him sa for 8år siden:

Ble litt paff, satt og leste litt om hva folk trodde på (Storbritania) og der trodde 68% på Gud, men bare 21% trodde på djevelen. Mulig det er en eller flere religioner som bare har det gode i seg i Storbritania - jeg hadde trodd at troen på Gud og djevelen var ca i et 1:1 forhold.

Hva tenker dere om at det er så stort avvik mellom de som tror på Gud og djevelen?

Lenam sa for 8år siden:

Nei :knegg:
Skjønt jeg tror ikke på Gud eller annet uforklarlig heller, så jeg er kanskje ikke den rette å spørre.

Niobe sa for 8år siden:

Det forundrer meg ikke at det er avvik. Veldig mange, og gjerne spesielt blant dem som anser seg som "kulturelt religiøse", forholder seg bare til den "gode" siden. I tillegg tror jeg mye henger igjen i gammel forestilling av djevelen, for om noen spør meg om jeg tror på en underernært, solbrent skikkelse med horn og høygaffel, så er svaret nei.

him sa for 8år siden:

Niobe sa for 8år siden:

Det er selvsagt helt menneskelig. De fleste av oss har en ryggmargsrefleks som gjør det naturlig å snu oss vekk fra ting som er ubehagelig. Selv i kirkene snakkes det lite om djevelen og helvete, og det eri grunn greit. Det er ikke der fokuset skal være. Men det er selvsagt forskjell på det og avskrive det fullstendig. Når man ellers regner seg som troende. Men du må også huske at veldig mange tror på "en Gud" eller et gudeskapt univers, uten å være hverken kristne, jøder eller muslimer osv.

Darth sa for 8år siden:

Nei, jeg tror ikke på djevelen, og det gjorde jeg heller ikke den gangen jeg fortsatt hadde et snev av gudstro. Jeg har alltid ment at menneskene står for det djevelske på egenhånd.

007 sa for 8år siden:

Nei, jeg tror ikke på djevelen. Ikke på gud heller. Jeg kjenner flere kristne, der i blant prester, som ikke tror på noe djevel eller helvete. De tror at det vonde er mennesket ondskap og at helvete er å takke nei til Jesus og evig liv.
Så jeg skjønner godt at man kan tro på en god ånd, men ikke på en vond.

Blondie sa for 8år siden:

Jeg tror ikke på noe jeg ikke kan se, så både guder og djevler utgår.

Myria sa for 8år siden:

Nei, jeg tror ikke på djevelen, men jeg tror ikke på gud heller.

Niobe sa for 8år siden:

Det er det jeg mener er skillet mellom gammeldags og nyere forestiling om djevel og helvete. Å mene at det vonde i mennesket er ondskap og at helvete er fravær av Gud (kjærlighet) er ikke i konflikt med det bibelske synet. Når jeg snakker om det onde så er det ikke en djevelskikkelse.

nokon sa for 8år siden:

Det er veldig interessant det du skriv i HI - spørsmålsformulering har nok ein god del å seie for kva slags svar ein får. Eg såg eit anna eksempel i forbindelse med studier for femten år sidan (så det kan godt hende eg hugser feil), men der var det veldig stor prosentmessig forskjell på kor mange som svarte "Ja" på spørsmålet "Er du kristen?" og på spørsmålet "Trur du på Gud, Jesus og Den hellige ånd?" Dette blei brukt som eksempel i forhold til statistikk og metode, men det er kanskje samanliknbart. Ting tyder jo på at ei abstrakt forestilling om ein slags guddom er meir vanleg enn tru på personifiserte religiøse skikkelsar. :vetikke: Eg vil tru spørsmålsformuleringa har betydning her og.

Tallulah sa for 8år siden:

Nei, tror verken på Gud eller djevelen.

Guava sa for 8år siden:

Ja det gjør jeg, men ikke at djevelen er en skikkelse eller en person. Jeg tror heller ikke djevelen har horn og hale.
Jeg tror på djevelen som fenomen som representerer det som i verden er vondt. Dvs undertrykkende strukturer, overgrep, vold, krig, destruktive krefter, ja alt som bryter mennesker ned. Dvs djevel er nærmest synonym med det onde hos meg.

Når folk sier at de kun tror på det gode og fine så tenker jeg at de lever i en boble.

Hva djevelen/det onde pr def ER vet jeg ikke. Jeg er tross alt ikke Gud. :knegg:

Candy Darling sa for 8år siden:

Det Tally sa. Jeg tror på det gode og onde i mennesket, da.

