Jeg skjønner ikke helt fobien mot kroppshår, så jeg trenger litt rettledning.
Når lar dere barna (antakelig i størst grad jentene?) barbere leggene sine?
Snuppa (11 år) har etterspurt dette en stund, men jeg har gjort det klart at det blir månelyst hvis hun finner på noe sånt. Min barberhøvel er ryddet bort på et litt utilgjengelig sted. Fars barbersaker ligger i skapet.
Og så var det en annen tråd om at man ikke bare tillot, men faktisk oppfordret ungene til å barbere seg under armene. Er jeg urimelig streng når jeg sier at dette må vente? Ved hvilken alder tillot du dette for dine unger?
Min femtenåring har gjort dette et par år, tror jeg. Jeg begynte selv i fjortenårsalderen. Jeg tror nok jeg ville latt henne gjøre det tidligere om hun kom og spurte, men selvsagt informert og snakket om at det er helt ok å ikke gjøre det, metoder, hygiene etc.
Jeg er selv ikke komfortabel med å la hår på meg selv vokse fritt, og synes ikke det er rimelig å forvente av mine døtre at de skal gjøre det, om de ikke vil selv. Vi har genetisk sett kraftig og mørk kroppsbehåring.
Tanken på at min 05-jente og venninnene hennes skal etterspørre å få barberere leggene er helt absurd, så jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. De er jo barn, langt fra voksne, og også langt fra tenåringer.
Jeg vet som sagt ikke. Jeg hadde kanskje ikke laget noen kampsak ut av å barbere leggene eller ikke, isolert sett, men som et eventuelt symptom på en hang etter å være 16 når man egentlig er et barn hadde jeg nok jobbet ganske iherdig mot. (Uten at jeg skal påstå at jeg vet hvordan ...)
Cuya: det er jo akkurat det som er greia. At hun higer så voldsomt etter å bli større. Så jeg må velge mine kamper med omhu, men er ikke sikker på om dette er rett kamp å ta.
Jeg synes også det er absurd å tenke på fordi de er jo barn når de er 11 år. Men - jeg begynte selv da jeg var 11-12 år, så kua har glemt at hun selv var kalv. Jeg har mørk og ganske kraftig hårvekst og syntes ikke det var særlig kjekt å gå rundt med det på leggene og under armene. Dette var på slutten av 80-tallet og det var slettes ikke unormalt å ikke fjerne kroppshår, så jeg antar at det plaget meg ganske mye. Moren min har aldri værtsepseitl opptatt av dette - av og til fjernet hun, andre ganger ikke.
Ungdomstiden og tidlig voksenliv var en evig kamp mot kroppshårene, nå er jeg mer avslappet selv om jeg ikke akkurat liker å vise frem kroppshårene mine i all sin prakt. Jeg tror frøkna her har arvet min hårvekst (selv om hun er lysere enn meg), så det er nok ikke veldig mange år til dette kommer opp her heller.
Jeg vet ikke. Det har aldri vært et tema her enda, selv om jeg merker at hun på flere måter begynner å bli litt mer "tenåring" på oppførsel nå. :nikker:
Så for meg at det er ungdomsskolegreie, men barn/ungdommer er forskjellig. Så tror nok du får avgjøre om det er en kamp du skal ta eller ikke.
Men har hun hår på leggene som vises? Føler hun det sjenerende, eller er det bare noe hun vil gjøre fordi det gjøres av tenåringer?
:vetikke: Ingen av mine har, naturlig nok, spurt om noe slikt, men jeg tenker at dersom en 11-åring er mye plaget med hår (som i mørke, mange, stive etc.) på leggene, ville jeg nok ikke nektet henne å barbere dem bort. Jeg ville heller fortalt at det er valgfritt å barbere bort hår, og ikke noe du synes hun trenger å stresse med om hun ikke selv vil. Selv begynte jeg ikke å barbere leggene før jeg sikkert var 20 år, jeg har lyse og lite hår, og da var det selvsagt ikke aktuelt å spørre noen om lov.
Jenta mi var ferdig utvokst/utviklet da hun var 11 og hadde hatt kroppshår lenge. Jeg husker ikke når hun begynte å barbere, men det er flere år siden (hun er 14,5 nå). Hun tok håret under armene lenge før hun begynte å barbere leggene, men så voksen som hun var i kroppen syntes jeg ikke godt jeg kunne nekte henne så lenge jeg gjorde det selv. Hun driver i tillegg en idrett der man viser ganske mye kropp i kamp (bryting), og når alle jentene hun konkurrerte mot barberte seg skjønner jeg godt at hun ikke ville skille seg for mye ut.
