Flere og flere av våre bekjente skaffer seg hund. Jeg er ikke glad i hunder og vil helst ikke ha dem inne. Hundeeierne er veldig forskjellige, noen har stålkontoll på hunden og kan be den ligge stille et sted, andre har hunden nærmest "i maten" og synes at den kan løpe fritt rundt inne og er oppi møblene.
Hva er egentlig innafor og normalt høflig fra min side? Kan jeg si at jeg ikke ønsker å ha hunden inn hvis jeg inviterer hundeeiere på f.eks. middag? Jeg må sikkert forvente og tåle at de som bli invitert da takker nei til invitasjonen, eller? Eller er det gjengs oppfatning blant hundeeiere at man bare tar med hunden inn der "det er lov" (tror ikke det)?
Må jeg akseptere hunder i mitt hus, eller akseptere at venner forsvinner?
Mine grunner er 80 % vil ikke ha dyr inne og 20 % allergi, uvitenskapelig anslått.
Jeg har aldri opplevd at hundeeiere har ønsket å ta med hunden sin inn til oss når de har vært på besøk. Er det vanlig?
Her er det helt uaktuelt, siden jeg er allergisk, men det hadde vært ganske uaktuelt uansett: jeg vil ikke ha hunder i huset.
Jeg hadde nok bare smilt og spurt om hunden skulle ligge i bilen eller om de ville binde den i hagen. Det er helt innenfor i min bok.
Vi har mange venner med hund. Ingen av dem har noen gang tatt det som en selvfølge at hunden skal være med. De spør i så fall først (sånn som f eks. på nyttårsaften, hvor jeg forstår at hunden ikke lett kan være igjen alene), og da spør de som regel om den kan være på vaskerommet. Selv om de vet vi gjerne slipper hunder inn i stua.
Jeg synes det er helt ok å si i fra om at du ikke ønsker å ha hunden på besøk, og oppegående hundeeiere godtar selvsagt det. De ikke-oppegående.... Vel, de hadde du gjerne havnet på kant med før eller siden uansett...
Trodde det var normal høflighet av eier å spørre om hunden kunne bli med?
Helt innenfor å be om at hunden blir igjen hjemme.
Om venner forsvinner fordi hunden ikke får bli med på middagsselskaper, så kan dem egentlig bare forsvinne:)
Jeg har opplevd å måtte kjøre hjem for å hente hunden fordi den var sterkt ønsket på besøk. :knegg: Jeg tar med hunden dit jeg vet den er velkommen. Ellers er den hjemme. Jeg vet ikke hva som er vanlig. Jeg liker ikke andres hunder i mitt hus, så jeg vet hvordan det er. (Selv om jeg synes det er litt vanskelig å be noen andre la være å ta med hunden når vi har hund selv.) Men noen av mine venner og slektninger ønsker at hunden kommer, andre har ikke sagt noe, og da blir hunden hjemme.
Hunden min er hjemme. Jeg forventer overhodet ikke at den skal være verken med eller komme inn. Jeg synes ikke det er selvsagt at hunden skal være med eller få komme inn. Jeg mener at det er noe man burde spørre om, og at å svare både ja og nei på det er akkurat like greit, og det er helt nok at man ikke har lyst (trenger ikke være allergisk, liksom). Selv om jeg har hun selv (eller nettopp derfor) er jeg ikke veldig gledesstrålende over at andre har bikkja med. Ikke fordi jeg ikke liker hunden deres eller noe, jeg synes bare at når jeg har hunden hjemme, kan de også ha det.
På den annen side har jeg opplevd to ganger at det (min tolkning) ikke har vært ok å si nei. En bekjent fra før i verden kom på besøk med en Rhodesian Ritzback og laget mye sukk og stønn over at jeg ba om at hunden ble bundet ute (den kunne visst ikke være alene). Et annet par takket nei til frokost når jeg ba om at hundene - 2 stk - ikke ble med inn. Men jeg vet jo ikke om de hadde sagt ja ellers, det var utenlandske familiemedlemmer som var å bobilferie og campet på campingplassen 300 meter fra huset vårt.
Ikke-oppegående hundeeiere finnes jo. Noen er ganske fanatiske når gjelder egen hund, men jeg ville blitt overrasket om det gjalt noen av vennene våre. Om de heller vil være alene med hunden sin, enn å gå på besøk uten, så er jo i grunn det et valg de må få ta for seg selv. Jeg vil jo si det er rimelig sært.
Vi har en liten røytefri sak og tar han ikke med om vi er usikre på om det er greit eller ikke.
Selv om vi har hund så er det ikke frislipp hjemme hos oss med andres hunder inn til oss heller. Det holder med sand fra egen hund.
Vår hund hopper ikke i sofaer og jeg forlanger at heller ikke andres hunder gjør det.
