frukt sa for 8år siden:

Jah, det lurer jeg på.
Jeg er altså ikke noen morgenfugl! Jeg sover jo sjelden bra, eller nok, men selv etter en god natts søvn føler jeg meg ikke akkurat opplagt før utpå ettermiddagen. Om kvelden er jeg skikkelig opplagt!
Det er jo ikke særlig praktisk i dagens samfunn, med mindre man jobber sent så klart, og heller ikke når man ungene er morgenfugler. :knegg:

Niobe sa for 8år siden:

Jeg er utvilsomt B-menneske. Men jeg har vært velfungerende som tvangskonvertert A-menneske i mange perioder. Det blir en vane, men jeg trives jo bedre som B-menneske. Største problemet har vel kanskje vært at kroppen min ikke henger med, så selv om jeg står opp tidlig, så blir jeg ikke sulten og har matlyst før tidligst lunsjtid. Jeg spiser sjelden frokost.

Timar sa for 8år siden:

Jeg tror man kan venne kroppen til å stå opp tidlig, men helt A-menneske tror jeg nok ikke det går an å bli.

Første bud er vel å stå opp til en fast tid hver morgen, samme hvor lite du har sovet, og etterhvert blir det da enklere å sovne på kvelden.

Jeg spretter aldri ut av senga om morgenen (i motsetning til A-menneskebarnet mitt), men jeg merker jo at det er mye lettere å stå opp hvis jeg har sovet nok de siste nettene. Så hva jeg gjør på nett i stedet for å være i drømmeland nå, kan man jo lure på...

Bluen sa for 8år siden:

... for egen del kan jeg svare at jeg (bokstavelig talt) er ute og sykler. :gal: Så følger en drøy time med kveldsmat, dusjing, tømming av vaskemaskin, fiksing av klær, surfing, somling etc. :gal:

Ja, det er sikkert mulig å bli A-menneske, men nei, det er ikke verdt det. :knegg: (I stedet kan man jo bli C-menneske, som meg: grusomt seint i seng og nødt til å stå tidlig opp fordi skolen begynner KVART OVER ÅTTE HVER J&%¤A DAG. :mumle: Det funker jo på et vis, altså - alt blir en vane. Jeg er ganske flink til å gjøre ting av fornuft: spise selv om jeg ikke er sulten, stå opp selv om jeg hater det.)

frukt sa for 8år siden:

:ler:

frukt sa for 8år siden:

Jeg tror jeg skal prøve. Det skader sikkert ikke!

-ea- sa for 8år siden:

Nei. Og nei.

:knegg:

Bluen sa for 8år siden:

:knegg:

Fluke sa for 8år siden:

Ja det er mulig å lære seg. Om det er verdt det vet jeg ikke, for du må finne din egen "gulrot". Jeg gjorde det da jeg så at jeg kunne begynne på jobb halv syv og gå hjem halv tre, og dermed få mye ut av ettermiddagen ned familien. Så for meg var det verdt det. :nikker: Men nå er jeg ikke i jobb for tiden og dermed er B tilbake, veldig tilbake.

Storm sa for 8år siden:

Jeg har blitt det med årene, faktisk. Stuptrøtt kl 22 og våkner gjerne tidlig. Ble sånn av småbarnsårene, da det ble viktig å få all søvn man kunne.

Tussa sa for 8år siden:

Eg har blitt bedre. Det vil seie at eg no kan finne på å stå opp før 10 i helgane, det gjorde eg ALDRI før. Men som Bluen, eg legge meg ALDRI tidlig, då er eg sjuk.

Og ja, eg er ferdig med småbarn og ja, å stå opp før ti kan for eit B-menneske vere krevande greier.

Lykken sa for 8år siden:

For meg fungerer det best å konsekvent legge seg til ca samme tid hver dag, hver uke året rundt. Men noen utskeielser selvsagt. Jeg har alltid vært b-menneske og har hatt store problemer med å stå opp. Dårlig og for lite søvn over lange perioder er drepen. Det er altså det siste året jeg har endret leggerutiner, måtte bli over 40. :knegg:

Myria sa for 8år siden:

Jeg vet ikke om det er mulig, men jeg har ennå ikke fått det til og har i grunnen ikke noe ønske om å klare det heller. Når man må opp tidlig pga jobb og skole så må man jo, så det fungerer på et vis, men jeg merker at jeg har det mye bedre i helger og ferier når jeg kan være mer B-menneske igjen (med små barn som våkner relativt tidlig blir det ikke helt som jeg vil, men det er bedre enn i hverdagene og vil bli enda bedre ettersom de blir eldre også). Problemet når man er B-menneske er at det hjelper ikke at man burde legge seg til en viss tid fordi man skal opp tidlig, man er jo ikke trøtt da. Jeg har min beste tid på kvelden, da er jeg mest opplagt. Det er helt umulig for meg å sovne på denne siden av midnatt.

løve70 sa for 8år siden:

Jeg har gjort det :tøff:

Skal ikke påstå at jeg spretter opp grytidlig, men jeg har kommet dit at jeg våkner av meg selv og står helt greit opp 06.30. Det forutsetter at jeg kommer meg i seng rundt 22.30 (trenger mye søvn).