For 11-åringer som fortsatt ser ut som småbarn synes jeg det er god grunn til å holde igjen.
Enig med Stompa. Er det "voksen" behåring synes jeg også barn bør få lov til å ta det bort, om de ytrer ønske om det. Datteren min er litt eldre og omtrent ferdig utvokst. Jeg ville aldri nektet henne å fjerne hår dersom hun ønsket det. Jeg tror ikke hun ville funnet på å spørre meg heller.
Jeg tenker at om de vil så kan de få lov når de har noe å barbere?
Jeg husker at jeg begynte å ta hårene under armene med en gang det vokste ut, men jeg ventet litt med legghårene fordi de i starten var helt tynne og lyse. Men jeg kan ikke se for meg at jeg hadde nektet et barn med mye, mørk hårvekst å barbere bort hårene om hun hadde ønsket det selv om hun bare var 11. Men det er jo fordi jeg ikke føler meg selv vel med hårvekst på kroppen. Men jeg hadde selvsagt sagt at dette ikke er noe man må gjøre for å være fin/kvinnelig etc.
Jeg har ikke blandet meg borti dette for å være ærlig. Da storesøster kom og spurte etter barberhøvel fikk hun det. Rett og slett. Hun var nok i hvert fall begynt på ungdomsskolen før det ble aktuelt. Jeg synes 11 er veldig tidlig og har vondt for å se for meg at det i det hele tatt kan være så mye å fjerne, men er hun som mange over her nevner ferdig utviklet, så er det vel i grunnen ikke så tidlig allikevel.
Jeg la faktisk merke til at en jente i podens klasse hadde så kraftig hårvekst på leggene, at jeg fikk litt hakeslepp. Jeg hadde ikke trodd at en så ung jente kunne ha så mye kroppshår. Hadde hun vært min datter, og vært ukomfortabel med hårveksten, så hadde hun fått barbert.
8-åringen min har spurt om dette i flere år. Det er ikke fordi hun har en trang til å se ut eller oppføre seg som om hun er 16, men fordi hun har mye hår på leggene og synes ikke det er fint, fordi hun vokser opp i et samfunn hvor man sjelden/aldri ser damer med mye hår på beina.
Nå er det en stund siden noen av de har nevnt det (jeg tror jeg hadde en tråd her i fjor eller forfjor om det), men jeg er skikkelig i tvil, fordi jeg synes det er så unødvendig, men samtidig husker jeg godt at jeg tjuvlånte høvelen til broren min og barberte mens mamma fortsatt sa at det ikke var nødvendig. :knegg:
Jeg klarer jo ikke akkurat å gå foran som det godt eksempel og la være å barbere mine egne heller. Familiearven vår er rett og slett mer hår på kroppen enn en gjennomsnittlig orangutang. :sukk:
Jeg ivrer overhodet ikke for å la småbarn leke tenåringer eller voksne. For eksempel får jeg hakeslepp da niåringer kommer fullt sminket og med magetopp i bursdag. Osv osv. Men for et barn som tidlig ute med kroppshår synes jeg en bør være fintfølende, selvsagt ikke pushe, men om en steiler veldig av trenden med hårfjerning så synes jeg det er lettere for en voksen dame å gå med hårete armhuler og legger enn å forvente at et barn skal gå foran med et godt eksempel. Jeg kommer ikke til å nekte sønnen min å barbere eventuelle fjoner heller, selv om han ikke har fylt 16 eller 18 eller hva som er den magiske grensen der.
Det er lav sminke-hår-veske-klesfaktor blant de damene jeg kjenner og omgåes mest, men fjerning av det mest synlige håret da sommerklærne kommer på er fortsatt veldig, veldig vanlig.
Nå har ikke mine to vært så fryktelig tidlig ute med dette, men da spørsmålet kom så fikk e selvfølgelig lov. Jenta var vel sikkert 13-14 da hun begynte å ta leggene, og etterhvert under armene.
Guttungen er nå 14 og han har begynt å barbere seg innimellom. Har fått en relativt mørk bart som han ikke er så glad i, og lange hår som stikker ut her og der på haka.
Han napper også bryn, for å få det til å bli to bryn...
Min eldste har veldig (veldig!) kraftig og mørk hårvekst og kommer til å få lov fra det sekundet hun selv spør. Jeg kommer ikke til å ta det opp.
Jeg tror imidlertid det blir en god stund til. Vi hadde avtale om ingen øredobber før 10-årsdagen, og nå som den er her er hun totalt uinteressert. Pynting ut over å gre håret og fine klær er foreløpig ikke på agendaen.
