Jeg synes det alltid er sutring over for lite headliners, men i år er problemet mitt alt jeg ikke får sett (fordi det starter før jeg er ferdig med jobb eller fordi det kræsjer). Lørdagen ser litt slapp ut, det er det eneste.
Men vi må jo ha en gledesegtipsetråd!
Jeg går glipp av Last Shadow Puppets på onsdag, og det er til å grine av. Men ellers skal jeg se:
Jason Isbell
Beach slang (med Aurora som bobler)
M83 (med Mad Professor og Ane Brun som bobler)
Massive attack kommer man vel ikke unna
Torsdag rekker jeg ikke noe før
Erlend Ropstad (eller Mastodon hvis han ikke leverer)
PJ Harvey (som er verdt billetten alene)
Mellom der vet jeg ikke, kanskje Stormzy?
Fredag satser jeg på å klare å komme til
Band of Gold
Lush - gleder meg!
Sikkert Eagles of Death Metal på gøy
CHVRCHES
Travis Scott
også sliter jeg med å velge mellom Highasakite og New Order :what:
Lørdag finner jeg sikkert noe smågreier før
Whitney
Sondre Justad
Savages (:hyper: den jeg gleder meg mest til etter PJ, men synd at det kræsjer med Anderson .PAAK)
Foals
Kanskje Death by Unga Bunga
Grace Jones eller Kvelertak - hvem kan velge mellom sånt!?
Ingen overraskelser her, altså. :knegg: Men jeg trenger innspill til noe som bygger opp hiphoputdannelsen min. Tally?
Åh, takk, jeg satt i går og tenkte jeg skulle lage en tråd når jeg kom hjem, men så glemte jeg det. :D
Julia Holter er en av de jeg gleder meg mest til, sånn unntatt PJ Harvey og sånt. Og så ser jeg frem til Anohni, som jeg aldri har sett live, og Frøkedal liker jeg godt. Og så kanskje Biosphere? Men ellers har jeg (igjen) gjort sørgelig dårlig research. Og kan neppe hjelpe med hiphopdannelsen. :sorry:
Jeg fikk ukespass til 40-årsdagen min, så i år skal jeg på Øya igjen. :lykkelig:
Som vanlig har jeg pinlig lite peiling på musikken, men jeg pleier å få god hjelp til å finne ut av det underveis. Både fra tråder som denne og å henge på Øya med Tallulah. :hjerter:
Death by Unga Bunga er nok gøy. :jupp: Og så hadde jeg glatt valgt Grace Jones før Kvelertak, litt fordi det nok kommer mange flere anledninger til å se Kvelertak igjen, men Grace er ikke her så ofte, altså.
Jeg må løpe i skytteltrafikk mellom Jason Isbell og Skepta, tror jeg. Jeg elsker grime (superbritisk hiphop-ish). Øya booker alltid country og hiphop samtidig, de tror tydeligvis ikke jeg finnes.
Bergenserne i Sushi x Kobe burde du jo ta en titt på, Candy. Ikke helt mine favoritter, men skal sjekke dem ut. Jeg syns alltid jeg skylder norsk hiphop det. :knegg:
Jlin er jo ikke direkte hiphop, men jeg syns allikevel du skal sjekke det ut, det har såpass mange fellesnevnere i rytmen.
Skal vi se, da har jeg fått gått igjennom alt. jeg syns ikke det er noe særlig bra hiphop i år, faktisk, så jeg tenker å få med meg de to grime-kosnertene, resten er det ikke så veldig farlig med. Jeg kjenner at jeg er litt meh til mye av programmet i år, og det er langt mellom de tingene jeg virkelig, virkelig vil se.
Onsdag:
Sweden
Vant
Christine & the Queens
The Last Shadow Puppets
Skepta
Jason Isbell
Beach Slang
Ane Brun
Mad Professor
Massive Attack
Anohni
Torsdag:
Sushi x Kobe
Jlin
Seinabo Sey
Rat Boy
Erlend Ropstad
Mastodon
Stormzy
PJ Harveiy
Fredag:
Arif
Nao
Farao
Lush
New oRder
Eagles of Death Metal
Chvrches
Ivan Ave & the mutual intentions
DJ EZ
Travis Scott
Farida
Rise Above
New Order
Lørdag:
Midnight Choir
Oh Mama! Crew
Whitney
Fidlar
Savages
Anderson .Paak
Orlando Julius
Foals
Biosphere
Death by Unge Bunga
Viagra Boys
Grace Jones
Noe sånt. :knegg: Jeg der veldig lite jeg virkelig vil se, kjenner jeg. Jeg har vært så blendet av å skulle få se PJ Harvey at jeg i grunn ikke har fått med meg noe annet. Det er mye annet smågøy da, men ikke så mye i rock/punk/country/hiphop-klassen som jeg liker. Mye kjedelig pop.