Vi hadde besøk av en stor hyper hund som la igjen halve pelsen på teppet vårt og hoppet i alt av senger og sofaer og da sa jeg ifra veldig tydelig at hunden kan være med når han har lært å ikke hoppe i sofaer og senger. Eieren tok hintet så hunden har ikke vært med siden.
Når vi selv har røytefri hund så orker jeg ikke hår fra andres hunder overalt i huset altså.
Vi tok bare med hunden dit jeg tydelig visste at den var ønsket på besøk, var jeg i tvil så spurte jeg om det var ønskelig at jeg tok den med.
Den var stort sett hjemme. Unntaket er jo hvis man drar på besøk langt vekke hjemmefra så det blir vanskelig å la hunden være alene hjemme. Men selv da kan man jo ha hunden i bilen etc.
Vi har venner med hund, og det er stort sett bare de med minimalt med kontroll på bikkjene som tar dem med... Ikke skjønner de at andre ikke vil ha droget i sofaen eller rundt om i huset heller. Så jeg skjønner spørsmålet... Jeg er allergisk, og selv om jeg sikkert hadde overlevd en kveld med bikkje, bruker jeg det som argument.
Vi hadde noen slektninger på overnattingsbesøk som tok med hunden uten å på forhånd spørre om det var greit (jeg vet de har nok av hundepassmuligheter der de bor), og selv om de visste at vi har to katter og den ene er svært engstelig. Jeg ble litt overrasket da de kom og hadde hunden med. Det hadde aldri falt oss inn å spesifikt si at hunden må bli hjemme for det slo oss ikke at det finnes hundeeiere som bare tar med hunden sin uten å spørre først. Å nekte dem å ha med hunden ville nok medføre at de aldri kom (på tross av at de som sagt har flere som gjerne passer hunden), men jeg synes det er uhøflig å ikke spørre og jeg synes det er unødvendig at kattene skal være redde i sitt eget hjem. På generell basis synes jeg selvsagt at man selv får velge om man vil ha hund i huset sitt og at det er uhøflig å anta at hunden alltid er velkommen.
Du bestemmer i ditt hjem. Simple as that. Om du vil tillate hund på besøk, om den skal være i bånd eller løs, stille krav til lydighet etc. De fleste hunde-eiere har ikke problem med å forholde seg til dette. Selv kjenner vi bare (hunde)familier hvor hunder er velkomne, bortsett fra én familie, ved besøk hos sistnevnte sitter hun enten i bilen eller blir igjen hjemme. Jeg er heldig på mange måter, kan til og med ta hunden med på 50 % av jobben min.
Da sliter jeg mer med transport. Når buss er eneste mulighet og det er forbudt med hund. hjertesukk
På hvilke busser er det forbudt med hund? :gruble: Jeg må ta allergitabletter året rundt nettopp fordi det er hunder på buss og tog og jeg har kollegaer med hund.
Jeg kjenner ingen hundeeiere som tar med hunden uten å sjekke at det er OK, men vi har en haug med allergikere i familien, så det er ikke så mange som faktisk har hund. Svoger og co tar ikke med hund til oss. Kommer vi til dem, er den der, så da må vi som er allergikere enten lide eller holde oss unna. Men da er det jo i deres hjem, så det blir annerledes.
Folk må få bestemme selv i eget hus, altså. :jupp:
Men folk med hund må også velge selv hvordan de vil ha livet sitt. HVis de vil leve i symbiose med hunden, og behandle den som et annet familiemedlem, så må man gjerne gjøre det, men samtidig innse at man ikke kan dra overalt og besøke alle mennesker lengre.
I begynnelsen med valp så kunne han ikke være så mye alene, så da spurte jeg enten om jeg kunne ta ham med, eller takket nei til det som ble invitert til. Nå vet jeg sånn ca hvem som syns det er ok med hund inne og ikke, men jeg spør alltid de som har sagt ja tidligere også.
Også trasser jeg litt hos min far. :knegg: Han sier alltid at hunden kan være med, men jeg ser at han ikke er spesielt begeistret for det. Men jeg tar med hunden.
Overraskende nok oppdaget jeg etter en liten stund at min søster ikke satte særlig pris på valp/hund i hus, så jeg har han ikke med dit lengre (Nå er han tilvent å være alene, så han kan være hjemme alene hele dager om han må. Men vi prøver å unngå det). Samtidig så syns søsteren min det er en selvfølge at katten deres skal være med hit. :knegg: Jeg har ikke noe problem med det, men syns jo det er litt underlig.
Ikke jeg heller. Skal vi på tur sammen med noen (f.eks. på hytte) så kan det skje at jeg har spurt om det er ok om det er nære venner. Ellers er han hjemme, stort sett.
