En gjennomgang av turnusplanen førte til en aldri så liten krise her i går. For første gang etter at ungene ble født er mannen satt opp med kveldsvakt (14-21) både lille og store julaften. I tillegg jobber han dagvakt første juledag - og siden disse dagene faller på en helg i år er det liten sjanse for at vaktene lar seg byttes bort.
Både kvelden lille julaften og julaften er full av tradisjoner og kjernefamilieaktiviteter for oss - så dette blir en utfordring. Vi får ingen gjester i julen og det er uaktuelt å reise vekk slik at mannen kommer hjem til tomt hus. Når jeg har kommet over skuffelsen og lagt en plan slik at jeg kan begynne å glede meg igjen, skal vi fortelle det til ungene. Frem til da trenger jeg litt hjelp fra andre som også jobber/har partner som jobber julaften noen år. Hvordan har dere gjort det med julemiddag? Venter dere med gavene eller tar dem tidligere? Kjører dere vanlig julaften (slik jeg ville om jeg var uten partner) eller tilpasser det slik at de julaftenene blir veldig annerledes?
Jeg hadde nok tenkt "sånn blir det i år", og at det ikke er noen krise at det ikke blir en ideell jul et år. Jeg hadde tilpasset om alle syntes det var ok, hvis ikke så ville jeg kjørt vanlig opplegg, så fikk den som måtte jobbe åpne gaver og spise god mat mellom jobbslagene.
Faren min jobbet julaften++ i mange år av oppveksten min.
Det medførte at han laget juleribba dagen før, som vi spiste svoren av i fellesskap lillejulaften. Så hadde vi "vanlig" julaften uten ham, vi var vel 3-5 stykker avhengig av om Farmor eller en onkel kom.
Jeg husker det ikke som spesielt traumatisk, det var bare sånn.
Og så fikk det den følgen at vi med svigerbarn og barnebarn har troppet opp hos Mamma og Pappa lille julaften i alle år etterpå, for ribbe og julegrøt. :knegg:
Jeg hadde tenkt som Joika. Vil tro jeg hadde kjørt vanlig opplegg, det er sjelden vi er i gang med gaveåpningen før åtte,halv ni likevel. Ville ventet med gavene fra "oss" til mannen kom hjem da. Middagen tror jeg vi hadde tatt på vanlig vis, men gjort litt ekstra stas på julegrøten (vi har grøt til lunsj på julaften).
Jeg tror at vi hadde delt ut julegavene før vakten sammen med en ekstra hyggelig lunch. Det er hyggelig for barna og pappan å få lov å være med om det. Så blir det litt annerledes jul i og med at barna kan leke med julegavene på dagtid. Middagen hadde jeg nok tatt på kvelden.
Da tenker ein at det var kjipt, men sånn blir det i år. Da er det iallfall sikkert at ein får fri neste jul. Og det er gode tillegg. Så tar ein deler av eller mesteparten av feiringa på litt andre tider enn ein ellers ville gjort.
Kan dere ikke bare flytte julefeiringen til 1. juledag? Det MÅ jo ikke foregå på julaften. Dere som er igjen kan ha det hyggelig, lage god mat, spise julesnop og se julefilmer eller spille spill og så sparer dere finstasen, julemiddagen og gavene til dagen etter? Jeg hadde i allefall ønsket at vi var samlet, særlig når det bare er én dags forskjell, enten jeg var den som satt igjen med barna eller den som måtte jobbe.
Jeg tenker at det avhenger litt av alder på barna. Er de for små til at gaveåpning etter klokka 21 er for sent?
Jeg tror kanskje jeg ville laget en ekstra god julelunsj, eller eventuelt tatt ribba til lunsj og delt ut noen av gavene tidlig på dagen. Deretter kunne vi brukt ettermiddag og kveld til å kose oss med gaver og slappe av sammen.
En god middag og resten av gavene hadde vi da enten tatt sent på julekvelden, hvis ungene var våkne, eller første juledag.
Jeg hadde nok også prøvd å tenkte "sånn ble det i år, da blir det ihvertfall vanlig jul neste år". Og dere har jo god tid til å forberede dere på en litt annerledes jul alle sammen.
