Og med vi mener jeg nordmenn og med nordmenn mener jeg de ganske mange som uttaler seg i kommentarfeltene om dagsaktuelle temaer.
Nå er det kongen som forarget. Talen har han ikke skrevet selv og det han sier er rosenrødt, politisk korrekt og svada. Det å ha en konge som sier at a) vi som bor i dette landet er forskjellige og b) det er fint med verdiene tillit og raushet i samfunnet er altså meget provoserende og nærmest uholdbart.
Hva er det med oss? Hvorfor er vi så kyniske og negative og kjipe? Er vi barneoppdragelse gone wrong? Er vi den bortskjemte femåringen som har fått og fått og nå er vi sure fordi mamma har sagt at det kommer et annet barn på besøk og kanskje han nå få lov til å låne én av de 27452 lekene litt?
Politikk til side (hvordan skal vi løse flyktningkrisen, hvem og hvor mange kan best hjelpes hvor) - hvordan har der gått så galt med oss som som folk i verden har fått den tryggeste og stødigste oppveksten av moder Norge? Hvorfor har vi ingenying å dele og hvorfor er mistenkeliggjøring og kynisme blitt de egenskapene vi er stoltest av og raushet og tillit blitt noe puteflaut og usmart?
Jeg synes ikke vi framstår som er dugelig folkeferd i verden og jeg er lei meg for det.
Er det det generelle inntrykket ditt? Min Facebook-feed har vært stappfull av folk som har delt kongens tale og skrytt hemningsløst av den, med :hjerter:, :elsker: og det som mer er. og det er på ingen måte bare royalistene som har ytret seg positivt.
For min del syns jeg talen hans var aldeles fantastisk. :hjerter:
Jeg synes talen til kongen var mer viktig enn bra, som i at den sikkert ikke ville blitt sett på som bra om den ble holdt av meg eller deg, men nå var det rette ord på rett sted. Jeg har også sett mer godord om talen enn klaging, men på generelt grunnlag er jeg enig med Pebbles i at det er mye sutring og klaging her i landet.
Nei, det er ikke det generelle inntrykket mitt når det gjelder egen FB-vegg og omgangskrets. Det er derfor jeg innleder med å skrive at det er kommentarfelt-tankegodset jeg blir nedstemt av. Det er mange, mange som skriver der med de holdningene jeg beskriver.
Bittelite rikt oljeland, en prikk på verdenskartet. UNICEF bekrefter at aldri før i historien har det vært flere barn på flukt i verden. Samtidig i Norge: Vi har en regjering som skryter av at aldri før har det kommet færre asylsøkere i Norge. Jeg må noen ganger klype meg selv i armen for å ta innover meg tidene vi lever i, alle kontrastene og paradoksene.
Det finnes ikke lenger politisk lederskap, med unntak av Merkel (av alle!) som snakker om humanisme og moralsk ansvar for mennesker i nød (moralsk kompass i dag = politisk selvmord).
Reaksjonen på Kongens tale er typisk for vår tid - kynismen tar overhånd og alle som snakker slik er naive, dumme eller enda verre: godhetsposører.
Jeg må ha helt andre venner enn dere på Facebook. Det er ikke sutringen som plager meg, men all denne påtvugne positiviteten, samme hva slags dritt som foregår. Alt er ikke fint, alt går ikke bra, og ting blir ikke bedre selv om folk smiler mer. :gaah:
Ja, Teofelia, det er mange i kommentarfeltene som er sure, smålige og negative.
Hvorfor humrer du? Er det fordi du vil gjøre et poeng ut av at jeg tenker at jeg er grei og andre er dumme? For det er altså ikke poenget mitt. Mange er greie og kloke, og langt greiere og klokere enn meg. Holdningene jeg snakker om er et samfunnsproblem som gjør meg trist og jeg har behov for en samtale rundt det. Det gjør meg nedstemt og motløs, og det ønsker jeg egentlig ikke å være.
Det er det absolutt. Jeg tenker at svært mange av disse nettkrigerne er folk som (i norsk sammenheng) ikke har så mye og som er generelt rasende over det og som absolutt ikke har lyst at fremmede skal komme her og true velferden de tar i mot. Grunnen til at jeg tar frem det er at de kommer spesielt frem i asyl/flyktningedebatter.
Det er jo lett å dele for sånne som meg som har trygg og greit betalt jobb, kjipere dersom man er på bånn av den sosiale stigen.
