kan også være bekymret, ofte mer enn pappaene, men for dem faller det liksom naturligere. De kan dessuten gjemme det bak sminker eller andre masker. :blånn: Pappaer klarer ikke på samme vis å skjule sin frustrasjon. :dakars: [/INDENT][INDENT]For all del, vi pappaer elsker å være sammen med våre barn. Tenk å bli klatret på og ropt på, lekt med og herjet med. Men vi vet at ansvaret er stort, og at så mye galt kan skje selv den beste.[/INDENT][INDENT]En utfordrende uke. [/INDENT][INDENT]Jeg har tilbrakt en uke denne sommeren ved bassengkanter, i barnevennlige restauranter og ved trafikkerte veier med våre snart skoleklare tvillinger og deres storesøstre. Det var en vellykket ferie på alle vis. Men jeg vet også hvordan jeg på en slik reise ser ut for utenforstående: [/INDENT][INDENT]Anspent i blikket, en smule måpende, aldri helt avslappet på solstolen eller i restauranten, med den konstante bevissthet om at når maten endelig blir servert, er det alltid noen som skal på do, eller som søler, eller som mister bestikket, eller som krangler med sidemannen. Og det er selvsagt alltid én som sovner sent, mens en annen våkner grytidlig. [/INDENT][INDENT]Slikt setter sine spor. Både hår og ansiktsfarge antar en gråstenk. :kneggnisse:[/INDENT][INDENT]Intet av dette er noe å klage over. Slik er det å ha barn. Jeg innrømmer likevel at disse linjer skrives for å få litt medynk. :ber: Når du neste gang ser en grånende far sukke tungt, skal du vite at det ikke er fordi han ikke elsker sine barn, men fordi det tunge sukk er det eneste våpen han har igjen når nettene blir korte og kreftene likeså. Ikke døm oss for hardt. [/INDENT][INDENT]Jeg husker for noen år siden at jeg observerte en politiker på flyreise med sine småbarn, den gang min kone og jeg var såre barnløse. Det var langt på natt, etter mye venting. Politikeren, kjent som blid og jovial, var stram i masken og ropte hardt og kontant til ett av sine barn at nå skulle han bare ti stille! Vi så på hverandre og lot oss sjokkere over denne surhet. Ja, i sladderens onde ånd fortalte vi sikkert noen venner etterpå hvem vi hadde sett, og hvor sur han var. [/INDENT][INDENT]Nå vet jeg bedre. La oss ikke dømme andre mennesker etter noen sekunders inntrykk. Alle kan ha en sur og dårlig dag. Ikke kom med: "Vet du hvem jeg så i dag, og vet du hva han gjorde?" :nono:[/INDENT][INDENT]Ikke minst gjelder det for oss pappaer og mammaer. Særlig pappaene. :( Vi trenger medfølelse. [/INDENT][INDENT]Slitsomt å ha barn ... [/INDENT][INDENT]En av døtrene mine, den gang fem år, så meg en gang dypt inn i øynene og sa: "Du verden, det må være slitsomt å ha barn." :knegg:[/INDENT][INDENT]Hun har rett. Det er en glede å ha barn. Et privilegium. Men det er ingen dans på roser. Noen barn har utfordringer med sykdom eller smerter. Andre har et sterkt temperament eller vansker med å innpasse seg. Atter andre er tilsynelatende "modellbarn", men også hos dem kan mye ligge gjemt. Også de må følges opp når de skal bæsje, spise, sykle, gå over gaten og alle de andre ting vi mennesker skal igjennom. :belærende: [/INDENT][INDENT]Jeg ber bare: Ha langmodighet med oss, slitne foreldre. Vi gjør - stort sett - så godt vi kan. [/INDENT]
Jeg elsker barna mine herfra til månen og inn i evigheten og tilbake, men jeg må si at jeg var sliten på slutten av ferien. Følte at jeg hadde drevet barnehage i 5 uker. Så jeg har den største forståelse for at Syse er sliten, og jeg tar noen av innspillene hans som lett humor.
For øvrig har jeg langt viktigere ting å hisse meg opp over enn dette.
Jeg tror vi gjorde noe riktig på årets ferie. Det ble nemlig det som en ferie er ment å være - en mulighet til å roe ned og være masse sammen som familie!
5 uker gjør noe med en!
Forøvrig synes jeg Syse skriver en morsom liten historie - og jeg kjenner meg jo igjen.
Da jeg gikk høygravid med mellomstebror, var jeg på en ukes ferie alene med storesøster som var 3,5 år og på sitt aller-aller-aller mest skravlete. Vi var på besøk hos mine besteforeldre, og det var ingen særlig avlastning å få. Til slutt rømte jeg inn på do. Da hun kom og hang i døra mens hun skravlet i vei, måtte jeg finne fram mobilen og be mannen min snakke med henne en halvtimes tid slik at jeg fikk fred!
