Jeg er lagleder for et fotballag med jenter på 11-12 år. Jeg ble kontaktet av en mamma i klassen til snuppa og spurt om det passet med fotballen at de arrangerte bursdag på en gitt dato. Dette passet skikkelig dårlig. Den datoen har laget en kamp og siden det er midt i alle sommeravslutninger, så er laget tynt bemannet i utgangspunktet. Det er 4 av 11 jenter i klassen som spiller fotball, så moren takket for beskjed og skulle finne en annen dag.
Hvis de 4 ikke møter på fotballkamp, så blir det ingen kamp. Det går utover både medspillere og motspillere. Allikevel følte jeg meg skikkelig kjip som var klar på at kamper ble prioritert foran bursdag. Trening har ikke samme prioritering.
Er det greit at idretten tar så mye plass for barn?
Jeg er fryktelig glad for at moren faktisk spurte. Da slapp vi en ordentlig kjip situasjon. I fjor vinter ble en klassebursdag ganske amputert fordi den ble lagt samtidig som det var cup.
Vel, fotball er ganske nytt for oss. Datteren min har vært med siste året. Det er trening 4 dager i uka pluss kamp. Helt ærlig synes jeg det er altfor mye men så lenge de synes det er gøy - flott!
I den situasjonen du beskriver synes jeg ikke du skal føle deg kjip. Selvfølgelig går kamp foran bursdag gitt at det må avlyses om de ikke møter. Flott at hun spurte.
Min eldste setter kamper langt foran bursdager. Trenerne har også gått ut og sagt at kamper bør/skal prioriteres. Min prioriterer som regel treninger foran bursdager også.
Vi har 03-jente, og i år har hun fått invitasjon til 3 bursdager som har blitt endret pga sånne ting. Den ene jenta fikk aldri feiret bursdagen sin med hele klassen, vi hørte i alle ikke mer etter at det andre forsøket på å finne dato skar seg. Og bare forrige helg ble det avviklet en bursdag med 5 gjester, av 24 inviterte. Fordi idretten går først.
Og jeg vet ikke hvor mange bursdager som er feiret PÅ fotballbanen, i treningsklær. Min datter spiller ikke fotball, men basket. Hun har avlyst en kamp for å bli med på bursdag, det betyr mer spilletid for de andre ja, men bursdag er viktig.
Det er sånn nå.
Så lenge man blir spurt, så syns jeg jo at man må si det som det er. Her er bursdag prioritert før trening, det syns treneren er helt greit. Her syns treneren at det er helt greit at guttene prioriterer kino foran trening.(bygdekino en gang i mnd, faller alltid på en av treningsdagene)
Så nei, jeg syns ikke du var kjip i denne situasjonen.
Siden hun spurte deg synes jeg ikke du var kjip som svarte ærlig. Personlig hadde jeg ikke engang tenkt tanken på å ta hensyn til fotballkamper ved fastsetting av bursdagsfestdato, spesielt når flertallet ikke spiller.
Når hun spør synes jeg det er greit med beskjed om at det ikke passer for mange.
For oss går ikke nødvendigvis kamp foran bursdag. Min fotballspiller ble invitert i bursdag. Deretter kom det beskjed om cup samme dag. For oss var det en selvfølge at bursdagen ble prioritert. Hun spilte to av tre kamper og laget var fulltallig i alle kampene.
Kamp og trening kan ikke sammenlignes synes jeg. Er man ikke flere spillere enn man trenger for å gjennomføre så synes jeg det er helt ok at det trumfer bursdag.
Helt ærlig: som mamma til en av de få som ikke spiller fotball: jeg syns det er skikkelig dritt alle må ta hensyn til fotball. Selv vi, som ikke er involvert, må legge våre bursdager og sammenkomster utenom fotballen, ellers kommer ingen. Fotballen styrer hele klassens feiringer, avslutninger og sammenkomster på en helt annen måte enn andre fritidsaktiviteter.
Selvsagt er det kjipt å avlyse en kamp, men det er barneidrett vi snakker om. Tross alt. Sånn fra et utenfra-perspektiv.
