Vi er en familie på 4, barna er 7 og 8 år. De er flinke og omsorgsfulle med dyr. Jeg er uføretrygdet pga ryggen min, så jeg har mye tid. Jeg har hatt hund før alene og vet ansvaret. Mannen ønsker seg også hund, så vi blir 2 med hovedansvar for tur og stell.
Er usikker på hva slags rase vi skal velge. Vi bor over 3 plan med 60 kvm grunnflate. Liten hageflekk.
Vi ønsker oss en sort hund men litt pels. Det står mellom flatcoat, labrador og border collie. Jeg må ha en hund som er lett å dressere og som ikke trekker for mye i båndet, pga ryggen min.
Flatcoat og border collie hadde utgått for min del. Jeg tror dere ville slitt med aktivitetsbehovet. De trenger ikke bare tur, men mye stimulering, særlig border collie, som egentlig trenger noe å gjete.
Jeg vil på det aller sterkeste anbefale dere å se på eurasier. Denne rasen er ikke så kjent enda, men de er perfekte familiehunder. Vi er "reservefamilie" for en tispe i denne rasen, og nære venner av oss har en hannhund. Vi hadde valgt eurasier selv om det hadde vært aktuelt med hund.
Med den ryggen tror jeg at jeg ville valgt en litt mindre rase. Både flatcoat og brodercollie er flotte hunder, men de krever mye oppfølging og trening for å funke bra og ikke bli destruktive, så med helseproblemer tenker jeg at det kan bli litt mye.
Flere ting!
Lynnet. De er så rolige inne at man knapt merker de er der. "Vår" hund kommer gjerne og legger seg i nærheten av meg, for hun liker selskap, men helt uten å være klengete og masete. Hun er bare godt selskap. I tillegg er hun med på alt. Vi har flere ganger vært på hotell med henne, og i store folkemengder, og hun er dønn rolig.
Mosjonsbehovet. De er gjerne med på lang tur, men de blir ikke rastløse hvis det ble med en tur til postkassene den ene dagen. Denne fleksibiliteten er viktig for meg. Ei heller er hun nevneverdig interessert i folk utenfor "sin" flokk, så ingen problem med at hun insisterer på å hilse på alt som beveger seg.
Størrelsen, særlig på tispene. De er mellomstore mtp. høyde, men ikke så kompakte (de er ikke feite, det er pelsen! :knegg: ), og dermed heller ikke så mye tyngde i andre enden av båndet. Og så er de jo veldig pene! Minuset er at de feller underullen to ganger i året, og det merkes, for å si det pent.
Ja, med ryggproblemer tenker jeg at dere bør tenke smart mtp hund. De rasene du har nevnt først er jo alle forholdsvis krevende raser med størrelse og vekt, og ikke minst noen som trenger aktivisering som jeg vet at min rygg overhodet ikke hadde taklet.
Det er mye glede i mindre raser også, og så kan du jo vurdere om du vil gå for en rase som røyter eller ikke, mtp støvsuging med den ryggen din. (Ikke for det- hund = mye mer dritt i huset, uansett hvordan du snur og vender på det, men jo mindre hund/pels, jo mindre skitt tar den med seg inn, jeg bare sier det.)
Vår situasjon er ganske lik deres, og vi har valgt portugisisk vannhund, både fordi vi har 15 års erfaring med rasen, og fordi vi har pelsdyrallergi i familien, men også fordi de er lettlærte og ikke fullt så store hunder. Nå ble det hannhund denne gangen, litt tilfeldig rett og slett, men jeg ville nok ha valgt tispe som jo er enda mindre og som jeg opplever som enklere for ryggen.
Men den viktigste jobben legger dere jo i treningen. For meg og min rygg har det at vi fikk oss hund vært fantastisk, virkelig.
Enig med Avatar. Og svarte hunder dessuten er helt umulig å fotografere, så det blir vanskelig å legge fine bilder inn i kjæledyrtråden her på FP. :nemlig:
(Det er viktig med fokus på det viktigste. :knegg:)
Med tanke på rygg og de utfordringer det kan gi, så tror jeg at jeg ville gått for en liten hund. Det er feil å tro at de små er sofapoteter bare fordi de er små, men en del raser kan nøye seg med småturer en dag dersom formen er dårlig. Samtidig er det mange av de som egner seg godt til agility, noen er gode på lydighet og vil man trene brukshund så funker de sikkert til det også. Alt det er raseavhengig.
Jeg har akkurat nå en engelsk toyterrier. Jeg opplever den som en av de mykeste blant terriere, men sta nok for meg. Skulle jeg sett etter en hund som var mer sosial ville jeg vurdert griffon bruxellois/griffon belge eller petit brabancon. Egentlig samme hunderase, bare med ulik pels og farge. Største ulempen med dem er snutepartiet. Ingen av de røyter dersom pelsen blir stelt, med unntak av petiten da.