Nå snur jeg heller ikke døgnet i helger/ferier lengre. Det begynte jeg med da jeg skjønte at om jeg skulle få trent i ferier (varmen), måtte jeg opp tidlig;)

For meg har denne justeringen stort sett blitt gjort for å få trent hver dag. I motsetning til Bluen har jeg aldri kunne trene rundt midnatt. Det tok meg allikevel lang tid å venne kroppen til å trene om morgenen.

Bluen sa for 8år siden:

Ja, det er det jeg gjør - ett-halv to. :sparke: Usikker på om det kan anbefales, egentlig, når man skal opp kl. 7. Er også usikker på om jeg er ordentlig B-menneske, for jeg sover ikke utover dagen om jeg kan heller. Sjelden til lenger enn 8-9 om ingen vekker meg.

Tjorven sa for 8år siden:

Jeg er født a-menneske og skjønner at jeg er veldig heldig.

Siden samfunnet er skrudd sammen som det er, så har jeg gjort mange og lange forsøk på å skru om mannen min også. Han er egentlig skikkelig b-menneske. Men nå står han faktisk opp relativt tidlig (kl 06.15) og han kommer seg ganske tidlig på jobb. Det er godt hjulpet av at ungene nå har blitt store nok til å komme seg ut døra og på skolen for egen maskin.

I begynnelsen syntes han det var helt grusomt, men nå er han ikke like morgengretten lenger, så jeg tror at det er mulig å snu det. I hvert fall til en viss grad. Jeg er helt klart i bedre humør enn han er på morgenkvisten, men han er til å leve med.

Pegasus sa for 8år siden:

Nei, og nei. :nattevakt:

ingling sa for 8år siden:

Fullt mulig, jeg bor sammen med en som har blitt "tvunget" til det etter snart fem år med barn som våkner tidlig pluss nattevåk. Jeg er A fra før, men han var ikke det da vi ble sammen. Det hender han glemmer seg og rangler, men det holder liksom ikke i lengden når vi må opp i sekstiden hver dag i ukedagene, så han har tilpasset seg og legger seg tidligere. Om det er noe mål å bevisst gå fra B til A tror jeg jo ikke, det er jo ikke sånn at det er bedre å være A-menneske på noe vis. Jeg har derimot troen på at nok og god søvn er viktig for psyken, og at det kan være lurt å legge seg og stå opp på omtrent samme tid dersom en er tidvis deprimert, for eksempel. Og helst ikke sove på dagen.

Joika sa for 8år siden:

Ja, du kan venne deg til det til en viss grad, mener jeg. Jeg er for tiden a-menneske, men har aldri vært det før.

Begynte legge meg tidligere, stå opp før. Det er rett og slett superdeilig, så har fortsatt med det. Nøkkelen er nok søvn.

HSJ73 sa for 8år siden:

Det har snudd for meg, gjennom årevis med opp-klokka-7-med-små-barn. Jeg har aldri likt å sove skikkelig lenge om morgenen, 9.30-10, på det seneste, men jeg elsker sene kvelds- og nattetimer. Nå våkner jeg av meg selv rundt 7 hver bidige dag, men skulle gjerne ha sovet litt lenger i helgene. For jeg klarer jo ikke å legge meg så tidlig at jeg får nok søvn! Og jeg er avhengig av litt stille voksentid på kveldene i helgene, spesielt, noe som med stadig eldre barn medfører enten null voksentid eller en leggetid som er langt over det som føles behagelig. Jeg er irriterende trøtt på kvelden og sovner nesten alltid til en eller annen serie eller film i helgene. Og faller i koma snarere enn i søvn når jeg først legger meg. Så jeg presser meg til å være oppe lenger enn jeg burde på kveldene og står opp altfor tidlig. Søvnregnskapet går i minus, dessverre. Men fordelen er at det ikke er grusomt å stå opp i hverdagene, da.

Jeg kan komme inn i en annen modus i ferier, men først etter noen dager.

Så ja, fysisk sett har jeg konvertert fra b til a, så det er mulig. Problemet mitt er at mentalt sett er jeg fremdeles b, og den mismatchen er litt kjip, så om det er verdt det? Tja.

gullet sa for 8år siden:

Jeg er A-menneske om morningen og B-menneske om kvelden.
Jeg er tidlig oppe slev om jeg ikke må, og min mann sier at jeg spretter opp. :sparke:.
Mine beste arbeidstimer er før de andre står opp eller etter klokken åtte om kvelden.
Jeg er blitt litt flinkere til å legge meg, men bare litt.

