Jeg har bestemt meg for å omplassere kattene da jeg ikke kan ha de hos min mor når vi flytter.
Men det er ikke akkurat den beste tiden for det, og jeg har sannsynligvis ikke så mye tid på meg, så jeg prøver å komme på alternative løsninger.
Avlivning er virkelig ikke et alternativ altså.
Organisasjonene som omplasserer katter her i byen er fulle og har ventelister så det er ikke en mulighet. Svigers er en mulighet, jeg tror de helst vil slippe da de har planer om å få seg hund, men om det ikke er andre utveier vil de forhåpentligvis si ja.
Den eneste andre muligheten som jeg kan se er å spørre min bror om de kan bo hos ham til jeg får omplassert de. Han bor for seg selv i en bitteliten leilighet så ikke akkurat ideelt.
Andre ting jeg ikke har tenkt på? Er dette et håpløst prosjekt?
I Norge finnes det både nettsider, facebooksider og organisasjoner som håndterer omplassering. FOD, feks. Så de kan du jo sjekke, og sjekke om det finnes noe tilsvarende i England?
Ellers er vel nettverket ditt den beste muligheten til å finne gode hjem. JEG hadde nok vurdert avliving av den eldste katten, siden hun er såpass gammel, men jeg skjønner veldig godt at du prøver å finne nye hjem til dem begge.
Et annet alternativ er å legge ut annonse på finn.no for å finne folk som vil ha dem hos seg noen måneder til du finner ditt eget hjem. Mange ønsker ikke å binde seg til å ha husdyr permanent, men ville synes det var koselig for noen få måneder.
Takk for tips. :blomst:
Jeg vil bare finne nye hjem til de, og om det er i Norge eller England er ett fett. Jeg har vært i kontakt med organisasjoner som omplasserer katter her, og de har som sagt ikke plass(og ventelister). Jeg har annonsert på Facebook, og mange av vennene mine har delt. Det var i går da så det har jo ikke gått så lang tid akkurat. Forhåpentligvis dukker det opp noe. :)
Den eldste katten er bare 9, og katter lever som regel til de er minst 16 har jeg inntrykk av så jeg syns ikke det er så gammelt. Hun er i tillegg usedvanlig pen, og usedvanlig sosial så hun burde ikke være umulig å omplassere.
Jeg har ikke spurt for jeg vet at de har planer om å skaffe seg hund. Men om jeg ikke får omplassert kattene har jeg tenkt å spørre om de kan ha de hos seg til jeg finner nye hjem.
Hvis alt er i orden med å ta de med til Norge så hadde jeg gjort det, og jobbet for å få de i et midlertidig hjem frem til du kan ha de selv. Bare ungpusene, så avlivning hadde ikke jeg vurdert i det hele tatt. Hvor lenge er det før du får noe eget i Norge?
Jeg hadde helt klart tatt de med til Norge og sørget for eventuelt midlertidig hjem. Kan ikke du prøve å finne et annet midlertidig hjem, enn hjem hos din mor?
Som dyreeier er man ansvarlig for de dyrene man skaffer seg, dyr har egenverdi og det å avlive fordi det plutselig nå ikke passer inn i sitt eget liv blir for enkelt. Dette ble en litt moralsk pekefinger, men dyrevernorganisasjoner flyter over av katter, kaniner og what not, fordi folk skaffer seg dyr uten å ha tenkt over at dette er en forpliktelse som varer i 15-20 år.
Er det så mye enklere å finne et midlertidig hjem da? Jeg tenker også at om de skal bo en stund i et midlertidig hjem vil de jo sannsynligvis slå seg til ro der. Hvorfor ikke finne et permanent hjem heller.
Jeg har slett ikke tenkt å avlive de altså! Klart man har ansvar, men ingen kan forutse hva som kan skje 5-15 år fram i tid.
Jeg prøver også å tenke økonomi her. Det er tross alt også viktig.