Jeg som selv har hund liker ikke når andre har med hund. :sparke: vi har ganske strenge regler hos vår hund og de reglene vet jo ikke besøkende hunder om så det blir kaos som regel. Vi vil ikke ha hund inne på soverommene og i spisestuen f.eks. Jeg er i tillegg allergisk og har valgt en hund som jeg tåler.
Jeg rasediskriminerer. :nemlig:
Svogerns store, veldig røytende hund får ikke være med inn, mens pappas knøttlille, nesten ikke-røytende får være her og sitte i sofaen.
Vi har med hunden overalt hvor den får lov. I nærmeste familie helt ok, de er også Hundepasser når vi trenger det. Svogers har fugler flyende løs, så der tar vi ikke med. Hos oss er hun er familiemedlem, hun trenger mye trim og vi prøver at hun er alene minst mulig. Og hun vil jo selvfølgelig være med på alt vi gjør. Men er vi bedt i middager, selskap etc ville vi spurt eller latt henne være hjemme/hundepass i familien. Men hytteturer i Norge er uaktuelt uten hunden, det vet vennene våre.
Nei, du må ikke akseptere hunder i ditt hus. Ditt hus, dine regler.
Det er kun til ei venninne jeg har med hund. Det fordi jeg vet de syns det er ok og fordi ene datteren hennes elsker hunder. Men da får hunden(e) fortsatt ikke gå rundt. Den/de må ligge ved siden av meg hele tiden. Jeg er streng der.
Vi tar ikke med oss hunden inn når vi er på besøk hos folk, men det hender vi blir bedt om å hente ham i bilen. Det eneste stedet han stort sett alltid får være med inn er hos min mor, men der er han jo nær-adoptert og hans andre hjem, og dessuten røyter han ikke.
Den ene broren min er oppdretter og den andre har kullsøster. Vi tar med hunder til hverandre der. Men det er jo bare kos for hundene, de kjenner jo hverandre. Og tåler den litt røffe leken staffer har.
Jeg vil helst ikke ha hunder inn til oss. Vi har sær gammel katt og hun er ikke særlig inkluderende. Og sær gammel katteeier som ikke er særlig begeistret for hunder. Hunden til bestevenninnen min er velkommen likevel, men han kjenner jeg jo så godt at det ville være uhøflig å nekte han. Jeg har aldri opplevd at noen har kommet til oss med hund uten at de har spurt først om de har kunnet ha den med. Og selv det har jeg ikke opplevd ofte.
Dette ble plutselig en veldig aktuell problemstillining, vi får visst to ekstra firbente gjester i konfirmasjon på søndag. Hvis ikke hundene får bli med så kommer ikke gjestene i konfen sier de. :snill:
Poden hadde blitt veldig lei seg om de ikke kommer, de har visst om selskapet i nesten ett år så jeg syns jo det er noe underlig å komme med dette nå. Håper vi finner en løsning der de to kan sitte i bilen med vindu åpent, men det er meldt fint vær og sol. Jeg har veldig lite lyst på tre (vi har en selvskreven firbent gjest) store dyr i selskapet, hvorav den ene (ikke min) er en vandrende katastrofe på fire bein. Med nesten 50 gjester har jeg mer enn nok å gjøre, jeg har sagt at de får sitte i bilen og at de må passes godt på, så får vi se da. :gaah:
Ikke sant? Ikke første gang det skjer med disse, men jeg trodde jo virkelig at de kunne la dyret være hjemme i en konfirmasjon. I tillegg har de med en ekstra for anledningen. Noen er virkelig selvsentrerte altså, også vet jeg jo at de ikke alltid er de beste i verden til å passe på så da får jeg en ekstra ting jeg virkelig ikke trengte å ha i hodet. Har mareritt om en firbent oppi marsipankaken nå. :gaah: og litt :knegg:
Familien kaos kommer på besøk. :snill:
Vi har en slektning som tar det som selvsagt at hunden skal inn og opp i møblene, og som møter protester med gullargumenter som "Cuyas vill barn får i sofaen din, så hvorfor ikke min søte, snille hund!".
Nina, har du hage/uteområde? Da kan løsningen være at eierne tar med et par spiralskruer som man skur ned i jorda og fester bånd/lenke til. Hvis du vil ha dem i hagen, da. Hunder i bil på varme og solfylte dager er for risikabelt med mindre bilen er parkert i skyggen med særdeles god lufting. Åpne dører, gjennomtrekk etc.
Ingen vi kjenner tar med hunden uten å spørre først. Vi har noe familie som av og til stopper hos oss på vei hjem fra hytta, og da må jo hunden være med. Slik vi bor kan den ikke være i bilen eller ute. Men da sier de alltid fra, og når de er her er den ofte bare i gangen slik at vi ikke får hår i hele leiligheten.