Det er helt sant det. Men jeg tror mange føler behov for å være en motvekt til all overdimensjonert svartmaling. Den fella kan jeg gå i selv. Og det er nok ikke det klokeste, for det gjør på en måte at ytterpunktene dominerer og nyansene forsvinner litt.
Det er ikke vanskelig å forstå mekanismene rundt at folk som har lite og er skuffet over livet kanaliserer frustrasjonen og avmakt i kommentarfelt. Men jeg tror ikke det utelukkende er denne gruppen som har kastet seg på bølgen. Mange i jobb og med ting på stell er også sikre på at alt vil gå rett vest om vi ikke er lure nok til å stenge Norge. De uttrykker seg kanskje på mer diplomatisk vis, men det er mistenksomhet er smart og raushet er dumt som er budskapet. Det er fint og lurt å være informert og realitetsorientert, men jeg blir sliten av all kynismen.
Igjen, det er ikke politisk uenighet som er plagsomt. Men når det blir helt feil for mange at kongen anerkjenner mangfoldet vårt og oppmuntrer til fellesskap, så blir ånden så stusslig.
Men, altså, dere må gjerne fortelle meg at jeg tar feil. Kanskje er det ganske få som roper høyt.
Jeg har inntrykk av at nordmenn flest er hyggelige, blide og positive. Altså bortsett fra disse som av ulike årsaker bedriver tiden med å skrive sure kommentarer på diverse nettsider.
Jeg innbiller meg at det hele begynner med at man slutter å si "nei takk" på en hyggelig måte, når de som jobber på kiwi spør om man vil ha pose eller kvittering. Og går over til å si "nei" på en utrivelig måte, eller ikke svarer i det hele tatt.
Jeg tror også at nordmenn flest er hyggelige - jeg tror at folk flest er hyggelig og greie. Men synes dere ikke at det gufser litt kaldt rund hushjørnene sånn rent medmenneskelig i Norge nå? Frykt for at landet vårt er/skal bli utrygt får fram mistenksomhet og hat og gjør det mer utrivelig og også utrygt for enkelte innvandrergrupper og det er plutselig greit å spekulere veldig negativt om hele grupper mennesker.
I England stormer det godt nå. Det har blitt begått hatdrap mot en mann fra Polen og folk fra Polen generelt møter mye åpenlys hets. Dette er bølger etter Brexit. I Norge er det stort sett fredelig å leve, men jeg tror på ingen måte at ord er ufarlige, og all mistenksomheten mot innvandrere generelt er jeg redd vil føre til handling i større grad her også. Grensen for hva som er akseptablet forskyves. Grupper av folk dehumaniseres og det er farlig.
Når krybben er tom bites hestene - men det jeg synes er foruroligende er at her i Norge er krybben langt fra tom, den er ganske så velfylt - og likevel har hestene begynt å bites. Det er kanskje ikke deg og meg og noen vi kjenner som står for bitingen, men det skjer.
Jeg tror faktisk de fleste gufsene er kraftig opphauset i media. Det skjer fra begge sider, egentlig. Ene siden fremstiller det som om det er millioner av flyktninger på vei over riksgrensen, og andre siden tror tilsvarende antall raver illsinte rundt i gatene og tror de er Odins soldater.
Inntrykket mitt er ikke først og fremst fra medieoppslag - men fra det folk skriver selv. Men det er klart, folk som har mye negativt på hjertet øser gjerne ut av seg i kommentarfelt, mens folk som er mer positivt eller fredelig innstilt ikke skriver særlig mye. Dette vet jeg jo. Men du synes ikke klimaet i landet har forandret seg, Niobe? Det synes jeg. Det gjør meg urolig. Jeg tror også at opphausingen du nevner bidrar til at vi ikke nødvendigvis har de mest hensiktsmessige samfunnsdebattene. Jeg skulle ønske vi ikke kommuniserte som om vi var i en gedigen krise når vi ikke er det. Andre land er i krise - men ikke Norge.
Det er jo i så fall medieoppslagene som skaper krisestemningen. Jeg vet ikke om jeg synes klimaet har forandret seg, men jeg ser at man får stadig flere stemmer ut i det offentlige. Det er jo aldeles ikke sjarmerende, men jeg for min del vil heller se grumset. Det har alltid eksistert, avdukingen gjør det hvertfall lettere å styre unna. Det jeg tror er viktig er at vi ikke gir med en sterkere stemme enn de har.