Input sa for 8år siden:

Akkurat det er jo ganske vanlig i religion i dag. F.eks. er det veldig vanlig å snakke om at døde mennesker er i himmelen/hos Gud, noe som er litt rart når Jesus skal komme tilbake for å dømme levende og døde.

Pelle sa for 8år siden:

Jeg tror på en slags gud. Tror absolutt ikke på djevelen.

Fløyel sa for 8år siden:

Jeg tror ikke på djevelen, ei heller på noen gud, men at det er mye rart mellom himmel og jord - ja, det tror jeg.

IzziCreo sa for 8år siden:

Verken gud eller djevelen.

safran sa for 8år siden:

Nei, jeg tror ikke på noen djevel. Ei heller noen gud. Jeg ble fortalt at jeg var kristen da jeg vokste opp, jeg leste mye i barnebibel men har aldri selv klart å finne noen tro. Jeg prøvde og prøvde for de sa jo at det var slik det var.
Jeg husker at mine foreldre brukte djevelen som kremsel når jeg ikke gjorde som jeg skulle/var sint. "Jeg ser styggemannen står bak deg", kunne de si. Jeg ble livredd og trodde jo det sto en farlig mann bak meg.

My sa for 8år siden:

Jeg tror verken på Gud eller Djevelen. Jeg tror at mennesket er utstyrt med egen fri vilje og er selv ansvarlig for sine handlinger, både de gode og de onde. Og jeg tror at det bor både godt og ondt i alle, og at hva vi velger å gjøre her i livet først og fremst styres av to drivkrefter. Behovet for å sikre oss selv og våre egne på best mulig måte på den ene siden, og behovet for å høre til og passe inn i et fellesskap på den andre.

Milfrid sa for 8år siden:

Tror verken på Gud eller Djevelen. Men jeg tror på godt og vondt i mennesker.

Kirsebær sa for 8år siden:

Jeg syns ikke det er rart at man tror på Gud men ikke Djevelen.
For svært mange er troen på Gud en slags trøst, støtte og et håp.
Det er ikke alltid ankret i en stor dose bibellære. Det har ofte ikke vært en nøysom vurdering i forkant.
Man trenger å tro på en god kraft. Trenger å tro st noen vet hva som er den riktige veien å gå. Man trenger sjeldent å tro på en ond kraft.

Selv tror jeg på godhet. Jeg tror at menneskesinnet opprinnelig er godt i den forstand at vi har samvittighet og kan skille rett fra galt. Og noen ganger putter jeg den godheten inn i en slags kristen Gud.
Når mennesket velger ondt, putter jeg det aldri i en Djevel.

Så, noen ganger tror jeg på mennesket, noen ganger folder jeg hender og ber. Noen ganger misliker jeg religion i sin helhet, andre ganger syns jeg det er selvsagt at folk trenger å tro på en kraft som er større enn dem selv. #forvirret

Så ja, full forståelse for at noen kan tro på en gud men ikke på en djevel. :humre:

Madicken sa for 8år siden:

Jeg er agnostiker med et snev av barnetroen inntakt, men velger å være overbevist om at Djevelen ikke finnes. Han høres alt for kjip ut til å være sann.

Guava sa for 8år siden:

Ondskap er jo kjipt, men veldig reelt for dem som blir rammet.
Om alt vondt stammer fra bare mennesket alene og er styrbart med fri vilje så er den iboende drivkraften veldig sterk og i enkelte tilfeller veldig urettferdig.
Veldig mye mennesker gjør er jo gjort med gode hensikter, men kan ramme veldig skjevt. Er det da resultat av en ond handling?
Spørsmål om det onde er ikke enkelt. For min del er det ikke sånn at det plasseres utenfor mennesket i en djevel, men djevel (eller det onde som jeg oftest kaller det) er en drivkraft som jeg ikke bare klarer å forankre i enkeltmennesker.

Jeg tror også "den/det" finnes i mellom.
I en del religioner kalles det kaoskrefter.

Det ondes problem tror jeg ikke vi kommer til bunns i gitt. Da hadde vi skapt overskrifter. :knegg:

Inagh sa for 8år siden:

Nå tror jeg hverken på Gud eller djevelen, men jeg er vokst opp i et kristent hjem og definerte meg som kristen i mange år, og da var vel mitt syn på djevelen ganske så sammenfallende med Guava sitt.

Divine sa for 8år siden:

Jeg er ikke kristen, men tror på en guddom. Mitt syn sammenfaller også med Guava sitt.

Polyanna sa for 8år siden:

Jeg tror hverken på noen gud eller noen djevel.