Vi er egentlig heldige, enn så lenge er alle gutta på laget bosatt på samme område, går på samme skoler og blir derfor bedt i samme bursdager. Siden det er mer enn nok spillere kan vi nok prioritere en og annen bursdag foran kamp. På en annen idrett sønnen min er med på er de så få at de må trekke laget om en har fravær. Da stiller vi selvsagt på kampene.
Når man driver med lagsport så kan man ikke bare møte opp om det tilfeldigvis passer sånn. Det ødelegger for så mange. Jeg har stor forståelse for at man er litt strenge på dette. I hvertfall om man er litt få og risikerer at det ikke blir noe av.
På juniors lag er det med noen gutter som faller litt ut i sosiale sammenhenger. Om kamper blir avlyst i siste liten så blir det veldig kjipt da dette er noe de ser frem til i lang tid ( ikke så ofte kamp). Det er jo ikke det at det er så viktig for idrettens del, men for alle de som gleder seg og har satt av tid.
Akkurat det samme argumentet kan jo brukes den andre veien. For barn som er utenfor sosialt og som skal arrangere bursdag. Særlig i de tilfellene der laget opplever samhold barn som ikke er på laget havner utenfor. Da er det ekstra kjedelig om bursdagen avlyses for lagidrett man ikke er med på. Og alle barn ønsker ikke være med på lagidrett.
Snuppa er 11 og spiller fotball, og 98% av jentene på trinnet er med på lager. Når de spiller kamper er de delt opp i 2 lag. Vi har 2 treninger i uka og 1 kamp. :nikker:
Jeg har sagt til Snuppa at kamper prioritere, men at treninger kan vurderes droppes om noe annet kommer opp.
Forrige uke inviterte en gutt på trinnet til bursdag, og Snuppa + ca 10 jenter til hadde kamp. Og da synes jeg hun må prioritere kamp, for bursdagen var alle invitert til, og da blir det for meg feil å "svikte" laget. Hun var helt enig selv. Nå løste det seg gjennom at bursdagen ble flyttet en time frem da, og alle dro.
Da det var type dalførecup og de spilte litt vimsete her og der var det ikke så nøye. Men nå er det mer ordentlig spilling, de er ikke like mange innbyttere og de har hver sine ansvarsområder og faste oppgaver. Så da blir det litt annerledes.
Det er litt vanskelig synes jeg.
Mellomste går på håndball og de spiller både J11 og J12. Alle jentene i klassen går bortsett fra ei jente.
Her legges det ganske greit til rette siden alle er med nesten. Treninger flyttes også faktisk. Sånn må det jo være siden bursdag med en er litt stusselig.
Men det tar jo mye plass, helt klart. Alvoret og seriøsiteten er der i stor grad synes jeg.
Og det blir jo bare mer. Treningsleir i Danmark, 3 treninger i uken og kamper og cuper.
Selvfølgelig er det kjipt, og nøyaktiv samme argument kan brukes andre veien. Problemet er jo egentlig ikke den enkelte kampen, men at barnefotballen er organisert som den er, med en masse "pliktig" oppmøte. Det er vel knapt en annen idrett (enn fotball, og til dels håndball) med like mange kamper, cuper og what not. Det er jo ikke slik at de som spiller i korps, driver med kampsport, basket eller sjakk er mindre dedikerte til sin aktivitet; forskjellen er at systemet rundt ikke lager like mange arrangementer som krever oppmøte.
Selv med en veldig ivrig fotballspiller så er jeg helt enig i dette. Selv med bare et barn som spiller fotball så skulle man tror at dette var det eneste ene. Jeg skjønner ikke hvordan de som har to fotballspillende barn av de på laget til minsten får ting til å gå opp. For det virker som minsten sitt fotball lag er det enste ene liksom. Det irriterer meg sykt at en 4. klassing må bruke SÅ mye tid på fotball som han gjør. Men han elsker det da.
Jeg tviler virkelig ikke på at fotball gir mye glede, og at barna som holder på med det virkelig elsker det og får mye ut av det. :) Men jeg syns organiseringen burde holde litt igjen, rett og slett. Tenke at disse barna skal ha tid til annet også, og at ikke minst; samfunnet rundt dem skal kunne organiseres uten å måtte ta hensyns til klassens barnefotballag i enhver sammenheng. Man MÅ faktisk ikke ha så mange kamper og cuper. Det går an å elske noe dypt og inderlig, uten et like høyt antall samlinger som oppleves som obligatoriske.
