Sønnen min på 10 år kan ikke plystre og jeg er litt himmelfallen over at han ikke gidder å lære seg vanlig munnplystring. Han mener det slett ikke er uvanlig at voksne ikke kan plystre og at ikkeplystrere kan leve fullverdige liv.
FP er alltid den beste måten å finne ut sånt på, så jeg håper mange svarer.
Jeg, mannen og eldste på 7 kan plystre. Jeg må innrømme at dette er noe jeg trodde alle kunne. Når det er sagt kan jeg ikke skjønne at dette er noe man må kunne.
Jeg plystrer de fineste melodier :stolt: , men strever litt mer med fingerplystring. Jeg aner ikke om barna mine kan plystre, men tenker vel at de kan leve fullverdige liv uten å kunne akkurat det.
Jeg kan også plystre, og synes nok innerst inne at jeg er ganske flink :knegg: - om enn ikke helt i Atle Antonsen-klassen. Å plystre med fingrene i munnen, derimot, kan jeg ikke.
Begge barna her (7 og 9) kan såvidt plystre, men mest på innpust, og den eldste fikser ikke melodier, viser det seg nå. :rofl: Hun holder seg til én tone, som den verste brummer (men hun er virkelig flink til å synge).
Jeg kan plystre, men det er ikke så ofte jeg har behov for det.
Bortsett fra med en tidligere samboer. Jeg pleide å plystre for å få oppmerksomheten hans når vi var ute og handlet. :knegg:
Her kan mannen, jentene og jeg plystre. Poden, 13 år, kan ikke. Eller han har laget noe som kan ligne plystrelyd den siste tiden, men stort sett kommer det lite lyd når han prøver.
Eg får til ein svak tone med mykje luft på når eg prøver, men skjønner ikkje korleis folk (Mannen) får til å plystre ein melodi. Så eg kryssa av på nei. Om eg lever eit fullverdig liv, kan nok diskuterast all den tid eg er kronisk sjuk og saknar eit høgare funksjonsnivå, men det har ingenting med plystringa å gjere.
Mine unger på 12 og 15 kan ikke plystre. Jeg trodde ikke det var mulig. Jeg trodde alle kunne plystre. Jeg lærte det da jeg var fem. Husker det godt. Men jeg kan ikke knipse. Får ikke lyd overhodet.
Takk skal du f... meg ha, jeg har fått sangen om Johanne som kan plystre på hjernen.
"Kan du plystre Johanne, ja visst kan jeg det". :mumle:
Over til spørsmålet: Alle fire i husstanden kan plystre, og begge mine barn holdt på å drive meg fra vettet i den perioden de lærte å plystre, for de sluttet jo aldri.
Jeg har bevisst unngått å lære ungene å plystre, for jeg tenker at de fint kunne ha drevet meg fullstendig til vanvidd om de hadde kunnet. Og om de ønsker å plystre finner de vel ut av hvordan de skal gjøre det selv. :o
Jeg kan plystre og gjør det ofte og mye. Trettenåringen har akkurat så vidt lært seg det, mens elleveåringen bare kan plystre på innpust, stakkars. Hun synes det er veldig bittert, så det er nok håp for et fullverdig liv for henne til slutt. :knegg:
Jeg kan plystre. Bruker det til å plystre etter mannen - han er dog veldig lite inbilsk, så som regel blir jeg overhørt. sukk Vet ikke om de andre i familien kan det?
Alle fire i familien kan plystre. Knøtteliten bare på innoverpust, tror jeg. :gruble:
Knotten kan fingerplystre, det får jeg ikke til. Og jeg har virkelig prøvd å lære meg det.
Vi kan plystre alle sammen, men det viser seg at jentungen bare kan plystre en og samme lyd. Vi andre kan plystre sanger, i varierende kvalitet. Jeg er nest-best, men allikevel den som plystrer mest. :knegg:
Litt usikker på om snuppa kan plystre. Pompen, far og jeg kan. Vi kan plystre melodier også. Pompen er faktisk ganske flink. Jeg ble bedre på utoverplystring etter at jeg tok opp trompetspillingen igjen. Før var jeg best på innoverplystring.
