Vi leser SVK nå, og frøkna har veldig lyst til å se filmen, men jeg er skeptisk til om den er for skummel for henne. Hun er stadig livredd Karius og Baktus, og har nylig begynt å tolerere Kaptein Sabeltann, sånn for å illustrere nivået. Hun hadde også et grusomt mareritt her om kvelden, nettopp om en av de "skumle" kjempene i boka.
Vi har sett forfilmen sammen, og den første scenen, hvor Sofie blir tatt av SVK, er jo ganske skummel, spesielt om det er på et digert lerret og med høy lyd?
Er det noen her som har barn på samme alder som har sett filmen, og som kan gi litt tilbakemeldinger?
Mi på sju syns ikke den var så skummel. Men hun er ikke så veldig redd av seg da. Så jeg syns det er vanskelig å vurdere. Jeg har ofte utsatt å se filmer til de har kommet på dvd når jeg har vært i tvil. Det var vel akkurat den scenen da hun blir tatt og noen av scenene med kjempene som kanskje er litt skumle, ellers var den veldig snill syns jeg.
Jeg var der med to sjuåringer og minsten. Sjuåringene har hørt lydboka på forhånd og ble ikke skremt. Minsten synes det ble langdrygt, men synes ikke det var skummelt. De skvatt mye, da, men det var pga overraskelsen og lydeffektene.
Ungene mine (8 og 11 år) likte den veldig godt, og syntes det var uproblematisk. Men det var flere barn som måtte gå under forestillingen fordi den ble skummel. Så den er litt skummel for de som er lettskremte.
Takk :) Jeg er veldig usikker. Hun har veldig lyst, og elsker boka, men etter det voldsomme marerittet hun hadde, ble jeg litt betenkt. Jeg får tygge litt på det. Planen var å se den i helga siden vi to da skal være alene hjemme.
Jeg tror at den vil oppleves atskillig skumlere for en som ikke kjenner historien. Har man lest boka uten å synes at den er veldig skummel, tror jeg filmen går fint.
Kanskje vi skal forsøke oss enten på fredag eller lørdag, da? Vi har bare et par kapitler igjen av boka, og hun er ganske entusiastisk der, i hvert fall. :)
Jeg ville utsatt det, om hun er redd Karius og Baktus. Jeg så den sammen med min 5,5-åring og han synes ikke den var skummel, men han synes ikke det om noe. Den scenen der Sofie blir tatt og en scene der hun har mareritt er potensielt ganske skumle.
Min gutt på snart ni, som ikke har lest boka, syntes den var skummel. Skummel nok til at han hadde mest lyst til å gå midtveis i filmen. Ikke på grunn av spesielt skumle scener, det var mest på grunn av den dystre stemningen, og usikkerhet rundt hva som kom til å skje videre. Mer redd for at det skulle bli skummelt, enn at det egentlig var det. Han er veldig sart når det gjelder skumle filmer. Men det gikk seg til etter hvert, og når jeg spoila og fortalte hva som skulle skje slappet han mer av og koste seg. Og etterpå syntes han filmen var kjempebra. Men han hadde nok hatt godt av å ha lest boka først.
Tvillingsøstra, og storesøstra på 11 (som også har lest boka) syntes ikke det var særlig skummelt, og de elsket filmen.
Min ble livredd av å se traileren og hun er ikke en spesielt redd 8-åring. Kino har jo gjerne høye lyder også. Vi venter til den kommer så vi kan se den hjemme.
Ja, gutten min sa faktisk midtveis i filmen at han skulle ønske det ikke var så høy lyd, og jeg lovte han at neste gang vi skal på kino skal han få ha med ørepropper.
Ja, det varierer hva man blir skremt av i filmer. For min gutt er det ingen problem med skumle kjemper, brølende monstre, ildsprudende drager og den slags, men det han reagerer på er triste stemninger, dystre historier, uvisshet om noe fælt kommer til å skje med menneskene i filmen etc. Han lever seg veldig inn i historiene, og har ikke noe filter. Skumle monstre derimot, distanserer han seg såpass fra at han ikke blir skremt av dem.
En av de tingene som gikk mest inn på han i denne filmen var da kjempene raserte "drømmelageret" til SVK. Ikke fordi kjempene var skumle, men fordi han syntes det var så forferdelig, at hele livsverket til SVK gikk i knas. :leppe: Da hadde han ikke lyst til å se mer, og han snakket om det flere ganger etter filmen også.
Hun er temmelig følsom for stemninger og andres følelser, og har alltid vært det. Som treåring husker jeg at hun satt og gråt da hun hørte Lillebrors vise av Alf Prøysen fordi hun syntes så synd på lillebror som ikke fikk bli med de andre.
Vi skal i hvertfall lese ferdig boka, prate mye om den, og så får vi se om vi ser den på kino senere, eller venter til den blir tilgjengelig for hjemmebruk.
I helga skal vi i hvertfall se Charlie og sjokoladefabrikken hjemme, og det mistenker jeg at passer henne mye bedre.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
