Jeg var i en konfirmasjon for litt siden. Av alle gjestene, og det var mange, var det bare jeg og en tante av konfirmantens far som ikke hadde bunad, når det kom til damer/jenter. Det var nesten så jeg pusta litt letta ut da jeg traff denne tanta - "takk og lov ei til som ikke var i det gode bunadsselskap," liksom.
Og så begynte jeg å gruble litt, veit du, sånn jeg er flink til. Det hadde seg nemlig slik at den bunadsløse tanta og jeg havnet ved siden av hverandre da vi spiste middag, og vi to ble rørende enige om at vi nok er ganske rare av oss, for ingen av oss har noensinne hatt lyst på bunad, og ingen av oss vil noensinne anskaffe bunad. Vi syntes begge det er vakre, staslige plagg, vi hadde begge hatt bunad på kroppen, og begge kjente da at nei, dette var slett ikke noe jeg følte meg hjemme i.
Men hvor mange er som denne tanta og meg? Er det slik at det er en drøm for de fleste kvinner å eie et festplagg som er dyrt som en liten bruktbil, som må behandles mer skånsomt enn ei svigermor med lange tær, og hvor man risikerer bli kritisert av forståsegpåere dersom man bærer plagget feil, med feil tilbehør, eller gud forby oppfører seg på et vis som ikke sømmer seg med bunad. (Jeg har vært i selskap med kvinner som har fått tilsnakk fordi de drakk øl iført bunad og med kvinner som har fått tilsnakk fordi de røyka mens de bar bunad. Ei ung, flåkjefta, slektning av meg ble først skjelt ut, og deretter mistet hun en Facebookvenn på 17.mai fordi hun tillot seg å skrive i statusen sin at hun, personlig, syntes bunader er stygge.)
Det florerer jo bunadstråder for tiden, så her kommer en til.
Svaralternativene er enkle - har du bunad - ja, eller nei?
Jeg fikk bunad til konfirmasjonen, og den bruker jeg fortsatt. Føler meg veldig fin i den, og digger at jeg alltid har antrekk til 17. mai, konfirmasjoner, dåp og bryllup (selv om jeg gjerne bruker andre plagg i de to sistnevnte).
Ja, jeg har, men den er veldig trang og henger bare i skapet. Jeg skal få noen til å se på om det går an å legge den ut - skjørtet er for kort i linningen. Den er arva etter mamma, og jeg liker den veldig godt, så jeg håper det ikke er vanskelig å gjøre noe med den. Har uansett ingen jenter som kan arve den, kan like gjerne bruke den sjøl!
Jeg har. Jeg kommer fra en bunadsfamilie, og er nok preget av det. Samtidig har ikke brødrene mine bunad, uten at noen lager ramaskrik av den grunn. Vi som har og bruker bunad liker det godt, men hva andre i familien gjør er likegyldig. Men jeg syns jo at det er hyggelig når Snuppa vil ta på bunad på 17. mai når hun er ferdig med korpsuniformen, og forteller til venninnene at denne bunaden ble laget til oldemor for åtti år siden.
Jeg har to og har alltid vært veldig opptatt av bunader og jeg føler meg så utrolig fin i bunad. Jeg er nok litt bunadspoliti i hodet, men kommenterer ikke noe som jeg synes er feil da. :knegg:
Skulle ønske du hatt et alternativ "Ja, men jeg bruker den ikke", for oss som har arvet bunad vi ikke bruker. Oss i denne sammenhengen er kanskje bare meg... Jeg har en bunad, kommer aldri til å bruke den igjen. Har ønsket meg en annen sterkt, men nå kjennes det som om det begynner å gå over.
Ja jeg har og fikk den til min konfirmasjon. De fleste hadde ikke bunad på den tiden "oldis". Bunaden er sydd ut en gang, og er nå igjen i trangeste laget.
Jeg har måttet arve bunaden min videre og føler meg som ei skikkelig sjuske på 17. mai. Dåp, konfirmasjoner og bryllup går greit, men å bo i en bunadsby og gå i penkjole? Jeg føler meg teit. (og det er selvsagt bare i mitt hode, jeg vet, men likevel).
Jeg har lyst på ny bunad fra hjemstedet mitt, men synes det er myyye penger.