My sa for 8år siden:

Jeg er 42 år, og når jeg ikke har klart å bli et A-menneske til nå, etter å ha måttet stå opp tidlig alle hverdager siden jeg begynte på skolen da jeg var sju år, så kommer jeg neppe til å bli det noen gang.

nokon sa for 8år siden:

Det går an å jobbe med døgnrytme, sjølv om det ikkje går an å forandre det ein foretrekk. Ein må jo ofte det, for å fungere i jobb og slikt. For meg er det å legge seg og stå opp til fast tid samt ikkje sove på dagen veldig viktig. Eg strever med søvn, og når ein jobber med rytmen vil ein vere trøtt på dagen ein periode, men mi erfaring er at det må ein halde ut. Og så går det seg til.

Frøydis sa for 8år siden:

Jeg blir nok aldri et A-menneske. Jeg liker sene kvelder, og hater tidlige morgener. Er lettere når ungene er hjemme, men er jeg alene, sover jeg lenge når jeg kan.

Daisy sa for 8år siden:

Jeg er B-menneske og jeg har en ok døgnrytme nå. Jeg våkner f.eks halv ni-ni i helgene. Det er ganske tidlig. Legger meg før 24 også. Hvis jeg ikke hadde måttet, så hadde døgnrytmen sklidd ut.

løve70 sa for 8år siden:

Jeg ville vel definert 06.15 som tidlig og ikke relativt tidlig :trøtt:

Maverick sa for 8år siden:

Jeg tenker alltid at det er kjeeeempeeedeilig å være oppe om morgenen og bestemmer meg for at NÅ skal jeg også bli en sånn!", men det betyr jo at kvelden forsvinner, og det er ikke verdt det.

Har lagt meg på gyllen middelvei, er oppe sent og står opp tidlig. :knegg:

(Anbefales ikke.)

Magica sa for 8år siden:

Det er sikkert ytterpunkter her, men jeg er også trøtt og sløv om morgenen, så jeg vil ikke kalle meg noe A-menneske - den første timen på jobb eller hjemme vil jeg helst ha minst mulig STYR OG STØY selv om jeg klarer å fungere, så går rett og slett kroppen og hjernen litt på lavgir. Jeg kvikner til. :)

Men jeg får til å ha en fin og normal døgnrytme likevel syns jeg, i seng ca 23-2330 og opp ca 07. Da blir jeg nesten alltid trøtt på kvelden til samme tid.

annemede sa for 8år siden:

Jeg har i mange år forsøkt kraftig å bli a-menneske. Jeg har gitt opp.

Tallulah sa for 8år siden:

Jeg tror man nok ofte er programmert til det ene eller det andre, men at alle kan lære seg å stå opp i "normal" tid, slik at man kan håndtere en jobb. Jeg er slik som du beskriver i helgene, men i uka, hvor jeg har en rutine, står opp og får satt i gang kroppen og hodet så er jeg våken når jeg går på jobb. Jeg har selvsagt dager der jeg har sovet for lite eller for dårlig og jeg er sløv mye lengre, men det er ikke normaltilstanden.

frukt sa for 8år siden:

For min del som er alene med to barn hadde det definitivt vært verdt det å slippe å være trøtt og gretten om morgenen. I tillegg så liker jeg egentlig morgener godt.

Det er da noen her som har fått det til, helt eller delvis, så da kan det jo hende jeg kan få det til. Lettere om man er motivert for det tipper jeg, og det er jeg.

Serafin sa for 8år siden:

Jeg er B menneske og har alltid trivdes best på kveld og natt.

Men det har ungene tatt knekken på. :knegg:

Jeg er seng rundt 22-23, og da er jeg kjempetrøtt. Oppe mellom 05-06.30. Hverdag som helg, hele året rundt.
Og oppe 2-3 ganger pr natt. (jeg tror sist jeg sov en sammenhengende natt var før jeg ble gravid med Storebror. :knegg: )

frukt sa for 8år siden:

Hersens unger! :gaah:

Neida!

GinaK sa for 8år siden:

Jeg har alltid vært en A.
KLart at jeg hadde en periode da jeg var tenåring hvor jeg sov men aldri utover dagen sånn som jeg hører kompiser av eldstemann gjør.
Særlig eldstemann her er også tidlig oppe selv om han legger seg sent.