Jeg er enig i at dyr ikke er bruk og kast altså,men noen ganger så er det så utrolig mye annet som er viktigere og jeg mener at av alle ting som du må ordne med frukt så kommer kattene langt ned på listen over ting du bør bruke tid, energi, bekymringer og penger på. Håper du finner et nytt hjem til de i England uten mere styr.
Ugh ... tiden flyr så fort, og det gikk plutselig opp for meg at det er bare 1 uke til jeg finner ut om jeg kan flytte eller ei, og om det blir flytting så må jeg nesten dra den andre uken i august.
Jeg har virkelig ikke samvittighet til å avlive kattene om jeg ikke får omplassert de her så da må jeg heller bruke litt penger på å få de til Norge og forhåperntligvis få omplassert de der.
Hvorfor er det ingen som vil ha to herlig katter? Fordi alle er på ferie nå, og det er en haug med andre katter som også trenger nye hjem ...
Skjønner det er kjipt, men skjønner allikevel ikke prioriteringen. Du er uten inntekt og vet ikke fremtidig bosituasjon. Jeg hadde avlivet dem om jeg ikke fikk dem omplassert i England. Mye å frakte over og organisere når du lander her om du ikke skal holde på med kattene også.
Jeg har full forståelse over at dette er en skikkelig drittsituasjon. Som jeg skrev så vet jeg at det ble en moralsk pekefinger, men som man ser på finn.no og lignende, så kryr det av folk som vil kvitte seg med dyrene sine i sommermånedene. Dyrevernorganisasjoner finner katter som er forlatt i skogen, druknet, hengt, skutt, stengt inne i bagger.. Det finnes ikke grenser på hva folk kan finne på.
Frukt: jeg tror du vil få mye mer respons ved å henvende deg på FB. Når du i tillegg tar deg bryet med å faktisk få de med til Norge, så er jeg helt sikker på at det finnes "ei kattegærn dame" som vil kunne hjelpe deg. Det finnes ulike transportfirma som hjelper med å frakte omplasserte dyr rundt i landet. Det kryr av mennesker som gjerne vil hjelpe, de henger bare gjerne ikke på Finn.no. Der er det for mye å ta innover seg. Jeg skulle gjerne hjulpet hadde det ikke vært for at vi allerede har to katter og kaniner.
Man avliver ikke friske dyr, det finnes løsninger bare man bruker litt tid i de rette kanaler.
Takk du. Finnes det grupper eller noe på Facebook for omplassering av katter?
Ja, det vil koste litt, og være upraktisk å få kattene til Norge, men det vil være verdt det for meg.
Jeg kan bare ikke avlive dem. Det er helt klart uforståelig for mange, mine foreldre inkludert, men vi er jo forskjellige og har ulike meninger om hvilken verdi et dyreliv har.
Jeg tror også fb er et bedre sted å prøve enn finn. Sendte deg en pm med tips om en gruppe på fb.
Så har jeg en venninne på østlandet som muligens kjenner noen som kan være interessert i å adoptere pusene. Jeg kommer tilbake på den saken om jeg får høre noe mer der.
Å ta de med til Norge tror jeg er et dødfødt prosjekt.
Jeg har jo sjekket dette med å fly med katter tidligere, men der har jeg misforstått fullstendig. Fordi Uk ikke er med i Schengen er det ingen norske flyselskaper som tillater dyr fra UK.
Kan jo eventuelt sjekke med andre flyselskaper, men da blir det ofte mye dyrere.
Har også nettopp vært i kontakt med et selskap som spesialiserer seg på frakt av dyr, og de skal £800 for å frakte de, og da til Oslo...
Så mye kan jeg virkelig ikke forsvare å bruke...
Jeg får bare gjøre mitt beste for å få de omplassert her tror jeg.
Widerøe flyr fra UK til Norge med dyr i lasterom. To dyr som kjenner hverandre kan være i samme kasse. Forutsetningene er at helsesertifikatet er i orden før reisen. De flyr imidlertidig ikke fra Norge til UK med dyr.
Jeg skjønner du ikke har lyst å ta livet av de og du hadde aldri tenkt tanken på det, men livet forandrer seg og noen ganger når det er vanskelig å få omplasert kan det være at det er siste løsningen.
