Jeg har sett forsiden på dagens VG, og så har jeg lest et blogginnlegg (som jeg ikke husker hva heter, så kan ikke linke).
Det var en fin påminner til å ta en ny runde med gutta, før skolestart, på dette med deling av bilder av avkledde jenter, slut shaming, og generell respekt. Vi snakket om at det for det første ikke er greit å være en sexistisk dust, at det er forbudt å dele bilder av andre uten deres samtykke, (og at de strengt tatt bør håpe på at politiet får tak i dem før deres mor, om de nå skulle delta i noe slikt), og ikke minst - at det er viktig å være den som tør å gi beskjed, også til sine egne kompiser, om at slikt ikke er innafor.
For hvis man ikke tør å gi beskjed, er man en liten lort. Og man vil ikke være en liten lort.
Man kan si så mye man vil om at "det er ikke mine gutter, de gjør ikke sånt", men fakta er nå en gang at dette er et håpløst problem, og at det ikke blir borte av at foreldregenerasjonen (det er oss!) gjør sånn: :lalala:
(Jeg synes gjerne man kan ta en prat med jentene sine også, for det er ikke bare guttene som deler dritt, men min jente er fortsatt for liten (takk og lov), så denne gangen ble det fokus på gutta.)
Jeg har tatt praten med 15-åringen. Jeg håper han fortsetter å være like tøff, og fortsetter å si i fra i venneflokken og at han fortsetter å fortelle og diskutere med oss her hjemme.
Faktisk fikk lille E gjennomgå først, og jeg har til og med bedt pappan til bestevenninnen om å ta en prat med 13-åringen der i huset også. Noen fordeler er det jo med å ha Fair Play som ansvar i en fotballklubb.
Så bra! Jeg har til og med startet samtalene med mine to skolestartere...dog på et litt med aldersadekvat nivå. Det er aldri for tidlig å innprente at man skal behandle sine medmennesker med respekt!
Jeg tar oppfordringa! Mine gutter er litt små ennå, men jeg lærer dem om respekt for egen og andres kropp, om å respektere nei, om hva andre får og ikke får gjøre med og mot dem, og hvor viktig det er å si fra til en voksen når noen har gått over grensene. Så får vi bygge på det etter hvert som de vokser til.
Om mine egne er små ennå, så har jeg tjue 17-åringer jeg skal diskutere kjønnsroller, medier og sosialisering med seinere i høst. Jeg har allerede planlagt å trekke inn liknende tematikk (i fjor snakka vi en hel del om russelåter), så jeg setter av tid til dette og.
Vi har helt nylig hatt en samtale om lignende ting (med utspring i en TV-serie vi så) om hvor vanlig, og hvor uakseptabelt, det er at menn og gutter reagerer på sjalusi (eller på at kjæresten gjør ting han ikke liker) med vold, uthenging/hevnporno på nett eller ryktespredning. Vi snakket om at det er viktig å være klar over hvor vanlig dette er, sånn at man kan huske det når f.eks. en kompis er kjempesint og såret over kjæresten sin (eller eksen sin) og har lyst til å ta igjen og hevne, sånn at man kan prøve å roe ham ned i stedet for å akseptere det, for ikke å snakke om å egge ham opp eller til og med delta i hevnen. Og så sa vi litt om at dette henger sammen med at en del menn virker som de ser på damer som sin eiendom som de kan gjøre hva de vil med, og hvor lite greit dette er.
Viktig, Skilpadda. Jeg synes det er ganske beskrivende hvor mange som sammenligner for eksempel voldtekt med ran. "Du låser jo huset ditt for ikke å bli ranet, da, så da må du jo sørge for å ikke oppføre deg så du blir voldtatt også!"
Vi hadde akkurat praten om "du får ikke drikke, men om du gjør får du søren meg passe på at ingen voldtar de fulle jentene, deg selv inkludert". Vi bør ta praten om dette og.
Dele bilder av lettkledde jenter gjør nok ikke åtteåringen, men generell prat om respekt for andre, og seg selv, og grenser, er aldri for tidlig og har vært tema i mange år, og gjentas i det uendelige. Nå ble det ikke telefon til brusdagen i år selv om han ønsket det så inderlig, men dette settes på listen over de tusen ting han må oppdras grundig i før han får en gang i fremtiden
Vi skal ta denne praten. Med både gutter og jenter. :nikker:
Jeg slenger på det å kjefte og smelle på nett. Jeg har akkurat sett noen eksempler på det. Som den ene sa det: ikke bare er det sårende, men det står der på nettsiden så alle kan lese det også.
Vi må backe opp ungene så de tør ragere. Det er ofte mye enklere å nikke og følge de andre enn å si fra at.noe ikke er greit. I alle fall der og da. Da hjelper det at de vet de får støtte hjemme og at de kan dislutere med voksne hvordan det er lurt å reagere i situasjonen.
Jeg tok praten (igjen) med fjortenåringen i uken som gikk. Jeg snakket om snapchat og om at man ikke skal spørre jenter om nakenbilder. Jeg snakket også om pornografi og forsøkte å få inn at det er ikke slik sex normalt foregår. Mange unge gutter og jenter i dag har porno som sin primærkilde til sex og går med en oppfatning at det er vanlig med analsex første gang, har jeg lest. Man trenger å gi de andre input enn internett.
Jeg tar oppfordingen om å snakke videre om deling av private bilder.
Jeg har, og har hatt, hyppige samtaler med min store ungdom om temaet. Seinest i dag, pr telefon, om VG-oppslaget. I følge min håpefulle er dette noe han knapt har vært borti, han mener dette er mer utbredt blandet de som er yngre enn han. ( Den håpefulle er 22.)
Jeg prater også jevnlig med døtrene mine om dette (17,13), og ikke minst med ungdomsskoleelevene mine.
Jeg syns foreldre skal snakke med barna sine, enten de er gutter eller jenter, om nettmobbing, det å spre bilder og i det hele tatt. I de sakene som jeg har hørt om når det gjelder sånne ting på vår skole har det faktisk vært jenter som har gjort sånt.
