Tenkte dette er ett tema som jeg engasjerer meg litt. Jeg reiser veldig mye både med jobben og på privaten. Jeg reiser ofte gjennom og til ganske små bygder og byer i Norge. I tillegg bor jeg jo ett sted som kan kalles bygd ( gudsforlatt er vel ett ord heg har brukt ett par ganger:D)
Men så til saken jeg ser dessverre mer og mer fraflytting og konkurser på de små stedene. Alt går konkurs bokstavelig talt! Jeg prøver å støtte lokaløkonomien så godt jeg kan men dette har tatt helt av det siste året. Var på ett av ( etter min mening ) Norges beste italienske pizza sted på vei hjem ( 1 t) tok vi en liten omvei gjennom byen. Alt hadde opphørssalg eller var allerede stengt. På pizza restauranten var vi de eneste kundene og ute på gatene lørdag klokken 7 på kvelden de eneste på gaten. Ja vet det er ferie men det var da folk i hagene osv. Hva er årsaken til at det er blitt slik? Medvirker det på arbeidsledigheten til Norge? Hvorfor hører vi ikke om dette i media noen gang? Vet det var en del artikkelen om dette for en ca 10 år siden. Men dette må jo ta slutt ellers går hele Norge konkurs bortsett fra de få store byene! Hva kan vi gjøre for å bremse den utviklingen?
Håper det er fler som er litt engasjert i dette og ikke bare meg :o
Det er vel blitt slik at folk vil ha i pose og sekk. Vi vil ha tilbudene i bygda og klager når tilbudene går konkurs, mens vi handler det vi skal ha billig på nett og ebay. Netthandel er vel den største trusselen. Selv prøver jeg som deg og støtte opp om tilbudene lokalt, feks. har jeg hatt som prinsipp de to siste årene at alle julegaver skal handles på vårt lokale senter. Likevell tror jeg en del bygdefolk har akseptert sentraliseringen. Arbeidsplasser er sentralisert og dermed er det enklere å handle på vei hjem fra jobb,mens man pendler noen mil.
Det skal jo en del til for å holde veldig små bedrifter levedyktige, så det er jo ikke så rart om en del sliter med å holde hodet over vannet på små steder.
For min del er jeg villig til å støtte god kvalitet og fagkunnskap, men ikke geografisk nærhet. Jeg handler ikke på nærmeste butikk, hvis jeg får like gode produkter til halv pris på nett og jeg ikke trenger rådgivning eller personlig service. Jeg trenger ikke hjelp til å velge shampo og gidder følgelig ikke betale 100 % overpris hos frisøren min. Derimot betaler jeg gladelig 20 % ekstra for malingen jeg kjøper hos den veldig dyktige malermesteren som gir gode råd om hvordan jeg skal male huset mitt, i forhold til å kjøpe den på Obs.
Jeg tror butikker som i hovedsak baserer seg på lokalbefolkningens lojalitet og ikke har annet enn geografi å konkurrere med, før eller siden vil gå konkurs.
Ok så dere konkluderer med at man rett og slett ikke skall ha levende bygder at man ikke skall ha arbeidsplasser og ett levende sentrum? De stedene jeg snakker om da må må man pendle laangt om det er snakk om å pendle inntil storbyene i hvertfall.
Jeg tror man gjerne gjør andre vurderinger når man bor mer grisgrendt enn hva vi gjør, Teo. Der jeg vokste opp, ville jeg i alle fall vært villig til å betale noe mer, uten å få mer, nettopp bare for å bidra til å ha tilbudet tilgjengelig.
Eventuelt hvakunne man gjøre for at det ikke skulle være slik. Det vil si hva slags steder er det som hadde vert attraktivt å ha i nærmiljøet. Hva er det beboerne faktisk haddebenyttet seg av enten av tilbud eller rene butikker?