Jeg har to faktisk. Fikk blå Nordlandsbunad til konfirmasjonen, og har arvet min farmors Dovrebunad. :elsker: Jeg er stolt og glad for å ha bunad fra begge sider av familien min. Min mor er fra nordre Nordland og min far er gudbrandsdøl. :)
SJUSKE på 17. mai fordi en ikke har bunad?! Ja, sånn har det blitt.
Fullstendig på linje med hovedinnlegger. Jeg syns ikke bunad er så fantastisk, og enda mindre på menn. Enkelte kan jeg jo syns er pene i stoff og detaljer, men ikke på det nivået at jeg bruker masse masse penger på broderi og sølv og stas for å ikke føle meg utafor på 17. mai. Jeg gjør ikke det heller da, jeg har det helt fint i andre typer klær og føler meg overhodet ikke sjuskete.
Jeg fikk til konfirmasjonen, og har nettopp begynt å bruke den igjen på søttende mai, etter mange år uten. Jeg hadde nok ikke kjøpt meg bunad selv, men jeg ønsket meg det da og føler meg for så vidt vel i den. Den får litt mer verdi siden jeg ikke bor der jeg kommer fra.
Jeg hadde aldri hatt råd til å kjøpe bunad selv, men jeg og brødrene mine fikk bunad for 5-6 år siden etter at pappa vant en ganske så grei sum i Lotto.
Jeg har bunad som jeg fikk ferdig da jeg var fylt 30 år. Da hadde jeg gledet meg lenge. Bruker den bare på 17. mai da, egentlig. Så det var litt synd at den ikke passet i år og at jeg ikke rakk å fikse det. Ett år til neste mulighet.
Jeg har forresten seriøse planer om å skaffe bunad til datteren min innen konfirmasjonen hennes om tre år. Har lyst til at hun skal få bunad tidlig. Foreldrene mine hadde ikke råd til å kjøpe til meg den gang jeg ble konfirmert, så jeg fikk bruke mammas bunad akkurat på konfirmasjonsdagen.
Jeg har hatt bunad. Fikk til konfirmasjonen og etter 10 år passet den ikke mer og ikke var det noe å sy ut heller. Så datteren til søskenbarnet mitt fikk den til sin konfirmasjon. Jeg har litt lyst på en ny, men ikke så mye at jeg kommer til å skaffe meg en igjen.
Jeg har ikke bunad, og har heller ikke lyst på. Aner ikke når jeg skulle brukt den, det går årevis mellom hver anledning hvor bunad kunne vært et alternativ. Ikke ser det ut som et behagelig plagg heller.
Fikk bunad til konfirmasjonen. Var ikke veldig glad over på bli "påprakket" bunad den gang, men glad for det nå. Heldigvis var mamma så sta den gang at det ble lagt inn nok sømmonn slik at det faktisk var nok stoff til å sy ut bunaden mange størrelser. Døtrene mine får bunad til sin konfirmasjon.
Du burde ha flere alternativer, tror vi er mange som har bunad som ikke passer, som feks fikk til konfirmasjon og som har vokst litt etter det. Meg, feks.
Når det er sagt har jeg egentlig ikke et voldsomt forhold til plagget heller, og skjønner meg ikke helt på alt maset. Min mor har 4 bunader, og jeg skjønner ikke hvorfor.
Men siden min er brodert av min nå avdøde bestemor ville det blitt ramaskrik i familien om jeg hadde våget å selge den, så jeg innser at den bare får henge her og hentes frem de gangene noen skulle slumpe til å passe i den.
Det triste er jo at jeg selv har to døtre, og kommer til å slite med å finne ut av evt arv videre.
Nope, fikk aldri bunad selv om jeg alltid ønsket meg det, og som voksen har jeg aldri vært i en situasjon der jeg har tatt meg råd til noe sånt selv om jeg gjerne ville. Nå som veganer bruker jeg jo ikke ull så det er uaktuelt å kjøpe ny, men har vurdert å kjøpe brukt selv om det er litt i grenseland. Men har funnet en nydelig festdrakt uten ull til 5000,- kr som jeg tror jeg kommer til å kjøpe etterhvert. :)
Ingen av Nordaker sine Rogalandsbunader er i ull. Det er ikke ull i min Rogalandsbunad, men den gamle modellen til Husfliden er i ull. Den finnes også i annet stoff nå.
Jeg har en barnebunad som jeg håper et evt barnebarn kan arve. Det er farmoren min som har sydd den, så det hadde vært hyggelig. Hvis jeg ikke får jentebarnebarn så få evt en av brødrene mine ta hvis de får det. Bunaden mamma bruker er egentlig min, arvet av mormor. Men den har aldri passet meg. Så da har mamma sydd den inn og opp til å passe henne. Igjen hvis jeg får et jentebarnebarn så kanskje det er noe å arve.
Jeg kan forøvrig ikke selge bunaden min uten å slå opp med søsteren min samtidig, men jeg kommer virkelig aldri til å bruke den. Så jeg synes hele greia er litt kjip. Prøver å gi den til henne da, men hun vil nok ikke egentlig ha den hun heller.
Jeg har bunad og bruker den til 17.mai og på julaften i tillegg til bryllup og barnedåp og konfirmasjoner. Jeg fikk den først til 18 årsdagen og den har trengt veldig lite endring.
Min eldste datter har arvet bunad av min mor, som hun også er oppkalt etter. Den yngste er i tenkeboksen på hva hun har lyst på, det kan være ar hun fægår for en festdrakt heller enn en bunad. Jeg regner ikke med at hun velger å konfirmere seg og vil gjerne gi henne bunad/festdrakt til 18 årsdagen.
Jeg oppfatter ikke bunad som et veldig stressende plagg. Jeg bruker den og henger den i skapet igjen. Skjorten og forkleet må strykes, men det gjør mannen. Og så er det litt vanskelig å feste bringeduken, men ellers går det greit.
Jeg fikk bunad, uten å ønske meg det, til konfirmasjonen - men ble bare at par år eldre før jeg begynte å sette stor pris på den. jeg er glad i bunaden min og føler meg fin i den. Jeg synes alle varianter av bunader er fine. Jeg kjenner da mange som ikke har bunad, så at det er noe "alle" har, kjenner jeg meg ikke igjen i. At noen ikke vil ha bunad selv, er lett å forstå, men å synes at bunader generelt ikke er fine, er vanskeligere å forstå. Jeg synes egentlig at alle lands- og kulturers festdrakter er fine.
Nei, jeg har ikke bunadet og har aldri ønsket meg det.
Fint på andre ikke på meg ( har tilgang på bunad og brukt det to ganger, føler meg ikke vel med bunad på).
jeg er kjempeglad for å ha bunad! Jeg var vel den eneste som ved konfirmasjonstider virkelig ønsket meg bunad og som ikke fikk. :leppe: Jeg fikk min da jeg arvet den etter farmor og derfor er jeg dobbelt glad i den.
Det er et dyrt plagg å gå til anskaffelse av, sånn der og da, men det er et billig plagg, både med tanke på hvor mye jobb som legges i å lage den og med tanke på hvoe mange ganger den kan brukes.
Ja, jeg har. Arvet mamma sin for 10 år siden.
Jeg er egentlig ikke så glad i den. Jeg kunne få bunad til konfirmasjonen min men ville ikke.
Jeg har aldri villet ha bunad så føler at den ble påprakket meg. Men jeg bruker den hver 17.mai. Ellers ikke.
Kjøpte endelig bunadsko av en her inne i fjor sommer så hadde på bunadsko for 1.gang på 10 år nå denne 17.mai. :o
Nå har vi konfirmant i september og har ikke tenkt å bruke bunad i selskapet. Det kommer nok til å bli ramaskrik fra mamma men...
Jeg har ikke, men ville inderlig gjerne hatt. Det er bare prisen som gjør at jeg ikke har kjøpt. Fikk tilbudet fra mine foreldre da jeg var i konfirmantalder, men dumme meg sa nei takk. Den er så dyr at jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å kjøpe den til meg selv. Barna våre får bunad, det får holde. Eldstejenta vår fikk til sin konfirmasjon, den kostet 55000 kroner uten sølv.😳
Kan det være så vanskelig å forstå da? For meg er det vel et element av at jeg syns det ser litt utkledd ut. Jeg syns stoff og detaljer og broderier kan være flotte, men helheten blir ofte for mye lang stakk og "budeie". Så jeg ønsker meg ikke det. Det er vel ikke verre å skjønne enn at noen syns El Naturalista-sko (eller hva som helst annet) er estetisk tiltalende mens andre syns de er grusomme.
Jeg sier jo at jeg skjønner at folk ikke ønsker seg det selv - det handler om smak og behag, og der blir vi selvfølgelig aldri samstemte.
Men å mene at bunad ikke er fint, det forstår jeg ikke. Det er jo et staselig plagg. Som jeg skrev tidligere, synes jeg alle festdrakter rundt omkring i verden er fine (til tross for at jeg ikke selv ville ikle meg brorparten av dem), fordi det er festplagg og nettopp derfor lagt arbeid i at skal være staselige.
Jeg har bunad (fikk til konfirmasjonen), og storesøster arvet min mors nå til sin konfirmasjon. Jeg synes det er helt problemfrie plagg som ikke trenger noe ekstra utover en klespose og en runde med strykehjern på skjorta? Jeg spiser og drikker forøvrig det jeg vil når jeg har på bunaden min - og synes HI problematiserer i overkant det å bruke bunad ;) Kostnadene er der selvsagt, og det er en prioriteringssak. Noen velger spare til bruktbil, andre velger å planlegge for bunad.
Å synes at bunader ikke er fine, er helt OK, noen HAR i overkant "omreisende folk" - look over seg... Men å synes at generelt at ingen er fine, blir litt sånn hvor lang er en strek, for meg. Bunadene i Norge er da svært, SVÆRT ulike fra sted til sted?
Jeg er ekstremt glad i min bunad og blir glad hver gang jeg ikler meg den. Ja, det er et dyrt plagg, men jeg lurer aldri på hva jeg skal ha på meg 17. mai, konfirmasjon, dåp eller bryllup (bryllup frem til etter middag ihvertfall).
Pebbles, har aldri sagt at ikke bunad er staselig. Det er vel nesten mer det at det er litt FOR staselig, litt too much med gull og glitter og det ene og det andre som gjør at jeg ikke syns det er så estetisk tiltalende alltid.
Jeg har ikke bunad, og har heller ikke lyst på. Jeg fikk tilbud om bunad når jeg skulle konfirmeres, men takket nei. Også fikk jeg et nytt tilbud når jeg var ca 20, for det var gudmoren min som evt skulle brodere den og hun begynte å bli plaget med gikt så det var siste sjans. Jeg takket nei da også, og angrer ikke. Kommer sikkert til å Arve mamma sin.
Nei, altså, jeg skal jo ikke akkurat tvinge deg til å si at det er fint! Jeg plasserer bunader og andre festdrakter i en egen kategori klær - jeg vurderer dem ikke på samme måte, med tanke på farger snitt og personlige preferanser. Jeg synes ingen festplagg/stasplagg er ikke-fine, om man kan si det sånn!
Jeg kan godt forstå at bunad ikke er for alle, og jeg synes heller ikke alle bunader er så fine. Eller lette å kle. Men samtidig så finnes det noen tilfeller der jeg antagelig hadde slitt med å finne noe å føle meg kledd i, om jeg ikke hadde bunaden. For her er bunadsandelen skyhøy på 17.-mai og i konfirmasjoner. Dog ikke i bryllup, sånn egentlig?
Jeg var to bunader, eller en og en halv. Jeg fikk bunad til konfirmasjonen og så kjøpte jeg meg nytt liv og forkle + sølv i fjor. Bruker samme stakk og skjorte og har dermed både festbunad og vinterbunad.
Jeg er veldig glad i den nye bunaden min. Den er egenkomponert, gav husfliddamen infarkt og er akkurat slik jeg vil ha den.
Jeg er litt bunadspoliti ang hvordan bunaden skal sitte på kroppen, og ang skotøy. Solbriller, paraply (ikke jakke!), røyk og øl driter jeg i.
Jeg har arvet mammas bunadsinterresse og har mange gamle liv, stakker, bringeduker, belter og sølv. I tillegg har jeg jentebunader i str 1-14 år, og to guttebunader.
Synes bunad er ett fint plagg, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke klarer å bruke den. Jeg har fibromyalgi og vond rygg og det er mange plagg jeg rett og slett ikke klarer å bruke. Er det for tungt eller antydning til stramt over ryggen så går det ikke.
Jeg hadde bunad som konfirmant da, men den er solgt.
Jeg svarte nei, men ønsker meg. Det er sånn delvis sant, for jeg har en som ikke har passet på mange år og som er arvet Grafferdrakt av gammel type uten brokadeliv. Jeg ønsker meg en helt annen, nemlig Nedre Buskerud.
Jeg har bunad og er veldig glad i den. Fikk den som gave av svigerforeldrene mine:hjerter:. Jeg kunne også tenke meg en en annen bunad, men det blir litt i råflotteste laget med to..
Ja jeg har bunad og jeg er stolt av den. Men om den er behagelig å gå i er en helt annen sak. :knegg: Men jeg føler meg flott i den. Men den er dessverre ikke brukt på 2 år nå pga. at det har ikke vært noen anledninger og bruke den til + at de to siste 17. mai'er har jeg vært ansvarlig i kiosken på skolen med masse siklende kaffekanner og vaffelsteking. Jeg ønsker ikke å bruke bunaden min da sånn at jeg risikerer at den blir ødelagt når jeg må sjaue såpass mye som jeg må der.
Har Hardangerbunad som er sydd ny skjorte og stakk, men mange elementer og broderier som er sydd på skjorte og andre ting på bunaden min og sølv, er arvegods fra farmoren min + noe nytt. Siden vi er veldig liten familie og faren min var fra Hardanger, så synes jeg det er veldig koselig å ha akkurat den bunaden. Jeg fikk den til 18-årsdagen min av foreldrene mine. Og sølvbeltet fikk jeg til 30-årsdagen min av dem.
Jeg har bunad. Ville ikke ha til konfirmasjonen, men fikk lyst på senere. Mor hadde lovet meg bunad dersom jeg hadde lyst på, så hun sydde den til meg :snill mor: Mannen har også og LilleVenn har hatt barnebunad som nå er for liten. Hun skal få ny til konfirmasjonen om to år. Lik min, men i en annen farge.
Jeg synes hverken den er behagelig å ha på eller særlig flatterende for figuren, men liker den for det :)
Jeg har ikke bunad, og vil stort sett ikke ha heller (unntatt ca. 2 minutter i året rundt omkring 17. mai). Jeg synes det er mange fine, men har verken lyst til å gjøre investeringen eller herje med bunadsstellet.
Jeg har blå romeriksbunad og er veldig glad i den! Den er ikke ekkel å ha på og den er brodert av min bestemor, noe som er stas. Jeg fikk den når jeg var 15. Bruker den på 17.mai og konfirmasjon, dåp og bryllup. Sleit skikkelig med å finne noe jeg følte meg fin nok i på 17.mai når den ikke passet. :(
Nå har jeg fått meg sølvbelte så det er ekstra stas!
Jupp. Eldste og jeg fikk i år. Jeg i 40-årsgave av mamma og pappa, og hun i konfirmasjonsgave.
Jeg takket nei til bunad da jeg ble konfirmert og angret etter få år.
Jeg har arvet bunaden fra min mor, så den er over 60 år gammel. Den er ganske fin og det er stas å ha arvet den, men jeg liker ikke å bruke den. Passer liksom ikke helt til meg. Så jeg unngår å bruke den hvis jeg kan. Eldste fikk bunad av svigermor til konfirmasjonen.
Jeg har bunad og synes det er stas å bruke den. Men misliker bunadspolitiet og gjør som det passer meg når det gjelder øldrikking, solbrillebruk og andre små variasjoner. Synes også festdrakter kan være kjempeflotte.
Jeg har bunad og liker at jeg slipper å tenke på klær til anledninger der det passer med bunad.
I den grad jeg oppfører meg "pent" med bunaden på er det av hensyn til bunaden, ikke politiet. Øl må da vitterlig passe til bunad, rosa øredobber passer ikke liksom.
Jeg synes det er utrolig rart at du ikke forstår at folk kan synes bunad er et lite pent plagg. Selv om jeg er glad i bunadene mine og selv om jeg har mange bunader, så synes jeg flere bunader er rett og slett stygge, uformelige og lite flatterende. Festplagg eller ei.
Det samme gjelder for øvrig brudekjoler og gallakjoler.
Hvilken fikk hun da? Bare fire år til jeg har konfirmant, planen er å gi henne bunad. Usikker på hvilken hun vil ha, men ikke utenkelig at hun velger en fra Rogaland siden hun også har tilhørighet der. Jeg synes de er finere enn Vest-Agder bunaden.
Ja, jeg har konfirmasjonsbunaden etter svigermor. Hun kjøpte seg ny da mellomste hennes konfirmerte seg. Så den hang lenge i skapet før jeg kom. Den er tilpasset meg.
Jeg kunne fått til egen konfirmasjon, men ville ikke ha. Jeg angret allerede året etter.
Så jeg er veldig glad i den! Skulle veldig ønske at jeg hadde tilknytning til Telemark da. Så jeg kunne hatt den lilla beltestakken. Den er bare så nydelig. :elsker:
Eg har bunad, og brukar den minst ein gong i året. Det er sjeldan eg føler meg så velkledd, fin og komfortabel som eg gjer i bunad. Men så er eg langt under gjennomsnittet opptatt av mote og stil og sånt.
Når ein tenker på kor mange gonger den har blitt brukt, både i bryllup, barnedåp, konfirmasjon, 17.mai, vitnemålsutdeling mm. i 22 år, så er det ikkje så voldsom kostnad per gong heller.
Jeg fikk bunad i konfirmasjonsgave, og har brukt den siden. Måtte legge den litt ut etter jeg ble voksen, så den passer godt. Føler meg veldig fin i den, og synes den er kjekk å ha til store feiringer og på 17.mai.
Beltestakk fra Telemark. Både jeg og Drømmemannen og hele slekten er derfra. Hun kunne valgt Aust-Agder også, siden vi har bodd her nesten hele hennes liv.
Jeg fikk bunad til konfirmasjonen min. I fjor var første året den passet meg igjen siden slutten av 90-tallet. Og den passet fortsatt i år. Jeg føler meg kjempefin i den! Eldstejenta fikk bunad til sin konfirmasjon for 5 år siden. Ifjor var hun russ, og brukte ikke bunaden. Hun hadde den på igjen i år, og ga tydelig uttrykk for at hun virkelig var glad for bunaden sin, og nå ønsker hun seg en cape til den :hjerter:.
Begynte å bruke mamma sin da jeg fikk øynene opp for hvilket flott plagg dette var, og da hun etterhvert måtte innse at den ikke passet henne lengre, så var jeg utrolig glad da jeg fikk overta den. Var jo ingen selvfølge at den ble min, da vi er tre søstre, men det var kun jeg som da hadde interesse av den, så da ble det slik.
Jeg har brukt denne bunaden med dobbel stolthet. Det er et flott plagg, og i tillegg så er det mamma som har sydd den. Som 17 åring på folkehøyskolen.
For 3 år siden, da storesøster skulle konfirmeres, så sto jeg overfor et valg. Hun ønsket seg bunad, og hadde konkludert med at det var nordlandsbunaden hun ønsket seg, og jeg sto der at jeg måtte innse at jeg snart ikke kunne bruke min lengre. Sydd uten mye å gå på i bredde, og jeg endret meg i fasong etter fylte 40...
For meg har det vært viktig at denne bunaden skal gå videre, da pga at det er mamma som har sydd den. Jeg tenkte først at datteren skulle få konfirmere seg i den, og at vi kunne bytte på å bruke den frem til jeg ikke kunne bruke den mer. Samtidig så jeg jo også at det ville bli litt kluss, siden vi nok ofte ville bruke den samtidig. Så tiden var inne for å vurdere om jeg var klar for legge vekk bunadsbruken, eller om jeg skulle finne meg en ny.
Det ble ny på meg. Brukt, men nesten ubrukt, og til en helt grei pris. Nordlandsbunad denne også. Storfornøyd med den avgjørelsen, og jeg har nå en bunad jeg kan bruke i mange år fremover.
.jpg)
.jpg)