Det gjør meg null og niks å stå opp tidlig. Jeg spretter opp når klokkeradioen klikker på, som oftest. Jeg er mye våken om natta så i dag var jeg spesielt glad til for å stå opp. :(

Jeg har ofte tenkt at når gutta er ute av huset så kan jeg likegjerne ta på meg en avisbudrute før jobben. :svimmel:

Pelle sa for 8år siden:

Helt umulig for meg, tross 9 år med barn som spretter opp før 7.30 og før det mange år med studier med lesestart kl 8.30 og jobb som startet kl 07.
Mine foreldre sier de aldri kan huske at jeg våknet før dem som barn. Jeg husker selv at pappa pleide å vekke med 8.30 på lørdager.

Kaprifol sa for 8år siden:

Jeg har delvis snudd. Jeg var mer B som student, men etter barn nummer to har jeg blitt vridd mot A. Det gikk liksom ikke å sove lenge når eldste skulle i barnehagen og yngste våknet samtidig. Det som har påvirket meg mest er nok at de yngste barna vi har boende hos oss nå uansett våkner seinest 7.30 i helgene.

Det hjelper å måtte opp til samme tid hver eneste dag i noen måneder. Type opp 7.00 daglig hverdag som helg. Helst fordi noen andre krever noe av deg, slik at du ikke kan sove videre. Samtidig må du ha selvdisiplin til å legge deg i tide. Det er jo verdt et forsøk å forsøke å snu døgnet litt mot A.

My sa for 8år siden:

Kaprifol sa for 8år siden:

Jeg sleit lenge med det punktet. Det som hjalp var å flytte sammen med en mann som var interessert i å justere døgnet på samme måte. Det hjelper også å ha en man ønsker å legge seg sammen med. :p

Ruslebiffen sa for 8år siden:

Jeg er inngrodd B- menneske, og har i alle år hatet å måtte stå opp tidlig når ungene har våknet før fuglene fiser. Tanken på alle morgener som har startet kl 05 med et brak får meg nesten til å grine. Jeg tror den naturlige rytmen min er natt 0230-10.30. :sparke:

Imidlertid har jeg funnet ut at jeg har mine beste arbeidstimer tidlig på morgenen, så jeg har fått en vane med å stå opp 0545 på ukedagene for å jobbe. Det er fortsatt vanskelig å komme seg i seng på kvelden, men det at jeg stort sett ikke sitter og jobber på kvelden lenger gjør at jeg stort sett er Ilseng før midnatt, iallfall.

Men B-menneske er jeg åkkesom. Ungene står opp selv i helgene (for et paradigmeskifte :hjerter:) og da sover jeg glatt til kl 10 både lørdag og søndag. Kunne gjerne sovet lengre også. Jeg har mao ikke blitt en A, bare tvunget meg selv inn i en vane fordi gevinsten er så stor for meg.

Taien sa for 8år siden:

Jeg er et innbarket B- menneske. Jeg elsker å være sent oppe om kvelden (les: natta) og stå opp sent. Men nå når jeg jobber så MÅ jeg opp om morgenen...men kommer jeg meg i seng før midnatt? Å nei da!!

frukt sa for 8år siden:

Jeg må finne meg en mann for å komme meg i seng tidligere altså. :knegg:

gullet sa for 8år siden:

Jeg tenker at faste rutiner er det som må til.
Å stå opp til samme tid og å legge seg til samme tid.

Bluen sa for 8år siden:

Jeg fikk i går beskjed om at jentenes første kamper i helgas cup starter hhv. 09.20 og 08.00. :gal: Det er ved sånne anledninger jeg virkelig kjenner på hvor ihuga B-menneske jeg faktisk er. Utsikten til en slik helg formørker ikke bare helga, men hele resten av uka. Jeg ser det høres sutrete ut, men det er dessverre helt reelt. Jeg ble helt handlingslamma da jeg fant ut dette i går kveld, og er fortsatt i dårlig humør. :sparke:

My sa for 8år siden:

Bare der har man mistet meg. Tanken på å måtte gjøre alt til samme tid hver dag gir meg klaustrofobi. Jeg kan aldri ha fast leggetid. Stå opp til samme tid må jeg jo, i hverdagen, for å komme meg på jobb, men ut over det vil jeg kunne variere etter behov. Nei, jeg kommer nok aldri til å bli noe A-menneske.

GinaK sa for 8år siden:

Vi skal møte i Horten innen 9.50 på lørdag. Minsten skal spille cup.
Må nok sparke gubben ut av senga for han skal også være med. Det er alltid mitt ansvar å få alle opp i tide på morgenene.

Myria sa for 8år siden:

Enig. Jeg ville ikke hatt det bra om jeg måtte stå opp like tidlig både på hverdager og fridager. Det høres rett og slett forferdelig ut.