Min eldste spurte aldri om lov, hun lånte en venninnes høvel og kom hjem med glattbarberte legger. Det er nok et par år siden, da var hun nesten 12 år.
Hun har rikelig med hårvekst på leggene, men lyse hår Jeg ville nok latt henne barbere hvis hun hadde spurt.
Her har det vært diskutert, men hun har ikke gjort det enda. Hun er 12 og har litt hår på beina, men heldigvis ikke så mye/mørk hårvekst som meg enda. Jeg kommer ikke til å nekte henne når hun vil begynne.
I Tjorven sitt tilfelle tror jeg ikke dette var en kamp jeg ville tatt. Ihvertfall ikke dersom hun faktisk har sjenerende hårvekst på leggene.
Min 08-jente kvidde seg for første dag med shorts i år fordi hun har fått mer tydelig hårvekst på beina i vinter. Jeg ble helt tatt på senga av at dette var et tema, men heldigvis kom shortsen på og spørsmålet om barbering uteble. Enn så lenge. Som andre før i tråden har vært inne på synes jeg det er vanskelig fordi jeg barberer egne legger (til tross for lite hårvekst) selv. Hår under armene likeså.
Men HAR hun masse hår på leggene? Hvis hun ikke har det, og bare vil være "voksen", så hadde jeg virkelig prøvd å utsette det. Jeg angrer fortsatt på at jeg ble påvirket av venninner til å barbere leggene da jeg var 19-20. Før det hadde jeg bare såvidt synlige små lyse dun. Det ble mer da jeg begynte å barbere.
Er det bare barbering som er greia, altså? Selv vokser jeg stort sett, bortsett fra litt oppfriskning med høvel gjennom sommeren. Jeg syns det er mye mer behagelig at det som kommer ut er myke dun, enn stubb, og det blir mindre akutt å ta det med en gang det er noe der.
Helst aldri - men selv om jeg synes det er tåpelig at man skal fjerne hår på leggene, så har jeg ikke tenkt å overføre det til datteren min. Hun må få gjøre som hun vil, men hun er jo oppvokst med en mor som kun fjerner hår på leggene i sommersesongen - og da fordi jeg ikke vil at andre skal synes jeg er ekkel og kommentere det til barna mine - så det er vel ikke sikkert hun er først ute i klassen.
Jeg tror ikke jeg var spesielt gammel, kanskje 4-5 klasse, da jeg fikk kommentaren "wow, jeg visste ikke at jenter kunne ha SÅ mye hår på leggene" fra en gutt i klassen, i svømmeundervisningen. Det er nok bare et tidsspørsmål før jentene mine får samme kommentar.
Er det virkelig det å "være voksen" som styrer de fleste tenåringene på dette, eller er det det motsatte...at det å gå mot det å bli voksen har sine baksider?
Jeg er fullstendig klar over at hårvekst ER en naturlig del av livet, men i min verden så ble det heldigvis innafor å faktisk ta vekk hårene. Det ble like naturlig for en dame/jente å ta hårene på leggene og under armene, som for en mann å ta skjegget.
Noen menn vil ha skjegg, andre ikke, og det har i alle tider vært fritt frem velge. Så hvorfor ikke det samme valget for en dame?
Jeg selv begynte å barbere leggene høsten etter konfirmasjonen. Jeg hadde frem til da relativt kraftig og mørk hårvekst, noe jeg egentlig ikke hadde tenkt så mye over. Så brakk jeg foten, og gikk med gips i nesten 3 mnd, og den urskogen som åpenbarte seg da jeg tok av gipsen, den var skremmende
:eek:
Jeg var klar over at dette ville på sikt falle av og normalisere seg, men vi skulle i bryllup og det var helt uaktuelt for meg å gå med denne skogen til en finkjole. Virkelig. Så da ble det barbering, og siden har jeg fortsatt med det. Mest på sommeren, men jevnlig hele året.
Jeg tar også under armene og bikinikanten (++). For utseende ja, helt klart, men ikke fordi at alle andre gjør det. Jeg har kraftig hårvekst både her og der, og jeg trives ikke med det.
Så det at barna mine også ser på dette som noe som er i veien og skjemmende, til tross for at det er aldri så naturlig, det synes jeg er helt ok. Jeg vil ikke tvinge jenta mi til å ha hårete legger fordi det er naturlig, samtidig som jeg sier til gutten at det er helt ok å ta skjegget, fordi at det er helt opp til hver enkelt mann om de vil ha skjegg eller ei...
