Uæ! I morgen er dagen vi har gruet og gledd oss til. I morgen drar frøkenen på 17 til Usa for å være der i 10 måneder. Hun skal til Illinios, og har vært superheldige med familien, som virker å være fantastiske mennesker. Men vi gruer for flyturen over, etter new york er hun helt alene, og skal lande og ha transfer videre på chigago flyplass o'hare. Vi er ikke så reisevante med fly, og har aldri vært i Usa, så hun er litt spent. Noen som har hatt mellomlanding i chigago som har noen gode tips på veien?
Mellomlanding og transfere i USA kan oppleves som stressende, men det er egentlig bare å følge strømmen.
Når hun går av flyet på 1 stopp i USA må hun igjennom imigrasjonskontrollen. Her leverer hun fra seg pass og det blå skjemaet hun fyller ut på flyet. Så er det bilde og fingeravtrykk. Deretter går hun å henter bagasjen og ut igjennom TSA kontrollen hvor det blå skjemaet skal leveres. Det er gjerne egne bagasjebånd etter denne hvor transfere bagasje sendes videre. Så er det å finne terminal og gate til neste destinasjon. Amerikanere er veldig hjelpsomme og det er mange ansatte å spørre på flyplassene. Dette går fint!
Så utrolig heldig hun er som får oppleve et utenlandsår.
Så utrolig gøy! Jeg er helt sikker på at det går finfint med transfer. Gode tips fra Fløyel over her. Det viktigste er å beholde roen, være observant og tenke at det er mange å spørre om hun blir usikker.
Tenk for et spennende år hun går i møte! Minner for livet :hjerter:
Takk for tips, Fløyel. Vi har for så vidt kontroll på ganske mye, men det er klart, dette er første gang hun reiser utenlands alene, og dette er STORE flyplasser :neglebit:. I Chigago har hun ikke all verdens tid heller. Men det går sikkert bra, og blir det helt krise i Chigago (som jeg tror blir den vanskeligste for henne, for da er hun helt alene), og hun misser flyet sitt så bor familien hun skal bo hos bare 3-4 timers kjøretur unna, så de KAN hente henne har de sagt. Greit å ha som en beroligende tanke når hun blir stresset tenker jeg.
Men et spørsmål - må man sjekke inn på nytt når man er i New York og Chigago, eller har man fått boardingkort for hele turen? (nei, vi har aldri reist så vi har måtte bytte fly noen gang...)
Og hun er kjempeheldig som får denne muligheten ja, og jeg tror dette blir et supert år for henne. :nikker:
Hun må ta ut bagasjen, gjennom toll og så levere den igjen. Det er veldig lett å få hjelp på flyplassene i USA. Det står folk over alt klar til å hjelpe.
Når hun skal ha overgang i Chicago slipper hun bagasjen. Da vil den gå av seg selv. Det kommer til å gå bra så lenge hun kan lese skilt og spørre om hjelp.
Hun får boatdingkort for hele reisen på Gardermoen. Det er kun bagasjen som må bæres av eier igjennom tollen, før den legges på transferebånd.
Innenriks i USA er veldig effektivt og greit. Eneste som kan skape problemer er forsinkelser.. og det kan man oppleve på de store amerikanske flyplassene. Men folk er som sagt veldig hjelpsomme. Ser de et menneske "i nød" leier de deg omtrent til rett plass.
Men når du har bestilt en tur fra A til C (via B, New York) så vet flyselskapet at hun skal videre, så om hun får kort tid i Chicago så slippes hun ut først fra flyet (btdt).
Hun må finne ut hvilken terminal hun skal på i Chicago og komme seg dit. Det er ikke gitt at hun lander på den terminalen hvor hun skal reise videre fra.
Når har jeg aldri byttet fly i USA, men jeg har dratt alene til Chicago da jeg var 1-2 år eldre enn datteren din. (Jeg har også vært på utveksling i Illinois.) Det var ikke noe problem å få hjelp på flyplassen.
Da er hun på vei, 1 liten time siden flyet lettet. Det ble litt tårevått ved avskjeden ja, men jenta var ved godt mot og ikke spesielt nervøs heller. Vi satser på at reisen går bra. jeg er sikker på at hun blir godt tatt imot dit hun kommer, det er en fantastisk familie som har forberedt seg godt og som gleder seg voldsomt på besøk.
Dette var slitsomt for den som satt igjen hjemme også! Hun hadde bare vel en time fra fly 2 landet til hun skulle være på fly 3, så hun var ganske bekymret underveis, og det ble mange facebookmeldinger underveis, også til familien som skulle ta imot henne. Far der ringte flyselskapet og hørte om de holdt igjen flyet også, så her var mange i sving. Men så ble det stille fra henne (og jeg sovnet), også hadde det gått fint å komme seg på siste fly i rett tid. Flyplassen var godt merket, så det var greit å finne frem.
