Vi skal gifte oss neste september, og skal ha vielsen i Norge men festen i Italia uka etter vielsen. Vi skal kun invitere venner, ingen barn og ingen familie.
Festen blir fra torsdag til søndag på en vingård som vi leier og har helt for oss selv.
Det er lagt opp til at gjestene skal betale litt selv, og jeg lurer egentlig på hva som er en ok pris å be folk betale?
Vi betaler for forlovere (jeg har tre og mannen har to), men følget til forlover betaler selv.
Vi tenkte 2000 for opphold pr, gjest, og de må også betale fly. Vi har ingen som vi vet ikke kan komme pga økonomi, men vi er veldig usikre på hva man skal sette som pris..
Vi betaler for lunsjer, vinsmaking med middag, italiensk aften, bryllupsmiddag og muligens frokost alle dagene for alle gjestene, så det er da overnatting og fly man betaler selv..
Ett par/ en familie må da kanskje ut med 6-8000 kr for en slik langhelg for å delta i vårt bryllup, og jeg syns kanskje det er litt i overkant.. Får man fly billig, så kommer det jo ikke på så mye.
For oss hadde det vært helt uaktuelt, vi hadde ikke hatt råd. Med mindre en av dere var søsken, da hadde jeg strukket meg langt og kanskje fått det til.
Usikker. Det er jo på en måte ikke dyrt all den tid de får mye for pengene (mye av det dekkes jo av dere), men det vil sikkert være mange som synes det er dyrt når det kommer rett etter en sommerferie.
Tja, dere må jo bare se på hvor mye dere har råd og ønsker å dekke, se hva gjestene må betale og invitere tenker jeg. Så må dere belage dere på at endel takker nei.
Om vi som par hadde blitt invitert på noe sånt, hadde vi nok takket nei, eller så hadde bare den av oss med nærest relasjon til brudeparet reist. Det er mye penger. Selv om man "får" mye for kronene. Og så skal man gjerne ha med gave også. Og kanskje ny kjole.
Ja det er jo mye penger for en familie.
Vi har vært i et slikt bryllup til et vennepar som hadde festen i Spania. Min samboer var da forlover for brudgommen, så vi betalte bare for meg. Da ble det ikke så mye penger, så jeg stussa ikke over det da.
Det går an å la gjestene betale litt mindre, men minsteprisen er nok 1500 pr.pers. Ellers blir totalen for dyr. Vi får regne over et par ganger ekstra tenker jeg.
Hvis du informerer/inviterer allerede nå så hadde jeg blitt med. Det er jo tid til å legge av litt hver måned når det er et helt år til.
2000,- er jo egentlig ikke dyrt sånn sett men summa så blir det dyrt allikevel.
Vi var i bryllup til min venninne i 2009. De skulle ha det på et lokalt hotell så alle måtte bo der.
Det koster med parkering på flyplass, fly, båt til bygda, 2 overnattinger på et nedslitt hotell (som er det dyreste vi har betalt for hotell..) Bare reise/opphold kostet 6.500,- Så var det mat og drikke til festen på fredagen, + alt det andre..
Jeg har en venninne som nylig var i et slikt bryllup hos perifre venner, og som gladelig betalte.
Dersom jeg skulle vurdert det, måtte det ha vært min beste venninne og jeg måtte vite alle detaljer omkring egne utlegg minst ett år i forveien.
Syns ikke det er så dyrt for en langhelg i Italia. Men hvorvidt vi hadde valgt å reise hadde nok kommet an på om det enten var et sted vi hadde lyst å reise til eller det var noen vi hadde strukket oss langt for å dra i bryllupet til. Kan nok godt hende vi hadde vurdert det som for dyrt ellers.
Flybillett innenlands kan fort komme på et par tusen pr person hvis man må fly to strekninger (f.eks. mellom Nord-Norge og Vest-/Sørlandet). Bare sånn til sammenligning gir de som "alltid" syns utlandet er dyrt. Spørs hvor folk skal reise fra.
Det er dere som vet økonomisk situasjon til de som skal inviteres, så det hjelper kanskje ikke å spørre hva folk på forum mener om det. Er det folk som gjerne tar en storbyhelg i Europa så er de kanskje villig til å legge denne turen for neste år til bryllupet deres.
Et par tusen per person ville være ganske rimelig for en langhelg i Italia som jeg legger opp selv, med bare ting jeg har lyst til å gjøre, sammen med min egen familie eller mine egne (utvalgte) venner. Men det er ganske få jeg ville prioritere å bruke både så mye penger og så mye tid på å feire bryllupet til.