Usikker. Jeg har jo jente som er like gammel. Å barbere leggene er noe hun ikke har spurt om enda, men at kropp og utseende er viktig for henne er det ingen tvil om. Jeg vil neppe nekte henne, tror jeg, all den tid hun ser ut som en 14-15 åring kroppslig.
Nei. Men når det blir aktuelt og en diskusjon, så heller voksing enn barbering. Det er mindre "irreversibelt" også (store hermetegn). Når man først begynner å barbere har jeg inntrykk av at det er vanskelig å slutte, siden det kommer stubber opp igjen. Når jeg vokser så gjør det meg lite om det vokser ut mellom hver gang. Men når jeg har barbert... :skremt:
Det tror jeg er veldig individuelt, Poly. Jeg har så lite hårvekst at for meg holder det å barbere en eller to ganger i uka i sommerhalvåret, om vinteren enda sjeldnere, og det tar meg sånn ca to minutter å gjøre det. Får ikke bedre resultat av å vokse, må bare vente lenger mellom hver gang, med tilhørende stubb. Så det at voks er bedre enn barbering er ingen universell sannhet.
Tiåringen min er ganske kroppsbevisst, men kunne ikke brydd seg mindre om hår på leggene. Men om hun kommer til meg om et år eller to og vil barbere leggene så tror jeg faktisk at jeg hadde sagt ja. For meg vil det være lettere å godta barbering av legger enn sminke (som heldigvis heller ikke har kommet opp).
Jeg har så lite hår at voksen ikke vil ta. Har prøvd to ganger, dårlig resultat. Jeg tar kanskje leggene 1 gang i måneden med epilator i sommermånedene eller noe sånt.
Jeg synes at for en lys 11-åring med sparsomme dun er det for tidlig. For en som er mørk og har masse hårvekst så er det kanskje innafor.
Selv har jeg sparsomt med hårvekst på leggener at et par dra med høvelen på leggene to ganger i uken holder lenge, samme med under armene. Der holder det nok enda lengre. Ikke er det mørke hår heller. Og det er ganske mystisk for jeg har mye mørke hår på armene (som jeg barberer, men begynte ikke med det før jeg var over 30, minst) og har tykt mørkt hår på hodet.
To ganger i uka? Er det sparsom hårvekst på leggene? :confused: Jeg barberer mine én gang i året, sånn før sommersesongen. Jeg kunne nok latt være også, egentlig. :knegg:
For meg hadde det viktigste vært om dette er en 11-åring som gjerne vil gjøre som alle de andre i klassen eller om hun er først ute. Og om det er voksen behåring eller barnekropp.
Eg spurte aldri nokon om lov når eg fann ut at eg ville fjerne hår histen og pisten, og mamma kommenterte det heller aldri. Satsar på at frøkna gjer det på same vis. Det er ikkje alt eg treng meine noko om, kjenner eg.
Har hun mye og mørk hårvekst? Hva er den egentlige motivasjonen hennes? Gruppepress eller noe hun primært føler på selv?
Først av alt vil jeg si at våren er alltid den kjipeste tiden for utseende på leggene :knegg: Eller, da blir det mest synlig i hvertfall. Hvite og tørre etter en lang vinter, så ser det gjerne stusselig ut :humre: Så uansett så ville jeg ha tipset om å smøre leggene med en god fuktighetskrem. Det gjør huden pen og at hårene legger seg, og dermed blir mindre synlige. Slik er det ihvertfall på meg. Jeg barberer ikke leggene, men barberer både under armene og nedentil. Veldig glad for at jeg aldri har latt meg påvirke til å barbere leggene, for jeg kjenner mange som har bukket under for presset og da er det gjort. Synes det kan være et poeng å snakke med barna om akkurat det - at det er et valg for livet nærmest.
Eldste skal snart opp i 9. og har ikke nevnt legger faktisk. Hun vurderer å barbere under armene, men det er fortsatt lyst og relativt lite så hun sier hun drøyer. Vi har en åpen dialog om dette, og jeg er litt overrasket over at hun tilsynelatende tar valg som passer henne selv og ikke følger andre blindt. Eller dvs jeg er vel ikke veldig overrasket, hun er nok lik meg på den måten, men allikevel. Selv om ikke jeg barberer meg, så er det ikke dermed slik at jeg forventer det samme for henne. Det er et personlig valg, men vi snakker rundt hva det vil si. Jeg kommer med innspill og svarer på spm, men er veldig tydelig på at det er hun som må veie for og i mot og ta valget. Det har fungert bra hittil med de issues som har kommet opp.
Det koster så og si ikke noe da. Voksing er ikke akkurat gratis.
