Grunnen til jeg spør er at jeg akkurat er ferdig med boken: Monika-saken (av Robin Schaefer). Boken var veldig interessant - men kanskje aller mest skremmende.
Noe av det som er mest interessant (for meg) er beskrivelsen av kulturen i politien, og en av de tingene som overrasket meg tidlig i boken er Schaefer sin "oppdagelse" av at det er gjort en dårlig jobb.
Og det spørsmålet jeg stiller meg da er:
Er det vanlig at man vet lite om kvaliteten på arbeidet til kollegaene sine? (NB! Jeg tenker nå på rene kollegaer og ikke personer man leder. Som leder mener jeg det er en del av jobben å kvalitetskontrollere andre sin jobb - som kollega er det ikke det)
Kan jo si litt om meg selv. Har hatt ganske stor variasjon i arbeidetlivet i forhold til hvor stor arbeidsplassen har vært, men personlig er det mer typer arbeidsoppgaver som har gjort om jeg har innsikt i hvor godt andre utfører jobben sin eller ikke. Har selvfølgelig ikke innsikt i alle sin jobb, men opplever at jeg vet mye om folk gjør en bra jobb eller ikke.
En stor del av jobben til mine kolleger utføres jo i "lukkede rom" som man bare unntaksvis har tilgang til, så det er det selvsagt vanskelig å vite så mye om. Jeg vil likevel påstå, på bakgrunn av samarbeid utenfor klasserommet, interesse og engasjement for pedagogikk og fagdidaktikk og generelt elev- og menneskesyn som kommer fram gjennom mange år som kolleger, at jeg er i stand til å i alle fall kategorisere mine i tre grupper: Svært dyktige, dyktige og mindre dyktige. Heldigvis har jeg veldig få som jeg vil plassere i sistnevnte gruppe.
I tillegg får jeg som kontaktlærer også en del innsyn i hva kollegene mine gjør via elevsamtaler o.l.. Man skal selvsagt ikke ukritisk ta alt elevene sier for god fisk, men jeg merker jo at det er noen tilbakemeldinger om noen kolleger som går igjen år etter år etter år hos kull etter kull etter kull, og da er det nok ofte noe i det. (Vi kontaktlærere oppfordrer selvsagt elevene til å følge etablert rutine i saker der de klager, og involverer oss ikke ut over å informere om denne og eventuelt si fra til aktuell leder at klage er på vei.)
Jeg tror mange lar seg lure av hvordan kollegaene framstår. Hvis det er en de liker, synes er sympatisk og som utad virker som om hn har kontroll på fagfeltet sitt, tror jeg det er lett for kollegaene å tro at hn gjør en god jobb.
Jeg vil påstå at det er vanskelig å fake empati/sympati og å ha god kontroll på fagfeltet sitt er vanskelig å fake, altså. Vi har relativt mye faglig samarbeid, og det er lett å se hvem som kan hva og hvem som ikke har oppdatert seg siden 1960, f.eks.
Nja, jeg føler jeg har god innsikt på noen, og dårligere på andre :nikker: Det har litt med hvilket fagfelt de jobber i også. Om det er et fagfelt jeg kjenner, så er det lettere for meg å se om personen gjør en god jobb eller ikke. :nemlig:
Det jeg føler noen ganger, er at de som er mest høylytt ift at de har SÅ mye å gjøre, hele tiden, og som bruker enhver anledning til å klage over det, også er de som noen ganger gir inntrykk av at de gjør lite. :vetikke: Iallefall har vi noen hos oss. Det er de som roper og klager høyest, som tar flest pauser, sitter lengst på morgenkaffen og til lunsj osv. Og det blir lagt merke til, og det tror jeg nok folk «irriterer» seg over.
Hos oss har vi jo flere avdelinger, med veldig ulikt innhold (brannvesen). Og jeg tror nok at feks de som jobber operativt (brannkonstabler), ikke klarer å skjønne hvor kompleks og utfordrende min/vår jobb er, som sitter i administrasjonen. :nikker: Det at vi hele tiden må se til at lover og regler blir fulgt, blir nok noen ganger oppfattet som at vi gjør oss «vanskelig», og prøver å hindre de i det de ønsker å gjøre.