Det er et viktig poeng Niobe - tidligere hadde vi strengt tatt ikke oversikt over hva folk gikk rundt å tenkte på. Ja og tja til grums fram i lyset - selvfølgelig er det veldig viktig at ikke alt foregår under overflaten uten at vi vet hva som skjer. Samtidig tror jeg folk som er redde og mistenksomme nører opp under hverandres fiendtlige innstilling i slike kommentarfelt. Det som tidligere var vanskelig å tenke at man skulle si høyt blir plutselig vanlig, det blir normalisert.
Om det ikke blir sagt høyt så får vi heller ikke gjort noe med det. Noen anser jeg som tapte saker, men ting som ikke blir sagt kan heller ikke bli motsagt. Eller motarbeidet. I kommentarfeltene er det vel lite å gjøre noe med, det er på andre arenaer vi må jobbe frem andre holdninger. Og det gjøres! Både asylmottaket og andre hjelpetiltak her i området ble f eks. overlesset med bidrag. Det bare ropes ikke om like høyt som mye annet, for det skaper virkelig ikke like interessante overskrifter. Og der har vi virkelig et ansvar, for vi kan likevel velge hva vi gir oppmerksomhet.
Absolutt - det vi gi oppmerksomhet vokser. Og det er derfor jeg tenker at selv om det er nødvendig at grums kommer fram, så er det verken nødvendig eller konstruktivt om grums luftes i så stor grad at det bare vokser og vokser og til slutt blir hverdagslig i stedet for å opprøre.
Det er jo hverdagslig, og har alltid vært det, vi har bare vært skånet for å se/høre det. Men jeg tror ikke det vinner mye terreng, det er der det alltid har vært. Men jeg synes du gir det langt større betydning enn det fortjener når du mener vi er der at "vi" er sure, negative og smålige.
Men det er fort gjort, da. Jeg synes "alle" tar toppløse splitthopp i 2XU-tights i fjellheimen. Det er antagelig veldig få. :knegg:
Jeg følger veldig mange utenlandske aviser, og om kommentarfeltet skal sette standarden for et helt folkeferd, da er det mange nasjoner som sliter. :knegg: Når det er sagt så er det mye kos med misnøye i Norge, men det er vel fordi vi har det så godt at vi har tid til å holde på med slikt.
Fordi jeg synes det blir så mye av det at det setter oss alle, som gruppe i et dårlig lys. Det er generelt mye misnøye som kommer fram i media, og da får det "oss" som gruppe til å framstå som kritiske, misfornøyde, negative.
Utgangspunktet mitt er at jeg synes vi har rom for å være hakket mindre misfornøyd enn de fleste andre - vi har (selv brorparten av dem som faller litt utenfor) det bedre enn de aller fleste. Da skulle man tro vi hadde litt å gå på i møte med andre. Jeg synes vi skuffer (som folk - det sier seg selv at det er enormt mange individer som gjør alt annet enn å skuffe).
Selvsagt har vi det på de fleste måter veldig godt her i landet. Men man kan heller ikke alltid rangere lidelse. Det verste folk har opplevd er det verste de har opplevd. Man kan selvsagt si at det å miste er barn er verre enn å miste en hund, f eks, men for den som har mistet hunden er det kanskje det aller verste som har skjedd. Det er ikke alltid noen trøst at resten av verden har det verre, selv om det aldri skader å ha et større perspektiv. Som sagt så vil jeg heller ha noe syting, enn et helt folk som luller seg inn i en boble på berget og har det så fordømt bra og positivt hele tiden. Livet, selv i Norge, er fullt av utfordringer og situasjoner som ikke er så lette. Vi er gjerne ikke så gode på balansen i det hele, men jeg synes ikke ene grøfta er bedre enn den andre.
Men det koster lite å være imøtekommende overfor andre og ikke henfalle helt til å dyrke fiendebilder og worst case scenarioes. Det handler ikke om å måle lidelse, men å se ting i perspektiv.
Godt spørsmål! Og samtidig et litt merkelig spørsmål - man gir saker man er opptatt av oppmerksomhet, eller hva? Jeg er opptatt av annet jeg ønsker skal bli bedre også (barn og unge som trenger hjelp, et godt og trygt miljø for alle på skolen etc). Men generelt er det et glimrende prinsipp å rette fokus mot det som er bra, som fungerer, som man ønsker seg mer av - og det gjør jeg da også i egen hverdag. Men hva er FP om det ikke er lov å lette på trykket med et hjertesukk?