For øvrig så er ikke voksing for alle heller. Jeg har prøvd en gang og da var det 1) veldig mye hår som ikke kom med da voksen ble revet av og 2) sterke reaksjoner fra min, visstnok, veldig følsomme hud som gjorde at hudpleieren ikke kunne gå over en gang til.
Det er sparsomt i forhold til meg, iallfall! For at det skal se pent ut både på dagen og kvelden bør jeg over med høvelen to ganger daglig. :nemlig:
(Eller, det er noen år siden nå, faktisk. Jeg kjøpte sånn hjemme-laser for et par år siden, og merker forbedring. Nå kan jeg gå kanskje 2 dager før det må tas igjen, hvis leggene skal være fremme.)
Really? Du er overrasket over at noen velger en tilnærmet gratis metode som kan utføres omtrent når man vil i stedet for en kostbar prosedyre som man må bestille time til?
Jeg har ingen datter, men kjenner det hadde sittet langt inne å introdusere henne for voksing framfor barbering, altså.
Om hun har hår på leggene og ønsker å fjerne dem så ville jeg latt henne. Det er jeg forholdsvis sikker på. For meg er det en lettere ting å tillate enn daglig sminking. Sminking er mer synlig voksent.
Og når det gjelder barbering vs voksing. Barbering kan gjøres på et halvt minutt i dusjen, voksing tar tid og er kjempevondt. Jeg har prøvd det en gang i et forsøk på å teste ut ulike hårfjerningsmetoder for å kunne veilede min egen tenåringsdatter. Og aldri igjen. Virkelig ikke. Hennes smertegrense er mye lavere enn min og det kommer jeg ikke til å anbefale henne.
Vi hadde en diskusjon omkring fjerning av hår rundt 12 år, det var viktig for meg å si st det ikke er en nødvendighet. Hun fikk lov, men jeg ville ha en diskusjon rundt det. Nå har hun mange venner som bevisst ikke fjerner kroppshår.
Dette var nok meg i den alderen er jeg redd. Jeg har hatt mye og mørkt hår alltid, og begynte å barbere meg tidlig. Husker ikke nøyaktig, men vil tro at det godt kunne være rundt 11-12 års alder. Jeg kan ikke huske at det var noe særlig oppstyr eller snakk rundt dette hjemme. Heller ikke da jeg begynte å vokse da jeg var typ 16 år eller der omkring. Hvis min datter får lik hårvekst som meg får hun definitivt lov å begynne å barbere seg når hun føler hun plages av dette. Jeg vet godt hvor stigmatiserende det kan føles i den rette alderen. :nemlig:
Jeg synes heller ikke det er vondt nå, men husker med gru første gang jeg vokset. Tok legger, lår og bikinilinje i samme time, og hårene satt så "hardt" og var så kraftige at det var en gru. Det tok to - 2 - hele timer å fjerne alt håret. Jeg var helt utslitt etterpå av å ha vondt og av å spenne meg i påvente av et nytt røsk og av å føle meg ille til mote av å måtte være der uten klær, det tror jeg hudpleieren var også (da mest av alt arbeidet det var med meg). :knegg: Nå tar samme prosess like under 30 minutter til sammenligning...
Første gangen jeg vokset hårene under armene var også helt for j... vondt. Jeg hadde vondt i armhulene/lymfene i to dager etterpå. Jeg tuller ikke. Men hun var spesielt dårlig til å vokse hun som gjorde det da, det skal sies. Hadde store blåmerker i lang tid også. Og jeg har greit høy smerteterskel altså.
Nå er det ingenting av dette som er vondt synes jeg.
Jeg har epilert og vokset leggene (selv) i snart tyve år (barberer innimellom) og synes slettes ikke det er vondt. Men det gjorde definitivt vondt de første gangene og/eller når det er lenge siden sist, gjerne i kombinasjon med at jeg har barbert leggene hyppig.
Jeg tror imidlertid ikke jeg ville anbefalt en 11-åring å vokse seg, altså, selv om det er bedre isolert sett. Jeg tror nok at en gjennomsnittlig 11-åring ville synets det var litt vel vondt...
Nei. Det gjør det ikke. Ikke når hårene er lange, tette og svarte. :hehehe:
Det kan man selvsagt. Denne tråden vekket et minne i meg, om å sitte på jenterommet med sånne voksstrips, godt klistret til leggen, livredd for å rive den av. :knegg: Jeg må ha vært rundt 12-13, basert på hvor vi bodde. Jeg var litt av samme kaliber som datteren til HI som barn, med en mor som hadde null forståelse for slike ting. Jeg begynte allikevel ikke å barbere leggene før jeg flyttet til USA som 16-åring, det var ikke vanlig der jeg vokste opp.
