I går kveld da han skulle få mat veivet han rundt med hodet, akkurat som om det var en flue der som irriterte han. Det var ingen flue der... Tenkte ikke så mye over det, før han gjorde det samme på morgenen i dag. Men da gikk han på bena sine. Tok hodet fort ned, akkurat som om han skulle få vekk en flue eller mygg liksom. Det samme skjedde igjen i ettermiddag. Og det er ingen flue der. Eller noe annet. Han har tilsynelatende ikke vondt heller. Jeg har tøyd og bøyd på hele hunden. Når han går f.eks. fra kjøkkenet og ut i stua stopper han plutselig opp, kikker deg til sidene, ser litt urolig ut, akkurat som om han ser noe vi ikke ser. Og så går han tilbake til kjøkkenet igjen.
Han vil ikke leke med den andre hunden vår. Stod klint opp til hekken i stad, for å vise valpen at han IKKE ville leke eller løpe. Snakker jeg til han er han oppmerksom og "der", men ellers er han bare rar. Hva er dette for noe rart?!
Han drikker, spiser, har normal urin og avførin og ikke smerter som vi merker. Han har akkurat vært på sjekk hos dyrlege også. Alt ok. På tur i går kveld (før han begynte å veive med hodet) var han helt fint. Han spiser ikke på ting, var ikke løs og har derfor heller ikke fått i seg noe.
Det tror jeg blir litt voldsomt, all den tid han går fint, spiser og drikker. Det er jo stengt og bare akuttvakt som kan kontaktes. Men skjer det flere ganger i løpet av dagen/morgendagen må vi bestille time.
Det skal også sies at han har en del nerver fra før, så først lurte jeg på om det hadde "tippet" for han. Vi skal til en adferdsspesialist i morgen tidlig faktisk, skal snakke litt med han.
Dyrlegen han går til hadde åpent faktisk, og de skulle gi beskjed til vår dyrlege. De kunne ikke love at hun ringte opp i dag, siden hun gikk av vakt nå, men hører vel fra henne i morgen.
Min første tanke var om det kunne være ørevondt? Beveger han kjeven mer enn normalt? Tygger, gjesper eller lignende? De kan ofte bevege hodet litt merkelig hvis de har vondt eller trykk i ørene.
Nei. Ikke noe av det du nevner. Han virker mer litt forvirret på en måte. I stad da datteren min ropte på han for å ha han med opp på rommet (han pleier det), hoppet han ned fra stofaen, gikk noen skritt, stoppet opp og da var det akkurat som om han så noe igjen. Han nølte litt, før han gikk videre og gikk opp trappa med henne.
Jeg tror han ville tatt labben opp til hodet om han hadde hatt vondt i øret. I hvert fall slik jeg kjenner han. Han er sånn som blir veldig manisk på ting som er vondt/uvanlig, f.eks. et sår.
Min voffs, liten sak, står noen ganger og nikker med hodet opp og ned (omtrent som hester gjør..) og også løfter hodet/strekker hodet opp i lufta. Mulig at han snuser etter noe... Tar noen sekunder.
Kan det være det samme?
Aner ikke hva det er eller om det "er noe". Han er frisk og rask ellers.
Han har hatt ørebetennelse en gang og det lukter du raskt altså. Dessuten tar han labben til øret hele tiden.
Ville sett an etpar dager om det fortsatte. Kan han ha fått et stikk? Jeg har sett flere fete fluer så mulig bier/humler også har kommet..
Jeg vil nødig virke overdramatisk, men det ligner på sånn noen vi kjenner beskrev hunden sin, og det var en Cavalier som viste seg å ha trykk i hodet. Men det er visst en vanlig lidelse for Cavalierer, så jeg vet jo ikke om symptomene ville hatt relevans ellers. Men særlig den veivingen med hodet var gjenkjennelig beskrevet.
det der hørtes jo ikke bra ut egentlig, selv om han er tilsynelatende frisk. Ka jo høres ut som det er noe i hodet hans som ikke er helt som det skal være, så bra du fikk akutt time nå.
De fant ingenting sånn umiddelbart. Fine reflekser, ikke tegn til smerte osv.
Han har fått sprøyte med smertestillende og skal gå på smertestillende i en ukes tid tilfelle han kamuflerer smerte. Ellers skal vi følge meg, filme ( som du sa, Frukt :) ) og ta kontakt ved forverring.
Jeg vet 100% sikkert at det er noe. Bare ikke hva. Om så at det har skjedd/er noe i hodet. Han piper og peser, selv i ro. Ikke vanlig det altså.
Gir det seg ikke ganske fort blir det full utredning, de gjør ikke det på akutten.
Vi finner nok ut av det. Håper virkelig vi slipper ny runde med syk hund. Etter den lange perioden med han lille gladlaksen, litt startproblemer med valpen (som forøvrig er bra nå etter at han startet på AB), så kjenner jeg i grunn at det holder.