Det er ikke alltid man har den tiden, og her haster det jo med å få flytting osv. i orden. Rettssak er 4. august og skolestart for frukt er 17. august, og da er det jo ganske viktig at ungene er begynt og innkjørt i bhg. osv. Noe som betyr at ting må skje fort.
Jeg skjønner ikke at det er noe å tenke på engang, men det er vel fordi mitt livssyn tilsier at ingen merker at de er døde.
Vet du, jeg syns du kan ta den moralske pekefingeren og shove it. Jeg skjønner ikke helt hva du vil med innlegget ditt? Frukt gjør sitt beste for å omplassere kattene. Hun er ikke en som har skaffet seg dyr og setter dem ut på gata fordi de skal på ferie. Hun har allerede sagt at hun ikke ønsker å avlive dem. Dette er en ekstraordinær situasjon, og om det skulle bli slik at man ikke finner gode hjem for dem, så jo, noen ganger er faktisk den beste løsningen å avlive friske dyr.
Jeg synes dette er totalt unødvendig. Om du kjenner frukt så ser du at hun har jobbet mye med dette. Noen ganger tar livet uante vendinger og da hender det faktisk at man må ta valg man ikke ønsker.
Frukt: håper det ordner seg. Dyrlegen vår mente faktisk at det var bedre å avlive enn å flytte katten vår (men den var av den nervøse sorten).
Planen var jo hele tiden å ta de med til Norge fordi min mor hadde sagt at det var greit å ha de hos henne. Men så endret hun mening for en stund siden, og det har hun jo lov til. Jeg kan faktisk godt forstå at hun ikke vil ha katter i leiligheten sin for de kan være masete, de legger igjen hår overalt, og det kan bli kloremerker på ting. Jeg syns faktisk de er slitsomme selv til tider, men i motsetning til min mor har jeg alltid vært en dyreelsker.
Forhåpentligvis ordner det seg på best mulig vis.
Mine to er ikke nervøse, og Eek har taklet 2 flyttinger allerede. Hun er så fokusert på menneskene sine at så lenge de er der er hun fornøyd. :knegg:
Selvfølgelig gjør man det og av og til er det både det riktige og etisk korrekte. Slike som deg bør stappe innpå med bolle og holde kjeft, heller enn å legge stein til byrden for folk som tar ansvarlige valg. Dersom du VIRKELIG hadde ment det du skriver hadde du selv hentet kattene for egen regning. Noe annet kalles dobbeltmoral!
Av og til må en spade kalles en spade!
Jeg håper det løser seg for deg, men det er trått å få omplassert katter.
Døde dyr lider ikke og det er VI som sørger, ikke de.
Er det mulig at kattene kan få bli i huset? Skal det selges eller leies ut? Hva med å leie det ut til noen som også kan ta seg av kattene?
Da er det bestemt at Eek skal bo hos halvsøsknene til tvillingene. :jippi: Det blir bra for de, og forhåpentligvis bra for jentene å vite at storesøsknene passer på katten deres. :)
I tillegg har en venninne som bor i London med to katter sagt at hun kan passe på Anakin for meg hvis jeg ikke finner et permanent hjem til ham. :)
Jeg føler meg mye lettere til sinns nå.
Med husdyr så kan man komme til punkt i livet hvor de ikke kan være der lengre, og da er det dyrenes beste det kommer an på. Og nå ser det ut til å løse seg!
:D
Ja, det viktigste for meg har alltid vært at de skal få leve, og ha det bra, ikke at de absolutt må være hos meg.
Eek skal bo hos halvsøsknene permanent altså. Det ville vært for slemt å bare la de "låne" henne. Storesøster har aldri hatt kjæledyr, og har ønsket seg det sterkt i flere år allerede. Men det er greit. Hun vil jo fortsatt være i familien på en måte. Hun er supersosial så det kommer til å gå bra.
Dessuten tror jeg det vil være bra for storesøsknene å ha noe annet å fokusere på, og glede seg over. De syns det er veldig trist at småjentene skal flytte nemlig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
