Det dukker innimellom opp en reklame for Xplora Smartwatch i Facebook-feeden min.
Dette er da en klokke-sak med innebygget GPS, wifi og telefon som man kan putte på ungene og så har man full kontroll over hvor de befinner seg, samtidig som man kan ringe dem.
Jeg vet vi diskuterte en lignende løsning for årevis siden, men gidder ikke lete.
Hva synes FPS eminente brukere?
Er dette en fiffig og grei løsning for barn som er litt liten for egen telefon?
Eller er dette overvåkning av unger og paranoia tatt til en ny dimensjon?
Jeg ser at enkelte foreldre kan behov for den, men selv synes jeg GPS-trackingen er ugrei. Jeg synes ikke man skal overvåke andre uansett alder. Mitt barn får heller telefon når hun får behov for å ringe oss.
Jeg hadde ikke hatt behov for GPS-trackingen, men siden minsten er mye mer mobil rundt på bygda enn eldstemann var, så har jeg mer enn én gang ønsket meg en måte å få tak i ham på. Som ikke innebærer at han måtte hatt mobil i lomma.
Ingen betenkeligheter. Man trenger jo ikke bruke funksjonene man ikke vil. Her i borettslaget ferdes barna fritt, så jeg ser et behov. Det at den kan festes på armen er jo det som skiller brukervennligheten mot vanlig mobil. Når det er sagt så synes jeg et såpass dyrt abonnement for noe som ikke vil bli brukt sååå mye ikke kan forsvares for vår del ihvertfall.
Vi har et særs relaxed forhold til bruk av locations her i familien. Vi alle synes det er helt greit, og barna synes det er supert at vi kan se på maps hvor de er. Da slipper vi å ringe/sende melding i hist og pist for å høre når de er hjemme f.eks. Mannen og jeg bruker det samme. Det er jo ikke sånn at vi sitter og nistirrer på et kart og fotfølger noen liksom. Ingen av oss ser problemet som sagt - bare upsides. Rett og slett fordi vi selv bestemmer hvordan det brukes.
Jeg syns vel sporing av barn/ungdom kun er greit dersom det gir dem større uavhengighet. Jeg vet at det er endel som syns dette produktet er interessant i autismegrupper jeg er medlem av på FB. For meg er det ikke aktuelt, siden mitt barn ikke er impulsivt eller noen gang har stukket av. Jeg syns iallefall at barna skal være inneforstått med hvordan det blir brukt.
Nei, det synes jeg ikke. Å tracke telefonene til døtrene mine (eller mannen min, for den del), har aldri falt meg inn i måneskinn, selv om jeg teknisk sett har muligheten.
Normale barn kan man lære opp til å si fra hvor de drar. Min sønn sykler ofte til kompiser og må si fra hvor han drar. Så dersom han sier at han skal til en kompis og han ikke er hjemme må han enten ringe eller sykle hjemom dersom han drar videre til en annen. Det har blitt konsekvenser de gangene han ikke har gjort dette, så nå har det blitt en selvfølge. Han er typen som ikke hører mobilen eller går tom for batteri og jeg vil helst ikke ringe en haug med foreldre for å finne ut hvor han er.
Hva når den voksne vil men ikke barnet? Ved hvilken alder hadde du respektert barnets ønske om å ikke bli tracket med gps? Og hvordan hadde det blitt mottatt dersom mannen din sa han ikke ville at du skulle kunne tracke ham mer?
For min del handler dette om å krysse en terskel. For oss ville et slikt produkt også gitt mulighet for meg å tracke hvor barnet mitt befinner seg når han er hos faren sin og omvendt, og det er i hvert fall veldig ugreit.
Spørsmålene du stiller synes jeg bunner i mistillit. Alle må være enige i hvordan det skal brukes. Vi bruker det for å unngå meldinger og samtaler om når man er hjemme til middag, bussen er forsinket etc. Alle setter pris på det faktisk.
Eldste går på ungdomsskolen. Vi snakker om det nå og da, rett og slett fordi hun hører her og der hvor ille det skal være. Dog er det ingen av oss som ser det slik vi bruker de, i vår åpne dialog om det og slik vi bruker det. Barna vet hvordan de slår av locations, men som sagt så ser ikke de noe poeng i å gjøre det. Det gir dem en ekstra trygghet også.
Selvsagt hadde det vært helt greit om mannen min ikke ønsket å bruke locations?! Eller barna for den saks skyld. Vi bruker det fordi det er convenient rett og slett. Det passer oss utmerket. Uten bruk av det så måtte vi bare belage oss på å svare mer på meldinger og samtaler. Som sagt så føler jeg spørsmålene dine bunner i mistillit - har jeg rett i det? Eller går det på det at sånt kan misbrukes, og dermed er et onde? Ingen av oss har noe å skjule, ingen grunn til mistillit eller andre grunner til å ikke bruke det.