Vi har uteområde/hage, men vi skal jo være ute store deler av tiden og det kommer små barn som ikke er vant til hunder. Jeg er skeptisk til hunder i bånd og små barn altså. Håper de har bur til hundene så bakluka kan stå åpen. Jaja, det ordner seg vel, får prøve å ikke ta bekymringene på forskudd.
Jeg har heldigvis ikke så mange venner med hund, så det er egentlig ingen aktuell problemstilling. Broren min har hund, men de har den aldri med hit, jeg vet ikke hvorfor, for hun får alltid være med til foreldrene våre.:knegg:
De to venninnene mine med hund bor langt unna her, men om de er her på besøk så ville det være greit om de tok hundene med.
For min del hadde det der vært helt uaktuelt. Våre egne hunder er ikke med i selskap hos oss en gang. Er vi på lokale er de hjemme. Er vi hjemme ligger de i kurven eller buret oppe i soveromsgangen.
Min mor tok med seg sin lille chi uten å spørre. Det var stort selskap her, med masse barn. Hunden hennes løp rundt, bjeffet og styra, markerte flere ganger i sofaene våre (vi har hannhunder også) osv. Jeg er fortsatt sur for det. Til henne hjelper det ikke å si noe, hun forstår ikke. Så sist bursdag var uten henne. Som jeg skrev over; vårt hus, våre regler.
Besøk på andre dager, hvis bare de skal komme, er ikke noe problem. Da er det under kontrollerte former og jeg hadde f.eks. kunne hatt haukeøyne på den lille markerende chien. Og da ville jeg satt han på plass om ikke hun gjorde det.
Avatar: Moren din reagerer ikke når hunden hennes tisser i andres sofa? :what::what: Jeg har ikke ord for hva jeg synes om det, og skjønner veldig godt at du ikke inviterer henne.
Nei. Noen hadde sett henne se det. Tror hun forsøkte tørke litt med papir ett sted. Hadde man vært real hadde man sagt i fra og latt huseier få vaske det skikkelig. Heldigvis har ikke vi markerende hunder, så vi slipper at de prøver markere over.
Du er så snill :snill: . Jeg er ond :heks: og hadde sagt at det var synd, håpet det ordnet seg med hundepass, hvis ikke kunne de komme på kaffe en annen gang. :kjepphest:
Jeg kunne fryst ned kake til dem. Jeg er ikke så slem, jeg har jo hund selv. :knegg:
Jeg blir nesten litt sur hvis andre tar med hund hit uten å spørre først, enda vi har en fra før av her.
Forrige bursdag da vi skulle ha fotograf og takstmann dagen derpå, kommer broren min med hund (og vi hadde sendt bort hun som er her), kjente jeg ble litt småirritert.
Vi hadde aldri tatt med hund uten avtale.
Gammel tråd, men ny problemstilling for meg. Hvor lenge er det vanlig å ta med seg hvalpen overalt, hvor gamle må de være før de kan være hjemme alene noen timer?
De ferske hundeeierne har 3 unger som herjer vilt og har høyt støynivå, og kommer nå i tillegg med halvvoksen og villter hund som ikke kan stå ute, men som er inne hos oss og bjeffer... Blir matt altså... Vi har katt og toåring som har blitt redd for hunder pga denne bikkja.
I min verden er ikke husdyra med bort på besøk, men mulig dette har endra seg, er det vanligere å ha med seg bikkja nå?
Tja, jeg har aldri opplevd at noen tar med seg hunden eller valpen sånn uten videre. Synes det er merkelig å ikke spørre først, for deretter selvsagt å godta at det ikke passer for verten.
Jeg tar forresten herjete unger foran en hund anytime.
Jeg tenker som så at bikken min er alene på dagtid og derfor kvier jeg meg for å la ham være alene på kveldstid. Jeg kunne derfor spurt om å få ta med bikkjen. Jeg ville i utgangspunktet henvendt meg til de som selv har hund, eller som jeg vet er hundevennlige.
En gang tok jeg hund med hund uanmeldt til en som jeg trodde var hundevennlig (friluftsmenneske, fra bondegård) fordi bikkjen trengte å gå tur. Men da fikk jeg klar beskjed om at hunden måtte ligge i gangen, hvilket han da også gjorde.
Så; det jeg prøver å si er at selv de aller beste hundeeiere kan være litt korttenkte, men du er i din fulle rett til å beholde ditt hjem hundefritt.
Går det ikke an å si fra til disse folkene at det ikke er så greit å ha med hunden fordi toåringen blir redd? :vetikke:
Jeg tenker det er rart å ta med dyr uten å spørre først. Nå er det ingen som gjør det her siden de vet at vi er allergiske, men hvis de hadde gjort det måtte jeg jo stoppet dem i døren, så og si. Og forklart hvorfor, såklart.