Men det ville ikke spille stor rolle for vurderingen min om det kostet 2000 eller 1500 per person, det ville det ikke. Hadde jeg/vi lyst til å dra, så ville vi prioritert det, ellers ikke. Og den vurderingen må man jo nesten regne med at folk gjør.
Våre nære venner giftet seg i Italia for to år siden. De betalte bryllupsmiddagen, overnatting etter bryllupsfesten og frokost påfølgende dag.
For oss som par kom turen på ca 7000 kr for en langhelg + kjole til meg og ny sommerdress til mannen. Mat og gave kom også i tillegg.
Det var en fantastisk opplevelse og vi dro fordi vi ville på tur og fordi vi står brudeparet nær. Vielsen var også i Italia, og det var et minne for livet.
Synes ikke 2000,- pluss flybillett er mye pr person. Mulig vi er sære, men vi hadde satt mer pris på en slik langweekend i Italia enn et eller annet sted i Norge som svært fort kan bli mange tusen det også. Synes dere planlegger å dekke mye for gjestene, og personlig så hadde vi ikke forventet det tror jeg.
For oss hadde ikke prisen stoppet oss, men mulig mangel på barnevakt.
For meg er det viktigste i en slik setting at det ikke blir sure miner eller voldsomme overtalelsesforsøk dersom man takker nei. Ikke at jeg tenker dere gjør det altså. :) Men vi har opplevd begge deler, og tok vel litt skrekken av å bli stemplet som skikkelig kjipe fordi vi ikke brukte hele feriebudsjettet et år på en langhelg for å feire en førtiårsdag.
Opplegget deres høres veldig flott ut forresten. :)
Jeg er enig med Tallulah. Dere får bare sette en pris, invitere og regne med at noen nok sier nei. Jeg synes ikke prisen du har foreslått er mye for en langhelg i Italia (og så kommer jo klær, gave o.l. i tillegg, så sluttsummen blir nok en del mer likevel). Prisen hadde ikke vært noe problem for oss, men det hadde likevel vært helt uaktuelt å bruke såpass mye penger for å delta i andres bryllup/bryllupsfest og i tillegg måtte tilbringe en hel langhelg med folk man kanskje ikke kjenner og følge et opplegg man ikke har valgt selv.
Synes ikke prisen er høy, og det inkluderer mye. Likevel blir det mye penger:
Fly (aldri i verden om jeg hadde funnet billetter fra Stavanger til Italia til 1000-2000 pr pers, som antydet i HI, selv ikke i september). Så kommer småutgifter man kanskje ikke tenker på: Parkering flyplass/ taxi, travsport i Italia (leiebil?), noe mat. Gave. (Ærlig talt synes jeg kanskje turen burde være gaven, men vet ikke om jeg hadde hatt guts til det hvis ikke alle gjorde det.) Evt nye klær, men jeg hadde nok bare tatt noe jeg hadde. Mannen måtte nok brukt mørk dress, hadde nok ikke prioritert å kjøpe lys sommerdress. Vil anslå at en slik helg ville kostet mellom 10 og 15000, og det største problemet ville vært å få fri fra jobb. (I tilfelle ulønnet permisjon.)
Hvis vi hadde invitert på denne måten, som høres helt supert ut, hadde vi på en meget bestemt men pen måte fått frem at vi på ingen måte ønsket gave, for oss hadde det at noen valgt at reise for å feire med oss, dvs brukt både ekstra tid og penger, vært gave bedre enn alle andre gaver man kan få kjøpt.
Hvis vi hadde fått en invitasjon som dette, som fortsatt høres helt supert ut, så hadde vi fått se ann hva totalen for reise/opphold ble, (tok det halvparten av feriepotten for familieferien det året så hadde det vært uaktuelt), hvorvidt vi fikk barnepass og mulighet til at ta fri fra jobb. Og så hadde jeg her håpet at brudeparet så på dette m gave på samme måte som vi...
Det er jo også tilfelle hvis dere har gjester som ikke bor i Oslo-området, men må mellomlande i Oslo (ellernoe) på veien, da blir jo fort flybillettene dyrere også.
Du sier 2000,- per pers; betyr det at dere holder all maten eller må gjestene betale den selv også? Transport til/fra flyplass, koster det noe? Osv... (Hva gjør dere hvis noen kommer fredag - må de fortsatt betale 2000?)
Det baller fort på seg utgiftsmessig, så man skal jo være bra motivert i så fall da. Men det høres jo helt fantastisk ut!