Jeg synes moren var lur jeg som spurte, så dere slapp at ungene måtte velge bort noe de har lyst til og sikkert ville syntes det var dumt å måtte velge mellom.
Jeg synes det er liitt dumt at idretten tar så stor plass så tidlig, men ungene vil jo gjerne både spille kamp og gå i bursdag, så det at du sier fra at det er kamp den dagen og at det passer dårlig er helt greit.
Det varierer nok litt. Ja, her krever fotballen mye, men jeg har aldri opplevd maken til mas som da eldste var i korps! Jeg var rett og slett lykkelig da hun ville gi seg etter et knapt år. Vanligvis nøder jeg dem til å fortsette når de har begynt på noe, heier for å få dem til å stå på og ikke gi seg med én gang, men jeg var så sliten av alt maset og forventningene til korpset at jeg sa tvert ja da hun ville kutte ut spillingen. Nå har jeg i etterkant funnet ut at akkurat det korpset er for versting å regne her omkring med tanke på hva de krever både av barn og foreldre, men argumentet blir det samme, overskriften her kunne endres fra "idrett" til "fritidsaktivitet" for fotball behøver ikke være verre enn noe annet når det gjelder krav.
Jeg er ellers litt oppgitt over vårt håndballag, som skal ha hele tre ukers treningsopphold i sommer. La nå ungene ha litt ekte ferie, da! Hilsen ikke-akkurat-den-fødte-idrettsmor.
Jeg er enig med Tallullah. Det er synd at fotballen tar så mye tid og at så mye må tilpasses til den. Her er det trening to ganger i uken og kamp to ganger i uken, og foreldre har ansvar for dommer til hjemmekamper. Jeg ser at guttungen har glede av fotballen, men i det sekundet han ikke har lyst mer skal han få slutte. (jfr Nenne og korps)
Tjorven som lagleder kunne vel ikke svare annerledes?
Cuper er en ting men kamper kan man faktisk ikke velge selv. I alle fall ikke her vi bor. Her er det kretsen som setter opp terminlisten og lagene har ikke noe de skulle sagt på antall kamper og når de spilles. Klart kamper kan flyttes men det er ikke alltid like enkelt det heller med fulle baner hele uken, dommere som ikke kan, motstanderlag med avslutninger osv. Hilsen lagleder som har flyttet 3 kamper siste ukene pga. skoleavslutninger og sykdom den siste uken.
Fotball og korps er veldig dominerende aktiviteter her. Det merkes på (labert) oppmøte til og med på foreldremøter, foreldre velger disse aktivitetene foran andre ting.
Jeg synes fotballen er nokså dominerende helt uavhengig av om jeg har med barn selv eller ikke. Yngste er med på fotball, eldste ga seg etter en sesong, men for begge var dette noe som absolutt preget fritiden, bursdagsplanlegging osv. Personlig synes jeg kamper og cuper er dørgende kjedelig, men du verden hvor mye samhold og sosiale greier det fører med seg. (På godt og vondt. :knegg: :introvert: )
Dette er mye av årsaken til at mine to sluttet. De orket ikke stresset og presset, det å aldri kunne delta på noe annet uten dårlig samvittighet. Jeg synes fotballen tar alltfor mye plass.
Her er det 3 av de 13 guttene i klassen som ikke spiller fotball så jeg har ikke opplevd å få bursdagsinvitasjon som har krasjet med kamp/cup.
Han møter i bursdag på treningsdag.
De er 65 gutter på fotballaget og om det er noen som ikke kan møte på kampen sin så skrives det inn på FBsiden og plassen blir raskt fylt opp.
Jeg synes også fotball tar altfor mye plass. Vi har ennå ikke opplevd at andre idretter her krever samme prioritet. Storebror begynte å spille våren før første klasse og innen høsten var det to treninger på halvannen time hver uke + cup eller kamp annenhver helg vår, sommer og høst (det var kamp og cup om vinteren også, men ikke så ofte). Og dette var altså 5-6-åringer, så jeg tør ikke tenke på hvordan det er for de som har kommet litt høyere opp. Tiden det tok var noe av grunnen til at storebror sluttet, og det var et enormt frafall i løpet av første året. I starten spilte 9-10 av 13 gutter i klassen fotball, året etter var det nede i 3.
