Eg undrer meg litt over debattar om hårfjerning, voksing, barbering, napping og så vidare, både her på forumet og generelt i media. Det synest å vere brei einigheit om at ideala om hårfjerning er tullete skjønnhetsideal. Samtidig har eg til gode å sjå kvinner på min alder som ikkje sjølv overheld dette idealet. Og eg er der sjølv - i prinsippet tenker eg at hår er naturleg og at det ikkje er nokon fornuftig grunn til å fjerne det, men likevel opplever eg skjønnhetsidealet som så tydelig og så integrert i meg, at eg går ikkje med singlet og bare leggar viss eg ikkje har barbert meg. Og eg blir litt ille berørt når eg sitt på legevakta i oktober og får gipsa den hårete leggen min. Så kva seier FP? Er det forskjell på liv og lære på dette området, blant den jamne FP-brukeren? (Poll kjem).
Ingen av alternativene passet, i grunn.
Jeg registrerer jo det lett urettfeige i at det blir forventet at kvinner ikke har hår på leggene mens menn kan ha, men føler meg ikke direkte undertrykket av den grunn. Dessuten kan jeg fint gå ute blant folk uten å ha barbert verken armhuler eller legger. Det er noe jeg gjør når jeg gidder og orker, og hvis noen skulle slumpe til å se meg med hårstumper under armene, tenker jeg at det er deres problem om de blir støtt av det. :nemlig:
Kvinneundertrykkende? Virkelig? Nei, det synes jeg ikke det er. Jeg synes jeg er finere uten lange hårstrå under armene, og jeg går veldig ofte i klær hvor det hadde vært synlig. Som oftest barberer jeg, men det hender jeg ikke gidder. På samme måte har jeg alltid likt å ha langt hår på hodet, og det har jeg valgt å ha. Fordi jeg liker det.
Om man mener det er kvinnefrigjørende å la være å barbere, så må man gjerne gjøre det. Jeg tror ikke det betyr så mye til eller fra.
Jeg barbere legger og armhuler, men ikke ute blant folk. :p
Akkurat armhulene er jeg ikke så opptatt av, og kan fint gå ut blant folk med litt hår der. Men på leggene får jeg langt, mørkt hår og det er jeg ikke komfortabel med å vise fram, dessverre.
Hadde ikke idealet vært solbrune, hårløse legger hadde jeg nok ikke brydd meg. Jeg liker virkelig ikke at det er sånn, men er altså ikke tøff nok til å gi blaffen.
Jeg synes denne idéen om at kroppshår på kvinner er ekkelt, mens på menn naturlig, er svært spesiell, og på ingen måte bidrar til mangfold. Det er med på å snevre inn det tabloide skjønnhetsidealet som fremelskes.
Selv fjerner jeg hår noen ganger, og lar det være i fred noen ganger. Det kommer ikke an på om jeg er ute blant folk eller ei, så ingen av alternativene passet. Det kommer an på hva jeg gidder. Litt på samme måte som at jeg noen ganger sminker meg, andre ganger ikke, og så videre.
Jeg blir mindre opptatt av å fjerne kroppshår jo eldre jeg blir, behagelig nok.
Jeg har aldri hatt solbrune legger i hele mitt liv. Det kan godt hende det er "idealet", som Frukt sier, men da kan jeg opplyse om at det fint går an å nyte sommeren uten ideallegger også. :ikledd capribukse uten skam:
Jeg er på linje med Mavis, og syns det er tøysete og urettfeigt at vi forventes å fjerne kroppshår, mens menn nutildags til og med kan ha nisseskjegg, om de vil.
Men likevel er det ikke alltid jeg har lyst til å så på barikadene for og med hårete legger, det er tross alt ikke SÅ viktig for meg sammenliknet med en del annet, og veldig synlig i jobbsammrnheng.
Også på linje med Mave. Om det ikke er direkte kvinneundertrykkende, så er idealet hvertfall ikke kvinnefrigjørende. Jeg fjerner hår på legger og underarmer, og syns det er behagelig å være hårløs der. Jeg vet godt at det egentlig ikke er en personlig preferanse, men en kulturelt betinget en. Jeg fjerner ikke hår i skrittet, både fordi jeg syns det er like tullete som all annen hårfjerning, og fordi det er ubehagelig.
Det blir alltid imponert, glad og litt awstruck når jeg møter damer som har beholdt håret under armene. Jeg syns i grunn det er ganske sexy, på en voksen måte.
Nei, eg tenker og det, Pøbelsara. Eg legg jo merke til avvika, til tross for at eg veit at det er kulturelt betinga at eg gjer det. Eg legg riktignok merke til avvika med litt ærefrykt og eg synest ikkje det er ekkelt. Men eg er langt frå tøff nok til å våge å vere avvikande sjølv.
Jeg tror ikke det er veldig vanlig altså. Jeg tok en liten sjekk blant damene jeg møtte på min vei etter at noen her inne sa at de gjorde det, og så bare damearmer med hår.
