Strutsen sa for 8år siden:

Noen (andre) som kjenner seg igjen?

youtu.be/FwAktmNDVwk

Er det noe rart man føler seg litt smågal til tider. :gal:

Heilo sa for 8år siden:

Nja, videoen fremstiller det jo omtrent som å være "the best of both worlds ". Jeg kan føle meg som en miks av intro og ekstro, men det gir seg mer utslag i form av "fylleangst" fra introdelen når ekstroen har fått slå seg løs...

Strutsen sa for 8år siden:

God sammenligning! :knegg:

Når det gjelder "the best of both worlds" så må det da finnes noen fordeler i dette kaoset. :stuart:

Appelsin sa for 8år siden:

Alle har vel både introvert og ekstrovert i seg. Jeg er omtrent 80 % introvert, men har samtidig en personlighetstype som ofte kalles den ekstroverte introverte.

Tangerine sa for 8år siden:

Ambivert. :ja:

Heilo sa for 8år siden:

I dag har jeg hatt ekstrodag så det holder i forumet. Og merker at jeg begynner å få litt fylleangst. På tide å roe seg nå, Heilo. :nemlig:

nolo sa for 8år siden:

:lol: Et prikkeverdig innlegg, men du har fått ditt i dag visstnok.

Heilo sa for 8år siden:

:fnis: Haven´t we all?

Che sa for 8år siden:

Det er jo det som er vår "høyrehåndsrefleks" som er foretrukket preferanse - da i om vi er introvert eller ekstrovert. Ingen av oss er enten eller - men om man spør seg selv: om jeg ser sliten: hva vil jeg da gjøre?

• Jeg som er superekstrovert svarer umiddelbart: Jeg må finne på noe med noen, mens min introverte søster vil gjerne dra på hytta bløtt alene. (noe jeg aldri har ansett som attraktivt)

det er ingen som er helt enten/eller - (på lik linje med at vi fint får til å skrive med venstrehånda om vi må)

Heilo sa for 8år siden:

Avklarende vinkling Che. Som gjør det veldig tydelig for meg at jeg er mer intro enn ekstro. :nemlig:

Strutsen sa for 8år siden:

:knegg:

Eller høyre, takk! :venstrehendt: :snurt:

Godt poeng, Che. Jeg er den som drar på hytta bløtt alene. Bortsett fra i dag da, obviously. : prikkegal :

noen sa for 8år siden:

:lol: Jeg sitter også med samme følelsen etter oppførselen min på FP de siste dagene. Men vi har det gøy da!

Marla Singer sa for 8år siden:

Min høyrehåndsrefleks er nok introvert. :humre: Jeg sitter nemlig blek og litt engstelig etter å ha lagt ut en annonse på Finn hvor jeg skal gi bort noe, og mailboksen min plutselig eksploderte i JEG TAR DEN, HVOR BOR DU? HVOR??? HALLO!!. Tenk om jeg hadde lagt ut telefonnummer? :runforhills:

Strutsen sa for 8år siden:

Vi introverte er helt sikkert gøyere (på håret) enn ekstroverte. :overlegen:

:grineler:

I know the feeling. :dakars:

Candy Darling sa for 8år siden:

Jeg scorer stort sett 100 % E i tester (men trenger en og annen aleneløpetur). Jeg tenker at alle introverte egentlig er gale, eksentriske professorer som heller vil sitte alene med tankene sine enn å preike piss med meg. :snurt:

:knegg: Neida.

Joda. Neida.

Strutsen sa for 8år siden:

Professor! :fokuserer på det vesentligste: :stolt:

Toffskij sa for 8år siden:

Jeg er utpreget introvert, men snakker som en foss likevel, og er glad i å treffe folk. (Det hindrer meg ikke i å være gal og eksentrisk, så klart.) Men absolutt ikke når jeg er sliten.

ingling sa for 8år siden:

Omtrent sånn. Jeg tror jeg er ganske balansert, det har vært nyttig som leder for en god miks av introverte og ekstroverte. :humre:

Strutsen sa for 8år siden:

Jeg finnes ikke balanser.

Eller jo. Eller tja... Nei.

Strutsen sa for 8år siden:

Eller, kanskje? :gruble:

Strutsen sa for 8år siden:

:runforhills:

Najade sa for 8år siden:

Det er jo meg du beskriver jo :rørt: Eneste er at jeg vet jeg er mest introvert.

