Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Hva synes dere?
Jeg ser poenget med at mange er under et prestasjonspress men jeg ser ikke særlig flere poeng enn det.
Hørte et radiointervju der vi ble kritisert for å dyrke middelmådighet i skolen, og for å ikke premiere/oppmuntre de beste. Her skjer det, og det blir stor reaksjon.
Hvis mitt barn har tannregulering og ikke kan få lite nok fravær til å være med i konkurransen, that's life tenker jeg.
" Det lille øyeblikket på avslutning er det fokus på de to elevene. Ellers igjennom skoleåret brukes en stor andel av tid og ressurser på dem som sliter på skolen, både i form av lærevansker og de som sliter med å gå på skolen."
Jeg hadde reagert kraftig dersom dette ble gjort på mine barns skole. Jeg synes i utgangspunktet ikke noe om å premiere resultater, selv om jeg har forståelse for at noen foreldre gjør det av ulike årsaker. Men at skolen skal begynne med pengepremier er fullstendig bak mål.
Og som foreldrene her sier. Det ligger mange bakenforliggende årsaker bak både karakterer og fravær.
Jeg synes dette er helt greit. Særlig det med å ha fått best karakterer av alle. Dette er unger som har lov til å konkurrere innen idrett, hvorfor skal de ikke få lov til å konkurrere når det kommer til skoleresultater? Alle kan ikke vinne den prisen, men alle kan ikke være raskest på 100-metern heller.
Det med fravær er jeg litt mer usikker på. Det er mange grunner til fravær. Samtidig synes jeg det er greit at man premierer den med aller lavest fravær, for å symbolisere at det er et mål.
Jeg er enig med det du sier, men synes samtidig det er litt rart og har en liten bismak. Jeg vet ikke helt hva jeg synes.
Jeg er veldig glad for at vi har fått utdelt det som skal være skolens desidert beste lærer til vår kommende 8. klassing. Jeg håper han skal greie å engasjere heller enn å bare jage etter toppkarakterer. At elevene blir inspirert til å jobbe, forstå og dykke inn i. Det er det jeg håper hun får med seg videre fra ungdomsskolen. Jeg tror at for henne er det motiverende nok i seg selv med karakterer, og for mange som ikke kan være med å konkurrere om slike premier,blir det ikke noen motivasjonsfaktor.
Jeg reagerer også, og kanskje mer på "minst fravær"-premien. For de som skulker fungerer det kanskje fint, men det er rimelig urettferdig for barn med kronisk sykdom eller annet som gjør at de uforskyldt har en del fravær. Det er ikke akkurat en prestasjon å ikke bli syk.
Jeg er usikker på den andre også jeg. Det er noe med at jeg er for at de skal lære å arbeide og at det skal være kult å gjøre det bra. Men jeg vet ikke om jeg vil at skolen skal fremstå som en konkurranse. Storesøster har en lærer som nærmest har prøvd å lage konkurranse mellom henne og bestevenninnen. De gjør det bra begge to, men han driver og kommenterer hvem som har "vunnet" etter prøver og det synes de begge to er unødvendig og forstyrrende. Så jeg ville ikke likt det om det var en generell holdning på skolen.
Noen frittstående konkurranser er greit. Gangecupen mellom tre klasser på barneskolen står som en morsom event. Men konkurransen på karakterer kan lett bli skjev og vond og jeg synes at dette er unødvendig fra skolen sin side.
Premiering for lite fravær er helt bak mål. Det kan jo de fleste ikke styre selv, så at det skal virke motiverende er et dårlig argument. Enda viktigere er det at det er ganske ekskluderende og viser liten innsikt i årsaker til fravær, synes jeg.
Heder og ære for beste faglige resultat er hakket bedre, men fortsatt synes jeg argumentasjonen er ganske svak. De sier målet er å belønne god innsats, men det får de selvfølgelig ikke målt på denne måten.
Ja, enig. :nikker: Det gjelder uansett og har ikke noe med flinkest og minst fravær å gjøre. Synes spesielt at dette med minst fravær blir litt spesielt i en ungdomsskole, iom at foreldrene må attestere fraværet skal det ikke være mulighet for skult (med mindre foreldrene samarbeider med barna ... klart det er en mulighet, men ... hmm ...)
Jeg syns ikke skolen skal drive med pengepremier, og jeg syns heller ikke skolen skal være en konkurransearena. Skolens ansvar er å motivere alle elevene, ikke bare dem som har en slik premie innenfor rekkevidde. Jeg syns det vitner i dårlig innsikt i hva som motiverer, og en fraskriving av ansvar for å løfte alle elevene. Selvsagt er det supert å gjøre stas på elever som gjør det bra, men jeg syns ikke det skal være låst til karakterprestasjoner og oppmøte. Det kan være minst like viktig å ha vært den eleven som har bidratt til godt skolemiljø, for eksempel.
At elever i den alderen har lov til å konkurrere innen idrett syns jeg er fullstendig irrelevant, forresten. Deltakelse i idrett er frivillig, både med tanke på om du vil konkurrere, og i såfall i hva. Det er ikke skolen.
Jeg selv har en sønn som ikke eier konkurransegenet så han bryr seg ikke om sånt.
Jeg satt og ventet på at konfirmantene skulle komme hjem fra leir for etpar dager siden og vi mammaer snakket litt om skole og prestasjoner.
Jammen er det mye rart som foregår og det er slett ikke rart at barna trenger timer hos psykolog, spør du meg.
Det er kun 5ère og 6êre som gjelder og den ene jenta har egen coach to ettermiddager i uka for å klare å karre seg opp fra en udugelig 4er til 5er. Jeg satt der og måpte og ristet på hodet og er sjeleglad for at både vi som foreldre er fornøyd med det han gjør og at gutten selv tør å vise frem karakterutskriften sin helt på egenhånd.
Jeg er ikke i mot premieringen, men jeg kan virkelig ikke forstå vitsen. Det virker bare kleint. Når det er sagt, så er det mange av argumentene i mot som ikke holder vann. Vi kan ikke slutte med all premiering, fordi alle ikke har samme forutsetningene for alt.
Noen blir valgt ut til klassens stafettlag i skolestafetten fordi de løper 60metern raskest, noen blir valgt ut til elevrådsleder fordi de er populære sosialt, og noen blir kåret til "ballets konge og dronning" og gitt "missebånd" av rektoren på skolen. ( :gal: )
Klarer ikke helt se problemet i at man også belønner at noen har vært på skolen hver dag og at noen er skoleflink, selv om hele gavekortgreia kunne vært droppa. En blomst? Et diplom?
Jeg synes det er helt bak mål med med den typen premiering i skolen og jeg hadde reagert kraftig om noe sånt ble innført på mine barns skole.
Karakterer er da "premie" nok, er det ikke? Hvorfor pengepremie?
Det med premiering for lavt fravær er idiotisk. Enkelte foreldre har en lite sjarmerende holdning til smittefare osv og jeg ser faktisk ikke at pengepremie for lavt fravær kan være positivt overhodet.
Verdien av å mestre, gode tilbakemeldinger og motivasjon er viktig, men penger som insentiver har begrenset effekt.
Du nevner ikke konkret hvilke argumenter du mener ikke holder, men poenget her er jo hvorvidt man oppnår det man vil oppnå med premieringen. Som jeg skrev over her: når det uttalte målet er å belønne god innsats bommer man ved å belønne beste karakter. Da får de heller være ærlige og si at de ønsker å premiere den faglig flinkeste eleven.
Og hva i all verden er poenget med å premiere at en elev ikke har vært syk?
Sånn i utgangspunktet er jeg ikke imot premiering, men likevel kan jeg forstå reaksjonene som kommer. :nikker:
Jeg er også enig i at det med fravær blir helt feil å fokusere på, det handler jo ikke nødvendigvis med innsats å gjøre.