Jeg er alene med hund og kan fort finne på å ha dårlig samvittighet for at han er for mye alene. Det kunne dog aldri falt meg inn å kreve at han skulle være med, folk må få bestemme i sitt eget hus.
Jeg tar aldri med meg hunden med mindre hunden er invitert. Hun klarer seg fint hjemme alene. Hvis vi har besøk av noen som er redd hund sender jeg hunden ut i hagen. Det går også fint.
Det er derimot et par andre situasjoner som nevnes her som jeg sikkert hadde blitt "den rare bikkje-dama". Jeg ville aldri bundet hunden min ute i hagen hos andre. Da ville hun mest sannsynlig blitt urolig og bjeffet. Så hvis jeg var på tur med hunden og ble invitert inn ville jeg takket nei hvis ikke hun også var velkommen inn. Eller jeg hadde spurt om vi kunne ta kaffen ute.
På nyttårsaften er vi hjemme med hunden. Hun hater raketter og kan ikke være alene. Så hvis vi blir invitert bort er det med hund, eller vi takker nei. (Har aldri vært aktuelt fordi vi alltid har selskap selv.)
Vi elsker hunder, men kan ikke ha dem inn grunnet allergi og katt. Men jeg tror faktisk jeg også ville satt pris på at hunden ble hjemme hos seg selv, selv om vi kunne hatt den inn. Hadde de først hatt den med så hadde jeg nok smeltet, og irritert vettet av meg i etterkant hvis det ble merker o.l.
Jeg har hund, og det kunne virkelig ikke falt meg inn å tatt med hunden bort på besøk uten at det enten var sagt klart at hunden kan/må være med, eller at jeg har fått et klart ja til svar om jeg spør.
Selvfølgelig kan det oppstå situasjoner hvor vi ser oss nødt til å takk nei til invitasjon pga hunden. Feks ved langvarige besøk og mangel på noen som kan se til hunden mens vi er borte. Men det er greit, og jeg håper det er greit for de som inviterer også.
Eg trur FP ikkje er i synk med hundeeigarar flest. Eg tok også opp problemstillinga ein gong (www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=186323&highlight=Hund). Eller at eks-svigerfamiliemedlem som ser på allergi som avvisning av babyen sin og ikkje kan skjønne at folk ikkje forstår at hunden blir mindre vilter av å føle seg som ein del av flokken, er i synk med FP. Men eg kjenner at det å ikkje gjere gode miner til folk som insisterer på å ha med hunder, sitt langt inne.
Jeg omgås omtrent bare mennesker som selv har hund, men ingen av dem tar det for gitt at hunden(e) skal være med på besøk. Det gjelder om det er snakk om én hund eller sju. Enten blir det avklart på forhånd, eller ved ankomst, ingen problem at hunden må oppholde seg et par timer i bilen hvis det ikke passer å ta den med inn.
De har aldri spurt på forhånd, og jeg har håpt at dette kommer de til å slutte med når hunden ble større...
Vi er glad i både barn og hunder vi altså, i dette tilfellet var det summen av støy som gjorde at vi rett og slett ble sure. Vi sa i fra til dem da hunden begynte å bjeffe, og ba dem ta den ut fordi minsta er redd for hunder.
De gjorde det uten protester altså, men hadde nok ikke gjort det hvis vi ikke sa i fra.
Det gjorde vi. :nemlig: Svigers har en særdeles ufordragelig, bortskjemt og usjarmerende hund (som de selv synes bare er søt og "en sterk personlighet"), som gneldrer på alt og alle, skal "ta" alt som beveger på seg, og var et mareritt å ha i hus. Etter at vi fikk katt, har selvsagt katten førsterett til huset vårt, og hunden blir hjemme.
Men sånn ellers: Jeg synes det er en selvfølge at folk som ønsker å ha med hunden sin klarerer dette på forhånd først. Og de har ingen rett til å bli sure og krenket dersom huseieren sier nei.
Det er nettopp der vi er litt usikre, jeg har en følelse av at dette ikke falt i god jord. På den positive siden: jeg har en mistanke om at vi var tiltenkt rollen som hundepassere i ferier, det regner jeg med at de nå skjønner at ikke er aktuelt:D
Jeg er helt tullete hundegal og vi har selv fem fine firbente frøkner.
Men, skal vi bort på besøk er ikke hundene med - det er da en selvfølge! Selv om jeg elsker våre fem så er det da bare stress å skulle passe på dem når vi er på besøk, et par av dem kan finne på å stjele fra bordet og lignende tull og sånt orker jeg ikke å styre med når jeg er borte. Hundene kan være i bilen eller hjemme, det går helt fint.