Jeg skjønner deg godt. Det ville ødelagt veldig mye av helgefølelsen for meg også. For meg er sene kvelder med dertilhørende sene/late morgener uten vekkerklokke nettopp noe av det som gjør helger (og ferier) avslappende og gjør det lettere å takle de tidlige hverdagsmorgenene.

løve70 sa for 8år siden:

Men altså; det går selvsagt fint å forskyve noe i helger og ferier. Jeg står ikke opp like tidlig da som til hverdags. Greia er å ha faste rutiner til vanlig og ikke snu helt om i helger/ferier. Det er ihvertfall det som funker for meg.

My sa for 8år siden:

Enkelte ukedager har jeg behov for å legge meg kl 22:30. Andre dager kan jeg kose meg med å pusle rundt i huset, planlegge diverse (er på mitt mest kreative sent på kvelden), eller bare slappe av med ei bok og nyte stillheten i huset når de andre sover, og være oppe til kl 01, og lenger enn det også. Jeg kan ikke gjøre det hver kveld selvsagt, men jeg fungerer likevel som jeg skal neste dag, når det bare er en gang i blant. Og jeg vil ha muligheten til å snu helt om i helger og ferier. Sitte oppe og skravle til soloppgang med gode venner ei natt, sove ute sammen med ungene og våkne i grålysningen ei anna natt. Det er det som er ferie for meg.

Det som er mest naturlig for meg når kroppen får styre døgnrytmen helt selv er vel å sove fra ca 01-02 til ca 09-10. Men som sagt, jeg er fleksibel (i alle fall så lenge det ikke gjelder å legge meg veldig tidlig), fungerer helt greit på lite søvn en gang i mellom, så lenge det ikke er snakk om lange perioder, og liker å kunne variere ettersom det passer seg. Og for meg går det faktisk helt fint å stå tidlig opp en helgedag i ny og ne også, når aktivitetene krever det. Jeg er ikke avhengig av å sove lenge, og selv om jeg også elsker lange søndagsfrokoster så er ikke det avgjørende for at jeg skal få "helgefølelse". Da er det viktigere hva vi bruker helgedagen til, at den for eksempel ikke kun går med til handling og husarbeid, men at man også tar helt fri og gjør noe annet, kun for rekreasjon. Men kveldene altså, de vil jeg ha. Det skjer nesten aldri at jeg legger meg før midnatt i helgene (ikke så ofte i ukene heller, når sant skal sies).

Retz sa for 8år siden:

Jeg er så ekstremt A-menneske at jeg nekter å være våken til midnatt på nyttårsaften uten å få (godt) betalt for det. Våkner som regel i 5-tida, også når jeg har fri, og har ingen overgangsperiode mellom søvn og helt våken-og-opplagt. På jobb får jeg etter eget ønske begynne kl 6, og ikke kl. 8. Har et jevnt energinivå dagen gjennom, men etter kl 21 dabber det raskt av.

Jeg tror det er mulig for noen å endre preferanser over tid, mens andre kan endre døgnrytme hvis de må uten nødvendigvis å trives så godt med det.

Input sa for 8år siden:

Jeg er egentlig A-menneske, men det der hadde ødelagt for meg også. For oss er late helgemorgener ekstremt viktige, vi blir aldri en sånn familie som kommer oss ut av huset før 10 (og sikkert ikke før 12 heller). :sparke:

Novla sa for 8år siden:

Funker ikke nødvendigvis det heller, altså. har bodd med A-mann i 15 år :hehehe:

Om noe er jeg blitt mer B-menneske etter å ha fått unger, siden sen kveld (og gjerne natt... :sparke:) er omtrent den eneste tiden jeg får helt alene, noe som er mer nødvendig for meg enn søvn. Sikkert ikke lurt å pådra seg søvnunderskudd på lang sikt, men jeg fungerer så ekstremt dårlig uten en god del alenetid at jeg tar nå sjansen.

(Og så står jo snille A-mannen opp med ungene sikkert 9 av 10 helgemorgener, så jeg får vel sovet meg litt opp da.)

Bluen sa for 8år siden:

Ja, her har du meg også. I et nøtteskall. :jupp:

Mannen min legger seg inntil 3 timer tidligere enn meg - iblant tidligere enn barna, til og med. :knegg:

Tussa sa for 8år siden:

Der har du meg også. Når eg får slike helger er ikkje berre helga ødelagt men veka før. Eg grur meg, blir kvalm, sur og gretten. Når eg først er oppe og avgårde så er det heilt fint og eg har det bra, men eg har ikkje hatt helg om eg må ha vekkerklokke.

Bluen sa for 8år siden:

Nesten godt å høre at det ikke bare er meg!