Strutsen sa for 8år siden:

I dag føler jeg ekstra på dette, etter gårsdagenes prikkefest. Skikkelig prikke-angst. Danset jeg på bordet? :skremt: Klinte jeg med noen? :skeptisk: Hva sa jeg? Hvor mye prikket jeg, egentlig? :skremt:

Matilda sa for 8år siden:

Jeg er visst 90 % introvert og har helt klart en følelse av at det tok litt vel av i går - men jeg veit i alle fall at jeg dansa på bordet. Og overalt ellers. :danse:

Finn.no. :skremt: Aldri legge ut telefonnummer der, nei. Jeg pleier å nøye meg med sted og droppe adresse også.

007 sa for 8år siden:

Sånn er jeg også.
Men dette med å finne på noe sammen med noen eller dra alene på hyttetur når man er sliten; for meg er det ikke enten eller. Av og til, når jeg er bånnsliten, vil jeg gjøre gøye ting sammen med gøye folk. Andre ganger vil jeg krype under et teppe på sofaen i min ensomme hule og låse døren med tre låser.

Pebbles sa for 8år siden:

Jeg er mer introvert enn jeg trodde jeg var (jeg velger definitivt alenetid når jeg er sliten). Men jeg blir alltid så paranoid av reklamekampanjene for introverte som verserer i sosiale media der det alltid blir gjort et poeng av at introverte ikke snakker så mye fordi de ikke er interessert i overflatiske smalltalksamtaler og at de, i motsetning til plaprende ekstroverte, faktisk tenker seg om før de sier noe. :nemlig:

Selv prater jeg når jeg ikke har så veldig lyst også, for å ta min bit av det sosiale ansvaret med å holde en samtale i gang. Og det er forsåvidt greit om noen velger å være helt stille, selv om det selvfølgelig er hyggeligere om noe blir sagt - men jeg er ikke så begeistret for tanken på at de sitter der og er stille og kjeder seg over small-talken min mens de ruger ut de klokeste ting de skal drysse over oss om et par timers tid. :paranoid:

Dragen sa for 8år siden:

Jeg syns dette foredraget er vel verdt en liten halvtime hva introvert og ekstrovert angår.

www.youtube.com/watch?v=C5UV49n_2JU&list=PLDGVkvELIPp3k44eFf8xyClWq8giuo6vc&index=7

Strutsen sa for 8år siden:

Jeg tenker meg lenge om før prater, men når jeg først setter i gang, er jeg bortimot ustoppelig ettersom jeg får helt angst av silent moments. :skremt:

Så at noen kjeder seg over min energiske small-talk, er nok ikke utenkelig. :knegg:

Candy Darling sa for 8år siden:

Ekstros får også fylleangst når de har vært veldig plaprete sammen med masse intros. :avslører: Jeg får av og til følelsen av at intros ser bittelitt ned på ekstros som tar mye plass og "må være i sentrum". Det er sikkert sant at jeg trives bedre i rampelyset enn mange, men jeg kjenner det som beinhard jobbing av og til å måtte være den som har ansvaret for at samtalen glir og det er god stemning.

For det er vel ikke sånn at intros synes det er ok at 4 mennesker sitter helt stille og sjekker mobilene og neglene sine på mer eller mindre tvungne sosiale sammenkomster?

Pebbles sa for 8år siden:

:nemlig:

Strutsen sa for 8år siden:

Nei! :skremt:

Personlig er jeg nok en som sitter med hjerter i øynene og lytter entusiastisk - superhappy fordi noen faktisk gidder å holde samtalen i gang.

frukt sa for 8år siden:

Joda, elsker det!

Neida, jeg liker å være sosial, jeg. :jupp: Men jeg blir sliten av det, og trenger alenetid.

007 sa for 8år siden:

Ja! Sånn er det.
Jeg synes det er utrolig deilig å være sammen med ekstroverte personer innimellom, for da kan jeg være introvert om jeg vil. Eller i alle fall la noen andre styre samtalen og ta ansvar for praten.

frukt sa for 8år siden:

Tenk så slitsomt det er for en intro å skulle holde i gang en samtale med en som er enda mer intro! :btdt: :knegg:

Matilda sa for 8år siden:

Sånn er det i alle fall ikke for min del, Pebbles. Heller motsatt. Jeg er bare sjeleglad når det kommer noen som drar i gang en samtale, og som spør videre eller bytter samtaleemne når det går litt tråere, for da løsner det litt for meg og. Det er ikke at jeg ikke vil prate med folk. Jeg bare har så lite trening i det at jeg ikke veit hva jeg bør og kan si, og jeg tenker for mye på at det jeg sjøl skal si skal være interessant for den andre parten. Da blir det for mye tenking og for lite prat. ("Kan jeg spørre om det? Nei, det kan jeg vel ikke, da skjønner hun hvor rar jeg er." Og så får jeg aldri sagt noe og folk blir lei og går. Og så blir det enda vanskeligere neste gang.)

