Jeg skal lage en sang til en jente som har 30-årslag. Jeg er hennes venninne og vi har vokst opp sammen. Hun er veldig sporty og full av liv.
Når jeg titter rundt på nettet og ser etter inspirasjon til melodier, så er det så mange "kjedelige" melodier synes jeg, som feks. Musevisa og Teddybjørnsvisa...
Jeg trenger en melodi som det er litt mer fart i, eller som er mer moderne, MEN; som også er lett å dikte etter.
Det viktigste kriteriet er at alle som skal synge sangen har hørt melodien så mange ganger før at man kjenner melodien skikkelig godt. Så må du telle stavelser, og ikke prøve å få vrengt inn en ekstra.
Jeg tror jeg ville prøvd meg på en av Abba sine sanger, kanskje.
Min venninne elsker sånne sanger, så ja: De finnes. (Hun blir rørt og griner så snørr og tårer spruter, mens vi andre vrir oss i smerte.)
Typiske fengende sanger "alle kan" er vel En solskinnsdag med Postgirobygget, Under den hvite bro, Kanskje kommer kongen med Knudsen og Ludvigsen og Sjørøversangen til Kaptein Sabeltann.
Mor mi og mormor mi og, for så vidt, men dei er ikkje i trettiåra. Dei er spesielt glade i å dikte sanger på "De nære ting", så ofte ender vi opp med 2* 20 vers på den melodien. Tør ikkje tenke på kor mange kattar som døyr då.
Men i all verden, når HI spør pent om tips til melodi, er det utrolig kjipt, nedlatende og snobbete å svare hvor kleint og flaut det er med slike sanger. :mad:
Ellers finner du jo mange greie tips til melodier i linken det vises til over her. :jupp:
Hvis noen skulle få for seg å dikte en sang til meg, så hadde jeg satt pris på om noen realitetsorienterte dem. Og det er like typisk at folk som liker den slags tror at alle andre også innerst inne gjør det. Jeg synes det er en dødar for stemningen i et hvert lag.
Mens jeg synes det er helt greit (og til og med morsomt noen ganger :sjokk:), så her er det ingen fasit. Og det er selvsagt lov å mene at slike sanger er noe herk, men jeg synes det er fullstendig unødvendig og humørsykt å sable ned et ærlig forsøk på denne måten.
:humre: Det er helt greit, og antagelig bare et sunnhetstegn, at folk som liker hjemmediktet allsang synes jeg virker humørsyk. Da er jeg helt i rute. :gladspøkels:
Det viktigste er at det er en sang som alle kan. Og at det ikke er for mange vers. I min verden er tre vers gullstandarden. Har man for mye stoff, ta kun det beste.
I vår gjeng er det himsnekra sang ved runde år, og kleinhet er bare noe du får tåle. Det er en del av tradisjonen hvis du er med i gjengen. Get over yourself. :knegg:
Fordelen med "De nære ting" er at du kan innlede med "Ja, nå kjære .... er du tretti år, og ennå så har du ikkje gråe hår". :gal: Ulempa er at ingen kan melodien. Utanom mora og mormora mi, men eg rekner ikkje med at dei er invitert. Ikkje kan dei synge heller.
Vi sitter her på festen til Caroline, en solskinnsdag i septembeeer, Vi sitter her og drikker helt til klokka blir fire det er ikke rart at vi flire. Ja, si meg du er jo bra, ja takk skal du haaa, jeg har det bedre enn de fleste her tilstede. :nemlig:
Jeg titter på vennene dine, jeg har solbriller på, for Tone har fått tennene bleket. Den peneste av gjestene tar av seg sin kjole, for nå er det tid for å danse på boooore.
Det er forskjell på hjemmediktet sang og hjemmediktet sang, altså. Jeg er i utgangspunktet ikke en stor fan av nødrimssanger, men en velskrevet, morsom og personlig sang kan være riktig så vellykket gitt den rette stemningen.
Hvis du klarer å koble sang og melodi (dvs. at du rett og slett omskriver sangen til den du skriver til), så er det ofte det mest vellykkede. Jeg har ingen gode forslag til valg av sang, siden jeg ikke kjenner venninnen din, men kanskje ta en av yndlingssangene hennes og skriv om?
Vi var i 60-årslag i går. Det var et tidspunkt der jeg så bort på mannen og sa: "Du...? Kan du love meg en ting...?" og han svarte: "Lover. Jeg skal ALDRI lage sang til deg.".
Men det er forskjell på egendiktede sanger også, det er det. Tåtti og Bluen kan sånt. Kollegene til onkel not so much. :glis:
I bryllupet til venninnen min hadde søstrene diktet sang til brudgommen på melodien Under den hvite bro. På rim, med slagferdige kommentarer. Ingen klarte å synge den, for den var dødsmorsom og alle bare lo. Så en god sang kan virkelig få opp stemningen også, altså.
Selvdiktede sanger med nødrim og nestenrim og tekstlinjer som neeeeesten passer til melodien er kjempemorsomt og koselig! Og jeg blir rørt som bare det når noen dikter sang til meg. Uansett om den er klein, søt, morsom, alvorlig eller alt i mellom. :hjerter:
Det viktigste er å finne en melodi de fleste kan. Det er dumt hvis man vil ha allsang også er det bare dikteren som kan melodien. Farmor gjorde alltid den bommerten. :knegg:
Jeg har vært i bryllup hvor brudens sang var på 17(!) vers. Anbefales ikke.
Ellers så har den beste sangen jeg har hørt vært basert på "den grumme fader" med Alf cramer.
Ellers så har Ivar mediås en sang som heter "80 år" hvorcrefrenget lett kan gjøres om til ja, hun er 30 år, ja 30 år, hun harker og hoster og skrangler og går osv osv. Ingen som kan sangen da...
Så var vi her igjen. Kattemord eller ikke: vi trenger en låt. Ikke til en 30-åring men en 80-åring, som vel var generasjonen som oppfant dette med rosa sanger. Noen nye melodier dere har kommet på siden 2016?
Vi må ha fokus på melodiøs fremføring og høy lyd slik at vi kan trekke vekk fokus fra det som vil bli middelmådige vers med halt og nødrim.
Jeg kan melodien på de nære ting. Jeg lærte teksten også dengang jeg var 15 men den kan jeg ikke lenger. Men melodien kan jeg. Øvet og øvet og øvet i, mens jeg gikk og trillet min kusine som skulle sove (hun var baby ja) og alle mødrene satt inne hos mormor og morfar og planla, i forbindelse med anledningen jeg lærte den til, min onkels begravelse (ikke far til babyen)
Ikke akkurat en happy festsang for meg.
Men ki kan sikkert skive en bra tekst på den melodien også
Det er ikke dativ, det er jo ikke et substantiv. :humre: «Monne» ser ut som et verb av typen «ville» eller «måtte», om noe som (kanskje) kan komme til å skje i fremtiden. Litt som «may» kan brukes på engelsk. (Lurer på om det er det samme verbet som brukes i uttrykket «mon tro».)
Doh! Jeg mente jo egentlig ikke dativ. :duh: Jeg mente eh … øh…. ja, det hjelper fint lite hva jeg mente når jeg ikke husker ordet for det. :dobbelt-:duh:.
Tør nesten ikke si det her, men jeg synes det er kos med bordsanger, så lenge de er skikkelig skrevet. Både jeg og andre i min familie og i eksmannens familie er sånne fysaker som lager sanger til ungenes konfirmasjoner. Det blir gjerne både rosa, blå og grønn sang med passelige bilder på. Og kanskje en overraskelsessang fra gammeltante i tillegg. -Men alle hos oss KAN i hvert fall skrive, og vi har mange gode sangere også. Og ungene tror det er sånn det skal være , og klager ikke. :lol:
Er alle i selskapet 30-ish, eller er det blanda drops? Er det noen sangbare listetopper fra jubilanten var 15-20 år, som det går an å dikte litt på? Jeg har innsett at unga mine ikke har oversikt over gamlissangene, såkanskje en kan strekke seg nedover?
Jeg er ikke så glad i katter, så jeg sverger til de kjedelige melodiene alle kan og dikter sanger alle hater å synge. Har vært i 70-årslag med sang diktet på «Einar, du er min aller beste venn» og i konfirmasjon med en veldig haltende tekst til «Jeg tror, jeg tror på sommaren» og må si at folk synger aldri så dårlig som når de tror de kan melodien.
Ja, jeg vet det er en gammel tråd, men jeg skal ha konfirmant til våren og hvorfor skal hun ha det mindre kleint enn andre?
Vi er ganske gode på rosa sanger, men det går fortsatt gjetord om min farmors sang til brudeparet (mamma og pappa) på den kjente «Rosen og sommerfuglen» :knegg:
