Det snakkes ofte negativt om det å bo på landet her inne, men jammen meg har det noen fordeler.
Ungene kan snekre, hoppe på trampolinen, ha trommesett i hagen og vi vokene kan ha fest, drikke oss fulle og danse på hagebordet med Janis Joplin på full pupp kl 6 om morgnen (noe vi dessverre gjør alt for sjeldent).
Plenene klippes når tiden er tilgjengelig og løvsuger er det ingen som har. For her vokser stort sett bare småbjørk og nåletrær.
Eneste sandkassa katta driter i, er vår egen og får vi andres dyr i hagen har de øremerke med telefonnr til eier og hentes med dyrehenger :knegg:
Aldri har vi opplevd at de tisser i ute møblementet eller prøver å gå inn i stua.
Ingen brøyter snø inn i oppkjørslen vår, for den må vi brøyte sjæl, og alle har redskap til brøyte med.
Og grillen kan godt ose en halvtimes tid, uten å genere noen.
Nå som det er sommer må vel også være den beste tiden? Jeg har veldig mange romantiske illusjoner om bygdeliv sommerstid. Jeg så på Änglagård i helgen, og var klar for å selge alt og bare dra. :knegg:
Det er alltid bra å bo på landet, men sommeren er jo herlig da! Innsyn er liksom ikke noe tema. Og ingen som bryr seg om det er en bh eller en bikinitopp du har på lizzm.
Fint du koser deg! For meg er det ingenting med livet på landet som høres hverken gøyalt, koselig eller fint ut :knegg:. Jeg blir paranoid av å ikke ha naboer man ser og jeg hadde blitt gal av å ikke ha folk rundt meg til en hver tid. Men så irrer jeg meg fint lite over nabokatter, nabounger, naboer, trampoliner, fotballspilling, frisbeekasting, bråk, snømåking, fikse ideer eller mennesker som lever generelt.
Droppe å klippe plenen og ha fest til klokka 6 med musikken på full vreng kan vi gjøre i byen også. Det har jeg gjort mange ganger :knegg:.
Vi har hytte på landet, og jeg synes det bråker mer der med maskiner og trakorer held døgnet. For ikke å glemme bikkjene som er ute hele døgnet og bjeffer.
Takke meg til byen, mye stillere der.
Tja, min eks bor på landet og der er det nå så mange rådyr med flått at det er en pest og en plage, så ikke vet jeg.
Jeg har bodd på landet halvannet år eller var det mer og det var ikke for meg. Det er ikke bare bare å være innflytter og pendle halvannen time til jobb. Men jeg har ingen problemer med å skjønne at det kan være det fineste som finnes for folk som er oppvokst slik.
Vi har hytte på landet. Jeg klarer meg kjempefint der, sånn i en to dagers tid, og så skriker kroppen og sjela mi etter å se- og høre folk rundt meg. Vi tilbrakte lørdagen i Oslo, og vi spiste middag på en restaurant ved Birkelunden. Jeg satt ved vinduet og kikka ut på folkene og følte meg lykkeligere enn på veldig lenge og drømmer om å bli pensjonist og få meg en liten leilighet i Oslo igjen. Forstadslivet er knapt nok for meg. :knegg:
Det sier min kid hver gang vi kjører E8 og E6 for å komme oss ut på landet. :humre:
Jeg er jo fra landet, og det er jo fint å være der iblant og være sosial. Bare gå "neri gårdan" og drikke kaffe og skravle, for eksempel.
Men jeg liker ikke å bo aleine på landet, er altfor husredd og mørkeredd. Bedre med blokk i byen. Og så er det ingen elger eller løse hunder i nabolaget her.
Jeg synes det høres helt strålende ut, samtidig som forstadlivet er det jeg er vokst opp med. Jeg synes både byliv, forstadlivet og bondelandet er fint. Jeg er jo en av de som bor i tomannsbolig og irriterer meg over at naboene i det hele tatt finnes, koser meg på cafe-og restaurant, liker trikk og folk, drømmer om fem bikkjer og et lite småbruk uten å finnes handy. Litt schizofren.