Det hjalp veldig å få en forståelse av at prat om været og sånt faktisk har en funksjon det og, at praten i seg sjøl bygger relasjoner, ikke bare innholdet i den. Og så har det vært gull å henge på forum i årevis, så man faktisk har et repertoar av temaer å snakke om og.

Strutsen sa for 8år siden:

Har det? :haterværprat: :skeptisk:

007 sa for 8år siden:

Jeg er typen som sier alt dette du tenker, og så tenker jeg de tankene etterpå. Det er der fyllaangsten kommer inn.
Jeg kjeder meg lett når samtalen blir gpp og overfladisk, så værprat er drepen for meg.

Candy Darling sa for 8år siden:

Pebbles? :snurt: Det var JEG som sa noe klokt, altså, JEG, JEG! Ser du meg ikke? Hæ? Får jeg ikke den oppmerksomheten jeg fortjener? :dramaqueen:

:knegg:

Matilda sa for 8år siden:

Ok, akkurat været i det uendelige er ikke min favoritt, heller, og absolutt ikke det jeg starter samtaler med sjøl. Men jeg klarer å se at det at folk tar initiativ til samtale er en god ting - at samtalen i seg sjøl kan være viktigere enn temaet. Det gjorde jeg ikke før. (Og her spiller det sikkert inn at jeg har blitt mobba i en del år og brukte lang tid på å riste av meg følelsen av hele tida å bli vurdert, å måtte passe meg og på å finne plassen min og bli trygg på meg sjøl - så jeg tar høyde for at det ikke bare skyldes at jeg er introvert.) Nå ser jeg i alle fall at samtale er en slags bekreftelse på at man er vennlig innstilt til hverandre og vil ha en hyggelig relasjon, og at mange oppfatter stillhet som stressende, som tegn på at relasjonen ikke er god. Og da er kanskje været et greit tema likevel.

Sjøl synes jeg det er deilig å kunne sitte i stillhet sammen med noen, men da må jeg først være trygg på at relasjonen vår er god. Det krever jo gjerne at man har prata sammen noen ganger først.

Candy Darling sa for 8år siden:

Etter mange runder med teamrolleanalyser og personlighetstester tror jeg faktisk at jeg har fått ganske mye større innsikt i hvordan det funker med intros, altså. Jeg er mindre nervøs for at det er stille noen sekunder, jeg spør og holder faktisk munn så de rekker å svare, jeg tolker litt klossete smalltalkforsøk med mest mulig velvilje og spinner videre.

Jeg er stort sett genuint nysgjerrig og interessert i andre mennesker, og synes det er morsomt å høre. Bortsett fra på tvungne skoletilstelninger. Da blir jeg trassig som en femåring. :sparke: Selv om det også går bedre nå som jeg faktisk kjenner noen.

Matilda sa for 8år siden:

Ja, jeg får også "fylleangst" når jeg kjenner at jeg har sagt for mye - men jeg jobber med å få litt grøvre filter. :knegg:

Pebbles sa for 8år siden:

Sånt hjelper på paranoian min - takk!

Five seconds out of fame, så smuldrer alt for ekstrosene!

Candy Darling sa for 8år siden:

:dramaqueen:

Marla Singer sa for 8år siden:

Er ikke det en holdning som har blitt til fordi mange introverte har følt seg som outsidere og lite forstått (:dramaqueen: - nei, men som i at det ofte er ekstroverte som er "malen" som introverte bør bli mer lik), også har det blitt mer fokus på at det er helt ok og fint å være introvert, og da blir det gjerne litt for mye av det gode slik at noen fremstiller det som om det er best og ikke bare greit? Jeg synes ihvertfall jeg ser en tendens til det blant folk som er opptatt av å fronte introverte i sosiale medier. Det holder ikke å si at "det er fint å være sånn", det må liksom forsterkes til "vær glad for at du ikke er slik".

Jeg er kjempeglad for ekstroverte, og omgir meg nesten bare med den slags - de andre blir jeg jo aldri kjent med. :knegg: (og litt :sukk:)

Serafin sa for 8år siden:

Jeg er ekstremt sosial introvert, med sosial angst. :knegg:

Jeg elsker å være sosial, jeg er masse sosial, men får jeg ikke alenetiden min, da blir jeg mannevond. Jeg tappes av krefter ute blant folk, og samler krefter alene. Men på en måte får jeg energi av å være sosial også, for hvis jeg blir bare sittende alene, så blir bare alt dumt.

