Her er historien om hva som kan skje når man arver noen tiloversblevne veggplater.
Jo, da bestemmer vi oss for å pusse opp litt i gangen. Gangen er ikke fin, og hvis vi skal selge er det jo greit at det er hyggelig å komme inn her. Mannen maler tak, tar bort teppet i trappa, maler trapp og river litt, og litt til, og så finner han ut at det er like greit å rive alle de gamle gipsplatene i veggene. Litt støv, og noen dager senere i prosjektet enn vi tenkte er han fornøyd. Men så sier jeg at egentlig ville jeg helst ha revet ned hele lettveggen mellom vindfang og gang. Så kunne vi få en stor og åpen hall i stedet for den trange forskrekkelsen vi har. Mens jeg argumenterer for dette, og står lenende mot vindfangveggen, begynner mannen bare å rive hele veggen. Svosj og bang, så var den borte, og nye muligheter åpenbarer seg. -Sammen med nysgjerrige naboer som plutselig også vil rive sine vindfangvegger.
Så mangler det visst noen veggplater, og vi må kjøpe flere. Fire stykker, sier mannen. Jaja, sier jeg, og synes prisen er litt stiv, siden den gikk opp nesten 150 kroner per plate fordi vi bare skulle ha noen få. Etter noen dager sier mannen tolv plater i stedet. Da får han en skyllebøtte om mattelærere som burde ha lært seg å regne rett. Slumse sånn med pengene da. Åtte plater da, sier mannen spakt.
Litt elektrisk fikses og legges om, og så er det flislegging som må til. Fliseselgeren sier vi kan legge rett på det gamle belegget vårt, og vi synes det høres greit ut. Litt isolasjon er det også i det, så det blir bra. Men nå er tiden knapp, for svigersene skal komme, og hos oss er det kaos. Målet var jo å ha det pent og fint til de sto på døra her, men men. De vil jo i hvert fall se at vi er i gang med noe her.
Svigerfar tar en titt på jobben som er gjort, og på jobben som skal gjøres. Han er ikke fornøyd. Må jo ha varmekabler, kan skjønne... Men Kaija sitter på pengesekken, og sier at det er ikke penger til kabler. I så fall får vi vente en stund med den delen av prosjektet og bare ha belegg på gulvet foreløpig. Dessuten vil det ta så mye tid. Og ungene har jo gledet seg til å være sammen med farmor og farfar. Da nytter det ikke å skulle støpe om og legge kabler og tull. Og ingen skal da sitte nede på gulvet i gangen der like vel. Døve ører begynner å bli et kjent fenomen nå. Om vi ikke vil ha kabler så skal vi ha det, nemlig. Har vi ikke råd selv får vi få kablene av svigerfar og svigermor. (Noe som jo er veldig snilt, misforstå meg rett her.) Og da kan vi jo ikke si nei.
Å legge fliser på belegget var visst ikke greit like vel. Bort med det, og puss og styr. Og så må trappa plutselig bort, og vi må klatre i vinduer og stiger hele uka mens svigerfar og mannen river ned, pusser opp og banner på nordnorsk vis. Og vaskemaskinen, fryseboksen, matboden og alt annet er helt utilgjengelig uten at noen er så lure at de har planlagt hvordan vi skal fikse det. Og jeg er babystativ, fredsmegler, hushjelp og alt annet som hører med i huset, og som ikke har med gangen i kjelleren å gjøre. Og nå kjenner jeg at jeg angrer stort på at vi tok imot de stakkars veggplatene. Hadde jeg bare hatt et glass vin, så hadde det kanskje blitt bedre. Men vinen står i boden, og mellom meg og vinen er det kvadratmeter på kvadratmeter med nylagte "forbudt å trå på" fliser... Kanskje Märthas engler fikser slikt?
Om noen dager er det over, og da er det sikkert grisefint her. Men en liten underveisrapport over impulsivitetens galskap er det greit å ha avlagt uansett.:D
Fantastisk lesning. Om en kort stund er alt slit, rot og støvet glemt og du nyter nyoppussete rom.
Gratulerer så mye og tusen takk for at du delte oppussingshistorien så levende med oss.
:knegg: Neste gang du blir tilbudt overskuddsmateriell bør du nok si nei takk kanskje. Det blir veldig ofte dyrt å motta/få kjøpt noe slikt gratis/veldig billig. erfart
Veldig bra skrevet. Kjenner til den" vi bare gjør litt sånn og sånn, så blir det bra. Man tenker ikke på at med å gjøre "sånn og sånn" så må man også gjøre "det og det") Korte oppussingsprosjekt blir for laaaaange.
Synes bilder av den ferdige gangen er på sin plass.
Vel, etter at svigersene reiste igjen står vi tilbake med en nesten ferdig gang. Litt flising igjen, og selvfølgelig fuging, noen plater og lister må på plass og litt småpussel med det elektriske. Det tar nok ennå litt før det er klart. Men nå var jeg så lei at jeg forlangte at resten av ferien skulle tilbringes på hytta til oldefar. Der har vi vært i snart en uke og ikke tenkt på gang i det hele tatt.
Og så har jeg hatt en hel kartong vin å kose meg med. :D