Enig med deg, Fjonka.
Hos oss er dette ikke en peptalk, men tema vi snakker om i ny og ne. Ikke et "Nå skal du høre her"-tema, men mer en del av vår nestendaglige prat.
Min jobberfaring er at denne samtalen er vel så viktig med jenter som med gutter. Jenter distribuerer bilder av seg selv i stor grad, og uten at gutta ber om de. Og jenter tilbyr sine "tjenester" til gutter som aldri har tenkt tanken en gang.
Jeg har hatt mang en samtale med unge gutter som er dønn fortvilet over pågående disponerende jenter. Så enig med Cuyahoga, gutter flest er OK og absolutt ikke et "fuckings problem" mer enn det jenter er.
Klart det beste er om dette er en naturlig del av hverdagspraten, og det er jo flott om det er slik. Men jeg synes det er veldig greit med en påminnelse i ny og ne om ting det er spesielt viktig å ta opp. Og det at det står noe i en av de store avisene - eller at man har sett en film eller lest en bok - kan jo være en grei innfallsvinkel til en slik samtale.
Og så er jeg enig i at det er viktig å snakke med jenter om mange av de samme tingene, men man kan da godt komme med en oppfordring til gutteforeldre om et spesifikt tema uten at det betyr at man ikke synes jenteforeldre skal ta opp relaterte temaer.
Dette er en del av den normale oppdragelsen. Veldig fint med en oppfordring for å presisere viktigheten.
Jeg snakker også med Frøkna - for jentene kan være noen skikkelige troll. Bitchblikking er noe jeg slår ganske kraftig ned på og det er noe jenter er mestre på. Slike blikk kan være så utrolig ødeleggende. Det er ikke alltid hva man sier som gjør de største skadene.
Jeg må ta en sånn prat (igjen) med begge mine unger. De befinner seg på to vidt forskjellige steder i forhold til SoMe og egentlig alt på det sosiale plan selv om aldersforskjellen ikke er så stor, så det blir definitivt en én-til-én-samtale.
Jeg gremmes virkelig over holdningen at gutter sånn generelt er "et føkkings problem", som stadig trenger korrigeringer og instruksjoner fra mamma for å ikke oppføre seg som et svin. Djises for en sexistisk måte å se mennesker på.
Men - altså. Jeg skjønner at gutter reagerer på å bli satt i bås - men samtidig så er det jo noen gutter som gjør slik. Og hvis de ordentlige gutta som ikke gjør sånn, er bevisst når de ser noe som ikke er ok, sier fra når kompisene driver med slut-talk og blir bevisst hvilke holdninger som ligger bak slike hendelser det er mer fokus på, så er vel det en bra ting?
Man kan vel snakke med guttene sine om slik på generell basis? Det gjør jeg med min fjortis. Jeg antar ikke at hun er fæl og gjør dumme valg, men jeg snakker med henne om slik på generelt grunnlag likevel. Jeg snakker om å være bevisst sexistiske holdninger og å ta ansvar for hva man sier og hva man gjør.
Det er klart det handler om haldningar blant begge kjønn. Eg synest diskusjonen om dette temaet ofte har lett for å flytte fokus til ein metadiskusjon om stereotyper og sexisme. Viss ein snakker om at jenter må passe på venninnene sine og ikkje dra aleine på nachspiel, blir det lange tirader om at guttar er ansvarlege. Og viss ein snakker om å ansvarleggjere guttane, blir det med ein gong fokus på at dei fleste guttar er ok og ein må ikkje skjære alle over ein kam. Det er viktig å snakke med både gutter og jenter om ungdomskultur og fyll og seksualitet. Det er viktig å snakke med begge kjønn om gråsoner og om forskjellen på eksperimentering og utprøving og overgrep og voldtekt i ein del tilfeller kan vere uklare, at om ein er usikker på om begge partar er med på det, er det best å halde seg på den sikre sida og at eit nei eller stopp skal bety nei og ikkje "Jo, men kom igjen då". Både jenter og gutter kan ta ansvar og passe på seg sjølv og vennene sine. Og det å kunne komme til foreldre eller andre voksne med det som har skjedd er veldig viktig. Enten ein snakker med gutter eller jenter, tenker eg at det viktige er at ungdommane kan snakke om det som skjer når dei er på fest. Det å kunne snakke med barn og ungdom om seksualitet, haldningar og grenser er mykje viktigare enn å diskutere stereotype forestillinger om gutter og jenter.
Jeg er enig i at det ikke er særlig konstruktivt og holdningsskapende om man har som utgangspunkt i at gutter er et føkkings problem. Det har jo med selvoppfyllende profetier å gjøre også, det er lett å falle inni en rolle man forventes å fylle, og siden vi her inne er flinke til å ikke legge slike generelle holdninger på f.eks flyktninger, så bør vi ikke gjøre det på gutter heller. Gutter må, på lik linje som jenter, få positiv feedback og forsterkning, ikke mistenkeliggjøring.
Men det forhindrer en jo ikke å ha samtaler som dette med barna sine, og slike påminnelser Mave kommer med syns jeg bare bidrar til å ha det litt friskt i minne. Det syns jeg er en god ting. For det er nok mange som ikke er like bevisste på at holdninger skapes, både de dårlige og de gode, og det er et arbeid som må gjøres
Jeg syns forresten den bloggen var fryktelig pinlig. Og at bloggen er en del av nettsiden til et firma hun driver, der hun legger ut en så privat samtale med sin tolv år gamle sønn?! :skeptisk:
Og jeg skal si hun er romslig når det gjelder hva som er normalt: . "At noen er klare for å ha kjæreste og kysse når de er ti, mens andre er fjorten før de får sitt første kyss."
Fjorten altså.
Jeg opplever rett og slett ikke forsiden på VG og denne "krystallklare" bloggen (om det nå var den det var snakk om i hovedinnlegget) som noe godt utgangspunkt for samtale med barn og tenåringer.