Jepp, og jeg er mamma til en som akkurat har begynt å spille fotball, og som jeg er stygt redd at vil fortsette også... Jeg synes alt går på fotballens premisser. Kamp foran andre anledninger synes jeg tidligst er ok på ungdomsskolen. Men jeg vet jeg er i mindretall.
Men når det er sagt: når hun spør, så er det jo helt ok at du sier hva du synes.
Her spiller de to yngste fotball i en av Norges største klubber i antall lag. Det er ikke klasselag, men de er satt sammen på tvers av trinnet innenfor samme skole, dermed blir det ikke så sårbart. Når det er sagt ville jeg aldri tillatt at de meldte avbud til bursdag pga. trening eller kamp, såfremt ikke det satt laget i en krise. Nå er det ikke problemstilling her, vi har også Facebookgruppe og det er ikke manko på barn som tar en kamp for ett annet lag ved behov. Og det er mange som melder avbud.
Kan hende det endrer seg når de blir eldre, men foreløpig trumfer bursdag alt hos mine barn.
Min yngste går også på ridning til den nette sum av 320 kr timen. Det er ikke få ganger at hun har måttet droppe ridetimen til bursdager, og da merker jeg at jeg gjerne ville prioritert annerledes.
Enig. Og jeg har en gutt som har spilt fotball, i flere år. Kanskje hadde han spilt ennå, om ikke han stadig opplevde at man stappet inn fotball overalt hele tiden og hadde null fokus på å beholde gutta og på at de skulle trives.
Han valgte håndball hvor det der hvor han spiller er fokus på å beholde, fokus på miljø og forutsigbarhet ift trening og kamper.
Hvor mange kamper er det, egentlig? Her er det jo ikke seriespill før i 13-14 årsalderen, så her er det snakk om 3 turneringer før sommeren, og 3 på høsten. Og kanskje 1-2 i løpet av vinteren.
Jeg synes det er naturlig hensyn å ta når man VET at mange av gjestene er aktive i en felles aktivtet. Det være seg korps, turning eller fotball liksom. Lagidrett krever jo strengt tatt at alle tar et takk og bidrar, og sånn sett bør innstillingen være at forpliktelsene til lagkameratene er viktige.
Hos oss fikk vi lov til å velge hvilke cuper vi ville være med på, og så meldte klubben på antall lag utifra det. Ikke noe press. Jeg synes fotball inne i mellom får ufortjent mye pes for å ta fokus og å være tidkrevende. Kanskje fordi den er så utbredt? For de helt minste i starten kreves det liksom ikke mer enn to bein og en ball, og de fleste lokale miljøer klarer å stable på beina en trener og lagleder. Jeg skulle likt å sett aktivitetsnivået rundt om hvis man kuttet ut de lokale forballinitiativene? Lillebror trener 3 dager i uka, og spiller kamp 1.dag. For oss spiller det ingen rolle. Vi er på jobb og hjemme uansett, og jeg synes jeg er heldig som har en gutt som trives med interessen sin.
Her starter seriespillet fra 9 år, ikke med tabeller og resultat men med oppsatte terminlister. Det er ikke så veldig mange kamper i sesongen synes jeg, 5-6 lag i pulja og dobbelserie.
Knerten har spilt seriespill siden siden 1. klasse med kamper nesten hver uke.
På guttelagene er det ikke noe problem å få lånt spillere, men jentene er bare ett lag og de som er yngre spiller ofte nesten samtidig. Så alternativet er ofte at det ikke blir kamp hvis 4 ikke kan møte.
Det er jo ofte at de som driver med andre idretter må takke nei, men siden de driver med forskjellige ting så går det ikke utover bursdagsfeiringen når den ene ikke kommer. Men når 4 av 11 ikke kommer, så merkes det jo godt.
Fotball er en sport/frididsaktivitet som tar plass på en helt annen måte enn andre aktiviteteter. Det er ikke kun fordi mange er med på det, og at det dermed gjelder mange. Sammenlignet med andre sprortsaktiviteter barna mine har vært med på (friidrett, taekwondo, badminton) har fotball tatt utrolig mye mer tid enn de andre. Hvorfor er det sånn? Trenger man å trene mye mer på fotball enn f.eks friidrett når man er i barneskolealder? I 4. klasse var vi vel på tre treninger i uka, + endel frivillige treninger, kamper og cuper i tillegg + vennskapskamper og treningskamper. Det var ikke rom for noe annet. Det blir på siden av diskusjonen, men jeg undrer meg sånn over dette. For min 5.-klassing som droppet ut av fotballen, er "fotballgutta" (hvor han tidligere hadde gode venner) blitt nærmest utilgjengelige sosialt, fordi så mange ettermiddager og helger er viet til akkurat denne fritidsinteressen.
Over til spørsmålet - jeg synes vel det er naturlig å ta hensyn til en aktivitet store deler av klassen deltar på når jeg skal arrangere barnebursdager, og det spiller ingen rolle om den aktiviteten "alle" deltar på er skolens teatergruppe eller fotballaget.
Som sagt: det er mye fint med fotball. Det er fint med samhold, lagspill og forventning. Det er supert å finne noe man brenner for og vil gjøre hele tiden. Men alt dette er mulig uten den enorme beslagleggingen av tid og ressurser som er tilfelle mange steder. Hos oss er det kun fotballen som skoleavslutning, foreldremøter og andre barns bursdag legges utenom. Ingen tar hensyn til treningstider eller samlinger for noen andre fritidsaktiviteter. Grunnen til det er selvfølgelig den store oppslutningen, og beslagleggingen av tid. Samt at jeg mener det er skapt et slags unntak for fotball, av klubbene. Om hun ene som danser ballett ikke kan komme gjør ikke det like mye som om hvis 12 av 15 gutter ikke kan. Jeg syns det er supert å ta hensyn og gjøre sitt beste for å være smidig så man får til både bursdag og kamper.
Alle de andre aktivitetene du beskriver er individuelle idretter. I slike er det i større grad opp til den enkelte hvor mye tid og krefter man velger å legge ned på trening eller i konkurranser. I en lagidrett, er det å være en brikke av noe større hele greia. Ergo så er det ikke ett fett om man stiller eller ikke. Felles opplevelser gir jo selvsagt også fellesskap og felles minner. Det betyr selvsagt ikke at man ikke kan ha relasjoner også utover fotballbanen, men jeg ser jo det også for Storesøster som rir, at hennes fritidsinteresser og relasjonsbygging primært foregår i stallen. Det er der hun "henger".
Er det noen andre lagidretter som er så tilgjengelige som fotball ofte er da? Jeg ser jo liksom for meg at hvis det var basketanlegg tilgjengelig på hver løkke, ville det også vært en mer utbredt idrett? De fleste andre lagidretter krever rett og slett noe mer tilretteleggelse enn fotball.
Her vi bor er det egentlig bare fotball som er lavterskel fellesidrett lokalt. Ellers så er det masse man være med på, men det krever transport til andre deler av kommunen/nabokommunen.
Joa, de fleste sikkert, men det er også de som gjerne skulle vært i en bursdag men ikke føler at de kan pga kampmøtepress. Og de snakker gjerne ikke så høyt om det i lagsituasjonene.
Det året jeg hadde gutta med på fotballen var jeg mildt fascinert av sektfølelsen man fikk helt ned i åtte-niårsalderen. Laget fremfor ALT, lissom.
Hos oss går bursdag foran kamper. Ingen sektfølelse her. Virker som alle er enige om det. Kræsjer det prøver man å låne spillere fra andre klasser/skoler (tre skoler, et lag) og hvis ikke det går flyttes kampen.
Jeg er av de som blir overrasket over de av dere som lar barna velge idretten fremfor bursdager. Her må jeg da ha som utgangspunkt alder på barna mine, da jeg antar at synet mitt endrer seg noe når barna blir en tre-fire år eldre (har 2007-barn som referanse).
Når vi arrangerer bursdag, forhører jeg meg med de andre foreldrene, og forsøker å finne en dag som ikke krasjer med andre ting. Det har gått fint hittil.
