Jeg passerte denne fine lille tassen på et tog i dag. Eieren sov, så jeg ville ikke spørre hva slags rase det var. Jeg vet ikke om det var en valp eller ikke. Vi er på utkikk etter en liten hund i tillegg til vår Labrador og denne var veldig fin. Er det en rase eller er det en blanding?
Eventuelle andre tips til en passe liten hund tas i mot med takk. Vi vil ha en rolig, robust rase. Noe pelsstell kan det være, men ikke lange økter daglig. Vi vil ellers ha en familiehund til kos, selskap, turer og som kompis for vår rolige labrador.
Jeg tror det er riktig. Jeg ble bare forvirret av fargene, er mest vant til å se de brune og hvite. Det er en fin hund, men ikke det vi ser etter nå.
Jeg er lite kjent med små hunder siden jeg alltid har hatt store og kjempestore (Labrador, Flat, Leonberger med mer). Noen som har anbefalinger?
Jeg har fått mer og mer sansen for dverg schnauzer. Likte ikke utseendet særlig tidligere,
men etter å ha møtt på et par velstelte og fine her i nabolaget liker jeg den veldig godt.
Fine og vennlige i gemyttet.
De er passe små, robuste og røyter ikke.
Størrelse kanskje et sted mellom 4 og 15 kg? Det skal ikke være av de aller minste rasene. Ingen "veskehund", men gjerne en som kan ligge på fanget uten at man føler seg helt skviset. Jeg vil ha en trygg, rolig og robust hund. Den må tåle litt fra en rolig, men glad labrador. Vi er vant til en hund som etter en del trening er veldig lydig og grei å ha med å gjøre på alle måter og ønsker at ny hund også er såpass lærevillig at man iallefall kan få inn god hverdagslydighet. Det er også viktig at det ikke er en typisk bjeffete rase.
Det er ikke en sheltie (Shetland sheepdog), det er jeg rimelig sikker på, skjønt de også finnes i fargen blue merle. Sheltier har mye spissere snute og mer "reveansikt", jeg er neimen ikke sikker på hva den der kan være, ville vel gjetta det de andre over sier.
Jeg har en trikolor sheltie på 9 år. De er fine, de; kjekk størrelse, samtidig som de orker litt og er langt fra å være veskehund. De er smarte og må aktiviseres og utfordres litt mentalt - det er en grunn til at de er fine agilityhunder - , men uansett er de gjerne ganske gneldrete. Bortsett fra gneldringa (som vi sikkert burde gjort mer i valpetida for å trene bort), og at det er litt for mye pelsstell etter min smak, så er jeg godt fornøyd med rasen. Jeg har hatt dvergpuddel og amerikansk cocker også, og han her var lettest å få lydig. Når han først hadde gjort noe én gang, så satt det (til han kom i "tenåra", i alle fall).
Dersom du vil gå for en mellomstor hund, kan jeg anbefale Wheaten terrier. Den er passe stor, allergivennlig og har et veldig godt lynne. Kan gå lange turer, men virker ikke til å trenge det hver dag. Denne ligner veldig på vår. Snill og utrolig kosete.
Hva med en whippet eller en annen mynde? De er rolige innendørs etter hva jeg har skjønt, trenger ikke pelsstell og tåler godt lange turer. Om man vil ha en aktivitet med dem, er lure coursing veldig morsomt. Det krever mest av hunden og minst av deg. :knegg: :jupp:
(Jeg har ikke whippet, men fikk se noen av dem sist helg da min engelske toyterrier var med på lure coursingkurs.)
I tillegg er petit brabancon en sosial sak, enkle å ha med å gjøre og omtrent ikkeno' pelsstell. Men de kan være en del på vakt og dermed bjeffe litt om man ikke trener det bort.
Vi ble anbefalt denne rasen av flere da vi skulle ha ny hund. For oss var den uaktuell, da den ble altfor liten. Jeg har allikevel blitt mer oppmerksom på denne rasen og treffer jevnlig flere av dem når jeg går tur med hunden min. Noen av dem virker da både ganske gneldrete og hissige mot andre hunder, men det kan jo være at jeg er maks uheldig med dem jeg treffer...
Min søster har ikke sånne problemer med sin hund, men det kan jo være at mange ikke blir oppdratt skikkelig fordi de er såpass små. Eller kanskje de har en tendens til å være gneldrete. :vetikke:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