Jeg bor i by og lengter etter noe mer landlig!
Har bodd på landet, men det var bare 5 min å kjøre til nærmeste by så det var ikke så øde da. Men det var herlig å kunne feste så mye man ville(dette var tidlig i tjueårene). :knegg:
Men det må ikke være så mye leven i byen heller. Jeg bor i et veldig tettbygd strøk, 5 min fra sentrum. Men det er sjelden mye bråk her, og om kvelden/natten er det som regel dørgende stille. Bortsett fra revehyl så klart.
Åh, når naboen kjører traktor koser jeg meg. Ny åker, lukta av sommer. Skal sies at han ikke bruker kumøkk på jordene, det er jeg litt glad for. :knegg:
Her var det mye bonderomantikk. :knegg:
Du glemte å nevne traktorer som bråker fra morgen til kveld, med eller uten forhøster. Veier som stenges når dyr skal på beitet, møkkalukta fra midten av april til langt ut i mai, dårlige veier, ubrøyta og usalta veier, kjøring til alt av fritidsaktiviteter, fådelte skoler grunnet lavt elevtall, lang skolevei til grunnskolen og evt hybelliv for 15-16 åringer, mangel på faglært personell i helsevesenet, lang responstid på utrykningskjøretøy, arvesynden (man må gjøre bot for generasjoner tilbake), lukkede miljø som er særs lite positiv til alt fra gamle landsmenn fra feil sted eller nye landsmenn fra feil land og begrensede karrieremuligheter.
Men bortsett fra det er livet på landet ikke å forrakte. :D
Jeg er oppvokst i 4.etg i en blokk i en forstad til Oslo. Hadde en finfin oppvekst, men nå har jeg flyttet på landet. Bor på gård og elsker det!
Riktignok kan jeg gå i ti minutter og komme til et lite kjøpesenter. Kjører jeg i 15 minutter, kommer jeg til et av landets største kjøpesenter. Underkant av 1 time til Oslo.
Hører bare traktor på jordet når det er min mann som er ute. Ingen hund som står ute og bjeffer, veldig lite kumøkk å lukte her. Jeg elsker landlivet. :elsker:
Håper virkelig jeg slipper å bo i blokk igjen. Det er bare ikke for meg. Et eldre boligfelt med store tomter kunne gått til nød, om naboene var rolige av seg. :knegg:
Min kommune er svært gode på integrering, arvesynden er vi ferdig med og skolen er en av landets største så de dele slipper jeg å forholde meg til. Møkkalukt og traktordur, dyr i veien og snø er jo en del av sjarmen :love:
Sommervarme dyr som dilter rolig i vei er som balsam for sjelen.
Jeg liker begge deler. Det jeg liker med å bo på landet er at jeg nå bruker ca null tid på logistikk. Det er max fem min til skole, bhg, fotballtrening, møter og jobb. Det er rolig der vi bor og har god plass. Mye fin natur med fjord og fjell. Det jeg savner aller mest fra byen er å være alene blant mange og koselige kafeer med god kaffe.
Det som er bra er at vi trives med forskjellige ting og bor der vi selv ønsker å bo. Jeg liker å ha folk rundt meg på alle kanter, og kan bli husredd når jeg er på hytta. Jeg elsker at byen er så nærme og bruker den aktivt. Men jeg skjønner at alle ikke oppfatter det helt sånn.
Vi har en seter, og det er fantastisk å dra dit. Dyra går løse, helt stille, lukta av varm sommer.
Men å bo på landet, nei takk. Hiver meg på mange av 007 sine argumenter.
Trives veldig godt med å bo i en passe stor kommune, 50.000 sånn ca. Boligfelt som ikke er for tettbygd, men nå skal jeg faktisk flytte til en firemannsbolig etter hvert og er spent på det.
Akkurat som jeg har det omtrent midt i byen min - i blokk. Bortsett fra god plass, men det kunne jeg hatt råd til om jeg hadde begynt å eie med én gang jeg flytta hit.