Eg syns dette er absolutt innafor og hadde kjørt på. Nokon vil jo seie nei, men det kunne dei like godt gjort om det var Lofoten liksom. Vi flaug ein gong til Oslo, leide bil og bodde på eit dårlig hotell på landsbygda for å dra i bryllup. Var ikkje akkurat billig det heller.
Det er innenfor, spesielt når man inviterer langt i forvei. Nære venner hadde jeg mer enn gjerne dratt på et slikt bryllup til. Litt mer perifere venner skulle vi nok vurdere litt mer i sin helhet, ikke nødvendigvis bare for pengene. Jeg syns også at man bestemt bør legge inn at man ikke ønsker noen gaver.
Hvis invitasjonen kom i god nok tid i forveien, så hadde ikke prisen i seg selv stoppet oss. Jeg kunne ha lagt av penger til dette litt etter litt, sånn at familieferien ikke ble "forsaket". Men - om jeg var villig til å bruke 10 000 kroner på en bryllupsfeiring, det ville nok avhenge mest av relasjonen til brudeparet. (Og jeg skriver 10 000 med vilje. Det blir litt mer penger enn bare akkurat fly og overnatting. Det gjør det alltid.)
Vi dro i bryllupet da en (italiensk) kollega av meg inviterte. Det kostet oss ganske mye, men ble virkelig en flott opplevelse. Vi fikk beskjed i god tid, så det ble regnet inn i det årets feriebudsjett. Vi valgte å reise uten barn, men det var lagt opp til at barn kunne være med under hele helgen. Det var faktisk en egen "barneklubb" på bryllupsstedet.
Det var slett ikke alle kollegene som valgte å prioritere bryllupet, og det hadde han som giftet seg stor forståelse for. Og sånn blir det vel for dere også. Noen tar seg råd til å være med, mens andre må kunne velge å bli hjemme uten at det bør vekke noen irritasjon hos dere.
Jeg tror det måtte vært nær familie eller gode venner for at vi skulle prioritert noe sånt. Og jeg tror vielsen også måtte vært i Italia. Men jeg sier "tror" til alt, fordi jeg ikke vet sikkert før vi evt. hadde fått invitasjonen. Det kommer an på flere ting.
:nikker: Og så er det en balanse på hvor mye man tror selv at man får ut av det, føler jeg. Er det nære venner der man har masse gode felles venner så er det jo bankers. Er det et litt fjernere par der man bare kjenner dem så er ståa kanskje litt annerledes, spesielt om man tror at man har lite til felles med de andre inviterte.
Det er en balanse mellom bruk av tid (feriedager), penger, hvor nært brudeparet er og hva man får ut av det selv, der nærheten til brudeparet trumfer høyest.
Denne kollegaen som vi reiste i bryllupet til var ikke en spesielt nær venn, men italienere inviterer visst kolleger når de gifter seg. Vi la på noen dager i hver ende og gjorde det om til en ukes "voksenferie", og det var helt vidunderlig. Og derfor ble det en grei ting å prioritere også.
Jobben ga alle som reiste en ekstra feriedag slik at selve bryllupsdagen var en "gratis" fridag.
Enig i dette. Hadde det vært noen som stod meg nær hadde jeg reist, men da trolig bare den ene av oss, den som har nærmest relasjon til brudeparet (jeg reiste f.eks til Sveits i bryllup, og da reiste jeg alene, selv om vi begge er venner av brudeparet). 2000+ flybillett er tross alt en del penger. Selv om man får mye for pengene så er det likevel en god slump å ta ut av kontoen. Derfor bør det virkelig være verdt det, og bety mye. Ellers ville jeg brukt tida og pengene på en ferie med familien i stedet. Men hvor vielsen hadde vært hadde ikke spilt noen rolle for meg altså.
Men uansett hva dere setter som pris ville jeg presisert at eneste gaven fra vennene er at de kommer. Altså at dere ikke vil ha gave utenom at de betaler for å bli med. Da hjelper det litt.
Hvis det hadde vært i sommerferien, og vi hadde fått vite det i god tid, som nærmere ett år i forveien, så hadde ikke vært så usannsynlig, for da kunne vi lagt det inn som en del av familieferien, og brukt litt lenger tid i Italia. Men da hadde vi vært avhengig av å ha med oss ungene, siden vi ikke kjenner noen i Italia som kan være barnevakt ...
Vi har vært i 2 brylluper i utlandet, begge deler familie. Siste bryllupet vi var i nå, var i København til mannens fetter. Egentlig ingen vi omgås så veldig mye med, og vi ville helt sikkert ha prioritert et vennepar på lik linje om det var noen som stod oss nære.