Jeg er enig i at det er litt mye pop, men jeg har minst 1 ting jeg virkelig gleder meg til hver dag, minst 1 ting jeg sutrer over at jeg ikke får sett og et par ting som jeg tror blir riktig hygghygg. Da er jeg fornøyd, egentlig.
Hva skal dere ha på dere? Det virker som det kommer til å bli ganske kjipt vær i morgen. Gjørmete og iskaldt. Jeg har blitt vant til sol og deilig sommervær på Øya jeg nå!
Jeg er veldig usikker. Jeg hentet båndet mitt i dag og det er gjørmete som bare det i innslippsområdet. Jeg lurer på skjørt, ullstrømpis, gummistøvler og regnjakke, men det er ikke meldt regn i morgen ettermiddag.
Vi har sett NAO og Oslo Sinfonietta i dag, veldig forskjellige konserter, men begge superbra og vel verdt å stå i regnet for. Men nå er jeg gjennomvåt og har gått hjem for å skifte. Får se når jeg orker å gå ut igjen. :knegg:
Onsdag: Sweden: Jeg trakk et par låter bare, men de er jo et fin-fint band! Veldig gøy å se dem på så stor scene. Christine & the Queens: Dette var virkelig en knallstart på Øya for min del! Utrolig kult sceneshow, dyktige dansere, politisk budskap og fantastisk musikk. Det kan knapt bli bedre! Happy me! Jason Isbell: Han er jo fin da. Klassisk amerikana, og veldig søtt at han var så glad over å få spille på en rocke/indie-festival, framfor en kommers køntrifestival. :knegg: Jeg har fulgt ham i mange år og var sønderknust over å gå glipp av konserten på Sentrum Scene tidligere i år, så gleden var stor når nyheten om at han skulle spille på Øya ble sluppet noen dager senere.
Beach Slang og Skepta var jeg så vidt innom, men var kom ikke helt inn i
Ane Brun var superfint! Hun er virkelig en bra dame, med fantastisk stemme og hun gjorde en nydelig versjon av Beyonces Halo. Hyllet gammelfeministene gjorde hun også. :hjerter:
Massive Attack: Ble litt tamt, rett og slett. Jeg var sliten og gikk omtrent halvveis, og skjønte dagen etter at det var dumt, siden ting tydeligvis tok seg opp når Young Fathers joinet dem.
Anohni
Torsdag: Sushi x Kobe: Bergensrapperne gikk jeg bare forbi på vei mot Seinabo Sey. De hørtes akkurat ut som Bergensrappere flest. :knegg:
Seinabo Sey: Jeg er fan! Hun har så kraft i stemmen, samtidig som det høres helt effortless ut! Jeg møtte Skilpadda og Ben Murphy utpå kvelden, og vi snakket litt om hennes profil som sterk, feministisk svart kvinne, og hvordan hun som forbilde for en oppvoksende generasjon unge sterke, svarte, norske kvinner spilte for et temmelig helhvitt publikum, midt i en av Oslos mest fargerike bydeler.
Erlend Ropstad: Jeg fikk med meg litt sammen med Hiawata, før jeg fulgte ham til bussen etter at han hadde tjent seg litt penger. Jeg kunne tenke meg å se ham igjen, innendørs.
PJ Harvey: Dette var fantastisk altså! Jeg er så glad for at jeg endelig fikk se henne live. Det er liksom ikke så mye mer å si om det. Hun er rett og slett en av de største for min generasjon.
Fredag:
Usj, så dårlig vær! Mindre og mindre ble nødvendig å få med seg, og jeg kom ikke før slutten på Lush sitt sett. Jeg prioriterte Eagles of Death Metal, og er fornøyd med det. Jeg er egentlig ganske sur på dem, etter Jesse Hughes sine uttalelser i kjølvannet av skytingen på Bataclan. Men de er jo så fordømt sjarmis! Får håpe Thomas Seltzer får snakket ham til fornuft.
New Order: Huhei, dette var nesten helt perfekt. Dessverre så jeg ikke mye, det var så ekstremt fullt, men de var heldigvis så greie at de hadde med seg en del videokunst, så jeg hadde noe å se på inder konserten. Sirkus var både tett og klamt, så jeg måtte ta meg en pause utenfor teltet (hvor jeg faktisk da kunne se noe). Gøy å se menn i førtiåra ta fullstendig av i glede. :humre:
Men hva er det med denne skravlingen til publikum!?