Innlegget ble betydelig bedre etter bruk av smilyer ja :fnis: . Forøvrig enig i at han beskriver noe som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i, men heller ikke jeg skjønner kjønnsgreia her.
Men ut fra denne:
.... så får jeg inntrykk av at unge herr Syse nok har opplevd en og annen situasjon i ferien hvor tålmodigheten hans har blitt satt på en litt for hard prøve og føler behov for å forklare seg :D
Da jeg leste Juritsens innlegg fikk jeg lyst til å klappe ham nedlatende på hodet og si "Kos deg du, med din ENE, søte, 1-åring, men du ANER ikke hva det er å ha en flokk med større unger som faktisk krever noe av deg!"
Jeg tror rett og slett Arve fortsatt er i en litt rosa babyidylliserende verden...
Ja, men dette sier han jo bare for at hans medlidenhetsdel skal bli størst. Det er jo ikke noe poeng i å sutre hvis det er enda mer synd i noen andre. Har du aldri vært i den situasjonen at du lider, men der sitter det jaggu meg en tykje som lider enda mer? Frustrerende, hvordan skal man da få trukket frem lyset sitt fra sjeppen? (Min ex-svigermor var slik; Hun hadde alltid opplevd noe bedre, verre, morsommere, farligere etc Slitsom, ja ... )
Jeg synes det blir en litt merkelig diskusjon i avisen, jeg synes tydelig at Syse prøver å være morsom, om det er vellykket er en annen sak. Jeg synes det smaker av hersketeknikker å lese ting som tydelig er ment humoristisk (uavhengig av hvor morsomt det er) som dønn alvorlige. (Men enda verre synes jeg det er å lese ting som tydelig er alvorlig ment, men kamuflert som humor. Og der er jo et skjæringspunkt som ikke alle kan enes om hva som er hva.)
Og det har han vel alle forutsetninger for å være resten av sitt småbarnsfar-liv. Har han ikke hus på landet, stor leilighet i byen, penger nok til å slippe å jobbe, eller til så mye profesjonell avlastning han ønsker?
Mannepanel eller ei, jeg driter egentlig i hva de rike og berømte har å si om at det er så enkelt og koselig å ha barn, de kunne jo begynne med å prøve å jobbe 120 % i turnus og ha en 11 år gammel toyota som fusker et par uker først.
:knegg: Jeg skjønner jo at det er det han gjør, men det gir meg bare to alternativer: Enten mener han det og er fullstendig åreforkalket i hodet, eller så prøver han å være morsom og fremstår som en flåsete tulling.
Hm, det virker da som om det var i går! :utgammel: Desto mer grunn til å mene at han sant å si ikke skal kritisere folk for å synes det er slitsomt med barn... :fantaserer om bedagelig 1-barnstilværelse:
Jeg leste det som Scarlett og syntes i grunnen det var ganske fornøyelig skrevet. Jeg kjente meg godt igjen i hvert fall. Det vi voksne sier oftest til hverandre er: "Hvor er lillemann nå?". Det skjer omtrent 20 ganger i løpet av en dag tenker jeg, for ungen er lynrask, helt uredd og en liten luring. Det betyr at han stikker av eller finner på ugang i løpet av en brøkdel av et sekund. Vi er på vakt fra han står opp til han legger seg og er godt kjørt når kvelden kommer.
Jeg er enig med Sitron, han har ikke akkurat mye greie på hva han snakker om.
:dulte: Jeg er helt enig selv om både du og jeg tydeligvis vil gjøre ungen hans yngre enn hun er.
Jeg valgte å tolke innlegget til Syse som selvironisk og humoristisk, selv om man selvsagt ikke får noen aha-opplevelse ved å lese det. Jeg synes Juritzens svar til han i går var blottet for humor og litt vel sutrete. Vanligvis har jeg veldig sansen for det som Juritzen uttaler seg om vedr. foreldrerollen osv. men jeg synes kanskje han tok Syses innlegg litt vel blodseriøst. Svaret til Syse i dagens Aftenposten var som ventet.
:nemlig: Det kan virke som om Juritzen er veldig opptatt av å markere seg som en seriøs aktør i samfunnsdebatten. Det må han jo få lov til, men akkurat her synes jeg han har bommet litt.
Jeg har ikke lest Juritzen sitt innlegg (annet enn sitatene som kom fram i Aftenpostenlinken i første innlegg), noen som har link?