Jeg ble bare så lei meg og nedstemt av kjipheten og kynsmen i dagens kommentarfelt. Og akkurat som du oppfordrer til, så faller det meg ikke naturlig å lukke øyne og ører og ignorere det jeg synes er uheldige tendenser i samfunnet. Jeg blir trist av det. Det betyr ikke at jeg lar meg overvelde eller gråter på daglig basis - men av og til må jeg lufte det litt. Og det er ok, ikke sant? Dette er en av mine bekymringer - at samfunnet skal utvikle seg til å bli mindre inkluderende og hardere å leve i for minoritetsgrupper. Akkurat nå, det siste året, har klimaet endret seg litt i Norge på dette feltet. Jeg leser det som om du ikke opplever det slik, at det nærmest er statisk dette med samfunnsklimaet. Men det er ikke min opplevelse. Jeg synes det er viktig å snakke om det.
For all del. Det virker bare som du har dratt det litt langt når du basert på kommentarfeltene (!) mener at nordmenn ikke fremstår som et dugelig folkeferd. Da har du i mine øyne utviklet et snev av tunnellsyn.
Men år alt dette er sagt, så synes jeg det er fint å lese at andre ikke er like lei seg over dette, at det nærmest er en overdrivelse å tenke at så mange er negative og fiendtlig innstilt. Man skal selvfølgelig ikke ta Norge på pulsen gjennom kommentarfelt - såpass skjønner jeg også. :nemlig:
Jeg driver på og stalker noen grupper og personer på Facebook som gjør meg både mørkeredd og bekymret for hvilke mennesker som vandrer fritt rundt oss. :skremt: Kjæresten sier det er lite smart, men jeg blir så fascinert at jeg ikke klarer å la være heller. Det får jo kommentarfeltene til å bli hyggelige (nei, det er ikke snakk om høyrekestreme, det går en grense for hva jeg vil utsette meg selv for).
Ellers er jeg mer der Niobe er - det er det positive som kommer på veggen. Og hjelpes, jeg er jo der selv. Det et virkelig ikke sånn at jeg kan dele de tingene som jeg av og til skulle ønske jeg kunne lire ut av meg. Så da blir det det som er hyggelig og positivt, både om meg og andre. Men s jeg chatter med venninner og kjæresten om de statusen jeg egentlig skulle ha lagt ut.
Men. Det betyr jo ikke at se hyggelige ikke er ekte. Det er jo ikke løgn, juks og bedrag. Jeg lyver aldri. Når jeg poster hyggelige bilder og "Life is good", da ER livet godt.
Og det er jo ikke alt godt jeg kan poste heller. :knegg:
Kommentarfeltene er jevnt over lystigere lesning nå enn for fem år siden, synes jeg. Det er ikke i nærheten like mange ondskapsfulle kommentarer som får stå uimotsagt.
Jeg vet ikke. Jeg synes faktisk at det er et større problem at vi (Nordmenn) lever i en veldig differensialisert virkelighet.
Ta feks instagram. Guava hadde en tråd her på FP om at hun fikk opp så mange som viste seg frem i treningstøy. Jeg gjetter på at dette skyldes de hun følger på instagram. De man får opp er de som har samme "tagger" som de man allerede følger + de som du følger, følger.
Vi får en veldig forskjellig virkelighetsoppfatning når det blir så oppstykket og differensiet. Jeg leser overhode ikke (og da mener jeg aldri) kommentarfeltene, og har absolutt ikke noen forståelse for at folk er for kritiske, misfornøyde og negative. Jeg er mest på FB og Instagram og ville heller ha sagt at problemet er: fasadebygging, at man er mer fokusert på å vise seg frem enn å være der man er og at man i hovedsak forenkler ting ved å bare vise frem det positive.
Tja - etter å ha overvært Debatten om 10 %-grensa til Rød Isaksen, har jeg blitt enda mer sikker på at vi er en blank og gylden sutrenasjon.
Det er SKIKKELIG urettferdig at syttenåringer ikke selv kan få vurdere om de skal delta i fredagens geografitime ELLER satse på å tilegne seg litt realkompetanse på tennistur til Stockholm.
Jeg blir helt satt ut av alle protestene og sutringen.
Ja, jeg synes vi lett graver oss ned i elendighet. Jeg kjenner på skam over at vi, som har det aller best i verden, klager så mye. Det er lov å sette fokus på det som ikke er bra selv om andre har det verre. Det er ikke bare lov, men helt nødvendig. Et samfunn kan alltid bli bedre, enkeltindivider kan alltid få det bedre, og selv om vi er de privilegerte av de privilegerte, er det mye som kan gjøres også i dette landet for å heve livskvalitet for folk. Men det aller beste er om det settes i perspektiv.