Jeg ville tatt julefeiring på formiddagen. Og siden julemiddag ikke er fryktelig fastlåst hos oss, ville jeg tatt den første juledag i dette tilfellet. Og bare hatt grøt julaften. Evt julemiddag halv ett-ett julaften.
Dine unger er så store at vi hadde flyttet julemiddag og pakkeåpning til etter at han hadde kommet hjem. Særlig hvis de er som mine som helt fint henter seg inn igjen ved å sove lenge dagen etter.
Hva med ekstra god julelunsj, og skikkelig julemiddag dagen etter? Og åpne pakkene etter at mannen er tilbake fra jobb? Eller; se på dette som en mulighet for to ulike julemiddager! :hyper: Dobbelt opp! Pinnekjøtt og ribbe! Kalkun og torsk!
Jeg har mann som jobber offshore, han blir borte både jul og nyttår dette året.
Vi har en liten julaften oss 5 i familien, dagen før han drar ut. Barna og vi åpner gavene som er til/fra oss 5. Mannen åpner alle sine, vi åpner resten av gavene på julaften. Vi har god mat og koser oss sammen.
Jeg jobber på akuttsenter (barnevern), skulle jobbet julaften og 1 dag i år, men turnusen vår ble endret nå i september, så jeg slipper det. Uansett kan jeg være hjemme med vanlig lønn de dagene, så jeg er heldig. (Fin ordning)
Hadde mannen vært hjemme, hadde jeg jobbet. Jeg hadde da vært borte fra kl 7 om morgenen til kl 18 på kvelden, men tenker at da hadde vi startet julefeiring og 1 dags feiring kl 18, ikke problem det.
Dere er heldig som har både formiddag og kveld sammen.
Hadde jeg vært i deres sko, hadde vi hatt gaveåpning og god middag før mannen drar på jobb, og bare kos i sofaen når han er tilbake.
Timene i mellom kan barna kose seg med gavene de har fått.
Vi spiser grøt på formiddag og har veldig enkel julemiddag når jeg er ferdig på jobb og så har vi gaver ganske sent.
Da ungene var små åpnet de gaver tidligere på dagen. Noe kunne også spares til 1 juledag.
Vi har alltid hatt hovedjulemåltidet 2 juledag siden vi da har fri alle sammen.
Her er vi vante med problematikken, all den tid jeg jobber i helsevesenet. :nikker: I fjor hadde jeg aftenvakt på julaften, og mannen tok ungene med seg og dro til besteforeldrene her i byen mens jeg var på jobb. De kom hjem litt før meg, og hadde varmet ribba klar til meg slik at jeg kunne kose meg. Gavene åpnet vi på kvelden lille julaften, så koste vi oss med dem og TV og sein frokost på julaften før jeg dro på jobb. :)
Juletreet har vi pyntet den 22. eller på dagtid den 23. hvis jeg har aftenvakt lille julaften.
Mannen jobber av og til julafter.(Han jobber døgnvaketr fra 08.00-08.00). "Julevaktene" er enkle å bytte bort om man ønsker det. Om han jobber så reiser vi andre som oftest bort, enten til mamma eller eldste.
Er vi hjemme så har de som er på jobb anledning til å komme hjemmom å spise og være en stund alt etter hva som skjer.
Ellers så er jeg vant med at mange rundt oss (pappa,svigersønn etc) jobber i Nordsjøen, og da lærer man å tilpasse seg.Noen juler er de hjemme, andre ikke...
Her er barna vant til at mannen er på jobb. De siste ti årene har han hatt fri to julekvelder, men fremover håper vi at han får annenhver julaften (evnt kveld) hjemme. Han jobber hver romjul.
Vi er hos mine foreldre, og vi kjører vår greie. Mannen får sine gaver når han kommer hjem.
I romjula er vi alltid hos min familie 1. juledag, mens resten av romjula går med til fellesaktiviteter som kino, skøyter og slikt.
Juletreet blir pyntet alt ettersom når mannen har en friettermiddag før jul.
Men som sagt, her har det "alltid" vært slik, så barna tenker knapt over det.
Sånn har vi det år om annet, og det er nå bare sånn det er.
Da har vi hatt en skikkelig koselig lillejulaften, eller tatt det igjen på noe vis. Ett år reiste jeg og eldste (som var den eneste som var født da) til mine foreldre, og så kom han etter når han var ferdig med vaktene.