Håper de finner ut av det fort eller at det går over! Hund som ikke er seg selv er ikke kjekt, og det er ekkelt når man som eier vet at det er noe som ikke stemmer helt.
Ja, skikkelig ekkelt. Det er mye enklere å takle opplagte ting, som magevondt, diare, vondt i en fot. Verre når man vet det er noe, men ikke har snøring på hva.
Takk! Han er fortsatt ikke seg selv. Akkurat som om han trenger støtte i alt. Vi har inngjerdet hage hvor hundene løper på morgenen. Vanligvis kommer han ned på terrassen når han er ferdig. I dag kom han ikke. Jeg gikk etter og han stod klint opp til hekken igjen. Jeg måtte opp og hente han.
Vi vet jo at det ikke er noe akutt som må behandles med en gang, så vi gir han noen dager. Dyrlegen vår er ikke på jobb igjen før mandag, så om ting fortsatt er likt da blir det full utredning. Jeg tror (dessverre) det er noe nevrologisk/psykisk. :sukk:
Vi snakket om slag, men reflekser, pupiller osv er normale. Ikke noe henger og han beveger seg fint (når han beveger seg). Han virker mer redd for ting, vanskelig å forklare egentlig. Akkurat som han tviler når han skal gå, lurer og tenker "Går dette bra" liksom. Skal han opp trappa virrer han, går litt ring, stopper opp litt, for så å løpe opp. Helt merkelig. Akkurat som om han trenger støtte i alt han gjør. Ganske anderledes fra den hunden jeg filmet i hagen på tirsdag ettermiddag med andre ord. :sukk:
Håper jeg også. Spesielt 11-åringen i huset forguder den hunden. Skjer det noe med han nå vil det virkelig være krise. Spesielt så kort tid etter at vi mistet gladlaksen også..
Nei. Dyrlegen har sjekket øynene hans nøye, både i mørket og i/med lys.
Han er selv veldig opptatt av ting som ikke er som det skal være, så jeg er 99% sikker på at han ville brukt labben for å forsøke få vekk det som eventuelt var på øyet om det var noe der.
Veldig takknemlig for alle innspill. Det er jo fort gjort noe man ikke har tenkt på. :nemlig:
Jeg skal bort noen dager nå og imens skal han bare få ro her hjemme (og smertestillende) og skjermes litt fra valpen, med dyrlegevakt i bakhånd. Så får vi observere han noen dager og se hvordan det utvikler seg.
Jeg har ikke hele historikken, når fikk dere valpen? Det kan ikke være en reaksjon på den? Rart at det skulle komme så plutselig i så fall og at det skal arte seg sånn, bare noe som slo meg.
Valpen fikk vi for 1 1/2 mnd siden ca. Jeg tror ikke det. I begynnelsen likte han han ikke, men det tødde opp og de ble gode venner, selv om valper selvsagt kan være litt masete noen ganger. Han voksne er 4 år. Alltid hatt mye nerver, vi kan f.eks. ikke ha han med på alt og overalt. Siste årene har han bare blir verre, mer nerver. Derfor vi egentlig skulle til atferdsspesialist nå, men timen er utsatt på ubestemt tid i samråd med spesialist og dyrlege. Først må han sjekkes skikkelig, jeg kunne tenke meg bilde av hodet hans, men vet ikke om det gjøres på hunder?
De gjør det på Jeløya vet jeg. En venninne av meg driver med oppdrett av griffon/petit, og hun mr-scanner hodene til alle hun bruker i avl på grunn av syringomyelia og en annen sykdom jeg ikke husker navnet på. Og hun reiser fra Buskerud til Moss for å få det gjort.
Hvis han har hatt atferdsutfordringer tidligere, skjønner jeg at dere tenker på det. Jeg bare bet meg merke i at du beskrev han som annerledes på tirsdag, altså at det har kommet så brått. Men jeg har overhode ikke peiling på hunder, men vet at det gir hypoteser om nevro på mennesker. Men han har jo blitt undersøkt.
Ja, han har det, men mer som i at han har vært litt nervøs/stresset og trives best hjemme i rolige og vante omgivelser. Den hodekastinga han begynte med er det som gjør at jeg tror det er noe i hodet, rett at slett at det skjedde noe oppi der akkurat da han skulle til å spise. Jeg vet ikke jeg altså, har overhodet ikke peiling på eller mye erfaring med sykdom hos hund.
Jeløya er notert. Vi har heldigvis forsikring, så det er ingen grunn til å ikke gjøre avanserte undersøkelser tenker jeg.
Jeg googlet det, men det ligner ikke på de videoene jeg så. :niks: Det er ikke sånn krampeaktig liksom. Jeg har han faktisk på video. Du kan få se i morgen, om jeg husker det. Har en video fra tirsdag, hvor han og minsten løper og leker. Og en fra før i dag, hvor det definitivt ikke er noe lek og løping. :sukk:
Han hadde lekt bittelitt i hagen i kveld faktisk. Ikke som vanlig, og mannen oppfatter han fortsatt som veldig skvetten, rar og anderledes.