Samtidig så synes jeg det er ok at de som er flink får oppmerksomhet også. Men om løsningen er å gi de pengegaver på en skoleavslutning er jeg mer usikker på :vetikke:
Hvis sykdom hadde vært eneste grunn til fravær, så hadde jeg vært enig. Dessverre er det langt flere sykdomsgrunner enn sykdom, og jeg har forståelse for at skolen vil vise frem at fremmøte lønner seg.
Jeg er skeptisk. Mest fordi jeg ikke skjønner hva skolen vil oppnå med premieringen. Alt jeg har lest av forskning på området sier at premiering av resultater ikke gir økt motivasjon, verken for den som får premien eller for de som ikke får det. Premiering av innsats underveis kan ha positiv effekt, men ikke premiering av sluttresultat.
Jeg tror ikke premiering av den aller beste eleven på skolen får de andre elevene til å føle seg utestengt eller mislykket. Hadde det vært premiering av alle med over fem i snitt, eller lignende, hadde jeg reagert mye sterkere. På den andre siden tror jeg ikke rektor vet hva hun snakker om, hvis hun tror at utsikter til å vinne en premie for én elev vil virke motiverende på mange elever ved skolen. De aller fleste vil jo vite at de ikke kan konkurrere i den ligaen uansett. Så hva er vitsen, lurer jeg på.
Jeg er skeptisk. Mest fordi jeg ikke skjønner hva skolen vil oppnå med premieringen. Alt jeg har lest av forskning på området sier at premiering av resultater ikke gir økt motivasjon, verken for den som får premien og de som ikke får det. Premiering av innsats underveis kan ha positiv effekt, men ikke premiering av sluttresultat.
Jeg tror ikke premiering av den aller beste eleven på skolen får de andre elevene til å føle seg utestengt eller mislykket. Hadde det vært premiering av alle med over fem i snitt, eller lignende, hadde jeg reagert mye sterkere. På den andre siden tror jeg ikke rektor vet hva hun snakker om, hvis hun tror at utsikter til å vinne en premie for én elev vil virke motiverende på mange elever ved skolen. De aller fleste vil jo vite at de ikke kan konkurrere i den ligaen uansett. Så hva er vitsen, lurer jeg på.
Premiering av lavt fravær syns jeg mest er tull. Det kan jo de fleste elever i ungdomsskolen ikke styre selv, så hva er det som premieres da? Flaks?
Jeg synes en oppmerksomhet (dog ikke penger) for lavt fravær er positivt. Det kan slå feil ut for noen, samtidig som det kan motivere andre. I vgs ser jeg hvertfall tendenser til laber 'arbeidsmoral' hos en stor andel, det er ikke så mye som er vondt før det er sykdomstegn.
Premiering for gode karakterer synes jeg er mer betenkelig, de som er teoretisk sterke går allerede belønning i form av nettopp gode karakterer. Jeg synes skolen generelt har for lav takhøyde for de som har andre kvaliteter enn pugge-genet.
Fokus på fravær er bra, men jeg synes likevel det er litt forskjell på ungdomsskole og videregående. :vetikke:
Jeg var en som jobbet hardt, og leste mye, uten at jeg nødvendigvis fikk toppkarakterer. Mine søstre var motsatt, for de kom karakterene lettere. Men, jeg tror min måte å jobbe på faktisk hjalp meg når jeg startet høyere utdanning, både videreutdanning og master. :nikker:
Hvorfor er det forskjell? Man legger til seg en hel del gode og dårlige vaner på ungdomsskolen som de tar med videre til videregående. Ungdomsskoleelever er like mye vanedyr som oss andre.
Men tror dere virkelig at elever som er borte fra skolen av og til, uten gyldig grunn, blir motivert til å slutte med det fordi én elev får et gavekort på slutten av året?
Premiering for beste karakterer osv er jo ikke ukjent fenomen i resten av verden. Jeg er for å støtte svale elever. Men jeg synes like vel ikke dette er et stort problem.
Det er nok ikke pengepremien som betyr mest men det å få være best på skolen.