Meg og mannen ser på det som en "kjærestetur" hvor vi får lagt inn tid bare for oss selv, så prisen her handler om hvor mye vi hadde vært villig til å bruke på en helg bare oss to. Jeg syns ikke 2000 kr + fly for en langhelg i Italia høres ille ut.
Jeg har vært invitert to ganger på bryllup i utlandet. Den ene gangen hadde vi små barn og bryllupet var i San Fransisco. Invitasjonen var sendt ut i god tid og det var mer slik at de som ville kunne planlegge ferien sin dit og bli med. Det var det faktisk ganske mange som gjorde. Det var mest venner som ikke hadde barn enda. Det var helt visst helt strålende, men vi dro ikke. Vi var i bryllup i Italia til et vennepar. Da ble vi invitert med barn og det ble sommerens ferie. Da var vi der en uke og bryllupet var den ene helgen. Da var det pizza og øl på strandbar på fredag, vielse og fest på lørdag og lunsj på søndag. Vi dekte alt av utgifter selv bortsett fra på selve bryllupet selvfølgelig. Reisen var gaven og vi kjøpte bare en liten symbolsk vase sammen med noen andre som presang. Invitasjonen kom i veldig veldig god tid slik at man kunne planlegge det som ferie. Vi kunne gjort en slik langhelg, men hadde da sikkert prioritert litt alenetid og ferie og hadde satt pris på om det ikke var forventet at vi var med på mye opplegg. Men det er mye penger og begge parene var fullt klar over at mange ville si nei pga pris og tidsbruk. Synes i alle fall ikke det er feil å invitere til en slik feiring og det må selvfølgelig være greit om folk prioriterer det bort.
Jeg synes ikke prisen er avskrekkende (såfremt det går an å få tak i billige flybilletter). Dersom det var nære venner/familie, ville vi nok prøvd å få det til og muligens kombinert det med noen ekstra feriedager alt etter hvordan det passet.
Jeg skjønner at jeg kan oppfattes som litt surmaget nå, men jeg må innrømme at å betale for mer enn reise og hotell når jeg skal i et bryllup, i tillegg til gave, føles feil rett og slett. Det er selvfølgelig et utslag av ulik smak og preferanser at noen har bryllup i utlandet som sitt drømmebryllup, men å planlegge et slikt bryllup uten å ha råd til å ta kostnaden for det selv synes jeg ærlig talt er kleint. At gjestene skal ha mye mer utgifter enn de ville ha hatt om bryllupet var i Norge blir for meg helt feil. Særlig, og kanskje mest det faktisk, når det legger beslag på feriedager også.
Jeg er delvis enig med Nenne, men for meg hadde det vært greit om man ga beskjed om at gjester selv måtte dekke overnatting, som koster 2000 kr pr person. Å få beskjed om at deltagelse i bryllup koster 2000, hadde jeg også syntes var kleint, selv om jeg fikk beskjed om hva summen inkluderer. Så for mitt vedkommende hadde ordlyden hatt noe å si. Jeg skjønner helt av meg selv at det er småteit.
Ellers hadde det sittet langt inne å koste på oss 10 000 på et bryllup i utlandet, som ville vært nærmere den reelle kostnaden for oss. Det ville også bydd på utfordringer å få barnevakt til begge ungene i en langhelg. Vår deltagelse ville nok berodd mye på hvor nær brudeparet var, men også hvor godt vi kjente de andre gjestene.
Jeg syns ikke det er så småteit, det handler jo om kommunikasjon. Om man får beskjed om at koster 2000 å delta gir man ikke deltakerne noe valg. Om man sier at reise og opphold koster det så høres det ut som en god deal, men også en jeg ikke er tvunget til å ta selv om jeg ønsker å delta i bryllupet. Kanskje jeg ikke er hypp på å bo på vingård i fire dager med en hel annen gjeng, og vil se meg om etter et mer privat sted å bo?
Jeg synes det høres fantastisk ut og synes prisen høres ok ut (med tanke på alt som var inkludert), og ville absolutt prioritert å komme hvis det var nære venner eller familie.
Så siden det er overnatting og fly gjestene må dekke selv, og HI sier at det er 2000 per gjest, og i tillegg kommer fly, så bør da de 2000 være for overnattingen. (Hva annet skulle det være, når brudeparet dekker fest og mat ellers?)
Men her var det snakk om å overnatte i tre netter, ikke ei natt som ville vært det normale ved et bryllup. Det er snakk om en utenlandsreise med fly, ikke en innenlandsreise, som for noen ville vært en kort biltur. Det er også snakk om å bruke feriedager for å være med på alt opplegget, noe man normalt heller ikke må når man er bedt i bryllup.
2000 for ei (lang?)helg på vingård inkludert mat og vinsmaking er ikke mye. Og hvis man ikke skal gi gave heller så er det ikke noe å si på det i min verden. De siste bryllupene jeg har vært i har krevd 2 hotellovernattinger i Oslo, Køben, Stockholm, Stavanger, altså ikke under 2000. Og gave, nye klær og fly i tillegg. Flott feiring dere legger opp til - jeg hadde takket ja til invitasjonen dersom vi fikk tak i barnevakt.
Her er vi ferdig med bryllupsrushet, men å feire andres bryllup har jeg brukt mye penger på. Først skal man spleise på utdrikningslag (500-1000), og man skal gjerne reise på utdrikning også hvis det er et annet sted i landet/skandinavia. Har til og med betalt flybillett for min søster for at hun skulle komme som barnevakt når vi dro i bryllup. Jeg har ikke alltid vært like happy med å bruke store deler av feriebudsjettet på andres bryllup, men har likevel aldri takket nei til en bryllupsinvitasjon - det sitter langt inne for meg.
Vi har fått en lignende invitasjon, der summen vel var omtrent den samme som dere legger opp til. Jeg er usikker på hvor mye av måltider og sånn som ble dekket i tillegg.
For meg avhenger svaret på en slik invitasjon på hvor god relasjon jeg har til brudeparet og de andre gjestene, gitt at jeg har nok penger, så klart. Fly + overnatting for oss to ville vel blitt 7-8000 + alle andre utgifter, så en billig helg hadde det ikke blitt, selv om dere legger opp til å dekke generøst mye av andre utgifter.
Hadde jeg kjent dere og andre gjester godt, så hadde jeg takket ja, gledet meg og kost meg. Hvis jeg ikke har noen nær relasjon til dere og de andre gjestene, hadde jeg nok muligens fortsatt følt jeg måtte takke ja, men gruffet litt over utgiften og ikke gledet meg i samme grad. Dog hadde jeg nok tenkt det absolutt var verdt det når jeg først var på plass! :)
Ja, mulig jeg har vært heldig/uheldig ettersom man ser det, de aller fleste bryllupene jeg har vært i har inkludert en flyreise (to flyreiser der jeg har reist til utdrikningslag).
Enig i at det er dyrere å fly til Italia enn til Oslo eller Køben, men SÅ mange tusenlapper er det vel ikke i forskjell om man er tidlig ute?
Det er klart beliggenhet i Italia vil være essensielt her, det bør være nær en flyplass man kan komme seg til innenfor rimelighetens grenser
Som en langhelg kun for voksne synes jeg det høres helt overkommelig ut. Får man beskjed i god tid, lar det seg som regel gjøre å skaffe rimelige flybilletter, spesielt når reisetidspunktet er litt utenfor høysesong.
Gitt at vi hadde fått barnevakt til en langhelg (ikke så sannsynlig per nå), hadde vi nok prøvde å prioritere det hvis det var nære venner eller nær familie. Jeg tenker at når en velger å feire bryllup langt fra der flertallet av gjestene bor, må en være forberedt på at en del takker nei og ikke bli fornærmet over det. Det er mange faktorer som skal klaffe: penger, tid, logistikk og hva en ellers skal bruke feriedagene sine på. Dere vet vel best om de dere inviterer har en økonomi som tåler at de voksne bruker opp mot 10.000 av feriebudsjettet på en langhelg uten barn. Vi er der at vi da måtte valgt å bruke mindre penger på ferie med ungene, men det er jo mange som uansett drar på helgeturer uten barn, og de vil jo fort være dyrere enn dette.
Tusen takk for alle gode innspill og meninger her.
2000 er for hele oppholdet ja, ingenting ekstra for overnatting. Fly kommer i tillegg, og selvfølgelig antrekk om man trenger det, og parkering ++. Blir jo endel mer enn 4000 pr.par.
Vi tenker å be de nærmeste vennene våre, og vi har vært sammen i 16 år så det er mange som kjenner hverandre godt. Håper alle har mulighet til å komme, og vi ønsker absolutt ingen gaver. Det skal presiseres tydelig.
Jeg tenker det kan være lurt, ut i fra det dere skriver, å informere om dette allerede nå. Sende ut en melding om hva det vil koste, og tidspunkt.
Da vi ble med på tilsvarende bryllupstur var relasjonen til brudeparet helt avgjørende. Vi hadde i tillegg planlagt at vi skulle spandere på oss en langweekend den høsten, så vi slo to fluer i en smekk. Vi var alene som par fra torsdag til lørdag, og sammen med brudepar med flere fra lørdag morgen til søndag kveld.
Jeg og eksen giftet oss forresten på det viset. Vi bodde i Frankrike da, eksen min er amerikansk, og hadde flere gjester som kom fra Frankrike, Tyskland og USA.
Genistreken, synes jeg da, var at vi inviterte de som ville med på bryllupsreise i Norge etterpå. Så vi var 13-15 stk (husker ikke helt) som reiste rundt etterpå. Det betalte de selv. Da hadde jeg lagd opplegg på forhånd med leide busser, overnatting på DNT-hytter osv og vi hadde det helt fantastisk sammen i de tilsammen to ukene.
Flere av gjestene som var med videre sa at de ikke hadde tatt seg råd for "bare" en langhelg, men at når det ble en slik langtur av det med gode venner ble det jo en fantastisk tur og vel verdt det.
Jeg har lest og tenkt mer, og ønsker bare å presisere at jeg synes det høres veldig flott ut, og at det er et veldig generøst tilbud dere gir vennene deres. :) For min egen del ville en pris på 2000 kr slett ikke være "avskrekkende" for noe slikt - det ville være mer tidsbruken enn prisen som kunne få meg til å si nei. Jeg ville ikke brukt en såpass lang tur på bryllupet til relativt perifere venner, mens det hadde vært kjempekoselig med nære venner (der jeg antagelig også kjente mange av de andre gjestene).
Ja, det tror jeg et viktig poeng, bare invitere nære venner og også gjerne forklare at man skjønner at alle ikke har mulighet å bli med med tanke på tidsbruk og penger så at ikke folk føler seg "dumme" for å takke nei.
Vi var invitert på noe slikt i fjor, men takket nei. De sa det skulle koste lite inkl middag. Så måtte vi betale fly, leiebil, parkering på Gardermoen, all annen mat. Vips 15.000 kr. De billigste flytidene var også kjipe mht langhelg.
Jeg hadde sagt jublende ja, gitt at det var gode venner og jeg fikk fri og barnevakt. Jeg hadde ikke gjort det for en kollega eller en bekjent - men mer pga tid enn kostnaden i seg selv.
Men som man ser, er det svært store forskjeller, så det må man ta høyde for når man inviterer. Hadde helt klart hatt seremonien der nede, slik at det ble en enda bedre grunn til å dra dit.
Vi har vært på tre bryllupsfeiringer i utlandet og alle gangene har vi betalt alt selv (og forventet ikke annet heller) - jeg ville blitt veldig glad for det generøse opplegget deres! Jeg synes det høres ut som en riktig hyggelig feiring/langhelg for en vennegjeng. Den eneste grunnen jeg ville hatt til å ikke invitere til noe sånt, var om jeg visste at nære venner ikke ville hatt økonomisk mulighet til å bli med. Om man har en vennegjeng hvor folk har normalt god økonomi og har rom for små reiesr i løpet av året, så synes jeg det høre ordentlig fint ut.
Bare tenkte litt på dette: Vet dere virkelig hva slags økonomisk situasjon vennene deres er i? (Jeg leser det litt som om flere av dere vet det.) Jeg har ikke peiling på økonomien til mine venner, og jeg regner ikke med at de vet så mye om vår heller. Klart man kan lese litt ut fra livsstilen til folk, men desto dyrere biler og ferier de har, jo mindre har jo folk å rutte med, egentlig.
Hyacinth, jeg tenker man vet om vennegjengen (som dette høres ut som) pleier å reise på helgeturer eller ei. Ut fra det kan man tenke seg at de vil ha råd til å bli med, som f.eks 007 sier at de tok det årets voksentur til bryllupet de var invitert i.
Såpass vet man vel om vennene sine?
Tja, kanskje. Jeg vet ikke. Både vi og vennene våre drar på helgeturer i blant, men det forhindrer oss likevel ikke i å ikke ha råd til det på andre tidspunkt. Mannen min og jeg er av de som reiser masse. Likevel kan vi ikke unne oss noe særlig sånt det neste året, nettopp fordi vi har brukt altfor masse den siste tiden, og det er det nok ikke så mange av vennene våre som ville antatt av seg selv.
Vi hadde hatt råd, men måtte da enten droppet vår ene årlige partur for hasting opp og ned til Italia, eller droppet en ferie med barna. Jeg følte det var dumt å gå glipp av denne festen, men man får jo ikke med seg alt. Vet andre som dro brukte sine siste sparepenger for å ha råd "for man takker ikke nei". Før vi fikk barn dro vi i flere bryllup utenlands, men da la vi ferie i etterkant. Det hår ikke med barn.
Vi har vært i ett utenlandsbryllup (i Irland) og en rund bursdag (England) og dekket da reise og opphold selv. Middag og påfølende fest med alt var (selvsagt) betalt av brudeparet/jubilanten. Vi syntes det var en opplevelse å være til stede og kjempegøy å bli invitert. Jeg synes at dere dekker veldig mye for gjestene og jeg ville kommet så sant det hadde latt seg gjøre praktisk sett (fri, barnevakt etc.)
En tidlig varsel om dato og ca beløp for hva man må dekke selv, hadde vært viktig for meg. Og skriver dere det på en hyggelig måte og legger til at gave ikke forventes i tillegg, synes jeg dere gjør alt dere kan. Det er også lov å spørre om rask tilbakemelding på hvor mange som regner med at de kan komme slik at dere har en følelse på dette før alle detaljer planlegges.
Men det er jo helt OK å svare at "det kan vi dessverre ikke ta oss råd til akkurat nå" til en slik invitasjon. Eller "det har vi dessverre ikke mulighet til å delta på". Det er vel ingen som stusser på et slikt svar når det koster såpass mye?
Ja det skulle man tro. Men i vår vennegjeng var vi de eneste. Og noen surmulet litt, da de alt var invitert i et annet utenlandsbryllup og to utdrikningslag i utlandet den sommeren. Og det koster mer enn man blur forespeilet nesten alltid. Til oss sa de det ville komme på kun 800 kr i fly + 1200 hotell en natt. Vi regnet som sagt på det og for vår del ville det blitt 15.000.
Jeg tror ikke det hadde vært problem i vår vennegjeng. Vi vet ganske mye om hverandre økonomiske situasjon, og ingen hadde vært redde for å si nei om de ikke ønsket/ville ta seg råd. Vi er i grunn veldig åpenhjertige om det meste. :p
Jeg hadde ELSKET å bli invitert og hadde absolutt ikke stusset på prisen, men begge hadde ikke kunnet komme pga mangel på barnevakt. Dersom dere var felles vennepar, hadde vi kanskje trukket lodd om hvem som fikk reise, hadde en av oss en nærmere relasjon hadde nok den reist.
Vi vet nok det meste om våre venners økonomi, både de som har raust med penger og de som ikke har det. Vi er ganske åpne på det meste i venninnegjengen. Mange av mannens venner er barnløse og noen er også single. Så de er ganske bankers.
Jeg skal sende ut en sondering og sjekke hvem som kan tenke seg å være med, og vi blir absolutt ikke furtne om noen ikke kan bli med. Det er veldig forståelig, virkelig.
Føler vi bør betale frokost og middager, så får vi se hvor mye ekstra det blir med lunsjer.
Vinsmaking er også nødvendig for oss å ha som en felles aktivitet, og det betaler vi for (min greie det).
Jeg kan godt stille som venn dersom du trenger flere. :knegg: Seriøst, jeg synes dere godt kan be de betale 2000,-. Med solid varsel og når dere kjenner de så godt så er det helt greit.
Jeg tenker at folk får ta såpass ansvar for seg selv at de takker nei hvis økonomien ikke strekker til. Og normalt vet man jo om vennegjengen generelt har råd til Italia-tur eller ikke, selv om man kanskje ikke vet at akkurat Knut og Kari har hatt tre digre bilreparasjoner siste året og ikke har råd til å dra akkurat i år.
Økonomi i forhold til bryllup trenger jo for øvrig ikke være relatert til bare utlandet. Jeg har takket nei til bryllup i Norge fordi jeg ikke syns vi kunne/ville prioritere utgiften. Det blir fort ganske mange tusen om man skal reise en familie fra Bergen til Alta eller Trondheim til indre Telemark også.
Ja, jeg betalte ikke mer for å dra til Sveits i bryllup enn det jeg betalte for å dra i bryllup i Kirkenes. Men da behøvde jeg ikke å betale for overnatting noen av stedene, bodde privat begge gangene, så det var bare flyet som kostet.
Vi har vært i ett bryllup i utlandet, til mannens søskenbarn som jobbet der noen år. Begge er norske, så de aller fleste gjestene kom fra Norge.
Vi betalte fly og hotell i tre netter (husker ikke hva det kostet), og brudeparet gav beskjed om i invitasjonen at de ikke forventet bryllupsgave. At gjestene kom og delte dagen med dem var gave nok.
Vi syntes det var veldig kjekt å bli invitert, og vi tok det som "årets" voksentur (vi reiser på tur uten barn ca hvert 5 år).