Tussa sa for 8år siden:

Vi er nok litt zpezielle som ytre dette men for meg er dette eit heilt reellt problem. Eg skulle bidra til idrettslaget i skikkelig dugnadsånd og fikk mail om at eg kunne ta frokostar for A-laget på laurdagar innimellom med servering 07.30. Det er så fullstendig uaktuelt at eg heller tar billettvaktene i timesvis foran heimekampane.

Bluen sa for 8år siden:

Ja, jeg tenkte også på det i går - om jeg fikk valget mellom f.eks. en nattevakt som varte til 3 og en kioskvakt fra 7, valgte jeg opplagt det første.

Tussa sa for 8år siden:

Haha, nattevakt anytime :lol:

Maverick sa for 8år siden:

"Valget mellom" høres ganske luksuriøst ut.

Bitter hilsen fra hun som henger med dem som må på jobb tidligst og drar fra jobb sist. :mumle:

løve70 sa for 8år siden:

Det er alltid interessant å se hvor forskjellig vi fungerer med tanke på søvn og søvnmønster. Jeg fikk det så mye bedre da jeg innså at jeg hadde et stort søvnbehov og at regelmessighet var viktig. Tidligere var jeg ofte mye lengre oppe på kveldene og var da konstant trøtt og uopplagt om morgenen. Selvsagt hender det at jeg er sen i seng, men jeg prøver å unngå det i hverdagene. På fest er jeg gjerne den som går sist hjem (men jeg klarer ikke sove lenge neste dag for det).

I ferier ender jeg typisk med å sove fra ca 24-08, og det er nok den døgnrytmen kroppen min foretrekker om den hadde kunnet velge.

My sa for 8år siden:

Ja, jeg har ofte undret meg over dette, hvor forskjellig skrudd sammen folk er på dette området. Jeg har nok egentlig mindre søvnbehov enn gjennomsnittet, og er generelt lite sårbar for forstyrrelser i døgnrytmen. Men sene kvelder er liksom en del av meg, og jeg føler jeg mister noe viktig hvis jeg må legge meg tidlig en dag. Jeg har venner som er stikk motsatt, som føler at de går glipp av halve dagen hvis de sover lenge. Fascinerende.

Men det er nok denne iboende motviljen mot å gå tidlig til sengs som gjør at jeg nok aldri vil greie å bli et A-menneske.

Pelle sa for 8år siden:

Jepp. Sånn er det. Kan fint sitte oppe til 01.30 på en tirsdag.

Pelle sa for 8år siden:

Ja!! Vekkerklokke = ikke fri, uansett hva jeg skal.
Om to uker vet jeg at jeg skal kjøre på en cup som kanskje begynner 8.30. Det irriterer meg skikkelig, fordi jeg heller vil sove.

frukt sa for 7år siden:

Jeg har visst blitt et a-menneske for den siste tiden har jeg konsekvent våknet veldig tidlig. Men når man har problemer med å sovne om kvelden er det ikke akkurat en fordel. :trøtt:

Blondie sa for 7år siden:

Jeg har blitt a-menneske av å bo sammen med en mann som må står opp kl 04.30 på hverdager. Da er vi tidlig i seng for at han skal få nok søvn. For meg er rutiner det viktigste, vi legger oss aldri senere enn 22.30 i uka.

frukt sa for 7år siden:

4:30 :sjokk:

emm sa for 7år siden:

Jeg er B-menneske, men har tvunget meg inn i en ekstrem A-rutine. :knegg: Jeg står opp kl 05 hver dag og er på jobb ca 0615. Å måtte stå opp kl 05 er for meg like fryktelig som å stå opp 06 eller 07. Så da har jeg like gjerne snudd på det slik at jeg slipper det nest verste etter å stå opp tidlig, nemlig rushtrafikk og kø. :nemlig: Prøver å legge meg ca 22.00 men ser på søvnappen at jeg stadig ligger på ca. 5 timer søvn, så det er forbedringspotensiale her.

Katta sa for 7år siden:

Jeg blir aldri a-menneske, men må ta konsekvensen av søvnbehov og sørge for nok timer i senga. Det gjøres best med ganske regelmessig rytme.

frukt sa for 7år siden:

Det høres slitsomt ut, emm. Men jeg er enig i at stress og kø er enda verre enn å stå opp veldig tidlig.

frukt sa for 7år siden:

Jeg har faktisk blitt ganske flink til å legge meg i rimelig tid, men det at jeg våkner for tidlig får jeg ikke akkurat gjort så mye med.
Det er jo et typisk tegn på depresjon da.

Hyacinth sa for 7år siden:

Men det høres ut fra svarene i tråden at dette også handler om vilje, og at man ikke er villig til å ofre det som kreves? At det ikke er verdt det?

Alle klarer jo å forskyve døgnet ved forflytning over tidssoner til slutt?

