Selv aner jeg ikke. Har hørt på en del forskjellige musikksjangre og er vel altetende (jeg liker contry og opera, det må jo være det ultimate beviset på det), men jazz har jeg aldri hørt på og er rett og slett lite kjent med.
Hva med deg? Noen easylistening jazz å anbefale, kanskje?
Jeg er med Syrinx her! :hyper: De gamle vokalheltene, Ella Fitzgerald, Billie Holiday, eller nye flotte artister som Melody Gardot og Esperanza Spalding for å nevne noen veldig få. Jan Johansson, "Jazz på Svenska", kun piano og kontrabass, helt fantastisk. :elsker: Storband er en annen retning, mye forskjellig, jeg digger her også de gamle, Count Basie f.eks. Men også Charles Mingus, Bob Mintzer og mer moderne ting. Og Radka Toneff da, hør på hennes "Fairytales", ren magi! :hjerter:
Jepp, kan bare signere. Jeg er oppvokst med en jazzpappa, så jeg er oppdratt :knegg: til å like jazz, og nevnte artister er kort oppsummert lyden av min barndom, i alle fall hvis man legger til Karin Krogh, Ytre Suløens Jazz Ensamble og Brazz Brothers, Mahalia Jackson, Arne Domnerus, Bugge Wesseltoft + flere av de samme som Akseliane nevner.
Neste uke er det jazzfestival i byen, pappa kommer oppover, og vi har forhåndskjøpt billetter til tre konserter (Knut Luritzen Bigband med Dee Dee Bridgewater tirsdag, Take 6 onsdag, og Mambo Companeros med Trondheim-Solistene torsdag). Mulig det blir flere også. :happydance:
Jazz er en stor og veldig variert sjanger, og ja, jeg liker mye av det.
Jeg kan jo anbefale en av mine yndlingsplater, Monica Zetterlunds Waltz for Debby. Jeg fikk den til jul det første året mannen og jeg bodde sammen og jeg forbinder den fremdeles mye med minnene fra den første fine julen, men den er uansett en fin og lett tilgjengelig plate og vel verd å høre på, mange ganger.
Er det her det er støtteforening for folk med jazzfartraume? :knegg: Jeg har hørt v-e-l-d-i-g mye jazz i oppveksten, pluss blitt bombardert med sterke meninger om hva Ekte Jazz vil si (svar: bebop) i alle år. Resultatet er at jeg sjelden hører aktivt på jazz, men jeg liker jo (motvillig) en god del av det likevel.
Jeg var for sent ute til å poste teksten Toffskij kom med. :knegg:
Jeg er også vokst opp med en far som liker jazz, men han er veldig lite militant, da. Jeg hører sjelden på "klassisk" jazz, men har absolutt sansen - Ella Fitzgerald, Billie Holiday, Nina Simone og sånt - og jeg har i perioder hørt på nyere ting som Tord Gustavsen og Come Shine (og Jon Eberson Group, som ikke er fullt så nye). Bebop og frijazz har jeg derimot aldri hørt på eller fått helt sansen for.
I hvert fall setter jeg mer pris på akkurat den Magnetic Fields-teksten enn de aller fleste. Og jeg har stålkontroll på standardlåter og god stilradar. Det er jo absolutt noe. :jupp:
Ja. Jeg liker klassisk jazz og moderne jazz. Jeg er ikke så glad i gla'jazz ala New Orleans og bebop. Dvs. er jeg i New Orleans hører jeg gjerne på det, men jeg setter ikke på ei plate med det hjemme.
Nå er jo jazz fryktelig mye forskjellig, men ingen av undersjangrene jeg kjenner til hører med blant mine favoritter. Noe av det er direkte skrekkelig.
Jeg mente ikke at bebop og gladjazz var det samme altså, men det er to retninger jeg ikke er veldig glad i. Jeg liker det seigere og mindre lystig. Jeg blir fryktleig stressa av bebop. Jeg føler meg som en tegneseriefigur hvor hodet mitt hopper opp og ned og hit og dit. Jeg liker typ Coltrane når han ikke bebopper.
[url="http://www.foreldreportalen.no//www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Sånn ut over følelsen av ren nostalgi fra barndommen er heller ikke jeg overvettes begeistret for tradisjonell gladjazz. "Seigere og mindre lystig" er vel en passende beskrivelse for det jeg også ender opp med høre på. Jeg liker jazz som får meg til å slappe av, ikke som girer/stresser meg opp.
Jeg gikk i musikklassen til Erlend Skomsvoll ( Come Shine ++, ) Morgenene startet som regel med impro ved flygelet - det var utrolig fint, bæ bæ lille lam er mer enn en barnesang.
Jazz er en fin og av og til vel komplisert musikkverden. Jeg er glad i vokajazzen, liker Radka Toneff spesielt, det er mange bra damer som synger, frijazz kan jeg styre meg for, gladjazzen blir litt slitsom, jeg liker den brasilianske bossaen, eh, ja, jeg liker jazz.
Jeg er veldig glad i jazz. Blir det for ... "utagerende" faller jeg litt av, men ellers treffer det noen strenger i meg som få andre musikkstiler gjør.
Den eldre vokaljazzen er jo magisk (og få synge noen av de gamle jazzslagerne er helt himmelsk).
Jeg er veldig glad i jazz. Blir det for ... "utagerende" faller jeg litt av, men ellers treffer det noen strenger i meg som få andre musikkstiler gjør.
Den eldre vokaljazzen er jo magisk (og få synge noen av de gamle jazzslagerne er helt himmelsk).
Tja, jeg liker noe jazz. Var og hørte på to musikere i går som spilte jazzinspirert improvisasjon. Det var i særeste laget. Men når øverste sjef der jeg jobber tar en jazz-trall sammen med musikerkolleger så digger jeg det ja. Han spiller trompet. Det er i New Orleans -stil. Veldig kult.
Jeg liker ganske mye forskjellig i jazzsjangeren.
En av mine favoritter er Cæcilie Nordby. Jeg har vært på en del konserter med henne og blir like fascinert hver gang.
Jeg liker endel jazz og hører på litt ulikt. Liker klangene veldig godt. Men ikke hvis det blir for mye saksofon og for mye utaggerende improvisasjon, det opplever jeg lett som kjedelig støy.