Ang fotball så har vi en kamp og en trening pr uke, samt flere lag i samme årskull. Det er dermed langt flere kamper/treninger enn bursdager. Jeg synes det er veldig viktig å prioritere bursdagene for samhold i klassene. Mye viktigere enn kamper. Satsningsnivået i klubben er heller ikke så høyt. Det er jeg glad for, da blir presset om å være med ikke så stort, og det mener jeg helt klart er på sin plass da det er barn vi snakker om.
Ja, idretten tar for mye plass, og spesielt fotballen. Det er fullstendig tullerusk at seksåringer trener to ganger i uka og 10-åringer tre, og jeg synes slett ikke det trenger å være kamper nesten hver helg slik det har vært her i flere år. :gal:
Når det er sagt, hvor mye plass f.eks. fotball skal få lov til å ta, avhenger av nivå og alder, tenker jeg. For min fotballgutt-13- sitt vedkommende, har de nå begynt å spille på nivådelte lag og i serien. Da snakker man mye planlegging for enkelte og store konsekvenser hvis halve laget plutselig bestemmer seg for å droppe en kamp. Det er jo ikke bare resten av laget det er kjipt for, det handler jo også om et motstanderlag der foreldre/trenere har fikset og ordnet for å kjøre/trene/hente osv. Jeg har selv vært i en situasjon der jeg avlyste helgeplaner for å kjøre et par mil på kamp en lørdag, bare for å få beskjed tre timer før avreise at kampen ble avlyst fordi motstanderlaget ikke klarte å stille lag likevel. Det er kjipt, og rimelig respektløst- synes jeg.
Svaret mitt er todelt, altså- idretten tar for mye plass for tidlig, men på et eller annet punkt må det være rom for at den tar mye plass. Det punktet trenger ikke kommer før ganske sent på barneskolen, tenker jeg.
Jeg er helt enig med Tallullah. Og jeg har unger på fotball og ishockey. Mine barn liker kamp, men kan bli stresset av presset om deltagelse. De har rett og slett stort behov for fritid utenom også. Jeg synes jeg ser min sønn velge idrett fremfor bursdag! Da hadde han sluttet, tror jeg.
Her er det aldri seriekamper i helgene, og vi ville nok prioritert bursdag foran fotball, men begge mine er jenter, det er kanskje mindre seriøst enn guttefotballen. :vetikke: F.eks er trening i morgen avlyst for ei av jentene, fordi det er skoleavslutning på to av de tre skolene som tilhører laget.
I vårt liv med korps, ballett og fotball synes jeg faktisk ikke fotballen tar så mye tid. Ikke like mye som det andre her beskriver. Det føles litt mye akkurat den helgen vår klubben har kjempestor cup og en må stille på to dugnader for hvert lag man har barn på, men ellers er det greit.
Jeg merker at mange av de som svarer har yngre barn enn deg jeg har. Jeg ville nok svart "bursdag foran idrett" for noen år siden, men nå svarer jeg altså "høre med trener om de fremdeles klarer å stille lag" før man evt. velger bursdag".
Det er de ivrige og ambisiøse foreldretrenerne som drar i gang cuper og turneringer.
I min fotballkrets er det 6-8 lag i hver pulje og disse skal spille mot hverandre(i lille Es pulje er det bare 5 lag), dvs at fra påske til sommerferien såkalte dette gå uten å ta helt av, men ...
I mitt nærområdet er det motsatt, håndballen er kun for de som satser. Fotballen gir tilbud til absolutt alle!
Det er tydeligvis forskjell fra krets til krets, i min krets spiler de yngste aktivitetsturneringer frem til de er 9 år, dvs tre turneringer om båren og tre om høsten(her er det tirsdag som er turneringsdag, og alle lag spiller tre kamper i løpet av noen timer).
Jeg har to unger(ungdommer)som spiller fotball og jeg gir hver sesong beskjed om hva som går foran, bla skole og aktiviteter på skolen.
Når noen spør om det kolliderer er det helt innafor å si ifra, uten å føle at en er overivrig eller fotballidiot.