Lørdag: Midnight Choir: De er like fine som for 20 år siden, og jeg holdt på å grine flere ganger i løpet av settet. Paal Flaata har by far en av de flotteste mannestemmene i norsk musikk. Det er så sårt, så vakkert og allikevel så fullt av liv. Jeg er glad for å se dem tilbake. :hjerter:
Hiawata var med en tur på lørdagen også, og vi slappet av i gresset på amfiet med Elephant9 med Terje Rypdal og Kamasi Washington på Vindufruen. Kanskje ikke helt avslapningsmusikk, men fint å ikke gjøre noe til. Vi fikk med oss litt Fidlar før han dro hjem, og jeg tuslet tilbake til Savages. Det er ikke helt min bag, rett og slett, så det ble litt hist og pist her og der utover kvelden til Grace Jones gikk på. Gud så glad jeg er for at jeg gikk på det i stedet for Kvelertak. Kvelertak er fint det altså, men det er ikke Grace Jones. Nesten naken Grace Jones. Grace Jones på 68 år. Grace Jones med like mye kraft, tyngde og tilstedeværelse i stemme og sceneopptreden som noen. Fy søren, for en dame! Og hun hadde det så GØY! Ikke ville hun gå av scenen heller. :hehehe:
Utrolig morsomt at vi har vært på samme festival og vært en god del sammen, og allikevel ha fått med oss så forskjellige artister, Tallulah.
På fredag syntes jeg Chvrches var veldig bra selv om det var altfor, altfor fullt. I tillegg så er jeg av den mer kommerse typen, så jeg forlot Grace Jones til fordel for Kvelertak, og var VELDIG fornøyd med valget mitt.
Mannen min virkelig elsket konserten til Mastedon, selv om jeg har hørt at det var andre som ikke var helt fornøyd. Jeg synes det er litt for bråkete, men å være på konsert med noen som virkelig storkoser seg er stas.
Ellers synes jeg at Highasakite var helt fantastisk. Igjen valgte jeg det nye fremfor det gamle (New Order). Og så må jeg si at jeg satte pris på å få med meg NAO. Været var ikke så verst akkurat da, og det er noe digg med å bare stå der og høre ålreit musikk.
Jeg er nok litt rar, for nettopp det å bare være der - helt alene sammen med mange tusen mennesker er det noe godt med.Sitte der i fred med en øl, god musikk og titte på folk. :hjerter:
Så lurt å lage oppsummering, det gjør det jo mye enklere å huske i etterkant hva jeg har sett også.
Onsdag: Christine and the Queens, som jeg også likte veldig godt. Jason Isbell, som virket veldig solid og sjarmerende, og som jeg tror jeg ville likt enda bedre hvis jeg hadde kjent litt til ham fra før og stått litt lengre frem. Ser gjerne igjen. Aurora, som var kjempeflink og proff, og mye mer interessant enn jeg kanskje hadde fryktet. Kanskje vi skal se om vi får billetter i desember? Beach Slang så jeg bare bitte litt av, etter Aurora og på vei videre, men de hørtes bra ut. M83 i Sirkus var stas. Massive Attack brukte litt tid på å komme i gang, men det tok seg opp da The Young Fathers kom på, og den siste halvdelen var veldig kult og sterkt, synes jeg. Tror kanskje de som kom for å få en hit parade fra gamle helter fikk noe litt annet enn forventet.
Torsdag: Julia Holter har vi sett flere ganger før, og hun er såpass langsom og introvert (selv om hun spiller temmelig høyt innimellom også) at hun gjør seg bedre på en klubb. Men det var veldig bra likevel, hun er alltid litt magisk, synes jeg. Seinabo Sey var kjempesjarmerende og energisk, jeg likte liksom henne så godt, så selv om dette ikke er helt min genre, ble det stas likevel. Erlend Ropstad likte jeg skikkelig godt; vi hørte litt på ham hjemme på formiddagen, og jeg kommenterte at han minnet litt om Thåström, bare mindre hardt og mer vise-aktig. Live var han en del råere og høyere, så Thåström-sammenligningen passet enda bedre, samtidig som han hadde noe Bjella-aktig ved seg (og ikke bare skjegget :knegg: ), men han er mer "lurvete" og med mer garasjerockpreg enn dem begge. Ser ham veldig gjerne igjen. PJ Harvey var selvsagt strålende.
Fredag:
Vi så både NAO og Oslo Sinfonietta i silregn, begge deler veldig stas, men på veldig forskjellige måter. Utrolig kult med Oslo Sinfonietta som spilte Steve Reichs "Music for 18 Musicians"; publikum var (heldigvis!) ekstremt lydhørt - de som ikke var interessert, gadd vel ikke stå der i regnet uansett! - og det må være litt spesielt for orkesteret å spille i en sånn sammenheng. Og alltid en kompliment at folk står en time i striregn for å høre på!
Så måtte vi hjem og skifte til tørt tøy og varme oss litt. :knegg: Men regnet ga seg, så skinnjakke med ulltrøye under holdt resten av dagen.