Kan bare signere dette og anbefale eurasier.
Her er røyteperioden i full gang. Startet slippe både valpepelsen og underullen, så mye på en gang, men veldig greit med en hund som bare slipper alt, å ikke røyter året gjennom:)
Kan skrive mer om rasen når jeg kommer hjem fra jobb.
Her er en liten snutt fra en børsterunde der jeg nesten er ferdig med halve hunden. Som dere ser, MYE pels!
Cocker er fine hunder. Jeg kjenner godt til berner sennen, og anbefaler deg å ta en titt. De er store, men har et nydelig, elskverdig gemytt, elsker alle! De er lettdresserte og det aller beste: De tilpasser seg din livsstil. De kan både ligge å dorme en hel dag, eller være med på langtur i fjellet.
Jeg ville nok ikke valgt en brukshund som familiehund, dvs border collie, flat coated retriever, engelsk setter eller tilsvarende som krever mye stimuli og aktivitet. Labrador er mer familievennlig, og golden retriever er jo også en god familiehund.
Cocker har jo en fin størrelse for barna deres også.
Vi har en 5 kg svart liten tass hjemme (havaneser) - hun er lettrent og lydig og glad i tur og selskap - men hun er jo liten, da. Kirsebær har samme rase som oss, og jegt ror hun er ganske fornøyd med sin lille junior også. :ja:
Vi har også en liten hårball. :D En 6 kg`s røytefri liten tass. Samme størrelse som Pøbelsara sin. Vår rase er Lhasa Apso.
Passer superbra for oss. Han er utrolig flink til å tilpasse seg. Han er godt oppdratt og bjeffer så og si aldri. Går pent i bånd og er lydig.
Vi kjøpte letthåndterlig liten hund fordi svigermor går tur med han og har han hos seg for kos på de dagene det passer for henne. Da kommer hun seg ut av huset sitt og får snakket med folk. Og så har hun selskap hjemme. :) Og så har hun voffen hos seg når vi er på sommerferie.
Helt enig i dette. Har tre Flatcoats og elsker rasen men de krever mye, både fysisk og mental stimuli.
Og husk at Labrador også er en krevende rase, i mange tilfeller mer krevende enn Flat. De er svært aktive, store hunder (det er mange kilo hund!) og de er valper veldig lenge. Men skjønne, det er de. :hjerter:
En Labrador er ikke mer "familievennlig" (hva er det? Vi er en stor familie og har veldig vennlige hunder :P ) enn Flat. Det er store brukshunder.
Flat er finest i verden ser ned
Labrador er som nevnt over også aktiv og vilter. Og Border Collie er bare niks og nei for alle som ikke har tenkt til/har tid til å legge masse arbeid i hunden. Det er forsåvidt Flat og Labrador også.
Jeg som har verdens skjønneste finske lapphund, vil jo gjerne anbefale andre denne rasen hvis den ellers oppfyller kriteriene.
Sort hund – de fleste er det i hvert fall mye sort på, men med innslag av andre farger
litt pels – god pels med mye ull. Den er gjerne selvrensende mesteparten av tida, men røyter et par ganger i året.
lett å dressere – ganske lett, vil jeg si
ikke trekker for mye i båndet – dette er en treningssak og kommer på plass med konsekvens og tålmodighet
Lapphunden er modig, livlig, utholdende, lettlært og veldig glad i mennesker. Jeg har oppdratt to stykker med vidt forskjellig lynne, den eldste blir tre år i sommer, den yngst er ennå ikke halvannet år. Hun ligger på gulvet på kontoret mitt i dette øyeblikk og sover. Åpent landskap, men hun går ikke ut. Den eldste, (min datters) kan jeg gå fra selv når jeg går til lunsj uten at hun tøyer grensene mer enn at potene på frambeina ligger over terskelen. Lille Astra kommer nok dit hun også.
De er utrolig greie å ta med seg hvor som helst, tar det meste med våken nysgjerrighet og venner seg kjapt til nye ting. Astra var for første gang med på ski sist helg, og jeg som knapt klarer å holde styr på meg selv i løypene mestret hund i tillegg helt ok! 30 km topptur til sammen lørdag og søndag klarte vi. Begge går også utmerket sammen med andre hunder av alle raser, de har en tydelig av og på knapp og krever moderat aktivitet og mental trening. Lapphunder flest har utrolig sjarmerende personligheter, og selv mennesker som er ganske likegyldige til hunder faller raskt for dem. Det ofte smilende ansiktsuttrykket hjelper sikkert til det også.
Eurasier er også definitivt en rase å vurdere, noe roligere enn lapphunden og mye mer reservert mot andre enn flokken sin. Det kan jo være greit hvis du har problemer med ryggen. Selv har jeg leddgikt, og kan ikke på noen måte ha en hund som kan finne på å dra i båndet, så dette var prioritert trening med begge.
