Jeg har en vegg på det som skal bli biblioteket/arbeidsrommet mitt som jeg har lyst til å dekorere med et godt/morsomt/fengende dikt eller sitat. (Helst bokmål eller nynorsk, jeg skal bli norsklærer). Planen er å male det på, så det må ikke være for mange tegn.
Jeg skal ramme inn "Privat huskeregel" av Kolbein Falkeid på biblioteket.
Privat huskeregel
Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor livet har deg på mannskapslista
Alternativt har du:
Ho bestemor sin livsvisdom.
Livet,
sa ho bestemor,
livet, jenta mi,
er nok ikke berre orgasme.
Dette er uansett vakrast:
Kilde:
Dropar i austavind (1966), Det er den draumen.
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um
Elles så er det mange korte flotte dikt i Mor godhjertas glade versjon. Ja
Av Jan Erik vold.
Eg ville heller ikkje vald noko veldig romantisk eller veldig tungt. Mange av mine favorittdikt, som Karin Boyes "Javisst gör det ondt", Bjørnstjerne Bjørnsons "Jeg velger meg april" eller Gunnar Ekelöfs "Jag tror", ville eg for eksempel ikkje ha malt på ein vegg. Sjølv ønsker eg meg ein stor poster frå Litographs (www.litographs.com/collections/posters), men eg klarer ikkje velje av same grunn. Ting som skal henge på veggen bør vere av ein sånn art at ein faktisk vil sjå på det litt uavhengig av dagsform. Ein del dikt kan før bli platte.
Eg trur eg ville vald eit veldig konkretistisk og enkelt dikt, noko i denne retningen:
Har du sagt A, har du
sagt A. Har Norge utvist
en person
urettmessig, har Norge utvist
en person urettmessig. Av den grunn
behøver ikke Norge
utvise
neste person
urettmessig. Det er ikke urettmessig
å handle
rettmessig, selv om man handlet
urettmessig
forrige gang. Har du sagt A
behøver du ikke si A
en gang
til. Det finnes en bokstav som heter B.
Jan Erik Vold
Jeg er fan av Jan Erik Vold.
Han er diktekunstens stand up komiker, og han engasjerer seg i samfunnspolitiske spørsmål. Hva er genial.
Han har skrevet en del om utsending av en gutt fra Etiopia, og dette hører med der. Det er ganske trist, men jeg elsker siste strofe, og bruker det mye i dagligtale, fordi jeg syns det er klokt og godt.
"Har du sagt A behøver du ikke si A en gang til.
Det finnes en bokstav som heter B"
Genialt. Syns jeg.
Jeg har hørt det opplest av han med musikk til. Mulig det preger meg. :tilber:
Eventyr
Jeg vet en skog med drømmesvarte trær
den som kommer dit må alltid være der
Der er det ingen fugler. Ingen sol.
Men bregner vifter over ormebol.
Der lokker fluesoppens liksvøpsølv
og revebjellens røde fingerbøll.
Der henger månens falske gullgonggong
over et hus av underlig fasong.
Et pepperkakehus hvor meget skjer.
Der bor en heks. Jeg sier ikke mer.
(Måtte finne det på nett; har originalkopi på jobb. Mistenker at det er litt krøll med tegnsetting i denne versjonen, men det var den eneste jeg fant.)
Ja, jeg tror på ordene,
og jeg tror på ordenes evne til å formidle,
beskrivelser, refleksjoner, meninger,
alle disse ordene
som bærer sekker på ryggen,
vesker over skuldrene, under armene.
De viktige ordene, de store ordene
som står der på arket
som søyler i setningen, holder taket oppe,
løfter himlingen helt opp i skyene,
vegger av ord og bærebjelker,
ord hugget i marmor, støpt i bronse.
Men også de små ordene tror jeg på,
de enkle, hverdagslige ordene
som ingen ser,
som hjelper til, som støtter opp,
som holder verden i gang,
lar setningene folde seg ut
i all sin prakt.
Jeg hadde garantert brukt linjer fra sanger. Som jeg har gjort i signaturen min siden FPs begynnelse. "Two dead ends, and you still got to choose" var min aller første, tror jeg.
Men det har jo lett for å bli litt pretensiøst, særlig på engelsk.