Jeg tenker at dette er kulturelt, på samme måte som sminke og mote og hårfarge og litt overdreven hygiene (man må jo EGENTLIG ikke dusje hver dag for ikke å plage sine omgivelser), men jeg synes ikke det er undertrykkende. Med unntak av bikinilinjen har jeg ikke noe problem med å slurve litt (men der er tabuet sterkt for meg, synlige kjønnshår hadde jeg virkelig slitt med å vise). Det hjelper å labbe usminket rundt i bohemkolonien på Øen uten sminke og i bare BH hvis bikinien er våt. :knegg:
Jeg er enig i at menn har færre tabuer knyttet til utseendet enn kvinner, men mener fremdeles ikke at det er undertrykkende fordi en del mennesker vil finne deg mindre attraktiv hvis du ikke barberer deg.
Kanskje ikke direkte undertrykkende, men i den grad det ikke er sosialt akseptabelt i noe særlig grad for kvinner å være naturlig behåret er det ganske drøyt at det er noe vi bare godtar. Og viderefører til neste generasjon. Samtidig som vi lar oss opprøre av at kvinner fra andre kulturer dekker til håret sitt.
Men er det virkelig ikke sosialt akseptert å ikke barbere bort legghår? I hvilken grad da? Opplever man diskriminering? Hets? Utestenging? At flertallet synes det er finest uten er vel ikke det samme som at det motsatte ikke er sosialt akseptert?
Jeg synes at det er et tullete ideal, men er så sosialisert inn i det at jeg fjerner hår under armene og på leggene om sommeren. Av og til på armene også, og rundt "bikinilinjen". :deler: Om vinteren gjør jeg det bare hvis jeg skal pynte meg i klær der armhuler og legger vises, så for meg er dette helt klart fordi andre skal se meg. Familien må finne seg i hår både her og der.
Jeg er stille imponert over tenåringsdatteren min som ikke fjerner noenting som helst. Jeg har gitt henne muligheten og hun har valgt det bort, og enten får hun ikke kommentarer eller så er hun så trygg i seg selv at hun ikke synes det gjør noe.
Har heller ikke noen tro på at det er SÅ uakseptabelt. Jeg ser stadig damer med hår både her og der, som ikke bærer noe preg av å være en utstøtt gruppe.
Hvis man opplever diskriminering og hets er det i så fall undertrykkende, ikke "kun" at det fremstår som sosialt uakseptabelt. Det er jo bare å lese hvordan kroppshår til tider blir omtalt her inne, så synes jeg det er ganske åpenbart at dette ikke er det jeg vil kalle sosialt akseptert.
Men at "noen her inne" syns at kroppshår er ekkelt, betyr jo ikke at det ikke er sosialt akseptert på generelt grunnlag. Jeg husker tråder for noen år siden der alle andre truser enn g-streng ble kalt for bestemortruser og himlet av. Nå har vel det snudd litt, men selv om jeg aldri likte g-streng noe særlig så opplevde jeg jo ikke at det var stigmatiserende med andre slags truser. Eller kjerringsko, eller hva det måtte være.
Eg synest det er ei veldig presis samanlikning. Det er noko som er kulturelt betinga, som mange seier dei gjer frivillig, men der dei estetiske ideala er markert forskjellige mellom kvinner og menn.
For meg føles det å gå med synlige hårstubber litt som å gå med halvfett hår. (Jeg har tynt og stritt hår, som spesielt i varmen kan se "stripete" og fett ut, selv om det er nesten nyvasket.)
Jeg går ikke rundt og tenker på om det er kvinneundertrykkende eller ikke. Jeg bare liker ikke kroppshår i noen særlig grad. Jeg shaver både her og der jevnlig, men det er fordi jeg ikke liker hår. Grunnen til det kan man jo spørre seg om. Jeg ser den. Men jeg liker ikke tær heller. Jeg kunne virkelig ikke funnet på å gå til fotpleier, og i hvertfall ikke vært det selv. :grøss&gru: Men man kan vel ikke peke på en lignende årsak til akkurat det? Noen liker det bare ikke. Mannen kunne ikke brydd seg mindre om akkurat min behåring. Jeg bryr meg for egen del.
Klarer ikke å svare på noen av alternativene her, for jeg bruker så lite tid på kroppshår at jeg måtte se etter om jeg hadde hår under armene for tiden, før jeg klarte å bestemme meg for hvilket alternativ som passet minst dårlig. :p
Og siden jeg i protest ikke barberer leggene i fjor etter en tråd her inne, og ikke husker sist jeg vokset de heller (minst to år siden, mao) så er jeg hårete.
Det bryr meg midt bak hva andre mener om det, og når jeg går ut av tråden er jeg ferdig med det for i år.
Det kjem an på type blikk. Blikking er faktisk ein form for jentemobbing som er såpass utbredt i Groruddalen at uteseksjonen til politiet kurser ungdomsskulelærarar i kva som er greia. Men det blir ei avsporing. Blikk kan markere at noko ikkje er sosialt akseptert, i aller høgaste grad!