Jeg er/var nok et B-menneske, men behov for rutiner og barn som våknet 5 i seks år på rad, samt alder, tror jeg, og tidlig legging, har ført til at jeg er mer A nå. Det er forferdelig å stå opp, og jeg står aldri opp før 7.30, men jeg sover heller ikke lenger enn 8 i helgene heller, da våkner jeg. Aldri opplagt, men det har med andre ting å gjøre. Og så blir jeg trøtt i 23-tiden og legger meg før midnatt. Hverdag som helg. Trives best med å ha slike rutiner, men i en ideell verden hadde det vært fint å kunne være sosial til 2 om natta en gang. Men det ee helt umulig å få til. Det ødelegger alt. Å stå opp tidligere en normalt ødelegger også for meg. Jeg blir så dårlig at jeg kaster opp og dagen er ødelsgt.

I dag var jeg oppe en halvtime tidligere pga en rørlegger som skulle komme. Han kom ikke likevel, og jeg er fremdeles forbanna. (Fordi jeg fremdeles er dårlig.)

frukt sa for 7år siden:

Det handler så klart om vilje, men og hvordan man definerer det å være a-menneske tenker jeg.
Jeg kan fint klare å stå opp tidlig, men det er ikke sånn at jeg er opplagt akkurat, og det er fælt. Og i min bok er a-mennesker sånne som min far som våkner tidlig uansett, og som er opplagt og blid. Men det kan jo hende det er feil måte å se det på.

Tjorven sa for 7år siden:

Jeg er a-menneske sånn på ordentlig. Jeg er blid som en lerke helt grytidlig på morgenen, men er stuptrøtt hver eneste kveld. Jeg kan tvinge kroppen min inn i en annen døgnrytme hvis jeg må, men det gjør bare vondt.

Neket sa for 7år siden:

Jeg tenker at det sikkert går an, men jeg har ikke funnet oppskriften. :humre:

Det viktigste, og vanskeligste, er jo å legge seg tidlig nok. Tipper jeg, jeg får det aldri til. Og problemet er at det ikke hjelper å legge seg tidlig en dag eller tre, det må en lengre periode til. Og da mister jeg motet. Jeg er jo ikke trøtt om kvelden, men dør litt hver morgen når jeg må stå opp.

Som med mye annet - det er vel bare viljestyrke som skal til. I seng 22.30 hver kveld, samme hva. Mobilen langt unna senga så man ikke blir fristet til å surfe til langt på natt. Ikke sove lenger i helgen selvom man kan. Rinse and repeat.

Appelsin sa for 7år siden:

Jeg regner jo med at det har eksistert B-type bønder, sjømenn, bakere osv som ikke akkurat har elsket å herje på grytidlig om morgenen, men som kanskje ikke tviholdt på å hevde sin rett som B-menneske heller?

Strå sa for 7år siden:

Copy that. :sjokk:

Hyacinth sa for 7år siden:

Jeg skjønner fortsatt ikke det med tidssoner. Hvis noen sa at klokka fra og med NÅ skulle være 16.26 i Norge, så ville jo alle klart det på et eller annet tidpunkt, selv om det ville ta litt tid,

Bluen sa for 7år siden:

... eksakt hva jeg gjorde i går - og de fleste dagene før det. :gal:

Strå sa for 7år siden:

Nåja, søvnrytme har ganske mye med lystilgang å gjøre. Det er derfor folk nord for polarsirkelen sliter og det er derfor du venner deg til ny tidssone også.

mkj sa for 7år siden:

AKKURAT som hos oss.

Hyacinth sa for 7år siden:

Ja, det er klart. Men små forskjeller klarer man jo (til slutt) til og med i Norge to ganger i året. Nå skal jeg være den første til å innrømme at jeg hater klokkestillingen intenst. Jeg sliter veldig med mørke ettermiddager.

Strå sa for 7år siden:

Det der med sommer/vintertid er litt merkelig. Så vidt jeg vet finnes det ingen forskning som viser noen form for gevinster med den klokkestillingen to ganger i året. Deriomot mener jeg å huske en artikkel i Scientific American eller noe som viste at det er kostnader forbundet med det.

Hyacinth sa for 7år siden:

Ja, det stemmer. Jeg er villig til å gå til valg på å innføre permanent sommertid. (Jeg vet at vintertid er normaltid, men sommertid er jo mye bedre, da blir det ikke bekmørkt midt på dagen.)

him sa for 7år siden:

(har ikke lest tråden)

Ja, det er fullt mulig. Min erfaring er at dette inntreffer naturlig når ungene blir så gamle at de starter å gå på fest. Er usikker på hva korrelasjonen skyldes.

Maverick sa for 7år siden:

Nei! :hylgrine: Vintertid er den beste tiden!