Det er jo plenty eksempler på folk som handler dagligvarer i bygdesentrumet, fordi REMA1000/whatever er billigere enn nærbutikken, og som så blir veldig opprørte og synes det er skikkelig kjipt når nærbutikken blir nedlagt og de må kjøre fire mil for å kjøpe all mat. Åtte mil t/r er langt når du oppdager at du glemte smør, gitt.
Det er en interresant problemstilling. Vi velger også aktivt å handle lokalt selv om vi finner billigere på nett. Fordi vi gjerne vil beholde tilbudet lokalt.
Nå bor jeg nær et regionsenter og alle butikkene opplever vekst. Men det er jo på bekostning av mer grisgrendte butikker.
Vi prøver også å benytte oss av lokale kulturtilbud og møte opp når det foregår ting. Fordi vi ikke vil miste slike tilbud.
Vi bruker også det lokale sykehuset aktivt for å beholde det som et sykehus med akuttfunksjon. Vi drar det så langt at vi får eldre slektninger til å søke seg til vårt sykehus for operasjoner som utføres der :knegg:
Det er sikkert sant. Det er godt mulig at jeg ville kjøpt shampoen min hos frisøren, hvis alternativet ville vært å måtte kjøre 10 mil for å klippe håret mitt.
Også er jeg helt enig med deg: det nytter ikke handle på Rema 1000 i byen og så klage på at den lokale kjøpmannen går konkurs. Eller handle billig maling på Obs, og klage på at betjeningen ikke har greie på produktene de selger.
Jeg velger å støtte eks Ullanhaug gård med å kjøpe spelt mel der selv om de har samme produsent av mel på mega til 6 kr billigere. Jeg er glad i jason serien med såpe osv, det koster mer på kinsarvik enn iherb men gjør lit begge deler der.
Jeg tror at denne problem stilling må taes tak i. Om ikke blir det for sent rett og slett. I tilleg så synes jeg at staten burde være med å lette / støtte bedrifter og nyoppstartede bedrifter på små stedet lokalt i Norge. Bygdene i Norge er tomme snart da ingen ønsker å bo der mer og det gagner absolutt ingen Norge gror jo igjen
Har nettopp kjørt land og strand rundt og er overrasket over hvor lite folk som er ute langs veien, i hagene etc Det er jo ferietid, så jeg er usikker på hvor representativt det jeg ser er.
Ja, kjenner godt til denne. :nikker: Jeg synes det er så rart at mange - som faktisk må skjønne konsekvensene - ikke "gidder" eller tar seg råd til å bruke de lokale tilbudene.
Jeg bor jo et lite sted og handler på byggmakker hjemme selv om det er billigere i byen. Jeg er vokst opp på gård og handler norske oster og kjøttprodukter i stor grad. På hytta handler vi på 'bua' fordi den er på grensen til å bli nedlagt. Selv om jeg må sjekke dato på varene. Noen ting er det jo vanskelig å holde liv i rett og slett fordi kundegrunnlaget blir for lite. Folk krever godt utvalg og ikke minst veldig lange åpningstider og det er dyrt. Det er ikke såå lite der vi bor da, men lite nok til at en del tilbud aldri vil bære seg.
Det er et veldig ensidig bilde du tegner her. Bygder er ulike og det blir for enkelt å tegne karikerte bilder.
En del temmelig små bygdesamfunn står for veldig mye av Norges verdiskapning og opplever vekst. Andre er slik du beskriver.
Det man ikke får uten å være villig til å betale for det er den pittoreske bygda.
Jeg tror vi her til lands bør tenke mer selvberging enn vi har gjort. Vi er ekstremt sårbare. Der finnes det potensiale i mange bygder.
Av de fire bygdene jeg har mer eller mindre direkte forbindelser til, er en "nedlagt", mens de tre andre blomstrer som aldri før, takket være innovative og kreative beboere. På to av stedene "brukes" hyttefolk og ferierende bevisst for å holde hjulene igang. Jeg tror ikke trikset er å konkurrere med Rema 1000 i nabobyen, men heller å starte små, spesialiserte nisjebutikker og kulturtiltak som skaper identitet og stolthet.