Kvinneundertrykkende var kanskje eit litt for sterkt ordval i denne samanhengen. Eg ser den. Det blei vanskeleg å formulere adekvate poll-alternativ på under 100 teikn. Samtidig er det den store forskjellen på kva som er sosialt akseptere mellom kjønna som gjer at eg tenker det er ganske tett opp til korrekt likevel.
Jeg er en av de som har uttalt at jeg synes hår under armene er ekkelt, og det står jeg for. Men jeg sender ikke damer mad synlig behåring blikk av den grunn, jeg kan da oppføre meg. Det samme gjelder forøvrig fett hår, jeg synes det også er ekkelt og ser uhygienisk ut.
Mørke hår på legger er lite pent i følge meg, men ikke på samme måte som hårete armhuler. Om folk vil la håret gro er det opp til den enkelte, jeg er ikke en av dem. Jeg ser ikke på det som undertrykkende heller, jeg er bare ikke så glad i kroppshår. Ikke på menn heller, hårete rygger, skuldre og skjegg er rett og slett ikke noe jeg liker.
For meg er det heller ikke forskjell på sommer eller vinter, jeg barberer meg her og der året rundt, det tar meg noen minutter i dusjen noen ganger i uka.
Jeg vokser her og det, til og med øyenbrynene. Jeg gjør det for meg, på samme måte som jeg sminker meg - føler meg vel.
Jeg føler meg ikke vel når jeg har på nylonstrømper og leggene lett kan forveksles med et pinnsvin, menn går sjelden i nylonstrømpebukser så de har kanskje ikke samme behovet. Jeg vokser for mitt eget ve og vel. Nå har jeg også en gutt som barberer nedre del av leggene, men da for sitt eget vel - han bruker mye sportstape pga skade.
Og ja, jeg kjenner menn som vokser rygg og andre deler av kroppen - se på f.eks mannlige syklister, ikke mye hår å skimte der.
Jeg klarer bare ikke å se at hår under armene på gutter er mindre ekkelt enn hår samme sted på jenter, og synes det fremdeles er drøyt å karakterisere noe på andres kropper som ekkelt.
Jeg synes hår under armene på begge kjønn er ekkelt, om det er noen trøst. :p
Uansett hvor drøyt du synes det er, så er det altså det jeg mener. MEN: Jeg sier det aldri til folk, jeg tror aldri jeg har diskutert kroppshår andre steder enn på forum. Og her sier jeg hva jeg mener, i og med at det var det diskusjonen handlet om.
Jeg er av dem som synes det er fortvilende at 12-åringer får beskjed av mødrene sine at de må barbere seg under armene. Og at 5-åringen min (som er i svømmehall hver uke) spurte om jeg hadde fått en sykdom da jeg sluttet å barbere meg under armene.
Jo, for all del. Blikk kan drepe. Men jeg klarer ikke å tro at voksne damer med ubarberte armhuler blikkes i den grad at det er et stort problem. Mulig jeg tar feil.
Jeg stemte "Eg fjerner kroppshår, og meiner det har lite med kvinnerolle og forventningar å gjere"
Jeg har tatt hår på legger, under armer og nedentil siden jeg var tenåring, og dette har jeg gjort fordi at jeg ikke er komfortabel med å bære rundt på buskas. Har kraftig hårvekst og mørkt hår. Om jeg lar det gro så har jeg en solid busk under armene, og nedentil langt utenfor bikinikanten. Jeg har aldri følt på noe press i forbindelse med dette, men tok et valg om å barbere ut fra egen komfort.
På samme måte har jeg aldri hørt noen som har sett negativt på de som ikke fjerner hår. Det er opp til hver enkelt hva de gjør liksom.
Da jeg begynte så var det slettes ikke vanlig. Ikke som jeg hadde oppfattet. Jeg begynte med leggene.
Senere ble det bikinikanten. Jeg følte meg ikke komfortabel med at det var godt synlig hårvekst rundt bikinibuksa, og tenkte at pokker heller...jeg fjerner det. De fleste jeg så på stranda den tiden hadde hår...
Hvordan er det mulig å synes noe som er så til de grader naturlig som hår under armene er ekkelt?
Jeg har preferanser for hva jeg tiltrekkes av, men jeg synes ikke de som ikke kommer i den kategorien er ekle.
Jeg vet at folk har samme forhold til tær feks. Og jeg får et uttrykt behov for å be dem skjerpe seg. Å bruke ordet ekkelt om andre mennesker overhode synes jeg er svært lite dannet og vitner om at man har et dårlig menneskesyn.
Ok da, ikke dårlig menneskesyn :knegg: Det var bare så fristende å skrive. Men det er en uting å både mene og ikke minst skrive. Selv om det bare er på forum.