Nå spurte nettopp mellomste om når det var middag, og jeg svarer at det er når pappa kommer hjem. Neste spm er da når det er, og hvor jeg sjekker locations og ser at han er 20 min unna. Enkelt og greit.
Ingen stor støttespiller av overvåkning, uansett alder, men skjønner at behovet kan være der for noen, og at enkelte barn faktisk får mer frihet av det (foreldrene føler seg trygge på å la dem reise lenger). Også er dette med låst og fast abonnement da, lite frihet på den siden, men så er det jo andre lignende uten lås, freely og gater..
Det er vel den enigheten det av og til kan være vanskelig å vite om er helt reell. Relativt små barn kan man ikke forvente at argumenterer med foreldrene sine om hvorfor de ikke skal overvåkes. En tenåring i opposisjon til foreldrene får det ikke lettere om hun eller han plutselig ikke vil overvåkes lenger.
Og det øyeblikket man har sagt seg enig i å bruke dette vil det også være betydelig vanskeligere å senere si at man vil slutte uten at det vekker mistenksomhet hos foreldre/partner.
Jeg vil si det kommer an på alderen, uten at jeg kan komme med en definitiv grense for når det begynner å bli ugreit. Men minsten er 6 år, og jeg mener i grunn det er jobben min å vite hvor han befinner seg. Samtidig som vi bor på et sted hvor det er vanskelig å nekte ham friheten til å ferdes rundt en del, og jeg kan i veldig liten grad gå ut på leting etter ham. Jeg kan absolutt se fordelen i å kunne finne ham på annet vis.
11-åringen hadde jeg aldri utstyrt med noe sånt, så grensa går vel der i mellom et sted.
Det er jeg enig i. Vår tanke er å bruke den i første klasse. Til vi synes barnet er stor nok til å få seg en vanlig mobil. Vi ville aldri overvåket de større barna med GPS, selv om det kunne vært fristende på 15 åringen i blant. :moahaha:
Fungerer den som mobil også? Begge retninger? Sjuåringen begynner å skulle bevege seg mer på egenhånd nå, og jeg kjenner behov for å kunne komme i kontakt med henne. Og mobil i sekken der lyden må spås på, som på lades og huskes på, vel, jeg tror ikke vi er helt der enda..
GPS ville nok i såfall bare blitt brukt i nødsfall.
Jeg vet ikke om jeg synes overvåkningsaspektet er så forferdelig ille i seg selv om det er snakk om små barn, men jeg er ikke så veldig glad for dingser som reduserer "village"-funksjonene i et nabolag.
Jeg merker at overgangen fra at ungene ikke har mobil til at de får mobil reduserer kontakt med andre foreldre og den "nå må vi ut og sanke sammen barn"-greia som jeg ser mye verdifullt i. Å trene ungene på å følge med på klokka, vise dem tillit med tanke på at de ikke drar steder de ikke skal osv synes jeg også er viktig.
Hvordan oppfører et barn seg som vet at det er overvåket? Utgjør det noen forskjell for barnet og dets handlingsmønster? Det hadde vært interessant å vite.
Jeg hadde nok latt meg påvirke av å bli tracket i barndommen. En del sunn utforskning hadde nok ikke skjedd da.
For meg blir det Storebror-ser-deg tendenser. Jeg hadde hatet å bli tracket og vil aldri tracke andre. Til senile og barn med spesielle behov kab jeg gå med på å kanskje vurdere det
Og veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.
Jeg jobber med utviklingen av offentlige tjenester for lokalisering av personer som har behov for å bli funnet raskt til daglig. Der har vi nå begynt å se på teknologistøtte for barn. I første omgang barn med funksjonshemming som kan dra nytte av dette for å kunne få ferdes alene, finne frem og da ha en gjenfinningsmulighet dersom noe går skeis. Disse barna skal etter faglig vurdering få anledning til å slå av lokaliseringen selv. Dette viser seg å være svært krevende juridisk. Samtykke fra foreldre blir ikke regnet som "godt nok" da staten ikke stoler på deres hensikter. Så da må det heldigvis faglige vurderinger til i tillegg.
Jeg mener at barn ikke trenger disse klokkene, hovedbegrunnelsen min ligger i autonomi og personvern. Dessuten kan man ikke blindt stole på teknologien heller, bor du ved sjøen vil det være sannsynlig at barnet lokaliseres uti vannet. Hva gjør det med deg når du oppdager det?