Så var hun endelig fremme og skulle sove etter 30 timer uten søvn. Dessverre ble hun veldig uvel, kvalm og fikk vondt i magen, så da var på igjen med meldinger. Da sov den nye familien hennes og hun syns det var vanskelig å skulle vekke dem, hun kjenner dem jo ikke. Så det var jeg da som måtte trå til og snakke henne rolig, for hun var skikkelig lei seg og ville bare hjem en stund der. Etter å ha pratet med henne om alt og ingenting, flyturen og huset og alt mulig rart var hun litt roligere, og nå har det vært stille et par timer, så håper hun sover godt.
Ikke bare -bare dette her. Vi vet jo både hun og jeg at hun bør vende seg mot den nye familien sin og ikke søke trøst hjemme, men akkurat første natten var litt spesiell, hun hadde jo ikke snakket med dem særlig mye før det var natt, så vi får satse på at når det blir dag igjen der borte blir det bedre.
Men alt i alt er jeg imponert over at hun fikk til alt hun gjorde, og kom seg gjennom 3 store flyplasser. Nå får hun bare lande mentalt, så blir nok dette bra.
Jeg dro på utveksling da jeg var 16. Det var første gang jeg måtte bytte fly på egenhånd, og det gikk helt greit.
Å være på utveksling er krevende, men veldig lærerikt. (Jeg reiste i tillegg til et land hvor jeg ikke kunne språket og få andre snakket engelsk, så det var litt ekstra kompliserende.)
Så bra at turen gikk bra! Når skolen kommer i gang og hverdagen begynner så blir det lettere. Er vel kanskje nesten vanskeligere å holde savnet unna nå fordi man kan holde tett kontakt med bare noen få tastetrykk. Da min bestevenninne dro til colombia så kostet det jo skjorta å ringe og brev tok veldig lang tid. Tror ikke det er så lett når venninner og familie kan ses på skype og chattes med døgnet rundt. Det er tøft i starten for de aller fleste altså.
Nemlig. Nå var jeg av den typen utvekslingsstudent som ikke hadde hjemlengsel så mye som en dag (med unntak av et blaff på julaften), men det hjalp jo at de hjemme i Norge ikke lagde noe nummer utav det. Jeg har sett og hørt om foreldre som tar kontakt hele tiden og som ønsker å komme på besøk i alle mulige ferier, og det mener jeg er uheldig. Er man del av en annen familie i et år, så er man en del av den familien. Noen ganger er det selvsagt kjipe ting som skjer, men da bør ungdommen oppfordres til å løse problemene der de er, ikke ringe til mamma uten at det virkelig er krise.
Enig med Vixen, andre tider nå, ja. Jeg var au-pair et år i USA etter videregående, så jeg var jo litt eldre enn henne. Det kostet jo endel å ringe hjem, så jeg snakket ikke med dem så ofte.
Dette går nok bra. Hun må bare komme seg over kultursjokket nå i starten, bli vant til nye rutiner og ny mat og få seg venner når skolen kommer i gang. Er det i september skolen starter, eller?
Jeg høres jo ut som om jeg levde sammen med dinosaurer, men da jeg dro på utveksling hadde ikke familien jeg bodde hos offentlig telefon (vi kunne bare ringe til andre militærfamilier i Ungarn). En gang i uka fikk jeg tilsendt en avis som het "Nytt fra Norge" som var trykket på papir tynnere enn matpapir. Så kommunikasjon med venner og familie foregikk pr brev.
Nå må jeg ærlig innrømme at hjemlengsel ikke var noe problem for meg annet enn den første uka.
Det går veldig bra! Hun har vært der i 2 uker nå og skolen begynte på onsdag, så hun er så vidt i gang der også. Hun har vært så heldig med familien, som er en super match med henne. De sendte oss en oppdatering etter 1 uke med henne i hus, og de beskrev ei jente som har funnet seg vel til rette og som de allerede har blitt glad i og setter stor pris på. De elsker hennes sarkastiske humor og måte og være på og ut fra hva de kunne se trodde de nok vi og de hadde ganske like verdier i livet. Det gjør det nok enklere for henne.
Vi får jevnlige oppdateringer på snapchat fra henne, men vi har ikke skypet med henne ennå, tenkte at hun kan få finne plassen sin der før vi evt tar en prat. Det går greit med oss også, vi savner henne så klart, men det går liksom helt greit når vi vet at hun har det supert.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