Jeg er også der. Vi får vite noen uker i forkant hvilke kamper gutta skal spille. I tillegg kan vi gi beskjed i forkant dersom det er datoer vi vet at vi ikke kan spille. Nå er det sjeldent bursdager har kræsjet med kamper (eller opptredener med korpset) og som regel får vi til begge deler. Når det gjelder treninger går definitivt bursdager foran. Det kommer også litt an på hvor nær bursdagsbarnet er.
Vi bor på et sted med en nokså liten skole og et lokalt fotballag. Det betyr at veldig mange går på fotball og at lagene har såpass få spillere at de ikke kan stille til kamp dersom f.eks. halvparten av spillerne er i bursdag.
Min sønn er en av tre gutter på trinnet som ikke spiller fotball. Så jeg pleier å forhøre meg dersom vi skal ha bursdag, sånn at det ikke kræsjer. Jeg vet at bursdag har prioritet over trening, på flere av lagene går alle i samme klasse og dermed blir alle invitert. Så det er bra at de heller avlyser trening enn at noen skal oppleve at nesten ingen kommer i bursdagen deres.
Jeg er vel litt todelt på hvor mye tid idrett skal ta. Jeg ser jo at for de som vil satse, så er mange treninger positivt. Men dersom det ikke er mulig å være med uten å ha masse treninger, så syns jeg det blir dumt. I fotballklubben i sentrum her er det litt sånn. Der er det forventet av tenåringene trener 3-4 ettermiddager i uken og flere morgener. Da er det ikke mye tid igjen til andre ting når kampene kommer i tillegg. Det typiske er da at veldig mange slutter og andre trener såpass mye at mange av dem pådrar seg skader. Sønnen til en bekjent måtte slutte som 17-åring etter for store slitasjeskader på knærne.
Her trumfer trening og kamper bursdag. Han trener 4 dager i uken og har 1 kamp pr uke i seriesesong.
Han har tatt et valg ved å signere kontrakt med klubb, vi vet allerede ved oppstart i sesong når cuper og treningsleire er, noen uker før seriestart har vi oversikt over alle seriekamper ut året. Han er komfortabel med det. Men nå feirer ikke mange bursdag her lengre. Han går ut med et par kompiser på pizza og kino - og da fortrinnsvis lagkompiser.
Jeg er riktignok ikke tilhenger av alt som legges til sommerferie, hvis ungene skulle vært med på alt som er av cuper og treningsleire hadde det tatt 5 uker av juli/august, klubben har heldigvis droppet 2 av cupene i år og er heller med på helgecuper.
Grunnet ustabilt vær har vi sittet på gjerdet ifht bursdagsinvitasjon. Jeg og en annen mamma bestemte oss lynkjapt søndag kveld for klassefest for våre to sønner tirsdag. Meldinger sendt søndag og invitasjon mandag. Fest tirsdag. Mange hadde korpsavslutnin, håndballavslutning, ramadan+++. Likevel kom 19 av 25! Det hadde vi aldri trodd, men bursdager er høyt prioritert.
Det er nok veldig ulikt fra lag til lag. Hos oss er definitivt jentene minst like "seriøse" og ambisiøse som gutta. Bursdager har likevel definitivt førstepri både for 2.- og 4.-klassingen, men de er begge alene på laget i sine respektive klasser, så det blir ikke noe praktisk problem å få fylt opp plassene deres. (Seriespill fra 1. klasse her også, for øvrig, én gang i uka fra ultimo april til medio juni, og så tilsvarende halvannen måned på høsten.)
Ser for øvrig at håndballen har høyere prioritet enn bursdager hos flere, men det er kanskje tilfeldig og litt opp til den enkelte familie.
Min 9-åring trener 4 ganger i uka (men 2 av dem er på "akademiet", altså ikke med laget), og har ofte 2 kamper i tillegg. Det skyldes at laget er oppmeldt i tre serier (to med femmerfotball og en med sjuer, et årskull opp), og med 16 spillere til rådighet blir det noen som må spille to kamper i uka.
Jeg har to veldig aktive barn, begge spille fotball og mannen og jeg er trener/kontaktperson for det ene laget. I mine øyne trumfer bursdager alltid kamp. Bare vi får beskjed i god nok tid, så klarer vi alltids å låne nok spillere til at kampen blir gjennomført.