Viktig problemstilling. Og det er absolutt en prioritering som må gjøres på høyt politisk plan. Den nåværende regjeringen er glad i sentralisering, selv om de sier at de ønsker å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Men til nå har du kun flyttet dem til de nest-største byene. I tillegg så er det markedskreftene som rår, og skal man ha det sånn, så vil bygdene bli avfolket. Ta f.eks bredbåndstilgang. En ting er nærbutikk, men har du ikke bredbånd, så kan du glemme å få folk til å bosette seg grisgrendt. Skal man kun stole på at markedet bygger bredbånd der det lønner seg for dem, så vil du ikke få bredbånd på mindre steder med få folk og langt mellom husene. Og da vil ikke folk bo der, og da blir det enda vanskeligere for småbutikker og virksomheter å overleve.
Veldig enig med deg her! Men dessverre er det jeg ser. Er man langs turist og "vann " fjord steder er situasjonen veldig anderledes enn i innlandet. Jeg setter ting på spissen men når min datter spørr meg hvorfor alle husene langs veien er brent ned og rett og slett forfaller ( ikke brent ned bare forfallen og umalt hun trodde de var brent for de var grå) . Det er ikke bra og ved å slå sammen små kommunene osv øker jo regjeringen for ennå mer sentralisering :(
Helt enig med deg!! Dette er noe som bør taes tak i på regjerings plan. Men det er jo slik at mister man tilhørigheten til sin egen bygd og til og med staten vill du skall flytte da er det veldig vanskelig og krevende å være den som går mot strømmen. Men alm ære til de håper det blir fler
Nå gjøres det jo ganske mye allerede, selv om man sikkert kan mene mangt og mye om både nivå og metode. Men det pøses ut milliarder til innovasjon i Norge, enormt mye mer til grisgrendte enn til tettbygde strøk. Det gis tiltak til innovasjon innen teknologi, lån til investeringer i industri, landbruksinvesteringer, utvidelsesstøtte, eksportstøtte, lokale tiltak, nystartede selskaper, etcetc.
Noen steder er jo også dette veldig vellykket. Det utvikles næring, man bygger på lokale styrker, det er vekst og energi og trivsel. De stedene jeg kjenner til kjennetegnes av at de lokale selv velger å satse og å støtte lokale tiltak. En bygd jeg kjenner litt særpreges av at alle støtter opp om alt, bestandig, av bygdefolks virksomhet. Er det basar på bedehuset så kommer alle. Bestemmer man seg for å ha korps på skolen (med 15 elever) så er alle medlemmer. Og har korpset konsert så komme de mann av huse for å høre på. :hjerter: Det er et veiløst og i teorien dødsdømt samfunn som mot alle odds er levekraftig og lønnsomt som bare fy. Utelukkende pga folka som bor der.
Dersom bygdefolk selv velge bort kjøpmannen til fordel for en Rema et par mil unna så er det ikke den ting statlige tiltak kan gjøre for den bygda, da får de rett og slett steke i eget fett.
Jeg syns den "Staten må fikse"-holdningen er ganske fiffig. Nei, staten må ikke fikse. De som ønsker å opprettholde det lokale tilbudet må fikse. Dvs. butikken må brukes både av de lokale og eventuelle tilreisende, og de næringsdrivende må finne ut hva som skal til for at de brukes av de lokale. Jeg er selvfølgelig ikke imot at det finnes støtteordninger, for all del. Men hvis man ønsker et lokalt tilbud, så må man innse at hvis man ikke er en del av løsningen, så er man en del av problemet.