Altså, det har hendt jeg har hatt med meg en eller to (aldri flere) men da fordi den jeg skal på besøk til har bedt meg om å ta med hund. Og det er litt stress for meg, for da må jeg (eller føler jeg at jeg må) ha dem i "dekk/bli" ved siden av meg hele tiden. Det går bra det men avslappende er det ikke.
Har hund selv, og det er uaktuelt å ta med hunden uten å spørre. Normalt er hunden hjemme, fordi jeg mener den oftest har det bedre hjemme hos seg selv. Jeg ønsker normalt heller ikke at andre har med sitt dyr hit, men det har jeg ikke vært nødt til å si, det er ikke vanlig i min omgangskrets å medbringe kjæledyr. Enig med Embriksmamma, det er også mer stress for meg fordi jeg må ha tilsyn med hunden om den er med på besøk.
Hvis man først har hatt med hunden flere ganger uten at noen har sagt noe, tror man nok det er greit. Da tenker jeg det beste er å ta det opp når et besøk ikke er nært forestående, neste gang er det fint om hunden er hjemme eller dere finner noen til å passe den. Det blir for mye med hund når vi samles hos oss.
Ellers får hunden være i bilen, det vet jeg noen i nærheten har gjort, f.eks. hvis de er lenge hjemmefra og vil ha mulighet til å gå ut og lufte.
Hahaha, you wish. En tante blei dritsur på meg fordi jeg nekta å stenge katten min ute da tanten ville ha bikkja si inne i vårt hus under besøket. Etter at jeg på forhånd hadde sagt at hund i vårt hus er U A K T U E L T. På den tiden var jeg for sikkerhets skyld fortsatt småredd hunder og det visste tante.
Jeg tar aldri med meg hundene mine på besøk - hvis det ikke er avtalt på forhånd. Noen ganger synes foreldrene mine det er kos at jeg har med hundene - og hos datteren min hender det vi møtes for å gå tur og at vi går hjem til dem etterpå.
Men jeg tar det som en selvfølge at jeg IKKE skal ha med meg hundene min når jeg er på besøk hos folk.
Jeg tror mange hundeeiere blir litt blinde, og har vansker med å ta inn over seg at ikke alle synes hunden deres er like sjarmerende og viktig som det de synes selv. Og så har jeg erfart at det er vanskelig å finne de riktige ordene når man skal fortelle dem dette. :gal:
Jeg sier som flere at jeg synes det er vanskelig å la hunden være alene hjemme også på ettermiddag og kveld når hun har vært alene hele dagen, så det hender jeg spør om hun kan være med, om jeg kjenner de jeg skal til godt og det vil være en setting hunden vil trives i.
Det er mye hunder i familien her, og et par i familien tar alltid med seg minst én av de to bikkjene sine.
De er masete og slitsomme hunder når de er på besøk, og de roer seg aldri ned, bare løper rundt og maser. Men jeg elsker hunder, og alt dette hadde forsåvidt vært helt greit for meg, og de fleste de drar på besøk til, hadde det ikke vært for at HVER BIDIGE GANG, uten unntak, så driter minst en av dem inne. Helst på teppet. Noen ganger tisser de også
Samme pokker hvor lenge de har stått i bånd ute først, eller vært i skogen eller hvahardu. Og dette er ikke små valper, altså, det er hunder på fem og tre år. Og eierne bryr seg ikke. Det er ingen tilsnakk, ikke snakk om å sette hundene ut når det skjer, ikke noe. Jeg forventer ikke at det skal skrikes og kjeftes, men de har ALDRI prøvd å venne bikkjene av med denne grusomt irriterende uvanen. Det er nesten bare såvidt de plukker opp etter dem.
Så de to hundene har jeg sagt i fra at jeg ikke orker å ha på besøk. Det hjelper at vi har tre katter som ikke liker masete hunder.
Men de tar fortsatt ofte med hundene når de er hos andre i familien. Og jeg får like lyst til å vrenge dem hver gang. (Eierne, ikke hundene. De kan ikke noe for at de aldri har fått tilstrekkelig opplæring.)
Å herrefred...jeg hadde klikka. Og jeg har hund selv...
Den dagen hun hadde vandret rundt og vært som et forstyrrende moment der jeg var, så hadde hun blitt satt i bilen, eller på et rom alene. Og ok, hadde hun vært en "sånn hund", så hadde hun aldri vært med bort heller da. Mi er heldigvis ei som knapt merkes der hun er, til tross for at hun er en stor hund.
Og hadde hun begynt å markere inne hos andre, da hadde det også vært rett ut i bilen, eller egnet rom. OG, jeg hadde selvfølgelig ryddet opp, vasket og lagt meg langflat.
Uhell kan skje, men dette er mer markering, og unnskyld meg...dårlig oppdragelse. Eller en fullstenndig mangel på evnen til å lses hunden fra eiers side.