Slag, vil det vises i ettertid også? Jeg er fortsatt der at jeg har lyst til å ta bilder av hodet.
Den lille oppturen i går var kortvarig. I dag fikk ikke mannen min han ut fra buret på morgenen. Han gikk først ut etter å ha blitt lokket med leverpostei, men satt seg så ned utenfor og nektet å røre på seg. Så løp han inn i buret igjen. Mer leverpostei, lokke han ut igjen, lukke døra (så han ikke gikk inn igjen) og bære han ned. Jeg begynner å ane at dette er mer omfattende enn vi håpte på og mest sannsynlig noe helt annet enn fysisk sykdom, altså ikke slag.
Ja, vi skal dit over helgen igjen. Planen var å forsøke smertestillende og betennelsesdempende for å utelukke at det er smerte han kamuflerer. Utredning, når det ikke er akutt, behandligstrengende tar jo lenger tid enn å ta en urinprøve og få antibiotika liksom.
Vi er i kontakt med de altså, så jeg har sagt det. Grunnen til tråden er fordi jeg håpet noe skulle si de har opplevd det samme, og at jeg kanskje kunne bli litt beroliget. Dette er ikke spesielt til deg altså, bare vil si at han får all pleie, omsorg og tilsyn han trenger. Jeg er ikke spesielt tålmodig, men det er jo sånn med oss mennesker også - man finner ikke alltid ut av alt i går. Dessverre.
Det var ikke ment som kritikk, bare leste at dere skulle se det an til over helga, og tenkte at det var lenge til om det var forverring.
Jeg har to hunder selv, så jeg vet at det er ille når de ikke oppfører seg som de skal. Dyrlegen vår kommer forresten hit i dag og skal få se på en kul i en patte. :leppe:
Hvordan har dagen vært, forresten? Klem til hundemammaen. :klemme:
Nå har det gått noen dager og vi har fått observert han i forskjellige settinger. Den veivingen med hodet gjør han ikke lenger (kanskje det var en flue der den kvelden?! Vet da søren jeg). Vi tror han har trengt tid på å finne ut hva slags underlag det er greit å gå på. Kjøkken og gang er ok. Der er det grove fliser. Ute er greit. Soveromsgang (der buret står), trapp og stue er ikke ok. Der er det laminatgulv (ikke i trappa, det er vanlig treverk). Han har rett og slett fått en sterk gulvangst, tror vi. Vi bærer han ikke ned lenger, han må gå. Men vi holder han i bånd, slik at han føler en viss trygghet i det. Å gå ned alene gjør han ikke. Det er nok også derfor han har hatt alle disse episodene hvor han har stoppet opp og sett seg rundt og virket redd. Alle disse episodene har jo skjedd i stua. Ute løper og leker han nå, for han har vel blitt trygg på at gresset ikke er glatt. Han har alltid vært redd for gulvet (fordi han opplever det som glatt). Det gjør at han blir stiv og da er det naturligvis vanskeligere å gå skikkelig på det. Han har derfor hatt noen episoder hvor han "spinner" over gulvet, f.eks. ut på terrassen eller inn på kjøkkenet.
Jeg er ganske trygg på at dette rett og lett er sterk angst, og at det gikk fra litt redsel til sterk angst ganske plutselig. Mest sannsynlig utløst av en "spinning" over gulvet.
Så nå er filleryene på vaskerommet flyttet ut i stuen for en periode.
Leste om gulvredsel/gulvangst på hundeforum og det er som å lese om vår hund, bl.a. at hundene rygger, noe vår har gjort i lang tid. Han rygger i kurven sin i stua, rygger opp i sofaen, rygger inn i buret osv. Jeg tror rett og slett at angsten av en eller annen grunn har blitt veldig forsterket.
Trene. Alt ettersom hvor sterk angsten er selvsagt. Har forsøkt litt nå med veldig heite godbiter. Helt kaos i begynnelsen, men når han bare løftet blikket og ikke kikket ned gikk det så fint. Det er når han ser ned han spenner seg og begynner å spinne.
Det er ingen quickfix på dette altså. Vi ser jo at angsten hans er kraftig. Også mot andre ting. Plutselige lyder, om noe detter i gulvet f.eks. Han hoppet fra kurven og over ryggen på sofaen i stad fordi noen mistet noe i gulvet. Men det jeg ser er at han er samarbeidsvillig og etter mange runder over gulvet i stad logret han på slutten faktisk, MENS vi fortsatt trente. Og det er en god start tror jeg. Da angsten akkurat der slapp litt tak ser han ikke lenger ut som en syk hund.
Jeg tror det stemmer det dyrlegen sa, at de ikke finner sykdom på han. For han er ikke (fysisk) syk.
Takk! Blir mye jobb ja. Men glad det er noe som kan gjøres noe med. Spørsmålet er jo hvor greit han har det etterhvert om angst og nerver tar helt overhånd, men vi må jo prøve. :nemlig:
.jpg)
.jpg)