Vi handler lokalt, og langs veien. Og på hytta handler vi gjerne mat på det nærmeste tettstedet, og "fyller på" på den lokale butikken. Men det er rett og slett ikke mulig å handle alt på den lille lokale sjappa. Både fordi utvalget er for dårlig, og fordi det er uforholdsmessig dyrt å handle "alt" der. Samtidig så er jeg opptatt av å legge igjen kroner lokalt, og vi bruker tilbudene i nærområdet så mye som mulig, nettopp for at det skal være et tilbud der.
Nei staten kan ikke fikse at lokale dagligvarebutikker opprettholdes, men staten har en viktig rolle når det skal stakes ut kurs for biologisk mangfold, matsikkerhet, selvberging osv.
Vi har levd i en boble her til lands i en del år. Penger har strømmet inn og vi har ikke vært nødt til å bruke muligheter som landet har. For at disse mulighetene skal bli brukt kan ikke alle satse på å bo i byer og være offentlig ansatt.
Ja jeg mente aldri at det er statens sin oppgave å fikse og pøse på penger. Men synes virkelig det er staten sin oppgave å tenke at Norge er stort og at Norge ikke. Bare er de store byene. Statlige arbeidsplasser skall bestå!! Og ikke fjernes der de er ( slik det er nå). Ett eksempel på det. En bank oppe to ganger i uken vedkommende blir fraktet fra Oslo i stedet for at dn lokal person eller en i nærområde blir brukt. Vedkommende for betalt arbeidstid hele reisen frem og tilbake det tillsvarer da altså omtrent 7-8 timers reisevei i tillegg for hver arbeidsdag 3.5 timer hver vei etter mine beregninger kunne bake ha hatt oppe 4! Dager eller 5 halvdager om en lokal person hadde hatt dette som jobb. Slike ting burde vert regulert blant annet om det finnes kvalifisert arbeidskraft i bygda nærområde burde de ha fortrinn. Utrolig lite mulighet for vanlige arbeidsplasser og det blir bare førre ig færre. Det er ikke alle som er bønder eller gründere de fleste er helt vanlige folk med vanlige utdannelser eller kvalifikasjoner.
Det var litt vanskelig å skjønne eksempelet ditt over, men jeg skal prøve å drodle noen tanker likevel: Hvis det er en spesialiststilling, er det ikke sikkert det lar seg gjøre å få tak i en kvalifisert person lokalt. Det er ikke barebare å bestille en person med spesialkompetanse til en liten bygd. Spesialister fungerer også dårlig som enkeltpersoner; de trenger vanligvis å være del av et fagmiljø, som man jo ofte ikke kan ha på små steder. Det å ansette én person lokalt, betyr også at man er lite robust i forhold til forandringer; hva gjør man den dagen vedkommende blir syk eller slutter.
Det kan være mange grunner til at det er lurere å betale noen fra Oslo for å reise til en bygd fire dager i uken enn å ansette noen lokalt.
Det er også viktig å tenke på hva slags verdiskapning som er lurt å satse på i by vs bygder.
I SSB sin oversikt over verdiskapning pr innbygger kommer byene høyt, men det er mye basert på en del tjenester som det ikke hadde vært behov for om det ikke hadde vært for produksjonsbedriftene rundt omkring i distriktene.
For eksempel genererer fiskeriene ganske mange stillinger sentralt som bør ligge sentralt, men selve satsingen må ligge i distriktene der produksjonen av varene skjer.
Det er en utfordring i Norge at mange gode hoder søker seg til sentralt plasserte offentlige stillinger og trygghet framfor mer risiko.
Jeg er klar over det. I dette tilfellet så snakket jeg med en bekjent om dette. Bekjenten har samme kvalifikasjoner og hadde samme jobb som den personen. Men det ble aldri utlyst stilling. Dette er en stor norsk bank med mange filialer. De slipper rett og slett for lett unna med å kutte tilbudene. Samme gjalt posten, bensinstasjonen, nærbutikken , skole, SFO osv. Og nei synes rett og slett ikke store selskaper skall kunne holde på slik. For selvfølgelig kommer en filial i gokk aldri til å være like lønnsomt som en i Oslo sentrum. Og der kommer staten og politikere inn. Men om de ikke hjelper til men gjør det omvendte ( skole , SFO , sykehjem) ja da blir det jo ikke bedre tvert i mot bare værre.
