I dag så jeg en tydelig gravid dame som røyket, og det fikk meg til å lure på om det egentlig finnes noen gode grunner for å fortsette å røyke når man er gravid?
Selv tenker jeg nei, men jeg har aldri røykt så det kan jo være ting jeg ikke tenker på. :vetikke:
Vel, min mor hevda hardnakka at det var en Fin Ting at hun røkte under svangerskapet, både med bror min (1954) og meg (1969), for da var vi så små babyer når vi ble født, at hun ikke fikk problemer med å få oss ut, da hun hadde så smale hofter. :nemlig:
Gravide kvinner som røyker er noe av det mest triste jeg ser...
Da eg var i praksis på Volvat i si tid (15 år sidan) fann eg ei lærebok i kategorien svangerskapsomsorg av eldre dato. Der sto det at ein gjerne kunne røyke i svangerskapet for å få mindre barn og såleis enklare fødslar.
I en bok mamma har, om spedbarn, stod det at nybakte mødre med fordel burde ta seg en øl før amming, for da slappet man bedre av og melken kom lettere...
Det er grusomt å se gravide som røyker, og jeg vil tro at de fleste/alle i dag vet hvor farlig det er. Men det er jo dessverre også et faktum at det er veldig, veldig vanskelig å slutte å røyke, og det er nok dessverre helt urealistisk å tro at alle skal klare å slutte fordi de blir gravide. Noen god grunn er det jo absolutt ikke, men like fullt en slags grunn. :nemlig:
Jeg som aldri har tatt så mye som et drag av en røyk kan selvsagt ikke sette meg inn i hvor vanskelig det eventuelt er å slutte å røyke. Men jeg vet med meg selv at hvis jeg ikke hadde klart å slutte å røyke når jeg var gravid, så hadde jeg unngått å gjøre det så andre så det. Det er sikkert ikke så kult med stygge blikk heller, hvis man sliter veldig med å slutte.
Jeg vet at noen røykere luller seg inn i en virkelighet der stresset det medfører for dem å slutte å røyke er farligere for fosteret enn røykingen. Og så får de trøst og støtte av likesinnede i på forum og Facebookgrupper. Gjerne der det kommenteres "En mor vet selv hva som er best for barna sine."
Nå kom jeg på den gangen jeg var ute på byen med ei jeg jobbet sammen med og noen av venninnene hennes. En av de var gravid og både røykte og drakk. Hun hadde nok ikke hatt den beste oppveksten da. Morfaren hennes var også faren hennes visstnok... Dette var forøvrig i UK.
Det har jeg og sett, og de som påstår at helsepersonell har sagt at det er bedre å fortsette enn å bli stresset av å skulle prøve å slutte. Men er det egentlig noe hold i det?
Svigermor røyket under hele sitt første svangerskap og det eldste barnet var 2,3 kg da han ble født til termin. Heldigvis hadde hun sluttet innen hun ventet mannen min og han var nesten 4,5 kg. Røykingen er selvsagt neppe eneste årsak, men forskjellen er påfallende.
Ei jeg kjenner delte rom med ei dame på barsel, etter å ha født hvert sitt barn. De hadde ankommet føden noenlunde samtidig, og hun jeg kjenner hadde lagt merke til at den andre kvinnen rett som det var gikk ut for å røyke, med rier og alt.
Begge barna var vel ute og lå i hver sin balje på rommet de delte på barsel etterpå. Det var kokvarmt på rommet, og hun jeg kjenner åpnet vinduet for å slippe inn litt luft - for så å få ei bøtte kjeft av den andre dama - trekk var farlig for barna, må vite.
Da hadde ikke hun jeg kjenner klart å holde munn lenger om lufta babyen hadde fått i magen lenger.
Det er ikke fryktelig mange år siden man fikk en halvliter øl på føden etter å ha født, det holdt de på med til et stykke inn på nittitallet, i allefall.
