Det er ikke noe tema for meg, for feriedagen brukes som regel på familie eller eventuelt noen dag som en fredag (og helgen) til noe venninnegreier.
Men plutselig drømte jeg meg bort til en varm øy (kanskje Hellas) med lite mennesker, sunn mat som jeg slipper å lage selv, rekreasjon, lange turer, gode bøker, langsom trening, hengekøy og sand mellom tærne. Å bare være.
Jeg hadde også havnet på en eller annen treningscamp. Jeg, som hater å gå i flokk, liksom. Hva er mer saueferie enn det? :knegg: Men sånn har det blitt!
England, Brighton sikkert. Leid en liten leilighet og bare eksistert og sett på alle de forskjellige menneskene der, trent, kost meg på matshopping på supermarkedet, spist pub lunch etc. :hjerter:
Reiser gjerne på ferie alene jeg, og har gjort det ganske mye. Kan jo ikke la være å reise bare fordi jeg ikke er gift eller har kjæreste. Ikke alle venner man ønsker å dra på ferie sammen med heller. Må jo utnytte fordelen med å være helt fri til å gjøre hva en vil og ønsker selv.
Så jeg har vært på solferie i både Italia og Hellas alene. Blir alltids kjent med noen og faktisk så er det mye lettere å få gode og interessante samtaler med folk når man er alene enn om man reiser sammen med noen. Og så reiser jeg gjerne og besøker venner jeg har i utlandet, synes det er genialt å kunne finne på ting alene på dagtid mens de f. eks jobber eller gjør sine ting, for så å ha selskap av gode venner på kveldstid.
Storby. :jupp: Strandferie alene tror jeg at jeg hadde kjedet meg i hjel på, og jeg kan ikke tenke meg noe som er mindre ferie enn trengingscamp! Angst!
Da blir det fjelltur. Alpene, Dolomittene, Sicilia, Himalaya, Kashmir eller Atlas. Guidet i Himalaya, Kashmir og Atlas, men gjerne på egen hånd i Italia.
En uke på gresk øy, med mange gode bøker, en nydelig hvit strand, nok hyggelige tavernaer og gjerne en fin liten by innen rekkevidde - jeg skulle ikke kjedet meg et sekund. Storby kunne også vært bra, men ikke en hel uke.
Treningscamp med masse ukjente folk hadde vært uaktuelt som ferie.
Jeg hadde fem dager alene for første gang på ni år i fjor. Da syklet jeg Stelvio passet fra Italia til Sveits med familie. Det var veldig avslappende, bortsett fra anstrengelsene, og hyggelig.
Jeg kunne ha gjort yoga i Italia, pilates, sykling eller fjellturer. Eller jeg kunne reist på voksenhotell med en eller annen aktvitet. Jeg kunne ha utforsket de historiske stedene rundt Napoli, da jeg verken bryr meg om varme eller høyder. Jeg skulle ikke vært kresen hvis jeg fikk tilbud om en uke alene.
Vurderer sterkt å dra til en gresk øy når gutta er hos faren nå i sommer. Da har jeg hatt tre ukers ferie med dem hvorav to i varmere strøk. Ville tatt med meg masse bøker og nesten garantert ikke blitt kjent med noen med vilje.
En uke i en storby, eller en treningsgruppeferie hadde jeg gjerne reist på alene. Strender reiser jeg bare til for å bære snill med andre så det hadde jeg ikke gjort alene.
Helst noe med sktiviteter, så feks yoga/sykkel/fottur, eller storbyferie kunne jeg dratt på. Føler meg mer komfortabel alene på hytta enn på sydenstrand om jeg skal slappe av.
Grunnen til at jeg tenker yoga er at det er en såpass innadvent aktivitet at jeg kan få den alenetiden jeg trenger. Det som taler i mot yogatur er at man kanskje er mer eller mindre stuck på et sted, uten mulighet til å utforske området rundt.
Jeg har vært alene i både London og Berlin, og har elsket det.
Jeg reiste til London alene da jeg var 17-18 år, og det kunne jeg helt fint gjort igjen. Eller til en eller annen storby. Jeg kunne klart ferie på en strand i sydligere strøk alene også, men siden kjæresten er glad i strand og sol, så hadde jeg nok savnet henne der om jeg reiste alene. Hun er ikke spesielt glad i menneskemengder, køer og storbyer i flere dager, så hadde nok blitt storbyferie alene.