Djevelen snakkes det jo relativt håndfast om i gudstjenesten, i forsakelsen: "Jeg forsaker Djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen."

Men det er vel nokså vanlig og tenke på "djevelen" som symptom på ondskap nu til dags.

Polyanna sa for 8år siden:

Noe skal de teoretiske teologene også ha å putle med. :nemlig:

My sa for 8år siden:

Den iboende drivkraften (eller instinktet, om man vil) i mennesket kan være veldig sterk ja. Både den som styrer behovet for å berge seg selv og sine gener, og den som styrer behovet for å høre til i felleskapet. Det er nødvendige drivkrefter for at arten skal overleve. Og begge deler kan utløse ondskap. Den første, åpenbart, ved at man gir seg selv fordeler på bekostning av andre, den andre, ved forestillingen om "oss" og "de andre", indoktrinering og massesuggesjon. Samtidig kan begge drivkreftene føre til gode og kloke handlinger. Behovet for å berge oss selv har gitt innovasjon og utvikling som har bragt menneskeheten framover, og for å ikke utslette vår egen art, som vi heller ikke er tjent med, og for å få innpass i "flokken", har vi blitt utstyrt med empati og behov for å hjelpe andre, til og med på bekostning av oss selv, og behov for å knytte oss til andre individ, i form av venner eller partnere, det vi ser på som godhet.

De eneste jeg kan tenke på som styrt av en djevel eller ond kraft må være de som er rene sadister, som finner nytelse i å plage andre. Men der tror jeg heller det er snakk om psykisk sykdom, enten medfødt, i form av små defekter i hjernen, eller påført, på grunn av opplevelser tidligere i livet.

Dette er min personlige oppfatning.

Tallulah sa for 8år siden:

Jeg syns ikke det er vanskelig å tenke på både ondskap og godskap som noe som ikke er en klart definert enhet, og noe som vokser frem i mennesker basert på opplevelser, personlighet, erfaringer og reaksjonsmønstre. Det står ikke i noen kontrast, og jeg forstår ikke tanken på at ondskap og godhet skal være styrt/plantet/whatever av noe utenfra. Det er veldig lett å gå gjennom livet uten å tro på gud og djevelen.
[CENTER]Save
Save[/CENTER]

Harriet Vane sa for 8år siden:

Ondskap finnes, men den skyldes ting som kunne vært endret gjennom behandling, omsorg, empati eller forståelse.

Shit happens er en helt annen ting. Det er ikke ondskap å få sleng på bilen og smelle i en annen bil, liksom.

Joika sa for 8år siden:

Tror ikke på noen ting.

Bamsemums sa for 8år siden:

Tror verken på gud eller djevelen. Og om gud finnes, så har han gjort en djevelskt dårlig jobb.

My sa for 8år siden:

Min oppfatning er nok sterkt preget av forståelsen av at hele menneskeheten bare er et komma i et geologisk tidsperspektiv (en art som har oppstått relativt nylig, og som vil dø ut etter en stund), på det ene, bittelille sandkornet vi bor på, i universets store sandhaug av milliarder av sandkorn. I det perspektivet har jeg litt vanskelig for å se for meg at hva vi gjør mot hverandre her på denne mikroskopiske plassen, denne korte perioden, er så stort og viktig at det styres av en eller annen evig guddommelig kraft. Om det en kraft som styrer og driver det hele, som har sparket i gang hele universet, det er nå en ting, men at denne kraften skulle engasjere seg i om vi i løpet av dette millisekundet av evigheten, på denne prikken i universet, døper barna våre, går i forbønn for tenåringene våre, hvem som kriger mot hvem, om man dekker hodet eller spiser svinekjøtt, er for meg helt absurd. Hva vi gjør og ikke gjør har virkelig ingen betydning i den store sammenhengen, for andre enn oss selv og de som eksisterer rundt oss akkurat her og nå. Så da får vi prøve å gjøre det så levelig vi kan, for oss selv og hverandre, den lille stunda vi er her.

Guava sa for 8år siden:

Jeg har ikke veldig vanskelig for å forstå at man kan gå gjennom livet uten å tro på noe annet enn mennesket.

Jeg sliter med det fordi jeg opplever at mennesket ikke er alle tings mål og også at vi står i en større sammenheng.

Kan du utdype troen på godhet og ondskap som noe som er basert på personlighet? Tenker du at noen mennesker er født med mer onde tilbøyeligheter enn andre eller at alt har med opplevelser og erfaringer å gjøre?