Nå epilerer jeg og syns ikke det er vondt, men det kan godt hende jeg hadde synes som barn.
Og til slutt som svar på det tråden spør om; jeg er usikker på om det er en kamp jeg hadde tatt. Det kommer vel litt an på hvordan barberingen hadde blitt frontet utad overfor venninner, og om det faktisk er godt synlig hårvekst.
Jeg barberte leggene til storesøster sist uke når hun skulle i selskap. Hun får mange bemerkninger, spesielt av gutta i klassen. Og jeg forstår veldig godt at hun ønsket dette, for hårene er mørke og lange. Det har de vært siden hun var ganske lita og jeg tenkte da at dette aldri skulle bli en kamp hun måtte ta med meg.
Her har 11-åringen kun fått barbert vekk noen svært mørke og sjenerende hår på et felt rett nedenfor kneet, som kom etter at hun gikk lenge med bandasje pga en skade, og som hun fikk kommentarer på. Det virket ikke engang som om hun selv tenkte på barbering som et alternativ, hun var bare lei seg for at det så ekkelt ut, og klagde mye på det, så jeg foreslo at jeg kunne barbere dem vekk for henne. Det var for halvannet år siden, og det har aldri vært snakk om barbering etter dette. De svarte hårene kom ikke igjen, naturlig har hun kort lyst hår på leggene, og jeg har heller ikke hørt snakk om at de andre jentene barberer leggene. Hun har (så vidt jeg vet) ikke fått hår andre steder heller enda, slik at det har vært aktuelt med barbering.
Det er litt vanskelig å sette seg inn i problemstillingen siden jenta ikke er der i det hele tatt. Jeg tror nok jeg ville prøvd å snakke henne fra det, ganske innstendig også, siden hun som sagt har korte, lyse hår på leggene, og ingen bryr seg. Hadde gått imot det fordi det trolig bare hadde kommet i "lyst til å leke tenåring"-kategorien, og jeg hadde sannsynligvis følt for å minne henne på at hun faktisk er barn fremdeles, uansett hva hun prøvde å late som. Men om det var et veldig stort konfliktområde er jeg usikker på hvor mye energi jeg hadde lagt i å nekte akkurat dette. Hvis hun var den bråmodne typen (noe hun ikke er, så et tankeeksperiment) hadde jeg kanskje inngått et kompromiss: Du får lov til å barbere leggene mot at du kun bruker sminke når du pynter deg, og ikke på skolen, og at du ikke gjør noe nummer ut av det overfor de andre jentene.
Hadde hun derimot hatt sjenerende mørke hår, som hun hadde tydelige komplekser for og hadde fått kommentarer på så hadde jeg nok latt henne få lov uten særlig motstand, men samtidig tatt en liten samtale rundt det å godta seg selv som man er.
Tja, skal de først fjerne hår er vel metoden underordnet. Kjenner jeg er voldsomt fasinert av det å bruke slike tråder og sukkering (men jeg gidder ikke å gjøre det selv. Har epilator, hårfjerningskrem og i nødstilfeller får jeg låne mannen sin barbermaskin)
Jeg opplever ikke det å fjerne hår på leggene, under armene som noe som jeg skal bestemme. Det er ikke farlig og ungene vil ha økonomi til å gjøre det selv. Farging av hår etc kommer i kategorien "jeg må betale" så der har jeg mye flere/sterkere meninger.
Veldig rart det der - tidligere gjorde det så vondt for meg å bruke epilator at jeg kjøpte en, men orket aldri å bruke den (ikke så vondt at jeg skrek eller noe slik, men så vondt at det var ubehagelig), nå skulle jeg bare levere den inn på sånn elektroavfall og skulle bare prøve den en siste gang. Og det gjorde ikke vondt! :eek: Jeg må rett og slett ha endret smerteterskel.
Det var vel ikke direkte på den skadede huden tror jeg, men på området som ikke var skadet, men som hadde vært tildekket over lang tid. Der selve skaden var har hun nå et arr, som det ikke vokser hår på i det hele tatt.
Jeg har sett det samme hos de som har gått lenge med gips. De mørke hårene faller av, og kommer ikke tilbake, men det ser jo stygt ut der og da.
Det skulle man jo veldig gjerne kunne ønske, men i realiteten er det jo ikke sånn. Det er sjelden menn må forholde seg til at de er urenslige, ikke-maskuline eller stygge, basert på om de har skjegg i ansiktet eller ikke.