Appelsin sa for 7år siden:

Jeg synes også den klokkeskruinga er bortkastet. Men mest fordi jeg ikke skjønner hvorfor det er så nøye om det er lyst mellom 9 og 15 eller 10 og 16. Det er jo mørkt når jeg ikke er på jobb uansett.

frukt sa for 7år siden:

:tullerdu:

Hyacinth sa for 7år siden:

Jeg blir stuptrøtt når det blir mørkt. Derfor betyr det noe for meg hvorvidt det blir mørkt 17 og ikke 16, og 20 og ikke 19. Om sommeren er jeg opplagt til sent på kvelden. Om vinteren holder jeg på å dø tidlig ettermiddag, og jeg klarer periodevis ikke å få utrettet noe etter at det har blitt mørkt.

Strå sa for 7år siden:

Jøss, holder du deg trådtittelen og ikke hva den har blitt til?

him sa for 7år siden:

Input sa for 7år siden:

Jeg var ekstremt A-menneske før, men nå føles det som om jeg er omvendt. Jeg hadde seriøst dødd om partneren min måtte stå opp 4:30, da måtte det skjedd helt stille. Om vinteren hender det stadig vekk at jeg på ordentlig gråter i dusjen klokken 6 fordi det er så grusomt å stå opp.

Men som frukt våkner jeg veldig tidlig for tiden (4-tiden i dag) på grunn av depresjon, og det er ganske fælt det også.

Helt enig. Ja til vintertid! :nikker:

Blondie sa for 7år siden:

Jeg våkner ikke av at mannen min står opp halv fem, det har han gjort i de to tiårene vi har bodd sammen. Jeg gidder bare ikke å sitte opp mye lenger enn han, det er mye koseligere å legge seg samtidig. Jeg står ikke opp før halv seks, så jeg sniker meg til en time mer søvn hver eneste hverdag. :knegg:

(til gjengjeld er jeg stuptrøtt på fredagskvelden og klarer såvidt å se ferdig Dagsrevyen før jeg bukker under og må sove en halvtime).

Appelsin sa for 7år siden:

Jeg tror jeg er heldig, jeg blir trøtt når det er kveld, uavhengig av årstid. Så jeg bor vel i riktig land, sånn sett. :gruble:

Einhyrningur sa for 7år siden:

Nei. Jeg hater morgenen. Kollegaer som hilser. Enda verre om de snakker og. :grøss:

Jeg har forsøkt i snart 40 år. Det går ikke.

Fintdethei! sa for 7år siden:

Jeg elsker å legge meg om kveldene, er like glad hver kveld klokken passerer 21.30, forbda er det ikke lenge til det er innafor å finne køyen... jeg sover innimellom veldig urolig og dårlig, og derfor kjenner jeg at jeg trenger en time ekstra i sengen.

Niobe sa for 7år siden:

Til en viss grad handler det om vilje, og siden jeg fikk barn har jeg jo levd som tvangskonvertert A-menneske. Jeg kan jo legge meg tidlig og jeg kan stå opp. Det er likevel ingen tvil om at det strider mot min indre klokke. F eks. er jeg helt klart mest kreativ på kveldstid. I studietiden skrev jeg helst oppgaver sent på kvelden/natten. Det er da jeg jobber best, og arbeidslysten kommer gjerne i 22-tiden. Det har helt klart gått ut over kreativiteten min å leve på A-tid. Det tar heller aldri mindre enn to timer før jeg sovner når jeg legger meg tidlig, men kroppen får jo likevel mer hvile enn om jeg ikke legger meg. I tillegg er jeg helt fullstendig i ørska når jeg står opp, og jeg blir aldri sulten før tidligst til lunsj. Kroppen min er bare ikke i gang, selv om den er det utad.

Anne C sa for 7år siden:

Enig, det går ikke.

Jeg hadde håpet på at det skulle bli bedre når jeg "vokste" til, men den gang ei. Det er vel nesten verre enn noen gang.

frukt sa for 7år siden:

Jeg har faktisk blitt bedre på morgener. Før jeg fikk barn var jeg skikkelig morgengretten, og hatet å bli snakket til. :knegg:
Men nå kan jeg faktisk være forholdsvis blid selv om jeg er like trøtt. Men jeg må ha litt tid i senga til å våkne på før jeg står opp da.

Floksa sa for 7år siden:

Jeg har prøvd i 20 år å bli B. Men uten å lykkes :knegg:

Daisy sa for 7år siden:

Jeg legger meg sent, står opp tidlig, og sover middag. Voila, problem solved. :knegg:

Bluen sa for 7år siden:

Ja, der er jeg litt også - bortsett fra at middagsluren på sofaen på travle dager (som det jo er flest av) har fått en slem tendens til å utsettes til kl. 23. :sparke: