Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg synes jo saken er aldeles forferdelig og det er virkelig lenge siden jeg har vært så forbannet på vegne av en person, på vegne av alle overgrepsoffer, på vegne av alle kvinner.
Jeg er også utrolig forbannet på lekdommerne som ga fan i hva fagdommerne enstemmig mente. Som om fagdommerne ikke kan jus mer enn de. lekdommerne er der for å være en "folkets røst"-vekting mot åpenbart urettferdige dommer, de tilfeller hvor ja, jusen er klar men det er mange formidlende omstendigheter.
Det var ingen formidlende omstendigheter i Hemsedalssaken. Bare dersom man synes at det å være jente som drikker alkohol frivilleg er formidlende omstendighet for å voldta noen. Eller at det var formidlende omstendighet at hun var alene med tre menn.
Likevel synes jeg ikke at lekdommerne skal motta trusler, selv om de er noen idioter.
Men så kommer poenget: Nå er det skriverier om at folk ikke har lyst å være lekdommere på grunn av dette. Og jeg må si: jeg føler nå på det at om man kanskje ikke er i takt med andre i samfunnet, som disse i denne saken, kanskje det er greit å innse det og ikke stille?
For jeg har vært spurt før om jeg kan stille som lekdommer og sagt nei. Men neste gang skal jeg jaggu si ja. Jeg skjønner hvor viktig det er at folk som uansett ikke slutshamer et voldtektsoffer også blir lekdommere.
Hvordan er det med dere? Har denne saken gjort det mer eller mindre viktig for deg å stille som lekdommer? Poll kommer.
Jeg synes det er veldig synd at det alltid er noen ikke klarer å holde prosessen ryddig i slike situasjoner som dette. Å komme med trusler, sjikane osv. er jo med på å dra oppmerksomheten bort fra kjernen i saken, og tjener ikke til noe.
I forhold til å stille som lekdommer, så er synet mitt uendret. Det er like sannsynlig at jeg stiller, som før denne saken.
Her er jeg også. jeg leste en artikkelom det samme, men det sto også at de ikke trodde det kom til å være en varig endring, bare noen som trekker seg akkurat nå.
Jeg vurderte å melde meg som meddommer i vinter, men lot være pga jeg ser ingen fordeler med det, men mest bare ulemper i form av lange, kjedelige dager på tinghuset og at jeg kommer bakpå i forhold til jobb (privat næringsliv).
Når jeg nå ser at man kan bli uthengt på nett og simpelthen truet fordi man gjør en samfunnsplikt, så fikk jeg enda mindre lyst å være meddommer.
Jeg er med i et annet samfunnsområde der det hender at jeg må forsvare hvorfor på vegne av et helt folkeslag, omtrent, og jeg syns det holder. Tyn for evt meddommergjerning i tillegg til dette, blir for mye for meg.
Når det er sagt, så er jeg fullstendig uenig med meddommerne i denne saken.
Jeg har ikke meldt meg som meddommer, men kunne sannelig hatt lyst etter dette.
Også håper jeg at de som var så på bærtur i denne saken, ikke stiller noe mer.
Men sjikane og trusler har jeg ingenting til overs for. Det bør foregå på en ryddig måte. Jeg må innrømme at jeg ikke kan all verdens om jus. Og kjenner jeg er litt rystet faktisk, over at det ikke går an å anke denne dommen.
Mindre sannsynlig. Selv om jeg ville ha dømt i beste mening tror jeg det alltid kommer til å være andre som er totalt uenig. JEG hadde taklet eventuell kritikk eller hets, men jeg ønsker ikke at mine barn skal bli utsatt for det før de er store nok til å forsvare seg selv og stå for egne meninger og synspunkter.
Opplever mer lyst fordi jeg tror jeg kan gjøre en god jobb
Opplever mindre lyst på grunn av uthenging etc
Personlig ville jeg ikke tatt lett på uthenging. I forbindelse med Hemsedalsaken er jo en person som ikke har noe med den å gjøre lagt ut bilde av på nett. Slike ting er fort gjort, vi er mye et land av "Ole Olsen". Så helt uavhengig av hvilken jobb man gjør risikerer man å bli uthengt.
Da jeg leste at det nå sikkert ville bli vanskelig å finne lekdommere nå, så ble jeg helt overrasket. Min første tanke var jo at så snart jeg er ferdig med andre verv kommer jeg til å melde meg til dette!
Min lyst er der, men neppe min kapasitet, så jeg takket nei i fjor da jeg blei spurt og vil nok fortsatt takke ned, inntil noe i livet mitt endrer seg. Risikoen for trakassering endrer ikke på det, jeg har vært frampå nok bestandig.
Jeg er av de som nok ikke kommer til å ta på meg en slik jobb.
Hemsedalsaken har gjort det enda klarere for meg at dette er noe jeg ikke vil kunne bidra med. Å få grusomme detaljer utbrodert med bilder, film og faktiske tiltalte ville frarøvet meg siste rest av nattesøvn. Bokstavlig talt altså. Jeg blir helt utafor av slikt. Og veldig takknemlig ovenfor de som greier å stå (eller sitte da) i det og gjøre denne viktige jobben. Dog mener jeg at legdommere har vist seg å ikke høre til i voldtekts saker. Ikke bare ved denne saken altså.
Jeg har ikke endret holdning. Jeg er jurymedlem og meddommer i lagretten.
Denne saken gir meg lyst til å fortsette, fordi det er viktig at samfunnsengasjerte mennesker stiller til disse vervene.
Ordningen er omdiskutert, og noe av kritikken kan jeg langt på vei være enig i. Jeg skulle for eksempel ønske at juryene i noen grad måtte begrunne sine valg, og ikke bare svare ja/nei. Det tror jeg hadde vært et skritt i riktig retning i forhold til rettssikkerheten.
Når det gjelder personlig egnethet, så er det jo mye rart i alle yrker og verv. Også blant fagdommere og lekdommere. Jeg har vært fryktelig opprørt/irritert/imponert/flau/engasjert/begeistret i juryrommet, alt veldig avhengig av hvem som er der. Og det er vel kanskje det mange tenker at er feil fordi man i noen grad alltid vil bli styrt av egne følelser og preferanser og ikke alltid jussen som ligger i bakkant.
Det må også sies at det er utrolig stor forskjell på den rettsveiledningen som gies fra fagdommerne. Noen ganger er det som kommer derfra klinkende klart, andre ganger er det helt tydelig rom for misforståelser. Da er man veldig avhengig av at noen tør å spørre om det de har forstått er riktig.
Helt klart mindre. Jeg har en stor aversjon mot alt som smaker av borgervern og gatejustis - for ikke å kalle det folkedomstol, som nevnt i denne artikkelen de fleste sikkert har lest. Jeg synes dessverre denne runden har legitimert borgervernreaksjoner, og har ingen illusjoner om at gærningene nødvendigvis er på det jusmessige og moralsk riktiges side i fremtidige saker.
For ordens skyld er jeg svært uenig i det lekdommerne kom frem til i den refererte saken.
Har mer lyst, men kan ikke pga helse. Og er redd noen saker kunne ha røsket opp i ting som helst bør unngås, så derfor er jeg glad for at en annen i familien her har dekket den biten i mange tidligere år.
Når jeg sier uendret, så har jeg i grunn aldri hatt lyst. I likhet med andre vil bilder og beskrivelser bli for levende for meg, og jeg vil ikke være i stand til å få den vekk fra bevisstheten i etterkant.
Jeg er uenig i at denne runden har legitimert borgervernsaksjoner. Trusler og stygge kommentarer har blitt fordømt i hver eneste artikkel, intervju og kommentar jeg har lest, og jeg tror de aller fleste skjønner at de folka som driver med slikt egentlig ikke støtter noen, men trigges av konflikt og blodtørst, uansett sak. Jeg håper også at de blir fulgt opp og anmeldt, slik at de forstår at de er helt bak mål.
Men jeg tror denne saken fikk begeret til å renne over for mange, nå er det nok med diskriminering av kvinner generelt,, og som voldtektsofre spesielt. Det som har skjedd er så soleklart galt, men systemet er laget slik at det altfor enkelt kan styres av fordommer og usikkerhet blant lekdommerne. Jeg vil tro det er store forskjeller på hvor mye informasjon de får, hvordan fagdommerne argumenterer og hva fagdommerne overlater til lekdommerne.
Jeg har vært med i to perioder, meddommer og i fylkesnemnda. Har gjort mitt og ingen ønsker om å delta videre.
Man lærer underveis, og som en skrev over her det er ingen opplæring. Man må tørre å spørre, og man må hjelpe hverandre med å forstå. Husker første gang jeg skulle spørre om noe som var uklart for meg under rettsaken og jeg satt og vurderte for og i mot om jeg skulle spørre. Var redd spørsmålet mitt skulle være for dumt for mulig dette var noe jeg burde forstått. Men man blir jo tøffere og eldre, moralen vår er ulik, tolker ting ulikt og vi tenker ulikt.
Jeg har aldri vært i tvil om at jeg har fattet riktig beslutning i en rettsak, men kan dessverre ikke si at avgjørelser i fylkesnemnden alle har vore like enkle.
Har vært lekdommer og fikk mer enn nok. Ble lite imponert over nivået på meddommerkollegene jeg traff den gangen, det var flere ganger rett og slett skremmende hvor forutinntatte de var og hvor lite de fikk med seg av saken underveis. :( Jeg opplevde også trusler fra en person som ble dømt.
Men det å være lekdommer var absolutt lærerikt, og jeg håper ikke denne saken skremmer folk fra å stille.
Jeg har nå vært i fire år. Og jeg er imponert over hvordan mine medlekdommere satt seg inn i saken og virkelig gjorde sitt for en rettferdig dom. Slik at denne dommen falt på noen idioter og de finner man overalt. Ja, og jeg hadde virkelig stilt en periode til nå ihvertfall! Jeg velger derimot ikke å stille en periode til på grunn av jobben tilsier jeg får ganske dramatiske skjebner inn i det daglige. Så jeg avventer litt. Men mye mulig jeg melder meg en annen gang.
Jeg stiller fortsatt, og har ikke endret mening. Jeg har fått med meg saken, men ikke lest alt og vil derfor ikke uttale meg om den annet enn at jeg syns det er uheldig når juridisk faglige vurderinger blir satt til side for lekdommeres skjønn når disse ser ut til å stride så til de grader med det "folk flest" mener er rett og galt. Men det er jo en risiko man tar ved å ha en slik ordning.
Jeg hadde liten lyst å stille som meddommer tidligere (mannen er meddommer, så jeg har sett hvordan det kan fungere), og har mindre lyst nå etter Hemsedalsaken. Jeg syns det er helt horribelt at meddommerne blir hengt ut og sjikanert på nettet. Det er virkelig ikke OK.
Det handler ikke om å stå for det man mener (som jeg syns jeg så noen her på FP skrev). Det handler om å unngå å bli uthengt, slengt dritt om og sjikanert for å ha utført et oppdrag for samfunnet. Å forsvare seg og beskytte seg mot slike ting er i realiteten umulig.
Det kan se ut til at denne typen saker får fram det verste i flere mennesker som ikke engang er personlig involvert. Hadde jeg vært en av meddommerne som stemte for frifinnelse, så tør jeg ikke tenke på hvor redd jeg nå hadde begynt å bli for at noen gærninger skulle finne ut hvor jeg bodde og begynne å følge etter eller plage min datter. Jeg syns tanken er alt for ekkel!
Jeg er usikker på om jeg er egnet som meddommer. Enkelte saker ville jeg nok takle, men saker som f.eks omhandler voldtekter og mishandling av barn tror jeg ikke jeg hadde taklet følelsesmessig. Jeg er usikker på om jeg hadde klart å være objektiv, hvilket gjør meg uegnet.
Jeg er veldig enig. Det som skjer i media nå handler ikke om å "stå for det man mener". Det siste er jo at man har samme mening om man utsettes for et mildt press fra et fåtall personer - og man har mulighet til å hevde meningen sin.
Ta FP som sammenlingning, mange brukere her inne har sagt at man i diskusjoner kan bli litt tatt av "FP-toget". Og det eneste da er at det faktisk er mange som er imot en, diskusjonene er som regel veldig fine (det er i alle fall ingen som driver å ringer en opp om natta og sier at man skal bli "tatt", eller poster på FB veggen din at man er en bitch). Diskusjonene er fine, man har full anledning til å svare, det er et moderert forum her slik at man kan stoppe ting som er personlig. Alikevel har vi hatt flere her inne som sier at de ikke ønsker å diskutere fordi de synes det blir for mye "pes" - nettopp på grunn av at man av og til kan få et "tog" mot seg. Dette handler om noe helt annet enn å stå for meningene sine.
Det handlet vel om at noen skrev at navnene deres hadde blitt offentliggjort (de har før øvrig vært offentlige hele tiden), ikke som et forsvar mot sjikane.
Men de aller, aller fleste sakene er korte saker. Mye rus, vold på byen og narkotikabesittelse, tyverier og kjøring i ruspåvirket tilstand. Slik at man må regne med å bruke tiden på slikt. Jeg har kun sittet i slike saker, og meddommere jeg har snakket med har også det. Tingretten har jeg vært i. Har hørt at det er lengre og tyngre i lagmannsretten. Så om man er usikker så er det "tryggere" med Tingretten. Jeg har feks til nå kun fått halvdags og heldagssaker. Bank i bordet....Jeg har antageligvis en sak igjen før jeg går av. Håper det ikke er noe mer. Men for meg er det stolen som tar livet av meg. Stor sort skinnstol som tar knekken på ryggen. Hm... Jeg får be om en vanlig stol. Lurer på om det går? Jeg har vært så full av respekt for retten at jeg har lidd i stillhet...
www.tv2.no/nyheter/8506883/
Kristne lekdommere skal ha stemt for ikke skyldig, da bare Gud kan dømme. Burde ikke sånne vært plukket vekk som dommere? Gitt at dette stemmer.
Jeg har like lite lyst som før denne saken.
Årsakene til at jeg ikke ønsker er i hovedsak at det tar mye tid og at man får ekstremt mye detaljert (og ofte grov) informasjon som jeg ikke ønsker å ha. Jeg får nok av det gjennom jobben.
Hvis den såkalte "mannen i gata" hadde visst hvor mye galskap som skjer rundt omkring.
Jeg vil ikke sitte inne med mer informasjon om galskap.