12-åringen har visst lånt en høvel og barbert seg under armene. Lager ikke noe oppstyr rundt det, men oppfordrer heller ikke til det ved å snakke om egen og andres hår osv. Snakker en del om at det man har er spesialdesignet for ens egen kropp, så alt skal passe (et annet barn var mellomfornøyd med hudfargen, men sier da at alle fargene på hud og hår er spesiallagd for akkurat det barnet, så alt skal matche).
Men merker jo forskjell på klassekameratenes oppfatninger i hjemmet, og det virker nok inn at noen har storesøstre og andre ikke.
Ja. Dette skyldes hormonforandringer, det er hormoner som styrer mye av kroppsbehåringen. Men man får også en del hårforandringer på skader - i og for seg ikke så logisk, da hårene produseres i underhuden (?) og den endres ved skader, men det er nå rart er det ikke? :p
Min 13-åring er blitt avbefalt barbering. Jeg gjorde selv samme tabbe som Filifjonka og angrer fortsatt, jeg hadde lyse og nærmest helt usynlige hår, barberte dem som 19-20-åring i et innfall og har måttet gjøre det siden. :klask:
Jeg har forsøkt å forklare dette gang på gang, men det hjalp ikke og plutselig hadde hun sneket seg til å gjøre det. Utrolig tåpelig. Hun har laget seg masse arbeid, rett og slett. Hun hadde helt lyse, tynne hår.
Skjønnhetstyranni eller personlig valg, som sveis og hår? Jeg stemmer for at hårfjerning er skjønnhetstyranni, eller ungdomstyranni. At man skal være glatt og ung, lzm.
Men altså, denne teorien om at hårene blir mørke og harde av barbering holder vel ikke biologisk vann, gjør den?
Ja, hår som er kappet av og som kommer rett ut av huden uten å ha blitt utsatt for sollys og naturlig slitasje vil først oppleved hardere (fordi de er kappet av og ikke slitt i tuppen) og mørkere (fordi de ikke er bleket av sol, "wear & tear"), men dette vil jo gå tilbake til normalsituasjonen om man da slutter å barbere seg og venter en hårsyklus. Men når man etterhvert blir eldre får de fleste mer og kanskje mørkere hår. Det kan jo ikke dannes flere hårsekker ved at man kapper av håret. Jeg tror heller ikke at hårsekken endrer sin struktur og plutselig produserer hardere hår som forblir mørke fordi håret som kom ut av den er kappet av en gang.
Jeg kan være enig i at det er skjønnhetstyranni når man har lyse, korte hår, slik du beskriver at dere har/hadde, men det er definitivt ikke bare skjønnhetstyranni når man har hatt lange, veldig mørke hår fra veldig tidlig alder, slik jeg hadde. Det var aldri noe fokus på barbering i mitt miljø eller i klassen så tidlig, det var ene og alene jeg som plagdes av å ha så mye, mørkt hår. Det var virkelig mye altså. Og er det for så vidt enda.
:nemlig: Jeg tror helt klart at "nykappet" hår kan se mørkere og stivere ut, men det er nok ikke egentlig det.
Jeg har max 10 hår på hver legg, og de har hverken blitt flere eller kraftigere etter at jeg barberte dem for moro skyld som 18-åring. Noen år glemmer jeg å barbere dem før sommeren, og da blir det lysere og tynnere i enden. Aldri lenger enn snau centimeter.
Min teori er at de som hadde dun før de barberte seg første gang, hadde opplevd å få kraftigere hårvekst med alderen, uavhengig av barberingen.
Joda, men som jeg sier: nykappede hår oppleves hardere og mørkere. Om man da slutter å barbere igjen og venter en hel hårsyklus så vil det jo nødvendigvis endre seg igjen. Men de aller fleste begynner jo å barbere seg i puberteten, en tid hvor man uansett får mer og mørkere hår. Årsaken kan da oppleves å være barberingen, selv om det egentlig er alder og utvikling. I følge wikipedia varer et hår i 2-6 år, så det er selvsagt lenge å vente på neste syklus, og mye kan skje med utviklingen på den tiden.
Jeg trodde syklusene var kortere, men innser at det er anderledes for hår som er nappet ut, da er det vel opp til 3 måneder før det kommer et nytt.
Edit: Her forklares det litt bedre: www.todayifoundout.com/index.php/2012/05/why-does-hair-only-grow-to-a-certain-length/
Håret på beina har en groperiode på rundt en måned, også er det litt tid til i noen andre faser. :knegg: Men det vil nok ta endel mer enn en måned å få helt nytt hår på beina, og de færreste venter nok så lenge om de først har begynt å barbere seg.