Det er sant :D. Men det føltes som om jeg var alene når jeg var så lenge uten barn. Bare det å være kun voksne over 40 år og sette seg på fly uten barn er litt ferie.
Jeg kunne tenkt meg å dra på gruppereise med innlagte fotturer. Jeg har venninne som reiser på sånt og som er veldig fornøyd. Hun har også vært på turer med yoga og tur med treningsfokus og hadde dårligere opplevelse av det. Da i overkant folk med "finne sin indre lysfontene" og kroppsfokus.
Fotturer tiltrekker seg visst andre folk og det er helt greit å bruker mesteparten av tiden helt for seg selv.
Den ultimate drømmen for aleneferie er er en uke alene med hest og sovepose og kaffekanne. Helst i et eller annet fjell/skoglandskap. Montana eller Colorado, kanskje.
Jeg hadde valgt sol og varme i enten Hellas eller Spania. Gjerne et litt mindre sted og med et deilig basseng og strand. Og med lydbøker på øret og en solseng og god mat, så hadde det blitt perfekt. Jeg hører bestandig mye lydbøker når jeg drar på ferie.
Har dratt alene flere ganger. Noen ganger for å besøke venner i utlandet, men bor da på hotell allikevel. Eller drar med ei venninne. Er litt hyggelig å ha med en annen voksen å snakke med også, men drar gjerne alene også om muligheten byr seg.
Jeg er veldig ekstrovert, og reiser i perioder mye i jobben. Å gå på restaurant alene i mange dager i strekk er ikke ferie for meg. Det er jobb. :knegg:
Jeg reiser ikke alene i jobben lengre, men jeg har gjort det før. Restaurantmiddag alene får jeg ikke til å trives med. Derfor erkeg ikke sikker på om ferie alene er noe for meg.
De gangene jeg har reist alene, så har jeg besøkt en venninne som jobber i utlandet. Dagtid på egenhånd klarer jeg helt fint.
Helst alene på en øy i Hellas med Kindle. Strand, litt gresk salat, kald hvitvin. Topp.
Eller på rundtur med tog i England fra hage til hage. Evt på hagekurs et sted. Seile, ri eller gå i fjellet hadde også vært gøy. Neste år tror jeg kanskje at jeg skal på ferie alene en uke, forresten. Jeg har tenkt meg en uke på musikkurs. Alene.
Etter 3 uker med 38-40 grader og høy luftfuktighet ser jeg for meg at jeg kunne hatt det fint i den norske fjellheimen på ei hytte med nogenlunde komfort med håndarbeid og bøker.
Jeg har vært på yogaretreat, det var helt vidunderlig. Har også vært på treningsreise, den passet meg ikke like godt, hverken treningen eller de andre på reisen.
Jeg drar gjerne på 'hytta' i Spania alene. Da slapper jeg av, løper, nyter sol og varme og litt cava :)
Kunne også godt reist på treningskamp eller yogacamp (bare det ikke blir for sært....)
Reiser ganske mye alene i jobben og trives godt med det om det ikke blir for lenge.
Jeg tror ikke jeg ville reist på ferie alene, jeg hadde klikket på manglende sosialt samvær. Jeg er ingen smalltalker som skravler med ukjente (så sant de ikke begynner å skravle med meg), så jeg tror jeg hadde blitt fryktelig ensom. Jeg hadde klart to-tre dager, og da helst på et varmt sted med strand, basseng, en bok og vin.
Nå drømmer jeg om aleneferie til et passe varmt sted. Dvs gjerne mulighet for litt soling på dagen, men enda viktigere er det at temperaturen er overkommelig for lange gåturer og fysisk aktivitet. Jeg kunne nok fint dratt på en ukes treningscamp, men jeg kan like gjerne dra alene til et sted med treningsfasiliteter. Ikke at trening er det viktigste, men det blir jo tid til så mye på aleneferie!