Ett annet aspekt som må sees på her i de bygdene hvor rett og slett hovedinntektskilde er nav. Det kan umulig lønne seg for det norske stat. Det finnes jo noe dom heter hjelp til selvhjelp. Og det tror jeg er lett å glemme da det er enkelt å gi 18-19 åringer nav stønad ( gamle sosialstønad) når resten av familien mottar det
Hvilke steder snakker du om?
Nav-statistikk viser at noen ganske få bygder i Nord-Norge har høye tall for uføre og AAP, men mange av kommunene med lavest tall er av de virkelig grisgrendte. Der ligger en del små bygder i innlandet veldig mye bedre an enn byer langs sørlandsstripa og en del bydeler i Oslo.
Men ja det er bekymringsfullt om NAV fremstår som inntekstsalternativ for ungdommer, men er det så utbredt nå? Det er virkelig ikke noe å leve av hverken i bygd eller by.
Det er jo ikke lenge siden at det var både avisartikler og dokumentarer vist om dette. At ungdom for nav da de ikke greier å finne jobber. Notodden ble utpekt som en av verstingene blant annet. Her i indre Buskerud jeg bor er det bemerkelsesverdig stor trafikk midt på dagen men lite i de ellers vanlige rushtidene. Vet det bor mye pensjonister her men ikke bare...
Problemet er vel snarere at Norge ikke er stort, og at det sånn sett er en veldig begrenset kundemasse som skal serveres i dette landet. Blir det mange aktører om beinet, så er det jo virkelig ikke mange kunder til hver, selv ikke i de "store" byene.
De aller fleste tilhører kjeder.
Leste nettopp om ei lita øy der bygdefolket driver butikken sin på dugnad, nettopp for å ha tilgang til det mest nødvendigste av varer. De ønsker tilgjengelighet framfor pris. Med dårlig fergeforbindelse skjønner jeg det.
Bredbånd/skikkelig data- og telefonforbindelse er et must uansett hvor du er, hvis du skal drive business. En kollega hadde vært i nordfylket noen dager da Telenor hadde feil på linjene sine. Det gikk høvelig greit på materialhandelen, der skrev de opp hva folk handla og så måtte de innom og betale senere (stort sett fastboende og faste hyttefolk som handler på slik butikk). Verre på matbutikken der alt måtte gå i kontanter. Aller verst var det at ingen fikk fylt bensin, for uten nett fungerer ikke bensinpumpene.
Det foregår helt klart en bevisst sentraliseringspolitikk med dagens regjering, se bare på landbruksoppgjørene som vinkles mot større bruk. Dette har FrP kjempet for i lang tid, og en god del folk syns nok det er rett og rimelig at vi nå skal bruke mindre penger på distriktspolitikk. Jeg er redd vi mister en viktig del av kulturarven om vi ikke tar vare på bygdene, og tror det blir vanskelig å finne fullgode erstatninger for den typen verdiskaping som foregår der.
Det er en enorm fokus på sentralisering: kommunene slåes sammen, helseforetak slåes sammen, sammenslåing av universiteter, politiet omorganiseres, dataregister sentraliseres. Vil ikke bare si dette er FrP politikk, det er like mye Høyre.
En dame, bosatt på bygda, er nesten garantert midler for å starte hva som helst (typisk en liten butikk eller cafe eller lignende småskalavirksomhet) .
Jeg skrev masteroppgave for Innovasjon Norge og intervjuet mange som hadde fått penger, og det var neimen ikke mye til forretningsplan som skulle til for å få penger til bygdeprosjektene. IT prosjektene med stort potensiale, utlekking at unge menn i bygda, derimot, de var det langt mellom.