Jeg må selvsagt legge ut et lite knippe bilder når jeg har sjansen: :D
Det meste er moro for en lapp!
Samme rase, veldig forskjellige i uttrykk og lynne
Det er viktig å velge en rase som passer for dere ifht aktivitetsnivå og bruksegenskaper. Det er der problemene kommer hvis det ikke er en god match, men særlig ifht dressur og ryggen din. En veldig liten hund vil du ikke ha hvis du har mye trapper inne, den burde sikkert kunne gå i trappene selv.
De to mest lettdresserte rasene er border collie og puddel. BC trenger aktivitet både fysisk og mentalt. Noen av dem kan bli litt koko hvis de ikke får brukt seg nok (men supre hunder for en aktiv familie!).
Jeg mener at puddeltypene helt ufortjent har blitt en hund mange ikke kan tenke seg. Puddel er opprinnelig en jakthund for vannjakt/ ender (derav pelsen - og noen av de tillatte utstillingsklippene gjenspeiler faktisk dette, men mye pels på overkropp for varme, og dott på halen for synlighet ved svømming). Pudler er lettdresserte, fås i ulike størrelser, har et vidt bruksområde og er veldig gode familiehunder med lite vokterinstinkt (som noen ganger kan være litt trøblete ifht barn). Ingen hunder har allergigaranti, men pudler tåles ganske godt og er røytefrie. Selv om det jo krever at de klippes, men en maskinklipp annenhver mnd er kanskje bedre enn å støvsuge 2 gg/ uke. Jeg er veldig glad i storpudler, men de krever litt mer mosjon og plass. Mellompuddel er min favoritt, fordi den er så snill, smart og hendig :knegg: En mindre hund er også lettere å finne pass til ved ferier osv.
Pudler kan brukes til mye gøy, foruten jakt ( som ikke er så vanlig å bruke den til i Norge, tror jeg) kan du trene agility (hinderløp), lydighet, rallylydighet (løype med lydighetsøvelser), freestyle (dans) osv. - mye som er gøy for unga. Jeg liker veldig godt det brede spekteret.
Uansett valg. Det er viktig å se hva du betaler for. En rasehund fra en anerkjent oppdretter er verdt å vente på. En god oppdretter har venteliste. Da er foreldrene helsesjekket (ofte med dyre undersøkelser som øyenlysning, røntgen osv), du finner avlsråd på hjemmesiden til raseklubben så du vet hva du skal se etter, og valpene skal komme helsesjekket fra veterinær, med chip, vaksine og ormekur. Disse tingene koster penger. Det er viktig å merke seg, når blandingshunder selges for omtrent like mye, men uten at selger har hatt disse utgiftene eller tatt ansvaret med helse. Noen selger søren meg blandingshunder dyrere enn rasehunder, det går over min forstand (de kaller det designhunder, doodler og whatnot, men realiteten er at det er en gatemiks uten helseattest).
Når man skaffer hund, investerer man for 10-15 år framover, og det er mye vanskeligere å reklamere - rent følelsesmessig - på en hund som viser seg å ikke være fysisk og mentalt frisk (selv om du juridisk kan ha like god rettigheter som når du kjøper et kjøleskap). Det er derfor en god ide å gjøre litt forarbeid, ut over at valpen er søt. Vurderte f.eks. norsk lundehund, men fant ut at de kan være vanskelig å få stuerene (tørke tiss er jeg ferdig med, altså. Selv om det sikkert går bra å dressere de fleste med tiden til hjelp). Cavalier king Charles er jo gøøør-søt, men har stor helserisiko for lidelser som er dødelige og/ eller smertefulle for hunden. Jeg endte opp med en omplasseringshund, har blitt noen tusen i veterinær, og det er ikke den skarpeste kniven vi har i skuffen. Men joda. Søt. Men mellompuddel. Det blir det neste gang.
Jepp. Vi har også Havaneser (Bichon Havanais), og syns fordelene er mange.
Liten, (vår er mellom 7 og 8 kilo, og er stor for rasen), svært lettlært, kan luftes i hagen OG være med på langtur (:hjerter:), røyter ikke, (typisk allergivennlig hund) lettere å ha med seg og å finne "barnevakt" til enn de større hundene, er veldig sosial og kosete og hengiven.
Minusen er at hvis man skal ha dem på utstilling kan man ikke klippe dem. Og da blir det mye pelsstell. Og alt fester seg i pelsen hvis man er ut i skogen.
Vi klipper vår kort, så da er det helt problemfritt.
(Dette er ikke vår Junior. Tilfeldig valgt bilde på nett. Klipt havanais, men kreves fortsatt pelsstell med denne lengden. Vi skal klippe vår superkort nå til sommeren.)
.jpg)