Jeg har overhodet ikke opplevd noen forskjell på hårveksten etter å ha barbert meg på leggene om sommeren et par tiår. Har fortsatt sparsommelige, helt lyse og myke hår.
9-åringen min har for øvrig minst dobbelt så mye hår som meg, både på hodet og på armer og legger, og sånn har hun vært hele livet - ingen sammenheng med alder.
Jeg varierer jo mellom voksing og barbering, og opplever at når jeg "sparer" på barbert stubb til den er lang nok, og så vokser, så er det som kommer ut ganske mykt og halvlyst igjen (jeg er mørk, så det er jo mørke hår, men ikke sånne svarte stubber, liksom).
Syklus på 2-6 år, ja. Det vil jo forklare mye av den opplevde forskjellen. For da barberer man jo bort "barnehår" og får voksenhår tilbake, nærmest, om man er uheldig med timingen.
Jeg har forresten i alle år hatt et stivt, lite hårstrå som vokser bak venstre kne. Siden jeg er manisk på stive hårstrå og må ha dem BORT (pga følelsen, ikke utseendet. Jeg tror ikke noen legger merke til det der bak. :knegg: ), så har jeg nappet det iherdig hver gang det er langt nok. Det er en jevnlig øvelse i mykhet, forresten, å få det til. :knegg:
Men, siste året, etter 20-25 år med napping, så ser jeg at det faktisk er mykere og tynnere. Så det tar tid å endre disse hårsekkene, om de da endres, og dette ikke er enda et hårrelatert alderdomstegn.
Jeg er en av de damene som trekker pusten dypt før jeg entrer fellesgarderobe og dusj.
Fordi jeg må manne meg opp til å vise hele meg. Jeg lar håret være både på legger og under armene. Ikke fordi jeg nødvendigvis er så komfortabel med det, men fordi jeg hjemme har fire gutter som SKAL lære seg at kvinner har hår. Særlig en av dem snakker stadig om at jeg må barbere armhulene og at det er stygt med hår på damer. Han er syv år og har ikke lært det hjemme. For å si're sånn! :snill:
Jeg skulle ønske det var en kamp litt flere damer orket å ta, vi kan ikke forvente at våre døtre om sønner skal akseptere og respektere kroppshår når vi selv "føler oss bedre uten".
Visst faen føler jeg meg bedre uten, men det er jo fordi kroppshår kanskje er den ene ting "alle" synes er kvalmt. For min egendel driter jeg i det.
Gutta kommer neppe til å barbere leggene men hår på rygg og skuldre på menn er også av de ting man har lov å le av og omtale som uspiselig. En problemstilling de kommer til å møte.
Ikke noe svar på HI, men hadde VI som er rollemodellene turt å stå for den vi mener hadde ikke 11 åringer ønsket å barbere leggene eller syvåringen omtalt armhulehår på damer som kvalmt.
Jeg kjenner skamrødmen i kinnene når jeg viser meg med hår, men enda mer skamfull blir jeg om gutta skal vokse opp å tro damer ikke har hår.
Litt på siden: Syklister barberer jo ofte leggene. Det handler ørlite grann om prestasjon, men om du graver litt i det, så er det aller mest jåleri. Siden alle i miljøet gjør det, så "føles det bedre", "ser rart ut med hårete legger i sykkelbukse", osv. Det virker som om glatt hud er veldig lett å venne seg til, på en måte?
Mine barn vokser opp med en mor med usedvanlig lite kroppshår, og med en far som har tilsvarende mye. Hvis de da gir rom for alt der i mellom, så er de åpne for det meste.
Jeg så han unge svømmeren på Lindmo, og han sa at det handlet like mye om følelsen som farten. Man fikk en annen "vannfølelse" uten det tynne, isolerende laget med hår. Det virker jo egentlig veldig logisk.
Glimrende sitat fra roeren Frank Hansen (tror jeg det var) på 70-tallet, på spørsmål om ikke han også skulle barbere seg på hodet for å minske luftmotstanden, slik en del andre roere hadde begynt å gjøre (han hadde tykt krøllete hår): "Jeg får vel heller bare ro litt fortere". :knegg:
Min 13-åring (blir 14 nå i sommer) begynte i fjor. Hun hadde lyse hår på leggene, og det så helt fint ut, selv om det var ganske mye hår. Synes JEG. Hun var ikke enig, og etter at ei jente i klassen kommenterte hårveksten, tenkte hun på det hver gang hun gikk i shorts. Hun begynte i fjor sommer, og nå barberer hun ganske ofte.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