Jeg blir en blanding av glad/beroliget og undrende når flere i denne tråden ikke kjenner seg igjen i at det blåser litt kaldere i landet vårt rent medmenneskelig sett i disse dager. Kanskje er det fordi man a)omgir seg med tolerante, medmenneskelige folk og/eller b) man tilhører majoritetsgruppen og kjenner ikke på dette selv. Jeg tror ikke de muslimske nordmennene synes det er så deilig å være norsk i disse dager, f.eks.
Men kanskje er det ikke verre enn før - kanskje er det bare andre grupper som har det verre og kanskje synes det bedre fordi folkets røst er blitt så mye tydeligere i media og sosiale medier. Men det er i tilfelle ingen trøst.
Jo mer jeg tenker over det, jo mer lugger denne kommentaren, kjenner jeg, Niobe.
Er du motstander av å engasjere seg i det en tenker påvirker samfunnet og folks hverdag negativt? Eller er det bare akkurat dette du synes det er dumt å gi mye oppmerksomhet?Jeg synes det er et samfunnsproblem med det fiendebildet som lages av innvandrere generelt og muslimer spesielt. Jeg tror ikke det er så enkelt som du svarer, at det for de fleste "koster lite" å ikke lage et fiendebilde av andre. Det er ikke bare kommentarfeltgærninger som tror vi kommer til å gå under som nasjon om vi bidrar til å hjelpe verdens flykninger.
I denne artikkelen fra Nordlys, siteres PDT-sjef Benedikte Bjørnland under fremlegging av trusselvurdering for 2016:
– Det er en utstrakt konspirasjonstankegang om at vi er i ferd med å bli overtatt av muslimske innvandrere.
Statistisk sentralbyrå (SSB) er jo av en helt annen oppfatning, og mener vi ikke en gang kommer i nærheten av Storhaugs og andres «beregninger» om en norsk minoritet i Norge i løpet av få tiår.
Når noe omtales som en "utstrakt konspirasjonsteori", så handler det jo ikke bare om et 7-8 gjengangere i kommentarfelt. Hva gjør slikt tankegods med oss som gruppe? Hvordan vi møter flyktninger/innvandrere/folk med muslimsk bakgrunn? Hva gjør det med menneskesyn, inkludering, medmenneskelighet?
Jeg spør ikke "Hvorfor gir du det oppmerksomhet", men hvorfor du gir det så mye [mer] oppmerksomhet. Jeg synes du blir like lite nyansert i din oppfatning som de som mener "muslimene er i ferd med å overta Norge". Det er et så dårlig utgangspunkt for debatt at det kveler den i fødselen. Det samme synes jeg om fremstillingen "alle nordmenn er fremmedfiendtlige og sure". Det blir neppe god diskusjon av å gå ut så skjeivt. Jeg mener ikke at man ikke skal diskutere disse tingene, men at det blir langt mindre interressant å diskutere med noen som går ut med den type retorikk. Denne tråden er er godt eksempel, for de bastante, klart negative uttalelsene dine i første innlegg er mer diskutert enn selve saken.
Hjertesukk har gjerne noe unyansert over seg - hovedinnlegget ble skrevet i en oppgitt tilstand. Litt sånn - "nå er jeg lei meg for dette, hva tenker dere?"
Og jeg skjønner hva du mener - men her ble det litt "sjangerkræsj". Jeg tok for gitt en slag felles forståelse av at et hjertesukk er spissformulert fordi det er skrevet i en følelsesmessig og oppgitt tilstand. "Vi" og "oss" er jo et retorisk grep for å sette noe på spissen som et utgangspunkt for samtale. Takk for oppklarende tilbakemelding.
For øvrig satte jeg pris på å lese denne tråden nå. Det er mange momenter som blir spilt inn av flere av dere kloke FPere.
På min arbeidsplass er det et par-tre stykker, som sitter godt i det, og synes det er helt greit å rope stygt til tiggere og å kalle meg naiv fordi jeg mener at de fleste flyktningene kanskje muligens kan ha stukket fra en hverdag vi er ute av stand til å forestille oss.
Og Svigerfar, den snylter'n (i virkeligheten altså) som kaller alle som ikke kan vise til etnisknorsk stamtre i ti ledd for snyltere. Grøss. FB-statusene hans prøver jeg å unngå så godt jeg kan, jeg blir kvalm av dem. Og takker for at Helten ikke vokste opp med ham.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