Det er vel ingen som har sagt at det finnes gode grunner til å røyke når man er gravid? Men det er altså ikke alltid så lett å slutte å røyke. Hadde det vært det så hadde vel flere sluttet.
La oss si det sånn: Jeg røykte før jeg ble gravid. I det jeg sto med testen i hånda, sluttet jeg. For meg var ikke det noe problem i det hele tatt, tatt i betraktning vår lange prøveperiode. Men at det er vanskelig for mange, er jeg ikke i tvil om.
Nå skal det sies at jeg begynte å røyke igjen en god stund etter at gutta ble født. Barseldepresjon av den alvorlige sorten bidro til at jeg "havnet utpå" igjen. Men gravid og eøykende? Aldri!
Og jeg blir litt ille til mote når jeg ser røykende gravide. Dog synes jeg det er veldig sjelden jeg ser det nå, kontra en del år tilbake.
Da jeg var gravid første gang, i 1993, ble jeg ikke oppfordret til å slutte å røyke, men til å redusere og røyke mindre enn 5 sigaretter daglig. Jeg var ung, dum og ganske uvitende, men jeg visste likevel at røyking ikke er bra og sluttet.
Siste gang jeg var grevid, i 2002, fikk jeg klar melding om å kutte festrøyk/sosialrøyk, da røyking var svært skadelig for fosteret.
Så rådene har nok endret seg med tiden, og i vårt opplyste samfunn er det ingenting som kan forsvare verken røyking eller inntak av alkohol under svangerskapet.
Det finnes ingen gode grunner for å røyke, uansett om man er gravid eller ikke. Det er veldig lite som gir så god helsegevinst som det å slutte å røyke.
Jeg er en av disse svake sjelene som dessverre røyket under begge svangerskapene mine. Er mørk sky på min himmel som jeg absolutt hverken forvarer eller er stolt av... Dette var i 1997/1998 og i 2001, så jeg viste jo så godt...
Hvorfor jeg fortsatte å røyke etter at svangerskapene var påvist, det kan man jo spørre om. Jeg viste jo at det ikke var bra, men svakhet og mangel på viljestyrke gjorde at jeg fortsatte. Ikke i samme mengde som før, det må sies. Jeg trappet betraktelig ned, og tok vel kun de røykene jeg virkelig hadde lyst på. Type etter mat og etter/til kaffen. (jada, drakk kaffe også jeg :P ) Lå vel på 3-5 pr dag. Noe som er 3-5 for mye, men uansett langt mindre enn før.
Legen min var selvfølgelig på meg på dette, og oppmuntret til å slutte. Samtidig fikk jeg støtte i at nedtrappingen var et bra tiltak, sånn tross alt. Han sa aldri noe om dette med at det var bedre å røyke litt i stedet for å stresse med det.
Nå var jeg heldig begge gangene. Ikke noe som tydet på at barna var påvirket. Altså, påvirket var de jo, det vet jeg jo, men begge født med normalvekt (3250 en uke før termin, og 3810 en uke over termin), og ingen av de har hatt problemer som kan settes i sammenheng med min idioti. Heldigvis.
Jeg reagerer også når jeg ser gravide røyke. Vi VET jo at dette ikke er bra. Samtidig så får jeg litt medfølelse med de, da jeg selv har vært der, og i min naive verden så tenker jeg at alle jo prøver, men at ikke alle får det til. Og så vet jeg jo også at ikke alle bryr seg og vet, og dermed ikke ofrer det en tanke. Det ER trist.
Jeg røyket også da eldstemann lå i magen. Minket veldig og tok min siste røyk da veene kom. Har ikke røyket siden da. Ikke et eneste trekk så er litt stolt av det.:oKlarte allikevel å røyke i 20 år så det var uansett på tide å slutte.
Gutten kom 7dager på overtid og veide 3735 så han var helt normalvektig.
Morkaken så også helt fin ut.