Forresten er det ikke alltid møkkerlukt og fjøs på landet. De fleste gårdsbruk er lagt ned her nord. Småbruk på bygda kjøpes gjerne av (by)folk som ønsker å ha plass til hest.
Her nord er mange (de fleste?) bygdesamfunn ute ved kysten, der det ikke er forhold for jordbruk. Til gjengjeld må man kanskje tåle lukta av fisk.
Jeg liker mellomtingen vi har her: et lite, veldig landlig byggefelt. Omkranset av en blanding av utmark, dyrket mark, skog og strand, men bare 10 minutter å kjøre inn til nærmeste bysentrum (utenom rushtiden, vel og merke).
Jeg synes det er sjarm med både storby og langt utpå landet. Vi bor relativt bynært, tettsted, men tett på gårdsbruk og skog og det er også ok. Jeg hadde nok ikke trives i ren betong eller for langt unna by, men kan trives med veldig mye innimellom og jeg kjenner at jeg synes det er helt ok med traktordur og haner som galer.
Jeg er oppvokst sånn at man kan gå naken ut og hente seg tørt tøy fra tørkestativet i hagen, og det har definitivt sine fordeler. Bor ikke riktig like øde til nå, men kunne gjort det, med de rette hekkplantene.
Jeg hadde klikka fullstendig av å bo i type kolonihage der man får tilsnakk hvis man ikke klipper plenen ofte nok eller har ureglementert høyde på hekken. Og fellesdusjer. :skremt: Men vanlig blokk i byen funker utmerket for meg også.
Det er ikke fellesdusjer i blokka mi nå lengre. Men det var før. Gamle badstuer og dusjer i kjellerne, der satt visst mannfolka og fyrte og drakk på lørdagskveldene på femtitallet, har jeg hørt noen historier om. :p
For ikke å glemme det å slippe å stå i kø på butikken. Min definisjon av full butikk er mer enn ti biler på parkeringsplassen :lol:
Å ha folk rundt meg på alle kanter høres ut som et mareritt.
Og det er det som er så fascinerende og fint! At vi er så forskjellige!
Vi ferierer en del i blokk og det er spennende og moro. Men ikke et liv jeg ønsker meg.
Det eneste jeg savner når vi reiser hjem er å kunne gå på butikken og kollektiv tilbudet. Det skulle jeg gjerne hatt.
Det er jo ingen som bor i kolonihager da, det er en form for hytte. :knegg: Og ingen av de kolonihagene jeg har erfaring med har fellesdusjer som i at man dusjer sammen. det er separate rom med låsbar dør, de er bare felles på den måten at flere bruker dem, etter hverandre, ikke samtidig.
Joa, men de jeg kjenner med kolonihage bor der hele sommeren, og flere av dem står i dusjekø sammen med folk om morgenen. Det høres for meg ut som det ultimate mareritt. :knegg:
:humre: Jeg har stor intimsone selv om morgenen, men jeg har aldri opplevd særlig til kø. Jeg tror hekkekrav og fellesdusjer høres verre ut enn det er. Men selvfølgelig; det er ikke for alle.
Jeg foretrekker byliv, men ser absolutt fordelene Floksa nevner. For meg veier bare kort vei til alt og lite ansvar for tak, vegger og drenering mer.
Jeg har den perfekte mixen av by og land, hand i hand. :elsker:
Godset på innerste bøgda, hjemmehjemme som er perfekt plassert med passe reiseavstand inn til by'n, og marka rett ved siden av, og jobben midt i gryta. Det passer en rastløs sjel som aldri klarer å bestemme seg helt for hva som er det beste.
(Gi meg et par år, så har jeg en rorbu på et eller annet forblåst skjær utenfor Smøla også, da er det perrrrrfekt.)
Jeg er nok ikke alene om å bo på landet og få åndenød av å tenke på tette naboforhold. Ville ikke vurdert å få meg hytte på hyttefelt eller (Gud forby!) campingvogn heller, og bodde aldri i kollektiv som student. :knegg:
Vanlig byleilighet har jeg også bodd i og stortrivdes, der er det mer sosialt innafor å ikke ville ha noe med naboene å gjøre.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
