Jeg har ofte tenkt (og håpet) at jeg en vakker dag kunne komme til å tilfeldig møte en av dere her på forumet. Og kjenne igjen. I alle fall de jeg har sett bilder av og/eller er venn med på Facebook.
Vel- i dag skjedde det. På et kjøpesenter kom ei flott dame med gnistrende rødt hår gående. Det var Nessie :hjerter: Hun var akkurat så likandes og trivelig som jeg hadde forestilt meg!
Og det var så gøy og så underlig på en gang. Et menneske jeg på mange måter kjenner og liker veldig godt, men aldri har møtt før.
Håper på flere sånne opplevelser! Måtte bare dele, for jeg ble så utrolig glad av dette møtet.
For noen år siden så jeg Niobe, hennes mann og eldste sønn (yngste var ikke født) på Skeidar, men jeg som er sjenert turde ikke si hei. Det er noe jeg har tenkt endel på i ettertid, at jeg ikke sa hei.
Ja-det gjorde jeg. Jeg sa: "Hei, du må være Nessie fra Foreldreportalen!" Vi sto og snakket sammen en stund- det var som å treffe en god bekjent. Kjempestas synes jeg! Datteren hennes var også med, og hun var kjempesøt. :hjerter:
Til og med meg.....:sparke:
En travel morgen hvor jeg spurte om veien til skolen.
Tenkte, hun der var det noe kjent med! Og kom til slutt fram til hvor jeg hadde deg fra. :jupp:
Hm, var det deg, altså? :hyper: Må innrømme at jeg ikke husker detaljene - hvilken skole var det igjen? Jeg er elendig på veibeskrivelser, så dette kan vel vanskelig ha gått bra. :knegg:
Jeg har det litt sånn at jeg tror/føler jeg kjenner noen svært godt når jeg tilfeldigvis støter på noen herfra også blir jeg litt ekstra snakkesalig og gir en klem:o Etterpå blir det litt sånn at jeg tenker at har jeg trått over noen grenser:nemlig: Skal holde avstand neste gang:D
Jeg har møtt blåklokke en gang. Hun kjente meg igjen. Og Stein, men vi hadde møttes før. Mest overraskende var at fylte borti på Oslo s når begge er vestlendinger.