Med ett kull jeg hadde var det en gutt som ikke hadde hatt en eneste dag eller time med fravær på tre år. Vi ga han en diplom husker jeg. Dette var kun innen klassen, og ikke noe som det ble gjort mye ut av. Men han satte pris på det husker jeg.
Jeg synes ikke noe om dette. Mye forskning har vist at ytre belønning ødelegger indre motivasjon, så det vil være lite lurt å gi allerede flinke elever en sånn belønning. Derimot kan jeg være mer tilbøyelig til å belønne innsats, tilstedeværelse (gitt at gyldig fravær ikke teller) eller kanskje aller helst på skolenivå - feks at de skolene som får til et godt skolemiljø kan få premier som kommer alle til gode.
Jeg synes det er helt greit med konkurranser i idrett og jeg synes også det er helt greit med konkurranser som går på fag. Men jeg synes ikke det skal være premier for noen av delene i skolen, og jeg tror ikke det kommer noe som helst godt utav at det fokuseres mye på karakterer i skolen. Tvert imot kan det være negativt både for elever som gjør det veldig dårlig og for de som gjør det veldig bra, og ikke minst for de som gjør det nest best, men som strever veldig med å nå toppen. Utmerkelse for lavest fravær er greit nok, men ikke pengepremie. Når det er bare en elev som trekkes frem sånn blir det uansett ikke noe hele skolen konkurrerer om, så det er greit tenker jeg. Selv om jeg ikke helt ser poenget.
Hva med kulturstipend som deles ut til spesielt talentfulle utøvere innen musikk, kunst o.l? Er det like ille, eller er det mer akseptabelt enn samme type stipend for evner og innsats innen skolefag?
Jeg synes ikke det er galt med fagstipend for barn som vil satse på matematikk eller premiering av noveller, matlaging eller kunst hvor man melder deg på.
Da tenker jeg på premiering som holdes utenfor skoleregi.
Det blir veldig annerledes enn å premiere et karakterkort.
Folk må gjerne få stipender og priser for både matte, gym og klaverspill, men jeg syns ikke skolen er rett arena for å dele det ut, og jeg syns man skal rydde opp i hva som egentlig er hensikten med å dele det ut.
Dette er ikke noe jeg hadde hengt meg opp i som forelder. Det er ikke sikkert det er en supergod ide, men å lage et stort nummer ut av det fordi det er uuuurettferdig hadde jeg aldri gjort.
Det har jeg skrevet om allerede: Fordi jeg syns barn og unge har nok konkurransearenaer, og jeg syns konkurranse skal være et valg. Jeg er selvsagt ikke så dum at jeg ikke skjønner at det allikevel vil være konkurranse innad i en gjeng, men jeg syns ikke skolen skal legge opp til det.
I tillegg så syns jeg ikke argumentet om at dette skal være motiverende for hele elevgruppa holder. Hva som motiverer elever varierer veldig, og den gruppa som motiveres av dette, og har en slik pris innen rekkevidde, er kun en svært liten andel av hele elevmassen. Dessuten er jeg ikke enig med skolen at dette er de to ultimate tingene å premiere, alltid.
Når det er sagt syns jeg fint at noen som har utmerket seg godt kan få en spesiell oppmerksomhet, og jeg mener ikke at ALLE nødvendigvis skal få noe, slik at det blir likt. Jeg syns de kunne variere hva de gir oppmerksomhet, basert på elevgruppa si. Ett år er det kanskje bare seksere på vitnemålet som er den største prestasjonen, ett annet år er det kanskje noen som har reddet noen fra å drukne. Kanskje noen har gjort en fantastisk innsats for miljøet på skolen, og kanskje finnes det ett år noen som aldri har vært borte på hele ungdomsskolen. En slik variasjon viser at de kjenner elevene, har virkelig sett dem og setter pris på dem, syns jeg.
Jeg ser egentlig mer på dette som anerkjennelse, ikke premie. Jeg kan vanskelig se for meg at det har vært kniving gjennom året for å få denne symbolske gaven. Det er en hyggelig gest.