Vi giftet oss i utlandet i januar. Hadde med oss mange venner og familie. Vi var ute med invitasjoner i april slik at alle kunne ha i tankene om de ville være med, med tanke på både feriedager og kostnaden.Vi var en uke i syden, og kostnadene ble nok min. 10000 pr.pers. Vi holdt festen og middag dagen før, resten betalte de selv. Presiserte at vi ikke forventet gaver, men vi fikk nå det også. ;)
Alle var i 40 årene med grei økonomi. Var et par som ikke ble med og det var pga. andre årsaker, men vi ble 28 stk. Jeg synes det er helt ok å invitere slik dere tenker i dagens samfunn. Lykke til, det blir nok en utrolig opplevelse.
Jeg syns nesten at man like gjerne kan skrive at man ikke vil ha gave når gjestene må betale totalt så pass mye selv. Om noen skriver forvente gave så føler nok de fleste at de burde gi noe uansett, spesielt med tanke på opplegget i HI med bare nære venner. Da er det nok kjipt om de fleste gir og man selv ikke har kjøpt noe. Kanskje de som uansett absolutt vil gi gave kan gjøre det i Norge eller noe slikt? Bare som et tips til HI, det kan jo ha vært helt riktig i minas bryllup.
:jupp: Broren min feiret 50-årsdagen sin på samme måte. Vi var i Spania, på en vingård, og hele turen var fantastisk! Mye var spandert (middag, lunsj, vinsmaking mm) og vi betalte en del selv. Men for oss ble jo dette en langweekend med gode venner, så det var helt perfekt.
Jeg er usikker på hvorfor det ikke skal gis gave? Det er ikke uvanlig å betale ganske mye for transport og hotellovernatting innenlands også - ville man dropper gave i et bryllup i en annen del av landet fordi tog-/flybilletten og hotellovernattingen ble så dyr?
Det er ikke ukjent/uvanlig at brudeparet sier eksplisitt at de ikke ønsker gave når de inviterer til en bryllupsfeiring som krever litt uvanlig store utgifter for gjestene.
Jeg tenkte kanskje at dette er voksne mennesker som har bodd sammen en stund/godt etablerte sammen og som da velger å ha bryllupet utenlands?? Og at de har nok i skapene men ønsker en markering av at de (endelig) gifter seg? :vetikke:
Jeg har hatt med gave i alle brylluper, enten det er noen km unna eller i et annet land. :) Men idet man velger å legge bryllupet til et sted som krever fly og hotell synes jeg det er en fin gest å senke forventningene til gavebordet.
Det er klart at mange (hjem)steder innenlands også er vel så dyre både mht reise og overnatting, men jeg synes fortsatt det er litt annerledes å velge å flytte festen til utlandet. (Da man ikke bor der.)
Vi har selv hatt stort selskap hvor vi har vært tydelig på at vi ikke ønsker oss gaver, altså, så det at brudeparet selv tar initiativ til noe slikt, er selvfølgelig helt uproblematisk. Det er mest fra den andre enden jeg tenker på - jeg ville ikke som gjest verken forventet eller ønsket at brudeparet skulle legge føringer for å ikke ta i mot gaver selv om transport/opphold i forbindelse med bryllupet skulle koste en del penger. Jeg synes det er vekdig hyggelig å gi gaver når noen feires.
Ja det er akkurat sånn det er:) Vi er ikke såå voksne (liker jeg å tro), men har bodd sammen i 15 år.
Mer enn nok i skapene, og det er snodig å få pengegave når gjestene allerede betaler så mye for turen. Ganske klart at vi ikke skal ha gave, og jeg syns det er helt perfekt.
Jeg synes du tenker veldig bra, Levic! Vi har reist over til to bryllup i England, der det ble forventet at vi dekket alle kostnadene selv. På den tiden hadde jeg nok vært veldig glad for å få beskjed om at gave ikke var nødvendig.
Her ville vi nok måtte rekne på pris, fri frå jobb og barnevakt, men eg ville i utgangspunktet blitt glad for ein slik invitasjon.
Når det gjeld gave, har eg ved fleire anledninger deltatt i feiringer kor det har stått eksplisitt i invitasjonen at i staden for gave ønsker ein seg eit bidrag til å dekke festen, leige av lokale eller liknande. Eg synest det er heilt fair.
En venninne og jeg hadde det sånn på 30-årsdagen. Vi dekket lokale, bartender og DJ, samt vin og øl, og ønsket oss bidrag til baren i stedet for gave. Det ble ... stygt. :knegg: Men gøy!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