Besøk på fremmede steder kan stresse en hund, og er det en ivrig markerer, så vil dette skje. Men da må eier ta tak.
Vi spør, men jeg vet jo at det kan være vanskelig for folk å si nei...
Hun er sjelden med på besøk, det har bare ikke vært så aktuelt (lurer på om vi ER litt lite på besøk, alle sammen?).
Hun har vært veldig "valp i hodet" veldig lenge, og det krever sitt av oss når vi er et sted. Hun elsker alle mennesker og alle hunder noe så dypt og inderlig, og det krever at vi er ganske "på" for å holde henne i ro på plassen sin og ikke hilse folk fordervet. Det går jo, men tar litt fokus fra bare det å være på besøk hos noen.
Nå etter den verste valpefasen er også vår hund sjelden med på besøk, mye pga det Polyanna skriver. Og da kun hvis det er avklart med de vi skal til. Vår er kun 8 mnd, og det å følge med på bikkja tar mye fokus og blir veldig stressende for meg. Hun er enten hjemme sammen med de som ikke er på besøk, eller ligger i bilen.
Jeg spør som sagt, og joda, det kan være vanskelig å si nei, men jeg er der at sier de ja, og jeg ikke hører/ser at det kanskje ikke er et oppriktig ja, så får de godta at jeg tar et ja for et ja, og tar bikkja med. Jeg er ærlig og spør, og da forventer jeg at det svaret jeg får er like ærlig.
Nå er vi heldigvis utstyrt med en hund som ikke tar mer plass enn hennes fysiske størrelse. Hun ligger i ro om hun får beskjed om det, og gjør ikke noe ut av seg, og det vet de fleste rundt oss. De få gangene jeg har fått et nei på spørsmål om hun kan være med, så har neiet vært av hensynt til hunden faktisk. Mye folk, og da inkludert mange små unger, så mye støy og uro for hunden.
Jeg syns selv at det er vanskelig når folk spør ettersom keg føler meg kjip når jeg sier nei, spesielt ettersom vi har egen hund. Vår hund er oppdratt etter hvordan vi ønsker å ha hund og han går ikke over alt i huset. I tillegg så tåler vi hambganske bra, men jeg er allergisk av alle andre hunder og når noen er her så setter det seg i huset lenge. Så jeg må si nei og føle meg kjip. Noen får lov ettersom de kan våre regler og de lar da hunden enten være ute eller i bur.
Mulig jeg har svart her før, men vi tar henne helst med. Hun er alene på dagtid og ikke vant til å være mye alene på kvelden. Men på fredag var vi i vennemiddag hos noen som ikke har dyr og som vi vet ikke er så glad i det, så da spurte vi ikke. Da gikk jeg tur med henne først og sønnen hev ball med henne rett før vi dro i sjutiden. Hos familie er hun alltid velkommen, selv om noen har katt og noen fugl.
Jeg har en sånn hund som markerer inne, kan si med engang at det virkelig ikke handler om dårlig oppdragelse selv om hunden er 5 år.
Trist å lese at det dømmes så lett, uten at man kjenner hundene. Hun blir jo ikke bedre av å ikke få være med i sånne situasjoner eller bli puttet inn på rom alene.
Vi ser an hvor vi skal , men hunden vår er velkommen stort sett overalt hos venner og familie, tross hund som både kan markere og være en som er slitsom å ha på besøk.
Jeg spør ikke nærmeste venner g familie om å få ta med, men jeg spør evt mer perifere venner.
Vi hadde hund i 12 år, men tok henne aldri med inn til andre. Hun lå i bilburet og ble luftet jevnlig, og fikk en god tur både før og etter besøket.
Siden vi selv hadde hund var det flere som tok med hunden på besøk til oss, og som ble fornærmet når vi sa fra om at hunden måtte være ute eller ligge i bilen. Det var liksom en selvfølge at vi tålte hundebesøk siden vi hadde hund selv.
Jeg tror ikke jeg har opplevd så mange ganger at folk har spurt om å få ta med hunden sin til oss, men de to-tre gangene det har skjedd, har det vært folk vi er mye sammen med, og som dermed har hunder vi kjenner godt og er trygge på. Jeg blir glad i hunder som er glade i meg, men kan også være utrygg på andre hunder. Liker ikke gneldrebikkjer og hunder som stinker. #kresen. :knegg: Forbeholder meg dermed retten til å si nei til hundebesøk hvis jeg føler for det en dag- uten at gjestene dermed bør bli fornærmet for det.
Har hatt hund som kunne finne på å markere inne, og tok aldri ham med til andre. Det er ikke snakk om å «dømme» hunden, men om helt konkret hundetiss på tepper, møbler og whatnot. Som er greit nok når det er ens eget som man bestemmer over selv, men nei, det går jo ikke helt bort uansett hvor mye man tørker gulvteppet. Han var med til foreldrene mine som digget ham og spurte om han kunne komme, og de visste om risikoen.