Jeg vet om en gutt med ADHD-diagnose som fikk større frihet enn han kanskje ville fått, fordi foreldrene satte på GPS-sporing på telefon. Dermed var det lettere for foreldrene å la ham gå hjem fra skole selv på en tidspunkt alle andre barn på samme alder fikk lov, og de var usikre på om han var for vimsete til å klare det selv. Da lot de han prøve, men med sporing på telefon til han viste at dette mestret han jo strålende selv. Etterhvert har han fått stadig større radius, og sporingen er slått av.
I sånne tilfeller synes jeg at man kan vurdere den slags sporing, fordi det er et hjelpemiddel til å gi barn litt større frihet. Men til en vanlig unge, med normalt friske foreldre så synes jeg det er ganske unødvendig.
Det er spennende med utviklingen vi har på teknologi, men jeg er redd utviklingen går fortere enn vi klarer å henge med i forhold til etikk. Dette er et av områdene hvor teknologien hvis brukt riktig kan være helt genial, men brukt feil blir det så veldig feil.
Jeg har ikke tatt stilling til GPS funksjonen i disse klokkene for jeg har ikke behov for å trackeungene mine. MEN jeg syns det er bedre at små barn får klokker uten tilgang til sosiale medier, apper, spill osv enn telefoner dersom denne funksjonen er det man er ute etter.
Så siden spørsmålet er om smartwatchen er greit eller ugreit, syns jeg er mer et spørsmål om hvilken funksjoner du skal benytte deg av. Til de av dere som har tatt debatten til; Er det greit å overvåke? Så vil jeg minne om at dette kun er en tilleggsfunksjon som du kan velge å ikke benytte deg av dersom du mener overvåkning er galt.
I teorien kan alle som har vanlige smarttelefoner også overvåkes over hvor de er til en hver tid.
Siden denne kom opp igjen: Jeg så i en nyhetssending at en av funksjonene (man selvfølgelig kan velge selv om man vil bruke eller ei, jaddajadda) er at man kan ringe klokken "lydløst" uten at barnet merker det, for så å kunne høre hva som skjer rundt barnet.
For min del er det en enorm forskjell på å støtte en industri som lager produkter som er produsert for å overvåke, og noen som lager produkter der overvåkning er en av mulighetene gitt av funksjonaliteten.
Hvor små barn mener du når du sier "små barn"?
Mave: Jeg leste det samme. Og jeg ser det totalt absurde i det. I en diskusjon på FB lest jeg kommentarer av typen "Jaja, om foreldrene til barnas venner vil lytte til middagssamtalen vår, så har ikke vi noe å skjule." og den type argumenter skremmer meg veldig. Kanskje barnet mitt har noe å "skjule", det trenger ikke være alvorlig engang, men han har jo likevel rett til å ha fortrolige samtaler med andre enn meg.
Jeg leste forøvrig en av disse bloggerne som eksponerer barnet sitt i stor grad, argumenterte for å bruke overvåkningsfunksjonen fordi hun da kunne se hvor barnet har vært når hun er i barnehagen og ha en samtale med barnet om hva de hadde gjort i "skogen". I slike tilfeller er det jo ikke bare sitt eget barn som blir overvåket, men også de voksne og de andre barna i barnehagen. Jeg synes det er veldig ugreit, men prøver å sette ord på hvorfor. Som lærer ville jeg jo aldri vært noe annet enn fullstendig åpen om hvor vi har vært på tur og hva vi har gjort der osv, men jeg synes likevel det er noe ubehagelig med tanken på at foreldrene skal bruke gps-funksjonen på barnas klokker til å faktisk overvåke oss.
Så på en omtale av en sånn klokke at de skrev at det var dumt at klokken ikke hadde vibrasjon, for da kunne ikke foreldrene ringe dersom de trengte å få tak i ungen under en skoletime. Akkurat som at lærere syns det er greit at barn snakker med foreldre igjennom klokka midt i timen så lenge de har vibrasjon på klokken. :rolleyes:
Jeg visste ikke at det gikk an å lytte på barnet uten at de vet om det. Det høres ikke greit ut. Er det lovlig?
Overvåking av samtaler uten at barna vet det er virkelig ikke greit.
Ellers kunne jeg godt tenkt meg en gps-tracker klokke til min demente svigerfar. Det er ikke få timer som har gått med for slekt og pleiere på å lete etter ham på vandring....