Harriet Vane sa for 8år siden:

Og nei, jeg tror ikke på hverken Gud eller djevel.

Guava sa for 8år siden:

Ja inkarnasjon er absurd. At denne kraften skulle åpenbare seg i historien er ikke logisk og gjør heller ikke krav på å være logisk. Jeg hadde aldri trodd om jeg skulle basert troen på logikk. Erfaringen av det å leve med Gud er derimot noe som ikke kan få meg til å slutte å tro selv om jeg hadde ønsket. Tro er mer "å bli grepet" enn noe jeg strekker meg mot. Høres nok fullstendig villt ut og også noe som ateister lett putter i en psykiatrisk diagnose, men det får heller være. :knegg:

Fra evighet og til evighet er jo også noe et gudsbilde er basert på. "For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi eller som en nattevakt".

Hvem vi er og hva vi er her for er det ingen av oss som vet.

Tallulah sa for 8år siden:

Jeg tror ikke på medfødte onde og gode egenskaper. Jeg tror på personlighetstrekk som hvis de blir møtt på en bestemt måte, kan gjøre at mennesker utvikler det ene eller det andre. Det er enormt mange ulike sammensetninger som gir ulikt utfall, og vår personligher er en av ingrediensene. Alle former for ytre påvirkning andre. Arv en tredje. Osv. osv.
Jeg tror også på en større sammenheng enn at mennesket er målet i seg selv, men den er mer økologisk og knyttet til jorda og universet, ikke en kraft utenfra. Når det er sagt, så mener jeg at vi ikke har noe mer enn den tida vi har på jorda, vi er en del av et kretsløp og vi skylder oss selv og dem rundt oss å gjøre det beste ut av det, samtidig som vi sørger for å gi fra oss noe bra til kommende generasjoner. Hadde jeg trodd på et bedre liv etter døden kunne vi jo egentlig bare utryddet oss selv, for det blir bedre etterpå uansett. Så i alle praktiske henseende så er mennesket vi er i dag målet for hver enkelt, og samspillet oss i mellom.

Alle disse ingrediensene tror jeg også henger sammen med om man blir religiøs eller ikke også. Simpelt eksempel (jeg vet at det kan være mer komplisert enn det, altså): Jeg begynner nesten alltid å grine når jeg hører (god) gospelmusikk. Jeg kan hikstegråte under gudstjenster der musikken er god, stemningen er god og man ser folk ha en glede i troen sin. Hadde jeg hatt mer anlegg (eller oppdragelse) til å bli religiøs, ser jeg at det veldig lett kan tolkes som en religiøs opplevelse. Men for meg er det ikke det. Det er bare øyeblikkets vakkerhet.

My sa for 8år siden:

vixen sa for 8år siden:

Nei. Tror ikke at det onde eller gode er styrt av noe slags ekstern kraft/Gud/ånd. Himmel, helvete, hellige ånd, frelse , dømme levende og døde er for meg absurde ideer.

løve70 sa for 8år siden:

Jeg tror hverken på Gud eller djevel, kun på det gode (og onde) i mennesker.

Guava sa for 8år siden:

Er vi som er religiøse dumme?
Altså siden vi ikke forholder oss til livet likedan?

Tallulah sa for 8år siden:

Nei, tolker du det fra noen av svarene? Jeg syns religion er komplett uforståelig at noen kan tro på, men jeg tror ikke religiøse er per def dumme.

Guava sa for 8år siden:

Ja jeg tolker nok noen svar sånn.

Polyanna sa for 8år siden:

Den med at "jeg er nok mer logisk anlagt" kunne nok tolkes sånn, Guava, den stusset jeg også på. :knegg:

vixen sa for 8år siden:

Nei, nei. Jeg kjenner mange kloke religiøse mennesker. Det gjør det bare enda mer uforståelig. :humre:

Tallulah sa for 8år siden:

Vel, ikke for å svare på LilleMYs vegne, men kommentaren kom som et direkte svar på dette fra Guava, som bruker samme begrepsbruk selv:

[CENTER]Save[/CENTER]

Candy Darling sa for 8år siden:

Jeg har møtt noen svært intelligente religiøse mennesker, som bruker religion som basis for dype eksistensielle og filosofiske spørsmål. Så har jeg møtt noen mindre smarte som bruker religiøse dogmer som fasit på riktige valg for seg selv og andre. Stor spredning, med andre ord, der, som i andre miljøer.

safran sa for 8år siden:

Sånn tenker jeg også.