Mesteparten av tiden ville jeg dog brukt på å lese en stabel bøker, sovet og sett meg rundt. Og bare gjort akkurat det jeg selv vil. Middag spiser jeg enten ute i selskap med en god bok, eller som take away på rommet.
Og ja, rommet skal være fint. Rent. Ryddig. Svalt. Bare mitt! :D
Jeg har reist alene før, både på sydenturer og med ryggsekk langt av gårde. Nå trenger jeg veldig en ny tur. Jeg har mye ferie til gode, men foreløpig har jeg ikke helt samvittighet til å reise fra hverdagskaoset en hel uke. Og minst en uke må til for at jeg skal glede meg til å komme hjem igjen, tror jeg. (Jepp, små unger i heimen)
Enten på hytta helt alene, det har jeg vært en uke en gang og det var helt himmelsk. Eller en uke badeferie i Hellas eller kanskje en uke et sted i England.
Med nok bøker og tilgang til mat hadde jeg klart meg fint hvor som helst tror jeg.
Jeg tror jeg hadde reist til en storby eller et annet sted der jeg ikke hadde behøvd å prate med noen uten at jeg selv ville. Slippe å lage mat selv, et par-tre bøker og oppholdsvær så skulle jeg vært fornøyd.
Jeg har i mange år trodd at det å dra på ferie alene er tingen. Men jeg vet nå at det ikke er det for meg. Ikke mutters alene. En yogaferie der man er sammen med andre kunne vært noe.
Rideferie hadde vært fantastisk. Har en gammel drøm om å ri over fjellene til Machu Picchu. Men det måtte vært guidet tur, så trygg er jeg ikke at jeg tar turen mo aleine. Jeg har vært på rideferie i Provence, og det var fantastisk.
Ellers kunne jeg fint hatt en uke på Island alene. Putle rundt i Reykjavik og lese bøker i små rare hipsterkafeer, bade i varme kilder, ri litt og se på all den makeløse naturen. Spise sjømat og drikke mikrobrygg på kveldene.
Ja, tror en langhelg hadde holdt for meg og. Torsdag-søndag feks. Jeg tror det kan bli sånn at tanken på aleneferie er bedre enn selve opplevelsen :vetikke:
Men jeg skulle fint klart meg uten å være sosial ei langhelg. Storby med egen balkong ja, passe varmt, masse lesestoff, god drikke, god mat og frihet :love:
Jeg har jo faktisk reist alene, i 3 uker på backpacking i Thailand. Det gikk helt fint, men det er jo en ferieform der mange reiser alene, og det var veldig lett å spørre folk på bussen om tips til overnattingssteder og spisesteder og skal vi ta en øl?
En liten cottage i landsby i Yorkshire, med en stabel bøker. Lese masse, avbrutt av små rusleturer og middag på puben. :hjerter:
Eventuelt en eller annen storby (hadde sikkert blitt London, kjenner jeg meg rett ensporet :himle:) med utagerende museums-, konsert- og kafégåing, med lunsjer og middager på fænsi restauranter.
Hvis jeg var helt alene, så hadde jeg nok bare dratt til sommerhuset tror jeg. Det trives jeg for meg selv. Ellers så tror jeg at jeg hadde gått for en organisert opplevelsestur sammen med andre (ukjente) tror jeg. Fotturer. Historiske reiser. Sykkel. Noe i den dur. Absolutt ikke yoga.
Jeg er ikke så veldig glad i å reise, så jeg hadde nok heller sendt ungene avgårde(og forhåpentligvis skal de til faren snart), eller bare reist en tur til Tromsø, Bodø eller Oslo.
Egentlig kunne jeg tenkt meg en "alene sammen" - tur. Dratt er sted jeg visste det fantes andre som meg. Med full valgfrihet for om man ville gjøre noe alene eller sammen med andre.
Jeg ville mye, mye heller reist helt alene, enn på noe sammen med ukjente. Aller minst med yoga-opplegg. :skremt: Noe av det deilige med å reise alene er jo nettopp å slippe å forholde seg til andre hvis en ikke vil.
Ihvertfall ikke storby og shopping. Og heller ikke yoga. Det må være noe mer aktivt.
Kanskje jeg ville ha blitt med på vandring i Alpene. Eller en eller annen tematur/opplevelsestur til et spennende sted-