Dette er ikke helt ukjent for oss. Mannen jobber turnus.
Vi er heldige som har familie i nærheten, så vi feirer uansett med de.
Også pleier de å være greie med de som har familie. Ofte får de fri med lønn, eller jobber halv dag så de får ettermiddagen fri uansett.
Men jobb er jobb. Vi gjør ikke noe annerledes. Han åpner sine pakker senere. :rema1000:
Etter 9 år som (tidligere) sykepleier er jeg ganske vant til julejobbing. Jeg var ikke hjemme før kl. 23, og da ungene var veldig små feiret de jul sammen med svigers uten meg og var lagt seg da jeg kom hjem. Og sov da jeg gikk på tidligvakt dagen etter. Kjipt der og da, men det kommer jo flere juler.
Siste året jeg jobbet seint julaften var jeg hjemme kl. 22.00 Da var ungene ferdig med første del av pakkehaugen, som innheoldt spill, lego og div leker de lekte med til jeg kom hjem. Jeg varmet meg litt mat, og så tok vi fatt på siste del av pakkehaugen.
Vi laget ikke noe "greie" rundt dette med å si at jeg skulle jobbe. Vi sa det som det var, at i år jobber mamma på julaften, og det var det. Ingen vits å furte eller gråte, det hjelper lite all den tid det ikke er noe å gjøre noe med. Når jeg og mannen tok det med knusende ro gjorde barna det samme.
Min far var brannmann og jobbet på julaften rett som det var. Jeg husker det ikke som spesielt dramatisk, men vi var jo vant til det. Han åpnet ofte gavene sine dagen etter, og noen ganger tilpasset vi julemiddagen sånn at han fikk være med å spise før han gikk.
Har han ikke F3-dag når han må jobbe 2 røde? Skikkelig kjipt med aften både lille- og jule-, samt dag 1. dag. Det blir liksom en litt større forskyvning da. Her jobber jeg kun natt så vi rekker jo å feire før jeg drar, men har en pleietrengende mor som bor på institusjon, og avhengig av allmenntilstand og hvor vi skal feire har vi måttet feire sammen med henne på andre tidspunkt enn selve aftenen de gangene hun ikke har vært hos oss. Da har vi hatt middag og gaveåpning (til/fra henne) tidligere på dagen, eller dagen før/etter. Det er nokså styrete, og feirer vi samme dagen er det kun hun som spiser middagen (da lager jeg en porsjon som jeg starter med før, og så har hun restene som hun kan kose seg med senere) siden vi skal spise noen timer senere. Det blir jo ikke det samme, men det blir koselig allikevel.
Jeg er vokst opp med nordsjøarbeidende foreldre, og feiret ofte julen (og nyttår) sammen med besteforeldrene mine. Veldig koselig, men veldig trist, så jeg likte det ikke så godt selv. Men det er stor forskjell på å ikke ha noen foreldre tilstede over hele julehøytiden kontra å være borte en aften. Det er i alle fall det jeg tenker når jeg jobber natt til julaften og 1. dag hvor da en del av disse tradisjonstimene går bort i jobb/søvn. Det er alltid verst første gangen :klemme:
Dere har god mat tidlig på dagen. Så tar dere familieråd på formiddagsgaver, senkveldsgaver eller 1. Juledag. Og tradisjonell julemiddag 1. Juledag. Dette går fint. Så kan dere som er hjemme ha aktiviteter som det passer eller rett og slett rolig tid. Det blir ikke dårlig, bare annerledes. Bm erfaren vaktarbeider
Her har mannen vært borte iallfall 4 julaftner etter vi fikk barn. Han er ferdig 22, hjemme ca 22.30. Vi har gjort litt forskjellig, både tatt julemiddagen dagen etter, tatt gavene før han reiser, spist og åpnet gaver som vanlig og så har han åpnet sine (svært få) sent på kvelden.