Jeg er nok litt som rine og Maverick og bryr meg egentlig ikke så mye. Jeg begynte ikke å barbere armhuler og legger før jeg passerte 30 og sluttet for noe år siden. Bikinikanten er så ekkelt å barbere og voksing er HEEEEELT uaktuelt (au!). Om andre har reagert på det har de i hvert fall ikke blikket meg eller sagt noe.
Nå skal det sies at jeg sjeldent sminker meg også. Men jeg napper og klipper øyenbryna. Spør meg ikke hvorfor. Eller jo, kanskje jeg har et slags svar.
Å lære opp unga til at kroppshår er ekkelt eller at de er dust/undertrykket om de vil fjerne det kunne ikke falt meg inn. Heller ikke at man MÅ dusje hver dag.
Tja... Det er vel ikke verre å skrive hva man synes om armhulehår enn å uttale seg om hvor man mener Listhaug bør havne? Eller? Jeg synes du er litt dobbeltmoralsk nå.
Ellers synes jeg mye "naturlig" er ekkelt og synes det er rart at det er vanskelig å forstå. Jeg kan nevne i fleng: fett hår, talg og puss som kommer ut når man kniper kviser, ørevoks, skitt under negler, avklipte tånegler, tannstein, dårlig ånde, hår i dusj-sluken, mensblod i bind, slimhoste, hår i maten osv. Alt sammen er naturlig, men jeg synes det er ekkelt likevel.
Du mener altså at å kalle noe helt naturlig for ekkelt er det samme som å mene en profilert politiker gjør en dårlig jobb. Ok. Dessuten så skrev jeg vel at det IKKE var greit å be henne reise en viss plass. At det var dårlig folkeskikk. Så veldig dobbeltmoralsk er jeg vel ikke.
Jo, det synes jeg. I alle fall når du kommer trekkende med dårlig menneskesyn. Fordi man synes hår er ekkelt. Mens du selv uttaler deg svinhardt og pakker det inn etterpå.
Joda. Jeg leste også det nederste i Listhaug-tråden der det kun var din gode oppdragelse som hindret deg i å si det du mente. (Men som du sa likevel.)
Ja, jeg synes hår er ekkelt, så jeg tar det bort. Det samme gjelder ørevoksen. Og de lange hårene på haka. Om du ikke forstår det, så er det egentlig greit.
Jeg arbeider med en hel haug naturlige saker og ting som jeg er ganske sikker på at en stor del av befolkningen vil synes er ekle. Jeg mener i hvert fall at det ikke er et godt nok argument, at hår under armene ikke kan være ekkelt fordi det er naturlig.
Jeg kan ikke huske en eneste gang (i løpet av de siste to tiårene, ihvertfall) jeg har sett en voksen dame med ubarberte legger i shorts/skjørt. Not once! Jeg opplever at det ikke er akseptert, absolutt. Ikke som i at det blir represalier, akkurat - men det er "ekkelt" for mange.
Jeg er dobbelmoralsk og synes det er et tøysete ideal som er kulturelt betinget - og siden vi er født med hår på kroppen alle sammen, så er det bare latterlig at det skal være lite feminint og derfor uakseptabelt på kvinner. Så feministen i meg protesterer. Men jeg barberer selv leggene mine på sommeren.
Dette med eget velvære tenker jeg handler mer om idealer og vaner enn at hår på leggen er noe som står i veien for velbefinnende, sånn rent fysisk.
"Vi gjør det fordi det er fint." "Vi gjør det pga kulturelle forventninger". Ikke kvinneundertrykkende. :niks: Jeg ser prinsipielle paralleller til hijab. (og jeg fjerner hår som bare det).
Altså, tåneglklipping har for meg ikke større symbolverdi enn håret på leggene. Det er ikke mer kvinneundertrykkende for meg å klippe tåneglene enn å ta bort kroppshår. Hvorfor skulle det ene være så mye større enn det andre? Du fjerner noe som vokser på kroppen, enten av ene eller andre grunnen. Ferdig med det.
Nå ble det nevnt tidlig i denne tråden at det finnes mennesker som synes kroppshår er ekkelt, og siden jeg har rakt opp hånden i slike diskusjoner før, så gjorde jeg det igjen. Og jeg står for hvert ord; jeg synes altså enkelte naturlige ting på mennesker (inkludert meg selv) er ekkelt.
Det sitter ikke langt inne for meg å innrømme det eller si det som det er, hvorfor skulle det det? Å føle at noe er ekkelt er en følelse, og ikke en rasjonell tanke. Jeg vet at kroppshår på menn og kvinner er naturlig, men jeg føler som jeg føler likevel. Jeg kunne foreksempel aldri kysset en mann med skjegg, uansett hvor natulig det er med ansikthår.
Men ser jeg folk med armhulehår, hår på ryggen, lange tånegler eller upussede tenner, så uttaler jeg meg ikke høyt om hva jeg synes. Selv om jeg kan synes det er ekkelt.