Ja, og nei. Som andre er inne på så har jeg kolleger med svært varierende faglig bakgrunn og ansvarsområde. De fagene og oppgavene jeg kjenner og ser kan jeg til en viss grad vurdere kvaliteten på, samtidig vet jeg at det finnes en hel del oppgaver som jeg ikke ser og dermed ikke kan vurdere på samme måte. Jeg ser at vi har ulike kvaliteter, alle trenger heldigvis ikke være flink på alt, men det kan bli litt frustrerende dersom ikke all behersker de verktøyene vi har og skal bruke for å kunne samarbeide.
Heldigvis har jeg inntrykk av at folk rundt meg både er flinke og jobber godt.
Og Nessie: Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg. De på min arbeidsplass som tilbringer i overkant mange timer av dagen på pauserommet og klager over at lærerne tjener sååå dårlig i forhold til "andre grupper det er naturlig å sammenligne seg med" har en timelønn få i det private næringsliv kan matche. :humre:
Jeg kan google kollegaene mine og lett finne ut om de gjør en god jobb eller ikke. :knegg:
Sånn litt mer seriøst: kjernevirksomheten vår måles på en hel rekke områder, helt ned på individnivå. Jeg kan derfor lett vite om flertallet av kollegaene gjør en god jobb og oppnår gode resultater. Det er vanskeligere å vite om folk i administrasjonen gjør en god jobb eller ikke. Jeg kan ikke på en enkel måte vite om økonomene eller HR-folkene er flinke i sin jobb, men jeg merker fort hvem som kan sakene sine av dem som jeg jobber sammen med.
Jeg jobber på baseskole, så da får man av og til mer innsikt enn man skulle ønske. Det kommer bare som et lite tillegg til det de andre lærerne her nevner. Så jeg føler at jeg vet endel om nivået på mange av mine kollegaer. De fleste er heldigvis veldig flinke. :jupp:
Vi jobber såpass tett at jeg tror jeg vet ganske godt hvem som er flinke i jobben sin. Alle opplever misfornøyde brukere i ny og ne, men noen får mer klager enn andre. I tillegg så merker man godt hvem det er som har orden i porteføljen sin og hvem som ligger etter.
Dette minner meg om jobben min. For noen år siden jobbet jeg med en kollega som ansees som veldig viktig. Vedkommende er alltid der kommenterer blir spurt om råd og sitter i en del komiteer for jobben. Vel vi jobbet sammen en stund Pga av ett arbeidsprosjekt. Jeg har aldri møtt en latere person noen gang. Vedkommende gjorde ingenting! Bokstaveligtalt møtte opp på jobb i tide, var stor i kjeften og så fan hn alltid på noe kjempe viktig ( fullstendig urelatert ) ting hn måtte fikse , undersøke , spørre osv. Det endte med at jeg gjorde absolutt alt alene:( til slutt ble hele greia bare latterlig. Takk Gud for ar jeg nå jobber på en annen avdeling og ikke har noe som helst med h*n å gjøre. Da jeg prøvde å kommentere dette blant andre kolleger ble det rama skrik for vedkommende var jo sååå flink...
Jeg tenker det handler om hva slags jobb man har. Vi jobber mye i team, og jeg vil påstå at "alle" vet hvem som er gode i jobben og hvem som ikke er det.
Jeg har i alle fall god oversikt over mine kollegers evner. :p
Interessant at du som er lærer kommenterer slik - det er som du sier: Ingen direkte kontrollmulighet mellom kollegaer. Og slik jeg oppfattet dette med etterforskninsledere (i politiet) jobber de på samme måte - de har samme type jobb, men jobber individuelt.
Hmm ... Ja, jeg skjønner at dette bidrar til vurderingen du gjør av kollegaene dine, og det kan jo likestilles med feks selgere, kundeansvarlige, førstelinje, de som jobber med reklamasjon etc vet noe om jobben til andre. De vurderer den ikke selv, men får innspill fra andre som vurderer den.
Ja, hvis man har vidt forskjellige arbeidsfelt er jeg enig i at det er vanlig å vurdere folk ut fra hvor hyggelige de er. :nikker:
Ja, dette er jo et veldig viktig moment ... Jeg glemmer det innimellom, og jeg blir aldri overrasket over at folk med dårlig kompetanse leverer dårlig, men at flinke folk ikke gjør det er rimelig mystisk altså (de må jo blant annet ha fått denne kompetansen en plass i fra, så de kan jo ikke være 100% late?)