For øvrig fikk storesøster her i huset diplom på siste skoledag av kontaktlæreren for null fravar (av noe slag) dette skoleåret. Ja, hun er heldig som ikke har vært syk, men hun har også stått opp med egen vekkerklokke, gått en km til buss-stoppet og aldri kommet for sent en eneste gang i løpet av året. Reguleringstannlegetimer og andre avtaler er lagt utenom skoletiden helt bevisst også.
Reguleringstannlegene hos oss har så fulle lister at vi må ta de timene vi tildeles med mindre det er veldig lenge mellom hver time. Så jeg kan være så bevisst jeg bare hæler, men likevel ikke påvirke når ungen min får time. (Heldigvis for henne ble hun ferdig med regulering på barneskolen, så det er ikke et problem for oss).
At tenåringene tar ansvar for å komme seg opp om morran og tidsnok til skolen for egen maskin ser jeg på som en selvfølge, men jeg er kanskje bare veldig godt vant. :knegg:
Du er nok det. Hvis mellomste hos oss greier det samme, altså null fravær, vil det være mannen min og jeg som skal ha diplom. Det er jeg rimelig sikker på. :knegg:
Jeg tenker at skolen skal være fri for den typen bestikkelser til enkeltelever. Jeg synes for øvrig at hvorfor er et bedre spørsmål enn hvorfor ikke her. Men for å forsøke å si noe om hvorfor ikke: elevene får allerede karakterkort. De kommer med ulike forutsetninger. Skolens mandat er å sørge for at absolutt alle elever motiveres og får brukt sitt potenisale. Skolens mandat er ikke å skape konkurranse i toppen eller dyrke frem talenter hverken i sport, fag, skjønnhet eller dydsmønstre. Slikt finnes det andre arenaer for, og der synes jeg det er helt greit med premier av typen penger eller gavekort. I skolen ikke, og spesielt ikke når det er premiering av topperesultater som er greia. Hadde det nå i det minste vært for å trekke frem noen som har gjort en eller annen ekstraordinær innsats på et felt, men selv det synes jeg nok ikke er skolens oppgave.
Jeg er forresten overbevist om at det ikke er bare positivt for de som har mulighet til å oppnå slik premie heller. Hverken med tanke på pushing eller sosial status.
Der er jeg også. All anerkjennelse er ikke konkurranse. Det at på avslutningen gir anerkjennelse for noe betyr ikke at det er fokus gjennom hele skoleåret. Det sier de jo også, at de ikke har. Jeg henger ikke med på argument om motivering, personlig tror jeg ikke det har effekt. Likevell er det en hyggelig anerkjennelse for de som mottar det. Er enig i at det kanskje ikke er nødvendig med gavekort, en anerkjennelse i form av et diplom, en bok, en blomst eller noe sånt, tror jeg har samme effekt på den som mottar utmerkelsen.
For meg er anerkjennelse mer en greie som faktisk tar hensyn til prestasjoner innen en gitt gruppe, ikke en fastlåst pris som man vet at den som har best i en gitt kategori får hvert år.
En anerkjennelse for beste karaktersnitt synes jeg er helt greit, men ikke nødvendigvis et gavekort. Det finnes elever som legger ned enormt med tid i skolearbeidet, og son får lønn for strevet i form av gode karakterer. Flere av disse vil aldri hevde seg i verken idrett eller musikk, og om talentet deres ligger i det faglige synes jeg de fortjener et utmerkelse på samme linje som en pokal etter best resultat i roklubben eller solistpris innen musikk. I tillegg har jeg erfart at mange elever legger hele selvbildet sitt i gode karakterer, så jeg ser altså ikke negativt på at de blir premiert for resultatet.
Fravær er jeg mer skeptisk til. Alle kan få omgangssyke eller vannkopper, uansett hvor seriøst man tar skolen. Er man syk bør man være hjemme for både egen og andres del, ikke nødvendigvis presse seg til å gå på skolen for å unngå fravær for en hver pris.