For meg er det ikke slik. Å klippe negler er en praktisk nødvendighet - fjerning av kroppshår, som ikke vokser seg langt og som ikke er i veien for noe, er en estetisk greie. Det betyr ikke at det ene nødvendigvis er "større" enn det andre. Men for meg er det det, for jeg opplever at det er begrensende for kvinner at en naturlig kropp liksom skal være ekkel og ufeminin.
Legger man virkelig merke til slikt? Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har reflektert over om hvorvidt andre damer har barberte legger eller ei altså. Det er liksom ikke noe jeg går og studerer...
Jeg sa til jenta mi da hun begynte å klage over hårete legger at dette er noe kun hun ser, ingen andre. Men, vil du ta det, så ta det, for din egen del. Men husk at dette er noe folk flest ikke legger merke til. Det er jo ikke sånn at det er sååå synlig.
Og det har vært min tanke også...det er JEG som ser det, på min egen kropp. Og skulle jeg være ubarbert og noen legger merke til det, så er det faktisk ikke mitt problem. Det er den som legger merke til slik som har et problem. Og jeg driter i grunn langt i om andre mennesker finner noe ved meg som ekkelt. Det være seg hårete legger, for lange negler, feil farge på klærne, etc. Det er ikke mitt problem.
Mitt problem er at jeg ikke trives med egen hårvekst. Da fjerner jeg de hårene.Akkurat som at jeg klipper tåneglene mine, for lange tånegler er pyton. Og akkurat som at jeg farger håret mitt, for jeg vil ikke ha grått hår.
Om jeg ville hatt lange tånegler, eller grått hår, så hadde jeg gitt blanke i å klippe neglene og farget håret, og jeg hadde gitt blanke i hva andre måtte mene. Fordi jeg tar egne valg. Synes noe det er ekkelt, så javel...ikke mitt problem. Se en annen vei.
Det er på ingen måte noenting jeg går "og studerer", men jeg legger merke til ting med folk generelt, uten at det betyr at jeg bedømmer det - Den ene har fått bart og den andre har farget håret og den tredje har en tatovering, liksom. Og nå om dagen er jeg omgitt av bare legger overalt i butikker og på jobb - og alle kvinner har barberte legger. Jeg hadde lagt merke til hårete legger helt uten å måtte studere dem - det ser man ved et øyekast, ting registreres helt uten at man er spesielt opptatt av det og uten at man opplever det som noe negativt.
Og jeg tenker at om man kan konkludere med at en legg er barbert eller ikke, så studerer man. Det er ikke noe man ser sånn bare med et øyekast. På lik linje med at man ikke kan se om et hår er farget eller ei, så lenge det er snakk om en ordinær farge og null synlig ettervekst.
Men det er meg. Jeg legger ikke merke til slikt, fordi jeg ikke bryr meg. Jeg ser meg selv, og det holder i lange baner.
Hva skal jeg si? Nei, jeg studerer ikke. Jeg registrerer alt mulig rart - helt uten å bry meg. Målet, for min del, er ikke at folk ikke skal legge merke til hvordan jeg ser ut, men at andres evt mening om hvordan jeg ser ut skal være irrelevant for for meg. Jeg er på ingen måte opptatt av hvordan andre ser ut - men jeg ser jo folk likevel. Så er vi mer eller mindre observante, og jeg er, helt ufrivillig, av typen mer observant, både når det gjelder hvordan folk ser ut, oppfører seg og hvilket humør de sender ut vibber om.
Jeg er også en som legger merke til ting, men jeg vil ikke si at jeg studerer folk likevel. Jeg registrerer mer. Kanskje klinisk blikk påvirket av yrke? :vetikke: Jeg registrerer om noen ser bleik (som i syk) ut, fett hår, ettervekst, skitne hender, hullete klær, flass på mørke jakker, dobbeltpupp gjennom bluser, hår i neser og under armer (om en er lettkledd), tung sminke, ingen sminke og mye annet.
På den annen side er jeg ganske ansiktsblind, og kjenner ofte ikke folk igjen. Jeg kan kjøre flere mil uten å ha registrert fartsgrensen. Så jeg har nok feil fokus, uten at jeg tror det er tillært. Vi mennesker oppfatter forskjellig, uten at det er en studie av den grunn.
Jeg kan jo ikke svare for andre enn meg selv, og nei, jeg føler ikke at kvinneundertrykkende. Men jeg følger heller ikke normen. Jo, jeg barberer meg under armene, og det føler jeg vel de fleste gjør, selv om jeg ser noen nå og da som ikke gjør det. Helt greit det også - selvsagt. Jeg gjør det fordi jeg opplevde at det luktet mer svette med hår enn uten, men det kan også være fordi jeg opplevde det i tenårene og da er hormonene litt mer i sving.