Klart kan kan få normalvektige barn og ha en fin morkake selv om man røyker når man er gravid. Men at man har påført fosteret usunne stoffer er det ingen tvil om likevel.
Jeg sluttet å røyke da jeg møtte mannen.
Han var (og er) skikkelig motstander av røyk, så hvis det kunne bli noe mer mellom oss måtte jeg slutte.
Det gikk helt problemfritt, sikkert mye pga forelskelsen også.
Så da tenker jeg at et barn i magen burde være enda bedre og større grunn til å klare det!
Dette stemmer faktisk når det gjelder opioidavhengighet (heroin osv), men er jo selvsagt noe helt annet.
Det stemmer ikke når det gjelder å slutte med sigarettrøyking. Skadepotensialet er utrolig stort. Jeg har obdusert foster som døde i 3. trimester, hvor morkaken viste tydelige forandringer som typisk sees ved røyking, og hvor moren hadde røyket gjennom hele svangerskapet. Morkakesvikt var dødsårsaken. Man kan selvfølgelig ikke utelukke at andre faktorer også spilte inn, men tenk å skulle leve videre etter å ha gjennomgått et svangerskap uten å følge den klareste anbefalingen av alle, og så miste barnet.
De fleste slutter å røyke mens de er gravide og ammer. Noen få klarer ikke det, og jeg syns det da er flott om de får til å røyke mindre enn til vanlig.
Jeg syns ikke vi andre skal blade oss i røyking etc med blikk og kommentarer. Jeg husker naboen vår som røykte bak treet i Hagen mens hun var gravid. Alle kommenterte røykingen, og jeg hadde medfølelse med henne. Hun gjorde jo sitt beste.
Ja det er klart det er positivt å kutte ned i det minste.
Det er sikkert delte meninger om hvorvidt man skal blande seg eller ei, men selv tror jeg ikke det hjelper så mye, og jeg hadde aldri funnet på å sagt noe.
Jeg tror ikke det hjelper å si fra til en gravid dame som står og røyker, i forhold til at akkurat den damen stumper røyken, men jeg er ganske sikker på at den kollektive fordømmelsen av gravide som røyker bidrar til at mange flere slutter å røyke enn det som ville vært tilfelle om folk flest ikke brydde seg. Så i så måte kan det hende det hjelper.
Å være ufin mot folk kan man selvsagt unngå uansett.
Jeg begynte å røyke da jeg var 15 og har holdt opp flere ganger, men har aldri klart det uten hjelp. Det er, for meg, skikkelig, skikkelig vanskelig å slutte. Heldigvis fikk jeg helt gratis røykeslutthjelp da jeg ble gravid med eldste, både røyk, kaffe og stekt mat ble motbydelig før testene viste positivt. Dessverre var jeg idiot nok til å begynne igjen da Yngste var to-tre år.
Slik var det ikke på de fødene jeg var på på i løpet av 90-tallet.
Heldigvis er det færre som røyker i det hele tatt og gravide som vil minske eller slutte får i hvert fall moralsk støtte til det. Jeg personlig klarer ikke å dømme nord og ned gravide som røyker, det kunne fort vært meg.
Ikke sånn at det er en god del leger som gjør det nei. Alle leger vet at man skal slutte.
Men jeg har vært borti gravide som er veldig pågående til å si at de blir så stressa at det må være farlig for babyen og legger ord i munnen på meg og selv om jeg sier at det er uansett ikke bedre å røyke enn å stresse, så er jeg nokså sikker på at historien de forteller videre ikke er korrekt.
Om en lege sier at det er greit at en gravid røyker, så er det så tjenestefeil at det er grunn for å anmelde til fylkeslege, det er totalt brudd på dokumentert kunnskap.
Aldri opplevd. Men det var ETTER fødselen ser jeg nå, det er jo noe annet.
Jeg har fått barn både på åttitallet og nittitallet, og anbefalingene var null alkohol og null røyk for gravide den gangen også.