Jeg synes også at en anerkjennelse for beste resultat - eller andre mer subjektive beste bedrifter, for den saks skyld - kan være på sin plass, av type "få holde avgangstale" eller på annen måte bli trukket frem. Jeg synes ikke premier av økonomisk verdi har noe i skolen å gjøre.
Jo mer jeg har tenkt på dette, jo mer lander jeg også her. Anerkjennelse ja, men ingen premie. Jeg tror det er særlig dette med pengegaven som trigger folk og gjør at mange synes det blir urettferdig.
Må jo si at det er en liten sum gjør det enda "verre", så i et tidligere innlegg at noen samenlignet dette med feks et stipend innenfor kultur, måtte sjekke opp et stipend jeg vet om - og dette er på 10.000. Dette er en sum jeg tenker virkelig betyr noe. 300 kroner er mer "gøy på håret". Klart det er morsomt å få 300 kroner, men det har ingen virkelig betydning.
(Dette er bare en sidekommentar til sammenligningen med kulturstipend. Jeg ville ha vært imot å belønne elever med penger uansett summen)
I Norge klarer vi ikke i sterk nok grad å løfte de med høyt potensiale. Det viser internasjonale undersøkelser. Tiltak som bidrar til å øke anerkjennelsen til det å være ekstraordinært flink på skolen er bra. Jeg ser at det er det denne skolen forsøker å få til.
Detaljene i ordningen, som at de får en pengegave kan nok diskuteres.
Hvis de skulle gjort noe sånt, tenker jeg at det kunne vært lurt å kalle det "særlige prestasjoner", og dratt frem flere som hadde prestert over forventning eller utmerket seg. F.eks. alvorlig sykdom og klart eksamen, sjakk på internasjonalt nivå kombinert med toppkarakterer, spesiell innsats for skolemiljøet og også hele ungdomsskolen uten fravær og eksepsjonelle karakterer, i en sånn sammenheng. Ikke nødvendigvis faste kriterier fra år til år heller.
Da tror jeg det er mindre preg av konkurranse og mer individuell anerkjennelse, noe som kanskje gir "vinnerkultur" uten å skape følelsen av tapere.
Problemet for de evnerike er vel heller at de ikke får skikkelig tilpasset undervisning og utfordringer. Det er heller ikke slik at de med høyt potensiale innen visse felt er de som får toppkarakterer i alle fag. De kan noen ganger bare være nokså middels i noe og så skyhøyt over 6eren i andre fag. Jeg tviler på at et gavekort til 300 kroner treffer dem.
Veldig enig med Tallulah og Candy Darling ser jeg.
Jeg kjemper gjerne med hevet fane for at den norske skolen skal bli flinkere til å se og hjelpe frem de flinke elevene. Men det går på utfordringer og tilrettelegging i løpet av året, og på anerkjennelse av det de får til og det arbeidet de legger i det. Ikke at en elev får penger på slutten av året. Det er det så få som kan få likevel (en) at det ikke på noen måte legger opp til at mange elever skal få en boost til en ekstra innsats. Det legger opp til litt usunn kniving blant de fem sterkeste elevene på det kullet og det er ikke det skolen skal gjøre. Synes jeg.
Ja, konkurranse kan være bra, og disse elevene skal være store nok til det. Men skolen skal, som en arena der alle må være, ikke være det stedet der du skal legge opp til denne typen konkurranse.
Veldig enig med deg her :nikker:
Dog litt usikker om det kan kalles bestikkelser da. Det blir vel noe annet mener jeg, ut i fra ordets betydning. :vetikke: Det er ikke en uberettiget gave eller den type ordning dette, sånn som jeg oppfatter det.
Jeg er enig med Tallulah, Candy Darling, Blå, med flere.
Pengepremie hører ikke hjemme i skoleverket. Noen ganger er det en større prestasjon å karre seg opp fra ener'n til en toer eller treer når du er vant til kun enere og en og annen toer. Selvfølelsen er garantert ikke på topp. Du er blitt stemplet som svak gjennom den evinnelige ener'n og toer'n, men allikevel klarer du å kjempe deg opp, jobbe hardt og ikke gi opp. Det er tøft det! Når han eller hun klarer det og en ser gleden i øynene til vedkommende, det er en seier det. Men denne eleven blir ikke premiert og er ikke verdt noe i dagens samfunn dessverre.