Jeg barberer ikke leggene, så jeg er tydelig en utdøende rase :knegg: Men jeg har såpass lite skjemmende hårvekst at hadde jeg valgt å barbere meg så kunne det ikke henges på knaggen "fjerning av skjemmende hårvekst". Ei heller skjemmende for lukt eller andre hygieniske utfordringer. Ergo kan man vel si at jeg da gjorde et valg som mulig var styrt av f.eks. skjønnhetsidealer.
Jeg fjerner alt hår nedentil med høvel. Det er vel noe jeg opplever som mer motstand av blant kvinner. I mitt tilfelle så vil jeg kanskje gå så langt som å si at det er kvinnefrigjørende i den forstand at det gir langt mer nytelse seksuelt sett for min del. Det var ikke derfor jeg startet med det altså, men en særdeles hyggelig overraskelse. Jeg startet å barbere meg fordi jeg var så plaget av gjentatte soppinfeksjoner og håret gjorde det altfor fuktig nedentil. Så fjerning av håret førte til at jeg kvittet meg med sopp og mer nytelse i sexlivet - win-win :nemlig:
Og så vil jeg si noe om det å være forbilde for barna våre. Joda, i mange tilfeller så kan det være viktig å gå foran som det gode eksempelet. Men min erfaring er at det ikke er det som er viktig, men hvordan vi snakker om det.
Selv om jeg fjerner hår under armene og nedentil, men ikke på leggene, så forventer jeg ikke at min datter skal gjøre det samme som meg. Jeg ønsker at hun selv skal gjøre et valg som er riktig for henne. Jeg messer selvsagt ikke at mine valg er det rette, men forteller hvorfor det har vært rett for meg (minus sexdelen). Så langt har hun ikke startet med å fjerne hårene under armene, ei heller andre steder. Men viser modenhet i overveiningene hun har tatt.
Så jeg stiller meg kritisk til påstander om at vi selv må vise for at barna våre skal godta. Det er viktigere hva vi sier. Hvis vi faktisk sier at kroppshår er ekkelt, ja, da vil kanskje barna våre vokse opp å tro at det er tilfelle. Men hvis vi fjerner noe eller flere typer kroppshår, så er vi allikevel i en god posisjon til å lære dem at kroppshår er helt ok og naturlig. Det handler om hvordan det blir kommunisert.
Og jeg har også snakket med min sønn om dette. Selvsagt. Slik at han ikke vokser opp og tror at alle kvinner skal være barberte nedentil - eller ingen kvinner barberer leggene.
Vi vektlegger selvstendige valg og det å tørre å stå utenfor saueflokken i vår oppdragelse. Så langt har ihvertfall ikke eldste bukket under for normen om at kvinner skal barbere bort hår, men tatt valg som virker viktig og riktig for henne. Det er det viktigste for meg for mor å se at hun gjør.
Fordi du "må" fjerne kroppshår fordi du er kvinne. Både kvinner og menn må klippe negler. Det er et spørsmål om hva som er praktisk. Kroppshårene våre er der for en grunn, neglene våre er der også for en grunn, men trenger å stelles fordi vi lever annerledes enn vi er ment å gjøre.
Om du ikke ser nyanseforskjellen mellom å synes folk er ekle (jeg har armhulehår er jo da ekkel) og synes bæsj, puss, snørr og oppkast på avveie er ugreit så tror jeg faktisk ikke jeg greier å forklare deg forskjellen heller.
Eg er med Agenten og Nenne, det er mange naturlige ting som er ekle. Eg skal ikkje utbrodere lista til 007 vidare :knegg:
Og fjerning av kroppshår, kom an! La oss gjere som vi sjølv vil, la jentene våre ta sine egne valg. En blir ikkje utstøtt, en blir ikkje inkludert på grunn av kroppshår. Då treng ein ny omgangskrets. En er ikkje meir feminist med hår under armane altså.
Angående det å legge merke til ting (med folk, steder, objekter): Jeg opplever at hvis jeg av en eller annen grunn har begynt å legge merke til en spesiell ting kan jeg ikke slutte. Det er som noe man har lært på skolen, hvis man vet når 1.verdenskrig startet så kan man ikke bare velge å ikke vite det når det passer. Typisk eksempel: da jeg begynte å strikke, begynte jeg å legge merke til farger, nå ser jeg med en gang om farger matcher og hva folk har på seg, før kunne jeg ikke - om det så gjaldt livet - ha fortalt hva kollegar gikk med for klær.
Jeg fjerner håret på leggene dann og vann. Er enig i at det er en kulturell greie, men er ikke nødvendigvis enig i at det er kvinnediskriminerende - det er fordeler og ulemper for både menn og kvinner. Barna mine hadde fått lov hvis de hadde spurt (de må spørre - de får ikke lov å bruke ting fra badet uten å ha snakket med meg først, jeg er ikke interessert i at de skal bruke produktene feil. Kjipt å smøre hårfjerning i hodehåret feks ...)
Så da tenker jeg at jeg er i vater med liv og lære. Fjerner hår i praksis og synes i teorien det er ok.