Thundercat syntes jeg var kjedelig - de var uten tvil flinke, men det var liksom akkurat sånn jazz som jeg synes er kjedelig, kombinert med sånn soul som jeg synes er kjedelig. Chvrches likte jeg derimot, de hadde voldsom energi og en sjarmerende vokalist. Men de spilte ekstremt høyt! Selv med øreplugger fikk jeg nesten vondt i ørene. New Order var morsomt; enig med Tally i at det var fint at de hadde så bra lys- og filmshow, siden det var helt umulig å se noe av selve scenen. Til neste gang skal jeg finne ut hvilke band små personer liker, og gå bare på de konsertene. :nemlig:
Lørdag:
Frøkedal & Familien var vår første - Anne Lise Frøkedal, som også har bandet I Was A King, liker vi veldig godt, og de spilte bra her også. Kamasi Washington fikk bevist for meg at neida, det er ikke sånn at jeg synes all instrumentaljazz er kjedelig, for dette var såvisst ikke kjedelig! Veldig tett og spennende, og så var de jo ekstremt dyktige, alle som var på scenen. Savages har jeg sett flere ganger før, og de var rå og flinke som alltid. Veldig karismatisk og dyktig vokalist, ekstremt dyktig bassist, og den mest introverte gitaristen jeg har sett i et rockeband. :humre: Biosphere har jeg aldri sett før, så det var vel på tide. Dette er ikke musikk som man kan stå og høre halvhjertet på et par minutter for å finne ut om man liker - det er veldig langsomt og stillestående og minimalistisk, og suggererende og intenst samtidig. Jeg likte det kjempegodt. Grace Jones avsluttet, og det var et forrykende show! Ikke det musikalsk beste eller mest spennende, kanskje, men fy for et show, og for en fantastisk utstråling hun har, og så var det virkelig en smittende entusiasme hun fremviste også. Jeg var veldig godt fornøyd med å ha valgt henne fremfor Kvelertak. :jupp:
Kort forklart og redigert for åpent forum: Det var en ganske samlet bransjes hevn over arrogante mennesker som ikke vil diskutere teknikk med kvinner som de går ut i fra neppe vet hva en stagerack er, for eksempel.
Lurt! Jeg gikk glipp av utrolig mye i år, siden jeg stort sett ikke kom fra før 18-ish, men dette rakk jeg:
Onsdag:
Jason Isbell: jeg er veldig ambivalent til den fyren. Han har laget noen utrolig vakre sanger, men jeg klør innvendig av det som er hypercountry. Stort minus for at jeg ikke fikk yndlingsangen min, "Elephant"
Beach slang: helt OK, men hadde større forventninger. Skulle kanskje kommet litt senere på kvelden?
M83 leverte sakene. Jeg er ikke blodfan, men det var solid og velgjort.
Massive attack syntes jeg var dørgende kjedelig, for å være ærlig. Men jeg har aldri likt dem noe særlig.
Torsdag:
Erlend Ropstad sjarmerte flettene av meg. Bjella gone bad boy og klina med Thåström? What's not to like? :glis: Jada, han har ikke verdens tighteste band og ikke veldig lang katalog, men jeg blir med på Rockefeller neste gang han kommer.
Mastodon fikk jeg med meg 4 sanger, sittende på teppet helt øverst. "This is from our new album, sing along if you know it" fikk meg i hver fall til å fnise.
Stormzy var morsomt, men det var ikke mye jeg rakk før
PJ Harvey - som var perfekt. Hun er faktisk den artisten jeg har sett flest ganger, tror jeg? Med mulig unntak av Kaizers, som jo var over alt i noen år.
Fredag fikk regnet meg til å droppe Band of Gold, så vi dro rett til
Lush - som ble nesten ødelagt av helt elendig lyd. Litt bedre etter jeg ga opp og dro lenger bak, og allerede var halvdøv.
Eagles of Death Metal er jo party og gøy nok, men vi jogget til Hagen etter halvt løp
CHVRCHES var veldig bra og pent og litt flinkis
Jeg endte med Highasakite, og angrer ikke, selv om jeg hørte at New Order var fab.
Lørdag ble det surmuling over regnet på kafé Nord før
Sondre Justad, som jo er søt og flink og alt mulig, og som sikkert blir bra når han blir stor. Hvis han ikke går helt Halvdan.
Savages synes jeg var kjempegøy, selv om det også var kjip lyd.
Death by Unga Bunga ga alt. :knegg:
Grace Jones - joda. Det var en once in a life-time.
Snuppa (11 år) var veldig fornøyd med både Aurora og Sondre Justad. Dette var ting hun kom for å høre. Hennes eneste frustrasjon er at hun trolig ikke kommer seg på Øya til neste år siden hun da har blitt for gammel til å komme inn som barn (og jeg er for gjerrig til å kjøpe Øyapass til en 12-åring).
