Just ikke noe som står i etiketteboka, tror jeg, så vi får heller ta en spørris. :ja:
Hva er grei bordplassering av foreldres nye partnere til konfirmasjon?
Og når syns du ny partner er aktuell i konfirmasjonen? Særbo/sambo/gift...
Som utgangspunkt tenker jeg selv (foreløpig) at konfirmanten sitter med sine foreldre og deretter søsken/ besteforeldre. Jeg er usikker på om ny partner bør sitte ved konfirmantens "hovedbord" (og særlig om bare en part har funnet seg noen).
Men det er litt vanskelig, hvis foreldreparene skal splittes opp, bør jo også de andre parene splittes ved bordplasseringen (som i og for seg ikke er en dum ide, fordi da kan man snakke litt med folk man ikke kjenner aller best, så trykker nok noen sammen med partner til kaffen uansett).
Så er det naturligvis dilemmaet hvor en har fått ny partner og den andre ikke - særlig hvis den som har fått ny partner er i en tvilssituasjon ifht om de skal bes (f.eks. at de ikke bor sammen med ny dame/ mann). Skal man da strekke seg litt for å vise hensyn på den store dagen og la nypartner finne på noe annet.
Dette har jeg ikke tenkt på før nå. Men jeg kan se for meg at jeg/singel mum sitter sammen med min særkullssønn og hans kone og barn, og på den andre siden av konfirmanten sitter far med samboer og stebarn.
Tviler på at en evt kjæreste av meg hadde fått plass så nær konfirmanten - men fars samboer har vært i konfirmantens liv noen år og fortjener plassen, synes jeg.
Hos oss er det ingen besteforeldre og ingen flere søsken involvert, så deretter blir det tanter, onkler og søskenbarn fra nyfødt og opp til midt i tyveårene (med partner(e)).
Alle par kan godt splittes, syns jeg, på generelt grunnlag.
Ellers er det vanskelig å gi noen fasit, for jeg syns det er forskjell på hvor lenge og på hvilken måte foreldrenes nye partner har vært en del av konfirmantens liv. En voksen man har delt hus med i 10 år er vanskelig å sidestille med en "ny kjæreste".
Hvis ny partner er en del av livet til konfirmanten, synes jeg de skal inviteres Og de kan da godt sitte med sin partner på motsatt side av konfirmanten.
Ja, men da er det likevel tross alt 10 år siden. Og det er livet til konfirmanten slik det ser ut i dag som må være avgjørende, synes jeg. Water under the bridge og alt det der.
Det synes jeg ikke konfirmanten skal måtte ta stilling til, og jeg synes foreldregenerasjonen bør ta ansvar for å oppføre seg sånn at dette ikke blir relevant i en slik sammenheng.
Det synes jeg er helt avhengig av konfirmantens forhold til foreldrenes nye partnere. Først og fremst er dette konfirmantens dag. Hvis alle er vel forlikte er nokons forslag det jeg synes er mest naturlig. Hvis derimot konfirmanten ikke ønsker den nye partneren på "hovedbordet" synes jeg ungdommen er i sin fulle rett til å si det, og til å bli hørt.
Jeg tenker at man bør se an litt. Er det et helt nytt forhold som kanskje konfirmanten ikke er helt komfortabel med, så bør man ikke presse å få med ny partner. Mens det i andre tilfeller kan være sånn at konfirmanten har et svært nært forhold til stefar eller stemor og da skal jo de også regnes som nære. En konfirmasjon er iallefall ikke plassen å ta konflikter mellom skilte foreldre, da får man heller bite det i seg.
Sånn har vi det og eg må innrømme at eg blir voldsomt overraska, kanskje til og med litt furten, om eg ikkje skal sitte ved siden av min kjære. Som forøvrig eg hverken er gift eller samboar med men har fleire års kjæresteforhold til.
Hva hvis partneren har egne barn? Hos oss har far fått ny kjæreste som har to barn. Jeg har ikke truffet noen av dem men har bedt dem i konfirmasjonen. Jeg synes bestemor på farssiden kommer så langt vekk hvis hun skal sitte bortenfor fars partners barn. Og barna vil nok helst sitte med sin mor. Jeg tror jeg kommer til å plassere henne og hennes barn etter besteforeldre, tanter og onkler.
Jeg syns også det virker drøyt å behandle stesøsken som perifere i en konfirmasjon, men så klart: det har mye å si hvilket forhold konfirmanten har til sine søsken.
At søsken skal ha bordplassering nærmere konfirmanten enn besteforeldre var ukjent for meg. Jeg tror alle konfirmasjoner jeg har vært i har søsken vært plassert sammen med andre gjester i samme aldersgruppe. Vi skal ha konfirmasjon i vår, og småsøstrene kommer til å bli plassert sammen med fettere og kusiner. Vi sitter nærmest konfirmanten, deretter besteforeldre. Så vi behandler helsøsken som perifere gjester. :knegg:
I vårt tillfelle så er det bare min eks som har ny partner. De har vært samboere i mange år, så det blir jo litt unaturlig å ha henne på et annet bord. Men vi har falt ned på at vi gjør det sånn:
stefarmormor>lillebror>mormor>mormors venn
Eg tenker og slik. Søsken er gjerne gruppert saman med jamnaldrande fettere og kusiner, for størst trivsel, medan den direkte besteforeldre-foreldre-konfirmant-linja er meir satt.
Jeg er også vant til at man plasserer den yngre garde på en barnedel av bordet, i hvert fall hvis det er noen stykker av dem. Er det typ ett yngre barn som ikke kjenner noen, men ellers ville jeg utpekt en av de større til å sørge for at alle ble inkludert. Pleier ikke være noe problem hos oss, da.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