Jeg syns vel en kan skille på kroppshår og normal hygiene. Å ikke vaske seg etter man har spydd, tørke snørr eller vaske seg i ørene er jo som oftest et tegn på at man ikke klarer å ta hånd om seg selv, enten det er fordi man er barn, gammel, syk eller rusmisbruker. Å ikke ta vekk kroppshår kommer ikke i samme kategori for meg.
Jeg fjerner hår på legger og i armhuler når jeg skal ha på meg klær der det blir synlig. I praksis betyr det at det blir gjort mye hyppigere i sommerhalvåret. Det irriterer meg litt at jeg heller har på meg lang bukse enn capri dersom jeg har litt stubber på leggene, for egentlig skal det ikke bety noe som helst, det er jo bare hår og jeg har heller ikke veldig tette eller mørke hår der.
Jeg syns bare hijab-sammenligningen er totalt fjern. Jeg ser stadig flere jenter helt ned i 2-3-årsalderen med hijab. Dette er en totalt kvinneundertrykkende skikk, som er begrunnet med at menn ikke skal bli fristet. Jenter blir oppdratt til at de ikke KAN vise seg blant folk uten at hodet er pakket inn, og får vite at det er en allmektig Gud som har ment det sånn. Det er noe helt, helt annet enn at hår på leggene og under armene ikke er så moderne nå, og at mange kvinner velger å fjerne det (det var f.eks. helt vanlig med hår under armene da jeg var liten, ikke SÅ lenge siden i den store sammenhengen). Det er ikke sånn at alle kvinner MÅ barbere bort alt kroppshår. Selv om flertallet har glatte legger og bare armhuler i sommerhalvåret, tror jeg veldig mange av oss lever helt fint med litt mer hår iblant, både på oss selv og andre. Jeg syns heller ikke det er ekkelt med hår, selv om jeg foretrekker glatte bein på meg selv. Da jeg var barn på søttitallet syntes jeg forresten det var ekkelt når jeg så store hårdusker under armene, men det var ihvertfall ikke fordi jeg hadde blitt opplært til å synes det - "alle" var jo sånn.
Jeg kan velge å la håret gro når jeg vil, uten andre konsekvenser enn at jeg evt får noen blikk fra folk som syns det er ekkelt. Det er nok endel større konsekvenser sånn sosialt om en muslimsk kvinne plutselig skulle bestemme seg for å slutte med hijab, og jeg tror det sitter betraktelig lenger inne.
For min del handler ikke undertrykkingen vel så mye om utseendeidealet som at man må bruke TID på det. Det er tid og oppmerksomhet som stjeles fra ting som er morsommere. Den mest briljante måten å holde kvinner i sjakk på er å avkreve dem en mengde aktiviteter som gjør at de ikke får fordypet seg eller får tid til å slåss for noe. Hvordan skal man rekke å redde verden eller være original og kreativ når man har et skjønnhetsregime som kan ta timer? Løsnegler, extensions, løsvipper, voksing, barbering, selvbruning, tåneglelakk, napping, tannbleking, beinharde treningsregimer, diverse kurer, osv osv.
Jeg synes hår er ekkelt. Snørr også. Det er ikke det samme som å synes behårede folk eller snørrete babyer er ekle. :himle:
Du må ha armhulehår til underarmene for alt jeg bryr meg. Og ørevoks og hår på haka. Så lenge jeg slipper.
Godt poeng. Sosialistisk Ungdom hadde for leeenge siden en kampanje der slagordet var noe sånt som "Det blir ikke revolusjon så lenge jenter bare teller kalorier". Hårfjerning blir enda en ting på listen som skal krysses av for å være fin nok og god nok - før man kan begynne å bry seg om resten av verden.
Filifjonka: Hijab er ikke en TOTALT undertrykkende skikk. De fleste i Norge som bruker det, gjør det av samme grunn (subjektivt) som vi barberer leggene. De blir ikke tvunget til det fra de er to år. Det finnes vestlige samfunn hvor kvinner blir tvunget tul å gå med skjørt, og det finnes arbeidsplasser hvor man blir presset til å gå med høye hæler. Det betyr jo ikke at all bruk av skjørt og høye hæler er totalitært undertrykkende.
Jeg er ikke noe for andre religiøse sekter der kvinner må gå med f.eks. skjørt heller. De er det vel ikke mange igjen av heller - leste nettopp en lang reportasje om Smiths Venner, der kvinnene nå gikk helt vanlig kledd med bukser og hva slags hår de ville. Og jeg syns virkelig ikke en kleskode på en arbeidsplass kan sammenlignes med hijab på heltid.
Det er jo heller ikke sånn at hijab (niqab, burka) har vært noe alle muslimske kvinner har brukt "alltid". Noen steder har jo dette vært strammet kraftig til de siste årene, på grunn av mer konservativ tolkning av religionen.
Poenget til Kanina er vel at i Norge må ikke muslimske kvinner gå med hijab, på samme måten som vi ikke må barbere leggene. Da bør man jo regne hijab inn under samme kategori som barbering.