Jeg er FOR at bygda skal overleve, selvfølgelig, men ikke for enhver pris. Jeg kommer fra en bygd selv, som er helt transformert av turister. På godt og vondt.
Et annet perspektiv:
Boligprisene er lave på bygda, så lave at trygdede og lavtlønte har råd til å kjøpe bolig. Forskning viser at kommuner preget lav sosioøkonomisk status = økte kommunale utgifter innen barnevern og oppvekst (særlig behov for spesialundervisning), lave skatteinntekter grunnet lav inntekt og store NAV-utgifter. Om kommunen ikke har et næringsliv som gir inntekter, så er kommunen helt avhengig av subsidier fra staten. Har stat/regjering en sentraliseringspolitikk går dette ut over kommuner i grisgrendte strøk.
Et eksempel er at en kommune for statsoverføringer ut fra elevantall. I en liten kommune med lavt elevtall og flere småskoler fører dette til skolenedleggelse, all den tid det blir billigere å ha en skole med 200 elever enn 4 småskoler med 50 elever. Når skolen forsvinner forsvinner også nyetableringen av småbarnsfamilier, de velger oftes å bo nær skole og fritidsaktiviteter. Og når skole og småbarnsfamilier forsvinner, forsvinner også nærbutikken. Bygdesamfunn forgubbes og til slutt forsvinner de.
Svært mange bygder, særlig her på vestlandet, har lite eller ingen matproduksjon. Ingen melkekvote, ingen griser, kun noen sauer på fjellbeite og 5-6 frittgående høner. Samt hund, katt og kanskje en hest. Svært få vestlandsbønder klarer seg økonomisk, de er stort sett hobbybønder med fulltidsjobb.
Nei, men kanskje en må sentalisere jordbruket til bærekraftige områder? Kanskje en bør endre reglene for tilskudd/subsidiger, slik at de som kan overleve faktisk overlever? Noe som vil føre til at småbruk på vestlandet forsvinner, om en da ikke satser på sau/geit.
Jeg har vokst opp et sted der maten ble dyrket i "steinrøys steinrøys svelt ihjel" og det ble gitt støtte bare for å ha et jorde, enten det ble brukt eller ikke". Basert på den erfaringen mener jrgg at landbruksstøtten bør rettes inn mot områder der landbruk kan drives effektivt.
Det må i så fall være en svært lokal støtte, for man må høste for å få tilskudd.
Men tanken din er ikke feil, spørsmålet er bare når vi har effektivisert nok.....
Men du har kanskje slåttejord nok til å klare deg? Flate marker å dyrke på og der det er relativt tørt om sommeren?
Du vet jo hvordan topografien på Vestlandet er: En jordflekk her og der, mye bakker og fjell, fjorder, skog og myr. Bøndene her i området må kjøpe fòr, kjøpe dyrket mark (og slik jeg forstår det er det strenge regler for slike kjøp), eller de pakter slåttemark og må ofte kjøre langt for å slå. Nye regler gjør at fjøs og silo må bygges om, og når en egentlig har gått i minus i mange år og har vært avhengig av en tilleggsjobb for å overleve, så har en verken midler eller ork til å ta en slik økonomisk risk. Så de selger melekvoten og legger ned driften. Evt har noen sauer for at det ikke skal bli overgrodd.
I forhold til Vestlandet er vi nok heldig stilt ja. Men leie jord gjør vi også. Tror knapt det finnes noen som ikke gjør det. Og en endring av jordbruket vil vi nok se, men vi skal være forsiktige med å avskrive de små bruka, med de små lappene altså. På sikt kan de bli viktige.
Veldig enig floksa vi ser hvordan det går med de svære sentraliserte brukene i blant annet usa. Og hvordan maten og innholdet i maten har endretseg med det mer moderne landbruk og det er ikke akkurat positivt. Og det bidrar absolutt ikke til det bedre at regjerigen er for den slags.:mad:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