Jeg husker at vi så film på ungdomsskolen, altså rundt 1980, av et foster som krøket seg sammen og tydelig hadde det vondt da moren trakk inn sigarettrøyk. Så at leger har "godkjent" røyking, som 007 beskriver, til langt opp på nittitallet høres jo helt absurd ut.
Jammen! Alt som står på internettet er jo sant! :what:
Denne kan jeg kopiere når det kommer til hvor enkelt det var for meg å slutte å røyke. Men jeg vil likevel være forsiktig med sammenligne hodestups forelskelse med gaviditet. For mange er det nok veldig mange og også ukjente følelser i sving når man blir gravid. Noen blir skrekkslagne, noen blir hodestups forelsket, noen blir nærmest likgydlig osv.
Dette er et veldig godt poeng. Jeg syns det er synd at man nærmest henger ut gravide som røyker. Vi aner ikke hvilken livssituasjon disse kvinnene er i, eller hvor hardt de har jobbet med å slutte. At det er lett for andre å slutte betyr ikke at det vil være like lett for andre.
Voksne som røyker mens de leker med ungene eller triller rundt på spedbarn, derimot. :gaah: Det må da være mulig å få tatt sine daglige pinner uten å involvere ungen?
Jøss. Aldri vært borti. Jeg fikk barn i -93, -96, -99, -00 og -02 - fikk ikke tilbud om øl, iallfall. Anbefalingene jeg fikk var null røyk og null alkohol. Jeg holdt ikke på med noen av delene så det var ikke et problem for meg, heldigvis.
Dette var som sagt etter fødsel, ikke i svangerskapet. Som Isolde påpeker, så ble det gjort for å sette i gang melkeproduksjon, men om det egentlig funket vet jeg ikke. De sluttet jo i allefall med det. Jeg tror vel det egentlig er en myte at det skal ha noe særlig effekt.
Eg lurer litt på kva slags svar HI eigentleg forventer på eit forum som FP og kva som er hensikten med denne tråden. :skeptisk: Å røyke under graviditet er noko "alle" ressurssterke, oppegåande og helsebevisste tar avstand frå. Så lenge det er snakk om observasjon av ein tilfeldig person, ikkje ein "Korleis kan eg legge fram dette for mor til eit barn eg bryr meg om?"-problematikk, stusser eg litt på heile tråden.
Likevel, for å svare på HI, som alle andre her inne, og majoriteten av folk eg omgås IRL, er røyking under graviditet noko eg ville latt vere å gjere sjølv. Sjølv slutta eg å røyke fem år før eg blei gravid, og under graviditeten hadde eg fleire gonger så mange blanda kjensler og så sterke hormonelle reaksjoner, at eg var veldig glad for akkurat det. Eg kjem aldri til å påstå at å slutte å røyke var lett og eg kan framleis kjenne røykesug i nokre situasjoner, ni år etter at eg tok min siste røyk. Under graviditeten blei eg kvalm av røyklukt. Resten av desse ni åra har eg hatt lyst på røyk, kvar gong eg har kjent lukta av røyk utandørs i frisk luft. Eg veit ikkje korleis det ville vore å slutte å røyke under ein graviditet, men for meg var begge deler såpass vanskeleg at eg er glad eg ikkje stod i dem situasjonen.
Eg veit ikkje korleis det er med folkeopplysninga i UK, men eg har inntrykk av at det er langt mindre kunnskap om helse og graviditet der enn her. Veit for eksempel "folk flest" kor skadelig det kan vere å røyke under graviditet? Eg tenker utifrå det eg har sett av dokumentarar om unge, vanskeligstilte mødre i UK, at det er ting som tyder på at kunnskapsnivået blant dei med svak økonomi og lite skulegang er betydelig mykje lågare enn her til lands. Stemmer det?
Det som ville vore interessant i denne samanhengen er kor vidt britiske gravide har opplevd den same folkeopplysninga som norske kvinner har, eller ikkje. Veit du noko om det, Frukt?