Selv tenker jeg at sosialt press/sosiale regler er umulig å unngå. Jeg måtte feks le da jeg så klipp fra Grease, hvor de to hovedpersonene hadde kledd seg opp (i hverandre sin stil) og hvor glade de ble. Må jo si at jeg også oppfatter det å kle meg på en spesiell måte er en veldig quick-fix på selvpresentasjon - typiske eksempler er jo nattravnene og brannvernledere.
Analogien for min del går på dette at veldig mange avskriver skikken som undertrykkande, fordi det er noko dei har vald sjølv, på akkurat same måte. Argument av typen "Opprinneleg er skikken slik og sånn, men for meg personleg handler det om eit val eg har gjort som er høgst personleg" finn ein når det gjeld begge deler. Og når det dukker opp trådar på FP om når ein skal begynne å instruere barn i å fjerne hår eller når ein skal tillate det, er det jo åpenbart eit sosialt press som overføres mellom generasjonar. Sjølv om det religiøse aspektet ikkje er det same, er det fleire klare parallellar.
At hårfjerning er kvinneundertrykkende er jeg bare delvis enig i.
En del hårvekst på menn er heller ikke særlig vel ansett.
Og jeg synes fortsatt det er helt ut å uttrykke at noe ved et menneske er ekkelt.
Ekkelt? Et ord på linje med vemmelig. Om andre mennesker.
Mens norske jenter vokser opp med press med motsatt fortegn. Unge jenter i dag lurer på om de noengang kan få seg kjæreste fordi de har kroppshår, hip dip (!) og ikke thigh gap. Er det virkelig noe bedre? Det er lett for oss som er voksne å tenke at vi gjør det totalt frivillig osv. men leser man litt på f.eks. Kvinneguiden, blir man fort ganske sjokkert, fortvila og sint over det kroppspresset unge jenter vokser opp med i dag. Og det bidrar vi til når vi omtaler kroppshår som ekkelt og usexy.
Jeg fjerner hår i perioder, når høvelen er i dusjen og ikke er for sløv.
Synes likevel ikke at det er kvinneundertrykkende - det handler med om at det mer kulturelt akseptert å fjerne hår enn å la det gro, og at synlig hårvekst oppfattes som et blaff tilbake til feminister på 70-tallet som droppet bh og lot håret gro.
I fjor sommer ble det dårlig med barbering, og en liten gjest lurte på hvorfor "har du hår under armene som en mann?". Da tenkte jeg i mitt stille sinn at vi har fjernet oss fra normaliteten - menn og kvinner har begge hår under armene, og det skal vi få lov til å ha - eller fjerne hvis man vil det.
Jeg vil bare bort fra at hårfjerning er obligatorisk - skjønt jeg irriterer meg over mine mørke, lange hår på leggene... Det blir heldigvis bedre når jeg blir brun (en gang i september...).
Spørsmålet er vel om kroppsidealer automatisk er kvinneundertrykkende, eller om det til en viss grad bare kan regnes som et ideal og uttrykk for kultur. Som voksen vet jeg jo godt at dersom jeg sluttet å barbere legger og armhuler hadde jeg nok sannsynligvis ikke fått kommentarer på dette. Og dersom noen hadde valgt å si noe, så hadde jeg nok tenkt mitt om dem.
Men det betyr jo ikke at de som er yngre enn meg eller i helt andre miljøer enn meg ikke føler et press. Jeg syns jo stadig vekk jeg hører om ting man bare må gjøre i forhold til utseendet og som jo "bare tar 5-10 minutter hver dag". Problemet er vel bare at dersom hver eneste lille kroppsdel skal ha 5-10 minutters oppmerksomhet hver dag, så blir det veldig mye tid til sammen. Det er vel kanskje det som bekymrer meg mest, den perfeksjonismen som en del driver med. Som innebærer veldig mye egenpleie, trening og komplisert kosthold som skal være laget fra bunnen av. Hva har de da tid til av andre ting? Jeg vil heller at mine barn bruker en halvtime på badet og halvannen til lesing/tegning/hobbyer enn to timer på badet.
Jeg barberer legger og under armer nå og da. Det er kulturelt betinget vil jeg si. Jeg føler meg mer vel når jeg fjerner hårene på leggene om jeg går i skjørt, men det er ikke fordi leggene føles mer behagelige uten hår, det er vel bare det at jeg har lært meg til å se på det som mindre pent med hår. Jeg ser ikke på andres hår og tenker at de er ekle da.
Kvinneundertrykkende? Tja. Å fjerne hår er vel ikke direkte kvinneundertrykkende, men mye reklame var (og er sikkert) det. Se bare på disse gamle reklamene fra 30- og 50-tallet. Kan De tåle å bli beskuet? :knegg:
Reklamene er sikkert ikke bedre i dag, jeg leser bare sjelden blader der de forekommer.