Å ta med en hund som markerer inne er ekstremt spesielt i min bok. Det er jo noe de færreste setter pris på, uansett årsak til markeringen. Jeg hadde blitt gretten, helt uten skrupler.
Det er vel forskjell på hvor man markerer , min har aldri markert på hverken gulvtepper eller møbler. Ikke er det snakk om hver gang heller, kanskje 1/10 ganger og forsåvidt kun der det er andre hunder.
Jeg tror bare det har skjedd to ganger at andres hund har tisset hos oss. Og begge gangene har eierne i forferdelse gjort opp for seg med å vaske så grundig at jeg skulle ønske bikkjene tisset her oftere. :knegg:
Gretten er bare forbokstaven. Og hadde min egen hund tisset på andres møbler hadde jeg dødd litt. Og blitt blakk, siden jeg hadde følt det rett å erstatte møbelet. Lukten av hunde- (og katte-)tiss går aldri helt bort, uansett hvor mye man vasker.
Vi har forøvrig selv hatt besøk av flere hunder som både har tisset og bæsjet inne, aldri laget noe problem av det og det er kanskje derfor det ikkeer noe problem for andre at vi har en hund som kan gjøre det heller.
Dette har jeg faktisk aldri opplevd blant egne eller andres hunder, bortsett fra hos valper og unghunder som blir litt vel oppgira. De kan gjerne stress-skvette litt før de har fullgod blærekontroll. Har hatt besøk av opp til 12 hunder på én gang, og vært på besøk der antallet hunder har vært enda høyere, men markere inne gjør de ikke. Er dette mer vanlig blant små hunder? En stressgreie, kanskje? Selv hadde jeg nok valgt å takke nei til besøk av hund med markeringsatferd med mindre det var helt spesielle grunner for det motsatte. Ville heller ikke spurt om å få ta med en slik hund på besøk.
I vårt tilfelle er det nok spesielle grunner mest sannsynlig, det er uansett ikke snakk om flere ganger på samme besøk. Den ene gangen var det nok stress ja, siden hun ikke fikk være i fred av en annen hund.
Med de somhar vært hos oss, har det vært forskjellige aldre.
Selv om vår hund er 5 år, så er den som en valp og mye må læres, det tar tid.
Min kan skvette litt av glede når han møter den ene broren min og svigerinne, de er oppdrettere. Så hovedmøtet tar vi ute. Det gjelder også hvis de kommer til oss. Begge brødrene mine kan ha med seg hundene hvis de kommer hit, og vi har ofte med oss vår til de. Alle hundene våre er i slekt, den ene broren min har moren til vår.
Ikke spørsmål til meg, men her har både hunder og unger tisset på parkettgulvet oppigjennom. Det tørkes opp, vaskes, ferdig. Det er langt fra det verste de gulvene har opplevd. :hehehe:
Altså vi hadde et par år hvor vi ikke dro på besøk da minstemann var på sitt mest spinnville. Hadde vi hatt en vill hund måtte den ha blitt hjemme. Vi har en hund som er hos oss på «avlastning» og den er selvsagt alltid velkommen. Og en god venn av mannen har alltid med hunden, men den er godt kjent hos oss og er snill og velkommen.
Jeg må si at både du og omgangskretsen din er rause mennesker. Jeg trodde jeg var raus, men må ta en ny realitetssjekk når jeg kjenner at det ikke er greit i det hele tatt å la hunder få lov til å gjøre både nummer 1 og 2 i stua.
Hun sier vel ikke at hun har latt noen "få lov" men at det har skjedd?
Det er da virkelig ikke verdens undergang om det skulle skje. Man vasker opp, ferdig med det.
Vår nå avdøde lille og nervøse puddel tisset aldri inne.
Derimot har jeg opplevd at en politihund jeg kjenner godt, og som (naturlig nok) er godt oppdratt, har tisset inne (på besøk) ved flere anledninger.
Dette var bare ment som et eksempel på at det ikke nødvendigvis dreier seg om størrelse eller oppdragelse.
Mitt gulv tåler nok tiss helt fint, jeg anser det ikke som krise hvis uhellet er ute heller. Det jeg hadde reagert på var om en hund som pleide å gjøre fra seg inne ble tatt med inn på besøk.
Tja. Det er forskjell på hundetiss og hundetiss... Det er utrolig vanskelig å få vekk lukta fra gamle hannhunder, selv om du vasker opp med en gang. Særlig på tregulv. Vi forsøkte å adoptere en eldre hannhund som ikke hadde bodd inne før, og han tissa med ujevne mellomrom inne. Det var helt forferdelig lukt av ham. Tisper og valper er noe helt annet, for å si det sånn.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