Så vidt jeg skjønner adresserer du det samme som Stompa sier: Du har tilgang til en annen kilde for informasjon som gjør at du i tillegg til å gi en kollegial bedømmelse, kan undersøke eksternt. (akkurat denne biten blir det hevdet i boken ikke eksisterer i politiet)
Vil si jeg hadde en viss peiling på om kollegene mine gjorde en bra jobb eller ei.
Men så var det forskjell på om de gjorde en god jobb ute og om papirarbeidet var bra. De som ikke hadde noe ansvar ellers, var dårligere på papirarbeid enn de som hadde et fagansvar.
For min del har det variert mellom ulike arbeidsplassar eg har vore. Eg har hatt jobbar kor det har vore veldig synleg og jobbar kor det har vore vanskeleg å få innblikk i korleis kollegaer jobber. Likevel trur eg at eg merker meg dei som skil seg ut i særleg positiv eller negativ retning. Det merker ein både gjennom kor vidt samarbeidet fungerer og gjennom tilbakemeldingar og konfliktnivå rundt personane.
Jeg tror jeg har god oversikt. Vi jobber veldig mye to og to, og ikke med faste partnere, i tillegg til at vi har mye gruppedrøftinger av faglige vurderinger vi gjør.
Jeg har forholdsvis god oversikt over dem jeg jobber sammen med, men har selvsagt også en del kollegaer som jeg aldri direkte jobber sammen med og da blir det mye basert på info fra andre.
Jeg jobber i barnehage, og her jobber man så tett på hverandre at man fort merker hvem som er dyktige i jobben og hvem som kanskje burde tenke på å finne seg noe annet å gjøre.
Ja, har grei oversikt. Nå har jeg fått mer detaljert innsikt i det i det siste siden jeg skal lede dem noen måneder, men det stemmer overens med inntrykket jeg hadde fra før. Oppgavene som gjøres hos oss er delvis målbare, men mye av inntrykket baserer seg på inntrykk fra møter, presentasjoner etc. i tillegg.
I tidligere jobber har jeg hatt oversikt over hvem som er skikkelig flinke, men jeg har ofte ikke kunnet skille på de som gjør en grei nok og de som gjør en dårlig jobb. Etterhvert har jo kundeklager avskilt den forskjellen også.
Nå er jeg i en slags lederrolle. Det er nytt for meg, og det er litt skremmende å se hvor stor forskjell det er i kvaliteten på det som leveres til slutt. Høstens oppgave blir å skjønne hvordan jeg skal få opp nivået på de som trenger det.
Nå er jeg mellomleder og har full kontroll på hva som blir levert.
Før da jeg bare var "vanlig" arbeider, så hadde jeg en viss peiling. Vi måles etter faktureringsgrad, så den sier jo litt om mengden med jobb, men kanskje ikke alltid kvaliteten. (Dog blir det fort klaging fra kunder om noe er forsinket eller har dårlig kvalitet, så sånn sett vet man jo også om folk leverer bra eller dårlig arbeid.)
Hos oss er det ganske vanskelig å vite hva andre gjør, ettersom vi har vidt forskjellige fagområder. Merker det bedre når jeg jobber med folk fra andre avdelinger, folk jeg skal samarbeide med. :)
Jeg har god oversikt over hvor gode klinikere og operatører hver av dem er, men blir ofte nokså overrasket over hvor dårlig enkelte av kollegaene min er til å evaluere hverandre. Det er gutteklubben grei som styrer på jobb og en del av dem greier ikke å skille i det hele tatt på om en kar er grei eller flink.
Jeg synes det er vanskelig å bedømme hvordan kollegaer behersker samspillbiten av jobben, om de ter seg ordentlig i forhold til pasienter, sykepleiere og underordnede leger, og heller ikke hvor flinke de er til det. Man kan være veldig hyggelig uten å være flink til å få ut relevant informasjon eller organisere.
På skolen jeg jobber har vi få lukkede rom, så vi er mye i nærheten av hverandre. Vivhsr også endel økter hvor vi er flere faglærere på større grupper. Jeg føler jeg vet ganske mye om kollegers innsats og pedagogisk/didaktisk kompetanse, jeg synes det er høyt nivå.
De som ikke gidder å ta sin del irriterer, men det var det betydelig mer av når jeg jobbet på kontor.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