My sa for 8år siden:

Nei Guava, jeg tror ikke religiøse mennesker er dumme. Det er du selv som skriver at du ikke baserer din tro på logikk, og det er jo helt sant, det er det jo ingen som gjør (det er vel en grunn til at man snakker om tro). Jeg er i større grad avhengig av logikk for å bli overbevist om noe, og nettopp derfor har jeg store problemer med å tro på guddommelige krefter. Det har ikke noe med intelligens å gjøre.

Og for ordens skyld, det betyr selvsagt ikke at jeg mener at religiøse mennesker ikke har evnen til å tenke logisk (det ville jo vært ekstremt arrogant). Bare at de ikke er avhengige av logiske sammenhenger på samme måte som meg, for å oppleve noe som sant.

Daisy sa for 8år siden:

Dette var en interessant tråd! Jeg er enig med dere alle! :knegg:

Katta sa for 8år siden:

Jeg er i utgangspunktet ganske logisk anlagt, men får ikke logikken til å gå opp helt og synes ikke at å tro på noe utenfor seg selv ødelegger logikken på noen måte.

Jeg tror ikke på djevelen som en person med horn. Men en eller annen form for onde krefter som overgår det som bor i mennesker tror jeg på. Nøyaktig hva slags form dette har vet jeg dog ikke.

Esme sa for 8år siden:

Tja, når man ser at det finnes noen tusen religioner og de er så sprikende at det er helt umulig at alle har rett, så er det for meg nokså merkelig at man ikke skjønner at det neppe er noen som er riktig.

For å sitere Internettet: Det er ingen som tror på Thor, Odin, Zeus og Isis mer. Da blir det som å tro på den kristne gud som å si at Superman og Captain America er fiksjon mens Batman finnes på ordentlig.

Jeg har vært kristen så jeg skjønner den behagelige følelsen av å ha en gud på sin side til trøst, jeg gjør virkelig det. Men er man intenst opptatt av å finne ut hva som faktisk er sant så er det ikke religiøs man fortsetter å være. Tenker jeg da.

Madicken sa for 8år siden:

Ja. Og noen ganger, når jeg ser og hører om ting og hendelser som er hinsides fatteevne vanskelig/vonde, hjelper det litt å tenke på nettopp dette. Det hjelper ikke de som opplever virkelig grusomme ting, men det hjelper for meg. Det er sikkert en form for flukt.

Divine sa for 8år siden:

Men da har du jo en litt streng tolking av ordet "religiøs". Jeg tror jo på en guddom, men jeg vet at jeg intet vet, og jeg påberoper meg ikke å sitte med et eneste svar på noe som helst. Men jeg klarer bare ikke å riste av meg følelsen av at jeg faktisk tror på en eller annen slags form for skaper. Og jeg ser bare ikke at dette hindrer meg i noen som helst form for logisk tenkning eller filosofering over vår eksistens.

Jeg har også vært kristen. Og jeg fant ikke noen TRØST i det. Jeg syntes faktisk heller det var ganske vanskelig. Så jeg blir litt sur når ikke-religiøse tror at alle som tror på noe, gjør det fordi de er svake mennesker som trenger å knuge seg til noe, altså.

Inagh sa for 8år siden:

Min svigerfar hevder kategorisk at religiøse mennesker er svake sjeler som ikke takler livet sitt og som klamrer seg til en tro for å holde hodet over vannet.

Fy søren så sint jeg har vært på ham, på vegne av et utall sterke, flotte troende mennesker jeg kjenner (både kristne, muslimer og shiker) - som alle takler livet sitt helt strålende i tillegg til sin gudstro. (Det kan vel være at svigerdatter sprakk litt etter en av hans endeløse, svartmalende tirader, hvor han bokstavlig talt maler fanden på veggen når det kommer til religion generelt og kristendom spesielt - og nevnte noe om at hun faktisk har peil på hva hun snakker om, siden hun har dype røtter både i Indremisjon og Pinsemenighet i tillegg til Statskirkelige foreldre. :sparke: )

Maverick sa for 8år siden:

Den smarteste fyren jeg kjenner er sektmedlem. Det henger ikke på greip, men jeg har etterhvert lært meg å leve med det.

Selv tror jeg ikke på djevelen, og jeg tror ikke på Gud, men jeg tror jeg har en viss idé om hva det er folk gjerne vil kunne omsette fra "dette er en del av livet" til "dette er en høyere makt/dette er noe Ondt", og har forståelse for det. Det gjør det hele lettere å relatere seg til, og det gir et slags håp, og det gir en slags mulighet til å, hehe, beholde trua.