Jeg kan lage plystrelyder, men har tynne lepper og er ikke særlig god på å plystre melodier.
Men altså: Av alt jeg kan her i livet er vel plystring noe jeg har minst bruk for. Hva er vitsen, liksom?
Det jeg skulle ønske jeg kunne er fingerplystring. Det hadde jeg hatt bruk for i lærerjobben.
Jeg tror jeggu meg det skal bli mitt neste nyttårsforsett, å lære meg fingerplystring. :gruble:
Sønnen min hadde et godt poeng: "Mamma, jeg kjenner deg, dersom jeg plystrer kommer du bare til å be meg være stille"
Og det er sant. Men jeg kan fingerplystre drithøyt og det er han mer interessert i. Det er jo nyttig også, jeg har et kallesignal på alle i familien slik at jeg kan tilkalle dem på SFO, i skogen, ute på gården etc.
Jeg kan plystre bare med munnen og med fingre. "Signalplystring" har jeg vel brukt mer enn melodiplystring ja. Alle i familien kan plystre, men bare jeg med fingre også.
Nøyaktig det, faktisk. Folk som plystrer melodier burde jo vært internert på tvangsavvenning (og ja, jeg kan det selv uten å være særlig god), men fingerplystring er jeg ordentlig misunnelig på når jeg er på konserter og festival eller bare hadde hatt lyst til å tøffe meg.
Jeg kan plystre, får til både vanlig plystring og en svakere lyd med smilende munn. Plystrer ofte melodier men er redd for rynker rundt munnen, så da blir det gjerne den svake måten. Kan plystre såpass høyt at jeg kan få ro i et vanlig klasserom uten for mye støy, men ikke nok til en gymsal eller uteområde.
Den tidligere butikksjefen på nærbutikken plystret alltid. Det var litt koselig, men jeg hadde nok blitt sprø om jeg var der hele tiden.
Den av tvillingene som kan plystre kunne ha plystret dagen lang. :knegg: Og han er ganske god, og jeg synes jo ikke jeg kan nekte han plystre, så vi har blitt enige om at plystring er en ute-aktivitet. :jupp:
Jeg kan plystre. Sliter mer med å slutte å plystre. I mange år(!) har jeg begynt å plystre på "Å Vestland, Vestland" helt ut av det blå, i enhver sammenheng. Vurderer eksorsisme.
Jeg kan plystre, men kan ikke fingerplystring, noe jeg virkelig har lyst til å lære. Som mor til to 6-åringer burde det være obligatorisk lære på barsel!
Kan noen forklare hvordan dere gjør det med fingrene? Pg munnstilling, tunga osv.
Kan plystre - det kan resten av familien også. Jeg lærte ikke å plystre (og knipse) før jeg var 12 år. Er på ingen måte råflink og opplever strengt tatt ikke at jeg opplever det som nyttig å kunne, akkurat.
Du må bare prøve deg fram. Når du først har fått lyd går det som en lek. Enkleste er å plystre med tommel og langfinger mot hverandre inni munn også lager du en smal sprekk som du tetter unnenifra med tunga. Også blåser du.
Jeg kan også å lage slik høy, skarp plystrelyd uten å bruke fingre. Stramme lepper og tunga mot ganen. Smal sprekk.
Du kan også putte peke og ringfinger rett i munn med langefingeren bøyd ned. Og med tunga i mot og stram, spiss overleppe kan du blåse hardt. Da skal det bli lyd. Vanskeligere å kontrollere enn den andre, men morsommere lyd, litt sånn dommerfløyteish.
Jeg kan plystre vanlig og sånn smileplystring, men ikke fingerplystring. Minstemor driver og lærer seg å plystre, de to eldste kan ikke. Mannen er dritgod i fingerplystring og jeg er best på melodier.