Filifjonka: Ordet "peptalk" var det tiåringen som kom med, da jeg prøvde å finne et bedre ord enn "formaninger" selv. Burde kanskje ha presisert det i HI.
Nei, vent, det har ingenting å si hva man presiserer i HI, åpenbart. :gal: I hvertfall ikke når det som blir fisket ut av dette var "det er sexistisk å snakke med sønnene sine om aktuelle problemstillinger blant ungdom fordi jenter er også en del av problemet".
Det der har ihvertfall ikke jeg sagt. Det jeg syns er sexistisk er uttalelser som at "sjansen for at bassen er et føkkings problem er stor", eller hva det nå var.
Jeg tror ikke det største problemet er om man jevnlig tar en real peptalk/formaning eller har det temaet oppe på daglig basis og som en integrert del av oppdragelsen. Det store alvorlige problemet er de foreldrene som aldri tar disse samtalene med barna og ungdommene sine. De er det mange av. Så det går unge rundt forbi som aldri har fått veiledning og råd fra sine foreldre ei heller hørt de voksne diskutere problematikken seg i mellom. Voksne strutser som stikker hodet i sanden og ikke makter/ønsker/våger/ser behovet for å ta tak i vanskelige og potensielt "pinlige" temaer.
Skole og barnehage veier noe opp for dette, men det er på langt nær nok.
Men det er jo slik det er. Gutter som ikke får reflekter og diskutert viktige tema som respekt og seksualitet med foreldre eller andre trygge voksne har en større sjanse for å ta opp den kulturen som dessverre fremdeles er sterkt rådende. Foreldre som humrer over tenåringspoden og nesten refererer til den utslitte frasen "gutter er gutter " når poden uttrykker/oppfører seg nedlatende om det motsatte kjønn. For de foreldrene er det stor sjanse for at bassen er et føkkings problem.
Gutter som aldri blir oppfordret til å stå opp og stå i mot når de ser urett mot jenter/kvinner, som i en slik situasjon snur seg bort for det ikke er deres sak/det er jo sikkert ikke så ille/jenta ba sikkert om det. Sjansen er stor for at de og blir et føkkings problem.
Tallene på jenter som har blitt utsatt for seksuelle overgrep er skyhøye, tallene på jenter som har opplevd seksuell krenkelse er enda høyere. Vi må slutte å være redde for at uskyldige menn skal bli krenket. :sliten:
Veldig enig med Filifjonka, Cuya og andre. Det fleste gutter er ok. Av de som sprer bilder driver med slut shaming osv. finnes det både gutter og jenter.
Kan jentene være noen skikkelig troll altså? Du er klar over at det er mange jenter som er like ok og reale som gutter og at gutter også driver med blikking og ting som noen voksne kaller for "jentemobbing"?
Jeg snakker med ungene mine om at de skal være greie, ta vare på de rundt seg, si fra selv eller hente voksne hvis de ser andre er ugreie mot noen osv. Det har jeg gjort fra de er små og det kommer jeg til å fortsette med, gjerne med utgangspunkt i konkrete saker som er aldersadekvate. Jeg snakker også med dem om at en del voksne ofte tror at "jenter er sånn" og "gutter er sånn", men at dette ofte er veldig feil. Jeg snakker om at det finnes enkelte barn og voksne som ikke definerer seg klart som jente eller gutt, kvinne eller mann, og at det derfor kan være greit å se mennesker heller enn jenter og gutter.
Jeg synes det Esme skriver om gutter er sterkt problematisk. Jeg har alltid hatt mange guttevenner. Jeg har festet med dem, blitt så full at jeg ikke har klart å ta vare på meg selv med dem, og de har aldri gått over streken. Tvert imot har de alltid tatt vare på meg og behandlet meg med respekt slik jentevennene mine også har gjort. Det fleste gutter doper ikke ned damer og voldtar dem. De fleste gutter tar vare på vennene sine. At mødre skal sette seg ned med dem og fortelle dem at hvis de ikke passer på vil de og andre være sexistiske duster som deler nakenbilder av jenter, blir helt feil for meg. Jeg har tro på at man jevnlig snakker med barn og ungdom om grenser og hvordan man skal oppføre seg mot andre, uten at de skal få følelsen av at de har et villdyr eller en bitch inni seg som vil dukke opp hvis de ikke passer godt på.
Ellers er jeg enig i det Heiko skriver. Det er det som er problemet.
Jeg har hatt denne tråden i bakhodet i hele dag, og prøvd frustrert å formulere noe fornuftig om hva jeg synes.
Først: Det er klart at alle skal lære at man skal ha respekt for hverandre, at man ikke skal mobbe, at man ikke skal spre bilder av andre mot deres vilje eller begå overgrep mot andre. Og at alle skal lære at de skal passe på seg selv, og si fra når noen gjør noe man ikke liker. Selvsagt er dette noe man snakker med barna sine om uavhengig av kjønn.
Men det er en del ting som (dessverre) ikke er uavhengig av kjønn. På samme måte som det finnes rasisme, og man derfor er nødt til å informere og bevisstgjøre om dette, og at det ikke nytter i den sammenhengen å bare si at det ikke egentlig er forskjell på folk som har ulik farge, ulik religion eller ulik etnisk bakgrunn. For vi trenger å også fortelle ungene at det finnes rasisme, og når mørkhudede enkeltpersoner utsettes for "enkelttilfeller" av hets eller annen dårlig behandling (eller kanskje bare litt undervurdering eller mistenkeliggjøring), så er ikke dette tilfeldige enkelttilfeller, men uttrykk for en utbredt ukultur og et tankesett som det er viktig å være klar over for oss som er hvite også. For selv om vi er sikre på at vi selv aldri ville hetse eller plage en person med annen hudfarge, så kan det være at vi ikke ville få med oss alle typer forskjellsbehandling dersom vi trodde det var tilfeldige enkelttilfeller. Kanskje vi ikke ville være klar over at vi hadde noen godt skjulte snev av fordommer selv, dersom vi ikke var klar over at det var mulig, og var villige til å se godt nok etter. Kanskje vi ville nedvurdere og bagatellisere tilfeller av rasisme som vi ble fortalt om, og tro at det var enkelttilfeller eller at personen overdrev og/eller var litt skyld i saken selv, dersom vi rett og slett ikke var klar over hvor mye rasisme som faktisk finnes i samfunnet rundt oss.
På samme måte: Misogynisme finnes, og det er kjempeviktig å være klar over det. Vi har en sønn som bruker mye tid på nett og med dataspill, og både mange steder på nettet og i mange gamer-miljøer er det skremmende og sørgelig mye kvinneforakt (og også forakt for f.eks. homofile og transpersoner). Derfor har vi snakket en god del med ham om at dette er helt reelle problemer, og fortalt ham eksempler på utslag det kan få, slik at det blir lettere for ham å se det når det skjer. (For det er jo slett ikke alltid at det uttrykkes direkte som nedsettende utsagn om jenter/kvinner; det hender sikkert ofte at de som oppfører seg slik, ikke engang er bevisst at det er kvinneforakt som ligger bak.) Og det er ikke fordi vi tror at han ville mobbe jenter på nett hvis vi ikke sa disse tingene, men fordi vi tror han kanskje ikke vil få med seg alt slikt som foregår dersom han ikke er bevisst på at problemet eksisterte.
Og det er et helt reelt problem at kvinner utsettes for vold og trusler og hets på grunn av at de er kvinner. Dette er et systemproblem, en ukultur og et utbredt tankesett - det er ikke sånn at hvert enkelt tilfelle er tilfeldig og at det like gjerne kunne vært en mann som var offeret og/eller en kvinne som var overgriper. (Det skjer, selvsagt, det også. Men det store systemproblemet er vold mot kvinner, og manglende respekt for kvinner, og det er nødvendig å ta tak i det som det det er.)
Jeg mener ikke at alle gutter er potensielle voldtektsmenn og/eller mordere dersom ikke vi mødre setter oss ned og forteller dem at de ikke må gjøre sånt. (Det får da være grenser for å barnsliggjøre diskusjonen! :himle: ) Men det at det finnes så mye manglende respekt for kvinner, og ulike uttrykk for at menn har rett til mer enn det kvinner har, det er noe som jeg synes vi bør bevisstgjøre guttene på. For det er ikke bare direkte seksuelle (eller voldelige) overgrep som er uttrykk for det tankesettet - det finnes veldig mange eksempler som er mye mindre, nesten uskyldige, og lette å overse eller bagatellisere dersom man ikke er bevisst på dem.
På samme måte som man bør være klar over at mye av det voldsomme hatet mot president Obama kommer av at han er svart, bør man være klar over at mye av raseriet mot presidentkandidat Clinton kommer av at hun er kvinne. Og på samme måte som vi som er hvite må lære oss å kjenne igjen rasisme i oss selv og folk rundt oss (også når den ikke er eksplisitt hatefull), må gutter og menn lære seg å kjenne igjen misogynisme og kvinneforakt i seg selv og i folk rundt seg. Ellers kan de hverken fungere som del-oppdragere og forsvarere, som motvekt eller som støttespillere.
Klart det er noen som aldri blir utsatt for den daglige veiledningen/oppdragelsen, klart at det er et problem. Samtidig, nå vi foreldre tar den ekstra praten med avkommet, så bidrar vi til ennå bedre refleksreaksjon når våre prater med de som ikke har fått innpodingen i riktig retning.
Jeg vet at dette sikkert kunne vært bedre formulert, men det får holde.
Det er et reelt problem at kvinner utsettes vold og trusler og hets fordi de er kvinner. Det er jeg helt enig i, og jeg mener at det er noe man bør snakke med barn og ungdom om. Voksne også.
Men jeg må si jeg er overrasket over at HI som stort sett prøver å se forbi kjønn startet en diskusjon om "prat med gutta" når hun lenger ned sier hun mener den er relevant for jenter også. Hvorfor lages det da en slik overskrift?
Og til dem som mener at man må snakke spesielt med guttene om dette: Jenter/kvinner som vokser opp uten å oppleve kvinnehets, nedvurdering pga. kjønn osv. eller ikke har blitt bevisstgjort på dette kan også ha vanskelig for å se at dette er et reelt problem. Jenter/kvinner kan også bidra til å nedvurdere kvinner. Fløyels kommentar om at jenter er mestre på bitchblikkinger et strålende eksempel. Det er derfor jeg ikke forstår at dette er noe vi skal legge meste på unge gutter. Selvfølgelig kan vinklingen på en samtale være noe annerledes ut fra om man snakker med en gutt eller jente, men ikke nødvendigvis. Jeg er også overrasket over at du i et så langt innlegg, Skilpadda, mener at jeg (?) barnsliggjør diskusjonen, mens du helt unnlater å kommentere det Esme skriver. Det hun skriver er etter min mening hetsing av gutter/menn og fullstendig uakseptabelt. Gutter og menn er stort sett ok, som Cuya skriver.
Jeg er redd for at vi i forsøket på å få slutt på kvinnehets og nedvurdering av kvinner, får mange menn til å føle seg nedvurdert og marginalisert. Det settes merkelapper på menn og gutter som gruppe som jeg opplever som veldig urettferdige, og derfor synes jeg det er viktig å være bevisst på hvordan man diskuterer dette og hvordan man snakker med barn og unge om det.
"Denne gangen ble det fokus på guttta", skrev jeg. Denne gangen!
Det går helt fint an å ha flere tanker i hodet på en gang.
... og jeg er ganske sikker på at forum av typen "kan noen legge ut bildene fra Hemsedal", eller andre "fylleligg", hovedsaklig er frekventert av gutter og menn. Og at normaliseringen av dette kan være vanskelig å forholde seg til for, blant annet mine, unge gutter. Hva er rett og hva er galt? Hvor går grensa? Det er ikke alltid så lett å vite. Derfor snakker jeg med mine om slikt. Det er ikke fordi jeg mener at de, som hankjønn, innerst inne er dyriske overgripere som må tøyles.
Det vet jeg ikke, men jeg tolket det som at hun skrev om en prat hun hadde hatt med sine gutter, og at det var denne praten hun refererte til i overskriften.
Det er jeg helt enig i. Det er kjempeviktig for jenter og kvinner å være bevisst på kvinnediskriminering og misogynisme. Jeg håper ikke innlegget mitt fikk det til å høres ut som om jeg mente man bare skal snakke med gutter om dette.
Jeg har ikke sagt at det er noe vi skal legge "mest" på unge gutter - selvsagt er dette temaer man skal snakke med jenter om også. (Selvsagt!) Men det er mest menn som er problemet når det gjelder misogynisme, og mest kvinner som har problemet, og derfor blir opplevelsen og oppfatningen annerledes for gutter og jenter, tror jeg. Jeg tenker det veldig ofte, helt av seg selv, vil bli en annen vinkling - ikke fordi jeg mener det "bør" være det, men fordi utfordringene i disse sammenhengene ofte er annerledes for gutter og jenter.
Jeg beklager parenteskommentaren min. Jeg burde droppet den, og ville ha gjort det om jeg hadde gitt meg selv en ekstra gjennomlesing før jeg postet.
Absolutt.
Men det betyr ikke bare at vi skal være bevisste når vi snakker om det, men også at vi bør bevisstgjøre gutter og menn når det gjelder hva som er det faktiske problemet - det reelle problemet når det gjelder f.eks. festvoldtekter er ikke at gutter og menn kan føle seg nedvurdert når man tar det opp som systemproblem, og dersom de synes det er ubehagelig at problemstillingen blir tatt opp, så bør de jobbe litt med seg selv.
Jeg ble for eksempel kjempesur over den advokaten i forrige uke som kom med et motsvar til det "åpne brevet" en komiker skrev til sønnen sin. I motsvaret skrev juristen blant annet "Spesielt i regel 2 «respekter kvinner som om de skulle vært moren din», driver Ødegaard med selvpisking som er perfekt egnet til å frata sønnen selvtillit han sårt vil trenge i møte med vårt barnehage- og skolesystem". Hvis man opplever en oppfordring til å respektere kvinner som selvpisking som tar fra en selvtilliten, så synes jeg man er så lettkrenket at dette er et problem i seg selv.
Det var jeg som skrev det og jeg mener det at dersom man aldri har snakket med gutten sin om disse problemene så er faktisk sjansen for at han er en del av problemet ganske stor.
Har du vært på gamingsteder for eksempel? Jeg kan love deg at den tonen som er der er det mange foreldre som hadde blitt sjokkert over.
Jeg mener helt oppriktig at holdningen til jenter har blitt svært seksualisert og voldelig. Det har blitt mye verre enn hva jeg vokste opp med.
Jeg mener oppriktig at foreldre som mener at det ikke er nødvendig å prate med guttene om holdninger til jenter, bør innse at det kan godt være at gutten bidrar til denne kulturen.
Ja, jeg er enig i at hvis det er det at man ser på menn som "svin" er utgangspunktet, så er holdningen feil.
Det jeg derimot tror er at kulturen rundt seksualitet fremdeles er slik at det er en forventning om at gutten skal være seksuelt pågående, men jenta skal bli overtalt. (Eller fremdeles og fremdeles, det er jo mye som tyder på at dette er noe som er forsterket). Og hvis kulturen er slik er det viktig at foreldrene korrigerer for dette. Fikk nettopp vite at en gutt som jeg kjenner som utrolig moden, høflig og ...vel, gentlemann (litt rart ord å bruke om et barn, da, men ...) spør om nakenbilder. Jeg vil jo tro (håper!) at grunnen til dette er en kulturell forventning om at gutter skal gjøre det.
Jeg har selv gjort mye rart på grunn av (u)kultur (må vel nesten presisere at dette ikke gjelder seksuelt press). Og det er vanskelig å la være når omgivelsene har en spesifikk forventning til deg. Kan som et eksempel nevne at moren min typisk ønsker å bli overtalt til å få hjelp - sikkert veldig vanlig i den generasjonen - men dette er typisk en holdning som gjør at de som skal hjelpe fort havner i risikosonen for å trampe over grensene til andre.
Jeg synes det er viktig at også jenter skjønner hvor institusjonalisert kvinnediskriminering og kvinneforakt er.
Men: Om du bytter ut svart med kvinne og hvit med mann. Hadde du skrevet at i forsøket på å få slutt på hets og nedvurdering av svarte, får mange hvite til å føle seg nedvurdert og marginalisert?
I USA så er det jo akkurat det som skjer. Hvite føler at de mister privilegier de har. Er det derfor veldig viktig å ansvarliggjøre svarte? Det er faktisk en helt relevant sammenligning.
Jeg blir helt matt av at man ikke en gang kan foreslå at man skal snakke med guttene sine om problemstillingen (ok, jeg skjønner at det var ordet føkkings som trigget til en viss grad) uten at man går i forsvar. Og det er ikke nok at man generelt oppviser respekt. I lys av de siste årets hendelser er det da masse man konkret kan ta opp til diskusjon, og man kan godt ta det opp uten å anklage noen. Jeg har en sønn, en mann, bror og de fleste av mine venner er menn så det vet jeg da at det går helt brillefint.
Jeg har når begynt på ca 10 innlegg bare for å slette igjen - men jeg prøver. Kvinneforakt er en reell ting. Det er bare å lese teksten på en random russelåt, så ser man tegningen. Vi har fått et økt fokus på misbruk, voldtekt, vold og generell kvinneforakt. Vi løser ikke dette ved å si "Se - damer kan også være slemme/voldelige/behandle andre respektløst". Vi løser det ved å 1) adressere reelle problemer slik de er. Hvis 75 menn og en kvinne har drept ektefellen sin over en gitt tidsperiode, må vi lete etter årsaken til at menn dreper sine partnere/ekspartnere i større grad enn kvinner gjør. Vi må ta tak i problemet der det faktisk er - nemlig at menn i større grad ser på drap som en utvei til å gjenopprette krenket ego enn kvinner gjør- og så må vi se på hva som på genrell basis må til for at folk skal respektere alle liv i slik grad at de ikke skader/dreper/utnytter andre. Når det gjelder seksualitet og unge, må alle snakke med sine. HI snakket om å snakke med sine to sønner om dette - fordi de er i rette alderen. Hun nevnte spesifikt at datteren hittil er alt for ung til denne snakken - men hun sa da vitterlig ikke at hun ikke skulle ta praten med henne.
Jeg kjenner flere menn som er tilsynelatende gode samfunnsborgere, men som ved flere anldemninger har utøvd helt utilbørlig makt og kontroll over kvinner i sitt liv. Jeg tenker at skikkelige menn som har repsekt for andre, kan påvirke menn som ikke har det, ved å være tydelige på hva som er greit eller ikke. Og jeg tenker også at det er spesielt viktig at menn har slike bevisste hodninger, fordi noen av disse guttene/mennene jo har som grunnleggende problem at de ser på det annet kjønn som mindre verdig deres respekt. Da hjelper det lite at den dame som de ikke har respekt for sier at de må skjerpe seg/oppføre seg annerledes.
Jeg tenker at mennene selv må på banen i mye større grad. Det hjelper ikke med massevis av greie menn når de ikke er synlige på det i offentligheten. Fedre må snakke med sønnene sine om dette, og menn må ut i den offentlige debatten. Det er nesten ingen menn som har tatt ordet etter Hemsedalsaken, annet enn å si at jenter må passe seg.
-ea-, jeg har opplevd det samme. En samarbeidspartner kom innom kontoret etter at vi hadde snakket på telefonen flere ganger. Rett før han skal gå sier han "... også var du jo så pen". Han fulgte også opp med å begynne å ringe meg på jobb når han var syk for å høre stemmen min. Veldig få skjønte at jeg syns det var veldig kjipt (min første ordentlige jobb, i en type jobb som da nesten alltid var besatt av kvinner og som mange var svært fordomsfull mot). Heldigvis forsto sjefen min veldig godt, og avsluttet samarbeidet.
Veldig godt eksempel, -ea-. :nikker: Jeg satt og tenkte på noe lignende i går, at det er akkurat den typen ting som det er viktig å vite at er utbredt og er en del av et problem.
Det er viktig for damer, for at de skal kunne si fra om det når det skjer dem (og støtte andre kvinner som blir utsatt for det).
Og det er viktig for menn, ikke bare for at de - helst - skal la det helt være, men for at dersom de kommer med en litt malplassert kompliment, og dette blir påpekt for dem, ikke skal bli sure og aggressive og si at "herregud, lær å ta imot et kompliment" og "typisk kvinnfolk, her prøver man å være hyggelig" og "nå har jaggu meg likestillingen gått for langt" - men i stedet kan si "oi, sorry, det tenkte jeg ikke på, det skal jeg ikke gjøre igjen". Og det er viktig for menn som observerer denne typen ting at de støtter kvinnen som blir utsatt for uønsket utseendefokusert oppmerksomhet, i stedet for å støtte mannen som jo "bare prøvde å være hyggelig".
Og dette er en situasjon som er veldig ulik for kvinner og menn, og derfor tror jeg man ofte trenger å snakke om det på ulike måter med jenter og gutter.
Og veldig enig i dette. :nikker: Kjemperelevant sammenligning, som gjerne gjør det lettere for folk å se hva som er rimelig å forvente.
Det er jo f.eks. veldig lett å skjønne at svarte synes det er mer rasisme enn hvite synes. Hvis man ikke driver aktiv rasisme selv, kan det jo hende at man aldri egentlig observerer rasisme. Og det er jo veldig lett å oppdage at man f.eks. blir stoppet oftere enn normalen i tollen eller av politiet, at man har vanskeligere for å få jobb og sjeldnere blir snakket til i sosiale sammenhenger på jobben - men veldig vanskelig å legge merke til at man selv ikke blir stoppet i tollen eller av politiet, eller at man får jobb, eller at man blir snakket med av kolleger.
Og det er veldig mye lettere å oppdage at man f.eks. får uønskede kommentarer på kroppen sin, eller ofte blir bedt om å ta notater eller sette på kaffen, enn at man ikke opplever disse tingene. Og hvis man, som mann, ikke engang vet at slike ting skjer, i utstrakt grad, for kvinner, så er det kjempelett å undervurdere de få enkelttilfellene man faktisk får med seg, og å synes at den aktuelle kvinnen overdriver veldig.
Jeg har lest selve artikkelen og den er veldig tabloid. Fadderukene det snakkes om her er det noen videregående skoler som arrangerer, det er ikke snakk om studenter i dette tilfellet, men 16-18-åringer. Det er jo fryktelig det som beskrives her og det skal selvfølgelig tas tak i der det er et problem, men omfanget er nok marginalt.
Når det er sagt, så er det mye det er fornuftig å snakke med ungdommene sine om av det som kommer frem i artikkelen, for det skal mye ukultur til før en sånn skrekkultur som avisa forteller om kan vokse frem. Det er mange grenser som er blitt tråkket på over lang tid før noen tråkker så inderlig og til de grader over som her beskrives.
Omfanget av blowjobtvang som etterpå deles i sosiale medier er kanskje marginalt. Men aktiviteter av seksuell krenkende art tror jeg er langt fra marginalt. Dessverre. Jeg husker med gru tilbake til min egen ungdomstid og til noen av dåpene jeg har vært deltakende eller har kjennskap til.
Man trenger ikke lese russelåter engang. Russelåter er jo en veldig spesiell sjanger helt i en ekstrem yttergrense, synes jeg, beregnet på et veldig smalt publikum. Jeg hører mye hiphop og der er det også veldig sånn. Jeg opplever at de norske rapperne blir verre og verre på dette feltet, og jeg synes det er så kjipt. De beveger seg i feil retning.
Og jeg er enig (men skal ordlegge meg litt annerledes siden så mange guttemammaer ble oppbrakt)
Dersom man aldri snakker konkret med gutten sin om dette problemet slik at man er en motvekt til den enorme kvinnefiendtlige påvirkingen de får gjennom musikk/gamin/filmer så kan det være at han er en medspiller til det.
Generell oppdragelse om at alle skal være greie er neppe nok, man må være konkret.
Jeg er helt enig i at vi må tørre å ta debatten. 16-åringen min blir rød av skam når vi diskuterer hvor grensa egentlig går, men han lytter og diskuterer. Vi må ikke bli så redde eller ignorante at vi ikke tør å oppdra reale gutter. Det ER jo vanskelig å finne ut av alle situasjonene som kan oppstå, da mener jeg det er helt essensielt at de har fått reflektert rundt dette i forkant.
Vi snakker med jentene også, med 18-åringen om nøyaktig de samme tingene. Selvsagt! Jeg opplever likevel at det er mer utbredt i for eksempel venninnegjengene å ha åpne diskusjoner rundt disse problemstillingene. Det tror jeg ikke det er i kameratgjengen til 16-åringen, hvertfall.
Viktig. Jeg snakket nettopp (denne uken) med 15-åringen i forbindelse med disse appene som nå er aktuelle. (Saraha eller hva den heter) og vi var da innom seksualiseringen på Snapchat (som er hans foretrukne Some). Hos oss er det nok mest monolog, men jeg jages ikke bort når vi snakker om dette (ikke alltid ihvertfall :knegg:).
På mange måter er dette mest aktuelt å snakke med 11 åringen om, og han tror han vet alt om problemstillingen. 15 åringen som ikke tør å snakke med jenter en gang blir helt sjokkert hver gang dette nevnes. Men jeg snakker med begge gutta om dette med ujevne mellomrom.
Jeg og sambo snakka om dette i går, og selv om vi begge i ulik grad har prata med våre barn om dette, så er det på tide at vi tar noen runder igjen snart. Snuppa mi er 12 og sønnen hans blir 12 over nyttår. Enn så lenge blir de flau bare jeg sier ordet sex, men spesielt det med apper, bilder og deling er er tema jeg tar opp innimellom med min datter :nikker: Jeg fikk også mange gode samtaler med Snuppa da vi så «Skam» sammen tidligere i pr.
Slik jeg kjenner jentenes venner, både gutter og jenter, er det store flertalle veldig greie ungdommer. Det er bare den øredøvende tausheten fra "alle de andre" når en eller annen trår over streken som er problemet. Eller at de ikke tør noe annet enn å le med o.l. Og slik er det vel også blandt voksne, en ukultur får lov å vokse frem.
Det er viktig å ha praten om dette temaet gående, hele tiden, og trygge de på at det eneste rette er å stå opp mot slike holdninger og handlinger. Den dagen alle som ikke gjør slike ting aktivt tar tydelig avstand og blander seg inn i dette vil det gjøre det både vanskelig og flaut å være en outsider som driver med slik dritt mot andre. Først da får man bukt med problemet.
Jeg har stadig fine samtaler med ungene mine om grenser og ikke minst om makt. Den makten de allerede har bare i lys av å være privilegerte, hvite og med utovertiss synes jeg er skummel. Derfor syns jeg det er viktig at de kan ta andres perspektiv, slik at de ikke blir sånne som trekker på skuldrene og ikke skjønner problemet fordi de aldri har kjent ulike stigma på kroppen.
Jeg synes Aleksander Schau sin twittertråd er fantastisk bra på mange vis, han tar for det første endelig et offentlig oppgjør når de interne oppgjørene han og flere med han har tatt bare har blitt feid under natten. Den viser også hvor vanskelig og komplekst det kan være å stå på sidelinja, hvordan kvinneforakt og trakassering blir bagatellisert og hvorfor en kampanje som #metoo er viktig og riktig.
Samfunnet vårt har mange utfordringer, vi kan ikje bare klage på det, vi må gjøre noe med det. Vi er samfunnet, det er vår forbanna plikt!
For å fjase litt i en viktig tråd. Jeg har allerede begynt å innprente fireåringen min at han skal spørre om jenter, og gutter, har lyst på klem eller kyss før ham gir det. Dessverre glemte jeg å poengtere at han må vente på svar og også forholde seg til svaret. :knegg: Oppfølgingssamtale er tatr. :nemlig:
Det er ikke vi foreldre som har lagt opp til denne kliningen i barnehagen, altså. Jeg håper bare det er en fase. Om ikke annet gir det et godt grunnlag for viktige samtaler!
Jeg føler hele høsten har vært et eneste langt foreldremøte der deling av egne og andres nakenbilder har vært tema.
Og jeg forbauses litt over hvor lite slikt er tema hos en del familier. Vi har hatt gruppeoppgaver om dette på møtene og noen foreldre er helt fjerne på dette, selv folk jeg egentlig oppfatter som svært oppegående, har ikke snakket med gutta sine om å ikke be om, oppfordre til eller berømme slike bilder.
Hos oss er det så til de grader i ryggmargen på gutta at en av dem uten blygsel meldte meg til Facebook da jeg hadde lastet opp (i en lukket familiegruppe) et bilde uten å spørre. Det var en god følelse, og ganske flaut.
Jeg bruker ofte bilturer til slike kleine samtaler. I mørket, i bilen greier til og meg jeg å si "suge" høyt. Da snakket vi om artiklene som har vært i Aftenposten om dette. Visnakker også mye om dette med entusiastisk samtykke. Og konsekvensene av å ikke respetere at noen er full. Om at han skal passe på jentene og ALLTID ringe noen om ting er gale. Og ikke selv nødvendigvis prøve å gripe inn.
Jeg er forbauset over at de ikke lærer noe om dette på skolen (påstår han).
Selv ikke dette om at å ta på/i en full, sovende jente hadde de lært om. Han ble veldig forbauset da jeg fortalte at det var straffbart ( i tillegg til å være veldig galt).
Bilkjøring er en veldig god måte å ta slike samtaler på.
Jeg kom foresten overn en snapgruppe med navn etter en nynaziztizk gruppe, inkuldert hakekorsene, der min sønn var med. Da fikk vi en fin prat om hva dette var (han viste ikke hva navnet betydde) og han fikk faktisk gruppelederen til å bytte navn på gruppa. Tror ingen av dem hadde reflektert skikkelig over navnet.
Det er mange fine gutter der ute, men man må tåle å snakke med dem. De trenger å vite disse tingene.
Samme her. Det var et tema som var spesielt ofte oppe en periode lillebror hadde hvor han hadde en tendens til å "overfalle" lillesøster, holde henne fast, klemme og kysse henne. Man mente det godt, men hun likte det ikke og det var viktig å lære ham at det er hun som bestemmer over kroppen sin.
Dette minner meg om en amerikansk blogg jeg leser hvor dette temaet kom opp tidligere i år. Hun nevner bl.a. at mange foreldre, inkludert henne selv, ofte spør barna om å få en klem eller kos, men hvis barna sier nei reagerer mange med å sette opp et liksom-lei seg ansikt, sur munn eller maser videre om klemmen. Og hun sa at nå skjønte hun plutselig at dette var helt feil. Selv om reaksjonen er tøysete ment ville hun ikke lære barna sine at den normale måten å reagere på avvisning er å bli sur eller lei seg eller prøve å overtale den andre. Man skal respektere et nei og la det være.
Jepp, leste nettopp og var på vei inn i tråden for å lenke. :knegg:
Jeg synes det siste der om pornosex er så viktig å snakke om. Det er drøye, drøye greier som ligger ute på nett som «vanlig sex», og jeg vil ikke at gutta mine (ja, det er fortsatt de jeg snakker med om dette, toåringen er i yngste laget, til de som føler for å snurte over at jeg kun skriver «gutta») skal tro at gangbang og anal er «standard». Og filming, ikke minst.
Takk for stadige påminnelser om dette. Jeg kjører meg selv fast i "han er jo så liten og søt"-sporet stadig vekk. Knerten er 10 år og min lille koseklump som fremdeles sitter på fanget mitt hver eneste dag. Og så overhører jeg samtaler på håndballtreningene som setter meg helt ut. Ting jeg ikke ante at 10-åringer pratet om. Nå er han aldri en del av de samtalene jeg får med meg, men han er trolig veldig bevisst på at jeg er i nærheten.
Snuppa mi er så mye klarere på hva som skjer rundt henne, og der prates det mye og ofte. For tiden stort sett enveis fra oss foreldre, for vi er bare skikkelige teite og alt vi sier er idioti. Men når hun i små øyeblikk åpner opp, så ser det ut til at ting har gått inn på et vis. Hun blir snart 13, og har en kjæreste som hun har vært sammen med i snart et halvår. Hun nekter oss å hilse på ham, men nå tror jeg snart at jeg kommer til å presse meg til å si "hei" neste gang jeg ser ham tilfeldig.
Jeg tror ikke det er bare gutta våre som trenger disse samtalene. Disse bråmodne jentene trenger også litt råd og veiledning.
Jeg har en gutt og to jenter. Ungste er knapt to og for ung for slikt, men de elsdte presenteres jevnlig or at enhver bestemmer over egenr kropp, noe som kommer naturlig å snakke om da eldstemann er en skikkelig kosegutt enda og veldig gjerne vil kose og klemme på alle både når han våkner, skal gå, kommer hjem, skal legge seg og innimellom hele tiden. Og søstrene ikke alltid vil. Og jeg gjentar til vi blir blå og både han og hun er lei av å høre på meg, at HUN bestemmer hvem som får og når det er greit å kose henne. Ingen andre. Alltid
Med oppdagelsen av det morsomme med kamera på mobilen kom en ny samtale som vi skal ha tusen ganger også ja. Enn så lenge blitt til "NEI, jeg er syk, jeg føler meg ikke i form og ser ut deretter og vil ikke at du tar bilde av meg!" og prinsippene rundt hvem og hva man tar bilde av og hva man gjør med dem er definitivt et gjennomgangstema her i vinter ja.
Sist jeg og 15-åringen snakket om dette mente han at det var jentene som var mest frempå. Hans ord var vel at "jentan e så desp på oppmerksomhet." Jeg prøvde å høre etter om det var mye nudes og rumper og sånn, men han ville ikke ut med hva han mente var desperat oppførsel fra jentene. Det er en balansegang det der hvor mye en kan få vite om livet til disse som begynner å bli store, kjenne rjeg.
Jeg både skjønner hva han mener, og henger meg opp i måten han omtaler sine kvinnelige medelever på. Det er jo nettopp slike holdninger og talemåter som vanskeliggjør det gode samarbeidet mellom gutter og jenter. Det er ikke meningen å henge ut din pode Karamell, han har vel bare plukket opp språket blant de han omgås, men som mamma (til både gutter og jente) og dame kjenner jeg at jeg reagerer på språket.
Man kan kanskje ikke kreve å få vite så mye, men man kan snakke seg blå om rekspekt, språk og hvilke signaler man selv sender i form av deltakelse i det sosiale livet i virkeligheten og på nett.
Jeg klarer ikke se hvordan det er et tegn på lite respekt at en tenåring sier til sin mor at jentene er desperate etter oppmerksomhet. Det kan da være et fullstendig reelt inntrykk han har? Fjortenåringen min blir pepret av meldinger, snaps og instadm-er fra jentene i hans omgangskrets, og han er også ganske oppgitt over massiviteten i det hele.
Nei hva de sier til mor er kanskje ikke så farlig. Og jeg skjønner at jentene kan være litt voldsomme i sin framferd. Kanskje det bare jeg som har opplevd å bli skvist mellom to umuligheter: å vise oppmerksomhet -> desperat, eller å ikke gjøre det -> overlegen?
.jpg)