Etterhvert kommer de jo seg til og fra treninger selv, litt avhengig av hvor man bor. Og man bedriver samkjøring til bortekamper, alle foreldre kan ikke være med på alle kamper.
Begge mine spiller fotball (og stort sett resten av klassen også), og jeg synes at bursdager trumfer trening, men ikke turneringskamper. Det er tross alt ikke snakk om mange turneringer i året, så jeg skjønner ikke at disse skal by på store problemer.
(Mine førsteklassinger har ikke begynt med seriespill ennå.)
Femteklassingen her har fotballtrening to ganger i uka (1 time hver gang), kamp en gang i uka, turn tre ganger i uka (hhv 2, 2, og 2,5 timer), og konkurranse ca 3 ganger i året. Den "oppfølgingen" vi bedriver er å se til at frøken vims kommer seg avgårde i riktig tid, og husker å ta med seg drikkeflaske, og stille opp på de pliktene vi har i forhold til dugnader. En sjelden gang, når hun har ekstra dårlig tid, eller det er ekstremt dårlig vær, kjøres hun, ellers går eller sykler hun til og fra alt av treninger selv. Når jeg har tid, og det passer slik, stikker jeg bort og ser på hjemmekampene deres. Men langt fra alle. Sånn sett er det mindre oppfølging nå enn da hun gikk i førsteklasse og bare hadde ei turntrening og ei fotballtrening i uka, men måtte følges på alt.
Den ene tredjeklassingen har fotball to ganger i uka og kamp en gang i uka, noe som følges naturlig opp ved at pappaen er trener. Den andre tredjeklassingen har judo en gang i uka og turn en gang i uka. Hun går selv til og fra judoen, men skysses/følges til og fra turn (som hun nå for øvrig vil slutte på) fordi det ligger midt i sentrum, og jeg synes hun er for liten til å gå dit selv. Men der er det ingen dugnader eller andre forpliktelser. Så vår tidsbruk har gått ned i forhold til oppfølging av barnas fritidsaktiviteter, selv om deres tidsbruk har økt.
Bursdag trumfer trening, kamp trumfer bursdag. Stort sett. Jeg driver i disse dager og planlegger bursdagsfeiring for femteklassingen. Det hadde passet bra neste helg, men da dropper vi det, nettopp fordi de er påmeldt cup, og har kamper både lørdag og søndag. Søndag er de tidlig ferdig, så vi kunne for så vidt hatt det på ettermiddagen, men jeg fant ut at guttelaget har sin siste kamp sent, og en del av de guttene hun vil invitere spiller der. Derfor flytter vi bursdagen til fredag i stedet. Jeg forholder meg ikke til hvem som måtte ha trening/aktiviteter da, for skal vi ta hensyn til det blir det umulig å finne et tidspunkt.
Nå er det jo også slik her at alle jentene på 05-laget går i samme klasse, og har de samme vennene, så sjansen er stor for at dersom en er bedt i bursdag så er ca hele laget også bedt. Så om noen la bursdagsfeiring til kampdag, og bursdagen skulle trumfe kamp, så måtte kampen rett og slett avlyses. Og det blir jo litt håpløst i forhold til de andre lagene i serien. Men det har skjedd flere ganger at treninger har blitt avlyst, fordi hele laget har vært bedt i bursdag. Og det har vært helt uproblematisk.
Turnkonkurranser (troppsturn) trumfer så og si alt (unntatt konfirmasjoner, bryllup, begravelser etc i familien), også fotballkamper, hvis det kolliderer. Der har hun tross alt fått tilbud om, og sagt ja til å være med på et konkurranseparti, og da forventes det at hun prioriterer dette. I oppkjøringen mot konkurranser må hun også prioritere trening framfor både bursdager og fotballkamper. Særlig den treninga som kun går på frittstående, siden det skal øves inn et program sammen med resten av gruppa.
Når det gjelder judokamper/turneringer, så lar jeg ungen velge selv hva hun vil prioritere, det er tross alt en individuell idrett, og hun driver på for gøy, uten voldsomme ambisjoner.
.jpg)
.jpg)