Jeg får en uggen følelse av at Juritzens penger og status brukes i mot ham i denne tråden. Skal man ikke kunne uttale seg om manns- og fedrerollen selv om man kun har et barn? Har han satt bort barnet sitt til nannyer eller lignende, siden pengene brukes i mot ham? (Så vidt jeg har fått med meg, mulig jeg tar feil, har han prioritert barn og ikke arbeid etter at han er far - og er i så måte et forbilde for fedre generelt.) Han representerer et mannspanel, og diskuterer mannsrollen. Har han sagt noe om at foreldre ikke kan bli slitne i ferier, at det å få barn er som å leve på en rosa sky? Jeg har ingen formening om Juritzen som person, men jeg tror et engasjement på menns vegne med tanke på fedrerollen er av stor samfunnsmesig betydning. Det er alt for få menn som står fram og krever respekt og likestiling når det kommer til foreldrerollen. Vi trenger flere slike!
Dette er som sagt skrevet uten å lese hele Juritzen sitt leserinnlegg, det kan være at jeg endrer mening hvis jeg får lest det. :)
Selvsagt kan man det, men det er et hav av forskjell på å ha ett lite barn og det å ha fire. Det kan ikke sammenlignes. Ikke litt engang. Jeg ser jo at folk kan være slitne med ett barn, men jeg var det aldri. Så personlig ser jeg ikke at en oppegående person med et friskt barn å ta seg av, som i tillegg har så mye avlastning som han ønsker, for ikke å snakke om et barn med et behagelig vesen, kan noensinne sette seg inn i det å være på ferie med 4 jenter og alt det som følger med.
Så det du sier her er at Juritzen ikke vet hva det er å ha småbarn, ikke vet hva det er å ha nattevåk, bleieskift, bekymringer, jobbe mye osv. fordi han er rik og har hus på landet i tillegg til leilighet i byen?
Poenget/spørsmålet mitt var vel egentlig - har Juritzen sagt noe om at det ikke mer slitsomt med flere barn sammenlignet med ett? Har han latterliggjort Syses slitenhet eller noe sånt? :blond: Jeg trodde hans reaksjon dreide seg mer om presentasjon av far- og mannsrollen. Isåfall spiller det liten rolle om man har et eller fire barn. Men som sagt, jeg har ikke lest hele Juritzen sitt innlegg - så det jeg skriver kan bli litt god-dag-mann-økseskaft. :)
Jeg synes det er flott at Juritzen tar papparollen sin såpass seriøst at han engasjerer seg i samfunnsdebatten. Ja, han er rik og kjendis og ja, han jobber mye mindre enn før, og har mer tid enn folk flest til å ta seg av Aida, men gjør det han til en man ikke skal ta seriøst da? Tross alt, så tror jeg hans rolle og engasjement har ført til at homofile med barn er kommet mer på agendaen og " opp i dagen" . Han har gitt dette med barneønske blant homofile et ansikt på en svært positiv måte. Synes jeg.
Takk for link Elinblu. Jeg har lest innlegget, og står ved alt jeg har skrevet. Jeg kan ikke forstå hvorfor pengene hans brukes i mot ham, ei heller antall barn han har.
Jeg synes innlegget til Juritzen var bra, det eneste jeg synes var ubehagelig var at han gikk for direkte på Syse som far. Men poengene og sitatene hans henger jeg helt med på.
Jeg har også lest, og er enig med deg, Irma. :nemlig:
Dessuten kan jeg ikke fordra argumentasjon à la "Pipa nok hadde fått en annen lyd bare man hadde hatt det sånn som vi har det". Det blir litt av det samme som når man diskvalifiserer barnløse fra å delta i diskusjoner om barneoppdragelse. Det går an å ha noen prinsipielle meninger selv om man ikke nødvendigvis befinner seg i identiske livssituasjoner.
Jeg bare presiserer at jeg
a) heller ikke har noe mot Juritzen, og synes generelt han kommer godt ut av det når han snakker offentlig, men synes han skyter spurv med kanon nå og
b) ikke aner noe om barnet hans (åpenbart ei heller alder), men bare automatisk antar at han ikke kan ha det så slitsomt som meg (og Nenne, for Lillemann og Sneipen er two peas in a pod, tror jeg) når han ikke først og fremst humrer gjenkjennende av Syses innlegg.
Det kan selvsagt skyldes at han er en bedre og mer tålmodig forelder, men det er jo ikke noe hyggelig alternativ, så det overser jeg glatt! :blond:
Nettopp. På lik linje vil jeg påstå at man må oppleve en ferie med fire mer eller mindre kranglende jenter som går i hver sin retning, før man kan uttale seg bombastisk om det.
Jeg tviler på at JEG ville blitt stresset av det, for det er ikke slik jeg er. Men herlighet, å bare ha hatt Iben noen dager nå er jo himmelrike. Ingen krangling, ingen sure miner, gjør som jeg vil og Iben er blid og lykkelig for å ha mamma for seg selv. Dette er ferie.
Jeg oppfattet ikke Juritzen dithen at han ikke hadde forståelse for at det kunne være slitsomt. Han så vel bare ikke helt poenget med å skrive et selvmedlidende avisinnlegg (om enn med "humor") om det.