Jeg er veldig for at akademiske prestasjoner også skal fremheves og roses, akkurat som så mange andre prestasjoner også skal det. Et eksempel kan være det å heve seg fra et faglig nivå til et annet fordi man har lagt ned en betydelig innsats i å bli bedre, eller brukt personlige egenskaper til å gjøre noe ekstraordinært innen kunst eller idrett. Alle kan ikke være like gode til alt, selv i Norge, og vi må kanskje bli litt flinkere til å akseptere at det å ROSE en person, ikke er å rakke ned på resten...
Jeg mener dog at pengepremier er helt feil, og jeg mener bestemt at det er svært mange andre ting som også i så fall kunne fremheves og roses på en ungdomsskoleavslutning (hjelpsomhet, kreativitet, innsats, punktlighet, lederegenskaper osv)
Hva tenker dere om tegnekonkurranser? For meg virker det som det er helt akseptert at barn får anerkjennelse og premier på skolen for å være flinke til å tegne. Hvorfor er det OK, mens det ikke er akseptabelt å bli anerkjent for å være flink i akademiske fag?
Nå bedriver du stråmannargumentasjon. Det er ingen her som sier at man ikke skal bli anerkjent for akademiske ferdigheter. I skolen blir man anerkjent på den måten at man får karakterer. I både akademiske fag, og kunstfag. Å være med på konkurranser, enten det er i matte, sang eller tegning er frivillig, det er noe annet enn at skolen bestemmer to smale kategorier som alle skal konkurrere om, men bare en liten håndfull i realiteten kan vinne. Jeg hadde sagt det samme om skolen bestemte at hvert år skulle den beste i tegning premieres. Jeg syns ikke skolen skal være en konkurransearena, særlig ikke i en slags påtvungen konkurranse. Jeg syns elever som er sterke i akademiske fag, estetiske fag, gym eller whatever skal anerkjennes, ses og utfordres gjennom hele året.
På mine barns skole er det tegne- og diktkonkurranse ifm 17. mai. De som har de fineste tegningene og diktene blir premiert og vist i 17. mai programmet. Alle må delta på dette. Det er også talentiade for de som er flinke til å stå på en scene. Det er ingen aktiviteter for å anerkjenne de som er flinke i akademiske fag da man på barneskolen ikke har karakterer.
Skolen vår har tegnekonkurranser, og snuppa har fått om ikke premie, så i hvert fall ære og skryt i forbindelse med dem. De har også en årlig løpestafett.
Men de er ganske gode på oppmerksomhet til de som er akademisk flinke også. Ikke sånn at det vises frem for hele skolen, men slik at ungen får kjenne på at h*n er skikkelig flink.
Dette er barneskolen, så utover nasjonale prøver så er det ikke karakterer.
Det finnes flere konkurranser innen akademiske fag i norsk skole. Abelkonkurransen er en matematikkonkurranse, som omfatter alle norske skoler. Elevene som deltar er vanligvis fra ungdomsskole og videregående, og det deltar 3-5000 elever hvert år. De 30 beste får tur til Trondheim i forbindelse med finalen, og det er pengepremier, mediaoppmerksomhet og masse prestige til de seks beste.
Konkurransen er frivillug, og det syns jeg utgjør hele forskjellen.
Pengepremier i skolen er bare rart og kleint, og det er liten grunn til å tro at et gavekort på 300 motiverer til noe som helst, verken slik eller sånn.
Når det er sagt, er disse gavekortene også såpass rare og kleine at jeg ikke klarer å motivere så veldig mye engasjement rundt det, annet enn at jeg synes det er teit. Litt sånn Fredsprisen til Obama. Enda det er en viss mulighet for at jeg eventuelt selv hadde vært kandidat til et gavekort i sin tid (eller nettopp derfor).
.jpg)
.jpg)