Jeg synes det er kjipt når han jobber julaften, og sjekker det gjerne 9 måneder i forveien eller noe sånt. :knegg: Men det er bare sånn livet vårt er. Om ikke han jobber julaften så jobber han kanskje 1.juledag, som jeg synes er minst like koselig, eller nyttårsaften, som etter hvert har vist seg å være en kjernefamiliedag, fordi alle andre er opptatt med sitt hvor vi ikke passer inn. Jeg trøstespiser sjokolade og synes fryktelig synd på meg selv innimellom, men så lenge ungene er våkne har jeg den holdningen at slik er det bare, og vi klarer oss greit selv om det hadde vært koseligere med pappa tilstede. Også er det stort sett glemt 3 dager etterpå, så ingen fare skjedd, og ungene har det fint. :riktig:
Takk for innspill og muntrasjon! Jeg skjønner jo at det er en del av pakken - og jeg sutrer ikke. Jeg bare trenger litt tid for å legge en plan. Det er heller ingen automatikk i at han slipper neste år selv om han jobber i år. (Hva jeg synes om turnusarbeid er en annen diskusjon. Selv om han redder liv på julaften mens resten av Norge sitter i sofaen :blabla: :knegg: )
Ungene er 8 og 11. De har vært oppe til midnatt før, men det er ikke alltid en god ide. Vi har ingen familie det er naturlig å feire med i nærheten og som sagt er det ikke et alternativ å reise vekk. Vi er gode på å kose oss "bare" vi fire - og vi skal nok klare det når mannen er på jobb også.
Foreløpig plan er svær julelunsj før han drar - lett men god middag og desserter uten han, film og godis for meg og ungene for så å starte gaveåpningen sent slik at han får blitt med på deler av den. Det er faktisk planene lille julaften som er verst å flytte på så den håper jeg han får byttet til dagvakt. :tvitvi:
Viktig å ikke lage drama utav situasjonen hvertfall. Da blir det hvertfall ikke koselig og ungene vil kanskje huske denne julaften før alle andre julaftener som har vært suksess. Jeg jobbet seinvakt julaften i fjor og tidligvakt 1. juledag. Helt drit-kjedelig rett og slett, men vi gjorde det beste utav det. Ungene reiste til faren sin familie og jeg satt alene (!) julekvelden. Men utad var jeg positiv.
Det er lov å sutre litt også. Julaften som eneste voksen når man gjerne ville hatt partneren der, er kjedelig. Lurt å legge en plan, at ikke julekvelden kommer som på kjerringa, og du blir helt paff når du plutselig skjønner at han skal jobbe julaften og du har sett for deg i månedsvis at han skulle være der.
Bedre trøst enn hos meg hvor gubben sitter i en gravemaskin mutters alene og knuser stein eller noe helt annet fullstendig meningsløst.
Ja altså jeg ble lei meg - og det kommer ungene også til å bli. Det er derfor jeg venter med å fortelle dem det til jeg har blitt vant til tanken, og med hånden på hjertet kan si at dette kommer til å gå helt greit og til og med bli koselig.
Indeed. Men hadde det vært "varig" ville jeg jo måttet innfunnet meg med det på en annen måte. Laget nye varige tradisjoner. Vi ville også hatt muligheten til å reise til min familie som bor lenge unna.
Hadde spist sen middag og åpnet gaver når han kom hjem. Vi er nesten aldri i gang med pakkeåpningen før den tid likevel (onkel er kirketjener og må alltid ringe)
Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort. Tror en bedre lunsj på formiddagen hadde vært fint og kanskje også pakket opp noen gaver sammen da så alle får vært med på det.
Vi feirer uten deler av ungeflokken annethvert år og har da hatt pakkeåpning etter en god frokost på julaften. Ungen/ungene har da reist til faren i 14 tiden. Tror nok vi ville løst det på omtrent samme måte om det var en av oss voksne som skulle være borte. Å vente med pakkene til kl 22 ville vært helt uaktuelt her, det tror jeg ikke hadde blitt hyggelig for noen av oss.
Unger preges av stemningen, det er helt sikkert - men de er nå en gang helt egne individer og reagerer selvfølgelig med egen skuffelse om det er aller første gang pappa ikke skal være hjemme på julaften.
Jeg er opptatt av å ikke skamme seg over eller hoppe bukk over følelser - det nærmest bare forsterker dem. Anerkjenne egen og barnas skuffelse (Det er klart den kommer! Det er helt greit.) - og så legger man en plan for en alternativ feiring. Her ville vi kanskje gått for god julaftenlunsj med åpning av noen pakker og full julemiddag 1. juledag med oppakking av resten av pakkene?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