Hvis man skal ta "sultne-barn-i-Afrika"-argumentet (som jeg i det lengste forsøker å unngå) - så er det jo kanskje et lite paradoks at vi i Verdens Rikeste LandTM først rigger oss til med store barneflokker, fordi det har blitt status å ha mange barn, og deretter sutrer om hvor slitsomt det er å feriere med alle disse barna.
Jeg likte ikke Syses innlegg, det var kjedelig. Men hvor mange her inne og på andre fora skriver ikke om sine hverdagsopplevelser med humor og snert? Og hvor vanvittig mye bedre er det ikke å lese slike, fremfor de som bare sutrer og klager over tingenes tilstand? Selv om jeg syns Syses innlegg var kjedelig, så leste jeg det ikke dithen at han ville forandret på noe. Og nettopp derfor reagerer jeg på at Juritzen kommer med det svadasvaret sitt. For det eneste som var å henge seg opp i, etter min mening, når det gjelder Syse, er at han ikke klarte å formidle den humoren jeg antar han skrev innlegget med.
Personlig så håper jeg at jeg klager lite på nett. Jeg føler hvertfall at jeg ikke er en sutrer. Jeg har ingen grunn til å sutre, selv om jeg er i en situasjon som mange finner sutreverdig. Men jeg forbeholder meg likevel retten til å komme med betraktninger fra hverdagen, skrevet med humor fra MIN side hvertfall. Om den humoren ikke oppfattes av alle, skal jeg da klandres for å skrive om det, siden jeg er i en selvvalgt situasjon?
Var egentlig i de baner jeg tenkte ja. Når man er i en såpass heldig situasjon i utgangspunktet, virker det litt hult å si at andre skal la være å klage, for det er jo så lett og gøy..
Ja, det var akkurat det han gjorde. Sånn førstegangsforelderaktig (og med ikke så få assosiasjoner til et annet mammaforum...) "HVA??! Man blir da vel ikke SLITEN av å ta seg av SIN EGEN englebass som man ELSKER OVER ALT PÅ JORD??!!"
Han trakk den feilaktige konklusjonen at siden Syse ble sliten av å være alene sammen med sine egne fire barn i en uke, så hadde han nok overlatt all foreldringen til nå til mammaen, ja. :nemlig:
Jeg blir sliten av å være alene sammen med mine tre blide, søte og enkle unger i et døgn. Lykkelig, men ja, også sliten. Jeg reiste alene med den en langhelg for en stund siden og selv om det gikk strålende så trengte jeg en ukes rekonvalesens etterpå...
Det med at "kvinner takler det bedre" leste jeg i grunnen bare som at "kvinner blir nok også slitne, men jeg tror jommen de bløffer bedre - eller sminker det bort -, for de ser ikke så slitne ut!!"
Jeg mener for øvrig ikke at etbarnsforeldre ikke skal klage over å være slitne. Det er de helt sikkert i blant. Men om de får pinadø la andre sutre litt i blant. Selv om det er aldri så selvvalgt og fantastisk og givende å ha en "flokk". Av og til er det litt travelt likevel. Faktisk.
Eh? Skriver jeg kaudervelsk i dag? Jeg mente (og skrev?) det omvendte: At noen førstegangsforeldre tror at de selv nok aaaaldri kommer til å bli slitne av å passe sin egen skatt. (Ei heller noen gang heve stemmen til den lille engelen, glemme matpakka dens eller for den saks skyld, sende bassen i barnehage!!)
Da sitter vi med forskjellig opplevelse av budskapet til Juritzen. Syse mer enn antydet at mødre takler dette "feriestyret" bedre enn fedre. Det er dette jeg opplever at Juritzen angriper, budskapet (og humoren rundt) at fedre takler barna og ferie så mye dårligere. Jeg kan ikke se at Juritzen angriper foreldre som blir slitne av barna sine, han angriper Syse som far. Det jeg synes man kan diskutere er hvorvidt dette ble gjort på en for direkte og personlig måte. Jeg synes Juritzen burde gått mer på sak, og ikke person. Men han ønsket vel blest antar jeg, og satset på mer ufint spill.
Håhå - da skal de jammen få seg noen overraskelser, så tenker jeg de snart får beina ned på jorda, jeg. :nemlig:
Det er litt den argumentasjonen der som jeg sliter med. Javel, så la dem sveve på en rosa sky, da - så lenge de har muligheten til det. :lengter tilbake til rosa skyer:
Jeg tror det er helt normalt at den personen som har hovedansvaret for barna i det daglige, ofte vil takle stress lettere når det gjelder ungene. JEg antar dette gjelder Syse og at han refererer til menn i lignende situasjon. Og fremdeles er det slik at det er flest hjemmeværende kvinner og ergo har Syse et poeng med at kvinner gjerne kan takle slikt lettere.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.