Det er jo en sikkerhet også om man drar på utflukt med for lite klær i kulda. Mange av leteaksjonene brødrene mine er på er nettopp av gamle demente som "stikker av" fra institusjon. I slike tilfeller synes jeg det er greit. Det er ikke det at jeg driver med så mye hemmelig, men ønsker allikevel ikke å overvåkes på noe vis. Om det nå er med tracking eller gjennom barns klokker.
Og det er nettopp derfor jeg er veldig skeptisk til at foreldre uten videre skal kunne sette GPS klokker på barna sine. Jeg jobber i en bransje hvor lokaliseringsteknologi for eldre og demente er et brennhett tema, og det har vært en lang og kronglete vei for å komme fram til retningslinjer og regelverk for sikker og etisk bruk av GPS. Jeg ser ikke hvorfor ungene våre ikke skal ha de samme rettighetene og personvernet?
Vi hadde GPS på min demente far etter lange vandringer og etterlyst av politiet osv. I vårt tilfelle anbefalte politiet å ha GPS på han.
Men, jeg synes det er stor forskjell på å ha GPS på demente enn barn. Jeg ville ikke brukt GPS på ungene mine. Den friheten skal de ha.
Ja, jeg mener ikke at det er galt å ha sporing på enkelte persongrupper. I noen tilfeller er det det eneste riktige, og noe både fagpersoner, pårørende og bruker selv ønsker. Poenget mitt var at selv om det er en stor enighet om at det er riktig, har det lenge vært svært vanskelig å få lov i praksis pga strengt regelverk. :nikker:
Eldste fikk mobilklokke til jul. Hun er stor nok til å gå hjem fra skolen alene, og også være hjemme alene litt, samtidig som jeg syns hun er for liten til egen mobiltelefon. Mobil på klokka funker fint for korte samtaler. Hun er i tillegg fornøyd med å ha alarm på klokka si.
Det er ingen mulighet for å ha noen overvåking av samtaler med vår klokke (Gator) og GPS-funksjonen bruker vi ikke. Dvs, den finnes jo tilgjengelig, men det er mobil på armen vi var kjøpt, ikke et sporingsverktøy.
Det kan jo ikke helt sammenliknes. Du ville ikke sagt til en 8-åring "ikke gå lenger enn at jeg kan se deg" under "normale omstendigheter". Barn som er så små at de f.eks. i eget nærområde får beskjed om å ikke gå ut av syne, vil jo være for små til å kunne gjøre det selv med GPS-klokke. "Bevegelseskontroll" i en eller annen form tenker jeg er en forutsetning for good parenting til ungene er nesten voksne.
Det er sånn jeg tenker bruken evt hadde vært for oss også. Jeg viste ikke at det kunne overvåkes på den måten at man avlytter samtaler ved å spionere med slike klokker.. Det er sabla spesielt at det skal gå. Da overvåker man jo andre samtidig, da er det absolutt ikke greit!
Men jeg står ved min mening om at klokke i stede for en mobiltelefon er fornuftig, alle de andre funksjonene.. Not so much
Lillesøster har en slik.
Jeg tror ikke jeg kan ringe den og lytte? Jeg aner egentlig ikke.
Vi bruker den fordi hun er utrygg når hun er ute alene, og med den på, så kan hun ringe meg hvis det er noe. Og jeg kan ringe henne og si at hun skal komme hjem.
Mobil får hun ikke ha med ut.
GPS funksjon har jeg knapt brukt, ser for meg at det kan være noe når hun skal begynne å gå alene hjem fra skolen, for det er et stykke og gå.
Den ligger som oftest her hjemme og er ikke i bruk all verden, og hun har den aldri på seg på skolen.
Jeg syns det bare blir mer og mer skremmende med den typen klokker og hvor fort de brer om seg. Bare tanken på alle barna som vokser opp og er vant til at det er helt normalt og OK å bli regelrett overvåket. Det er så vanvittig absurd for meg at samfunnet har kommet dit.
Hadde jeg hatt muligheten da barn nr 2 begynte å bli vidløftig hadde jeg kjøpt det glatt og puttet på han. Der hadde vi flere politiutrykninger. :knegg: Man kan snakke så varmt man vil om å lære unger klokka og kjenne nabolaget, når ungen fyker i alle retninger og ignorerer klokka blir man regelrett redd uansett når kvelden kommer. Jeg har ingen betenkeligheter med å overvåke småbarn. Spørsmålet er mer om og hvorfor behovet er tilstede. Idet det erstatter vanlig omsorg er det jo et stort problem. Større barn er hakket mer problematisk, men også der kan det være en trygghet. Spørsmålet er om de kan skru av og på funksjonen selv eller ikke.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