Ruslebiffen sa for 8år siden:

Jeg er ganske introvert, men oppfattes av de fleste til som å være veldig ekstrovert. Spesielt på jobb. Jobben min er veldig ekstrovert av seg (om man kan beskrive en jobb som ekstrovert, hehe), og det betyr at jeg gjerne vil være mye alene på fritiden. Men det betyr ikke at jeg ikke er sosial av meg, tvert om er jeg veldig sosial, men for å klare å være det må jeg være en del alene også. I heimen kaller vi det for "å introverte". :knegg:

Marla Singer sa for 8år siden:

Dette er litt interessantmorsomt, synes jeg. I mange år har jeg hatt en veldig sosial jobb, med svært mye menneskekontakt (uten mulighet for å regulere det selv). Jeg har opplevd meg selv som direkte usosial som person, men jeg ser jo nå som jeg har en mindre konstant sosial jobb (og ikke minst nå som jeg er i foreldrepermisjon!) så er jeg jo egentlig ikke det. Nå kan jeg faktisk savne å treffe folk! :what: Nå får jeg jo ladet opp hele tiden.

Ja, det er jo egentlig veldig logisk, men jeg har liksom ikke tenkt på det før jeg nå plutselig er helt annerledes. Og poenget er jo at jeg tipper flere er slik, at de definerer hvordan de er som person litt ut ifra miljøfaktorer som jo kan endres.

Blåbær sa for 8år siden:

Introvert her også. Jeg syns det er slitsomt å være for sosial når jeg er sliten. Liker å være med andre, men må ha aleinetid daglig.

Jeg fikk meg en liten aha-opplevelse her i august.
Var forlover i bryllup i Danmark, og fra jeg kom på fredagen. Gjorde alt bruden ba meg om, var sosial, løpte rundt, snakket med alle, holdt tale osv.

Etter middagen på lørdagen ferdig ville jeg helst være for megselv, men det var jo ikke mulig. Litt brisen så fant jeg en løsning da: jeg danset villt og hemningsløst 4 timer i strekk. På den måten slapp jeg å snakke med noen. :knegg:

Ruslebiffen sa for 8år siden:

Helt enig! :)

Jeg er faktisk helt avhengig av å ha kontor når jeg har en så ekstrovert jobb som denne. Innimellom må jeg lukke døren og bare være alene. Hadde jeg hatt kontorplass i landskap nå er jeg sikker på at det hadde klikket for meg. Jeg synes det er ille nok å sitte i landskap i utgangspunktet, liksom. :sparke:

Strutsen sa for 8år siden:

Dette har jeg også tenkt over. Jeg hadde også en jobb som innebar mye sosial omgang. Jobben jeg har nå kan også til tider være det, men det er ikke hele tiden. Jeg kan regulere det selv om jeg vil. Og jeg savner pittelitt å jobbe med mennesker, slik jeg gjorde før.

Det var løsningen sin. :knegg:

Gaia sa for 8år siden:

Jeg kjenner igjen følelsen av "fylleangst" når man har snakket for mye, altså. Det å ha det sosiale ansvaret for å holde samtalen i gang fører innimellom til mye plapring. Det positive er at jeg kan holde i gang en samtale med en gråstein. Det slitsomme er å være i situasjoner hvor det er mitt ansvar for å få i gang praten. Spesielt siden jeg i tillegg til å være ganske langt ut mot 100 % på ekstrovertskalaen har gleden av å være den sjarmerende kombinasjonen sjenert ekstremekstrovert (ja, vi finnes).

Jeg scoret før jeg tilnærmet 100 % ekstro, nå kan jeg faktisk finne på å ha lyst til å være litt alene innimellom (men da henger jeg på forum, da). Men jeg henter all energien min sammen med andre. Det beste er å henge med andre ekstroverter, eller sosiale introverter jeg kjenner godt. :hjerter: Da slipper jeg å måtte forholde meg til sjenertheten min.

Novla sa for 8år siden:

Det er virkelig grusomt! :runforhills:

oslo78 sa for 8år siden:

Yes!

Strutsen sa for 8år siden:

Ja, grøss! :grøsser:

Fløyel sa for 8år siden:

Jeg er begge deler. Prater og er sosial ute blant folk (selger av yrke), men stortrives i mitt eget selskap - helt stille rundt meg, gjerne langt unna folk.

Jeg kjente meg igrunnen ganske godt igjen i videoen.

Bluen sa for 8år siden:

He-he, vi er motsetninger, tror jeg Gaia - jeg er en superintrovert skravlebøtte som ikke finnes sjenert. Det kan nok tenkes at vi utad fortoner oss som ganske like. :knegg:

Jeg kjenner også på ansvaret for å holde en samtale i gang, og frykten for da å bli over i plapring. Det er litt derfor jeg ofte spiser lunsj ved kontorpulten. :sparke:

Marla Singer sa for 8år siden:

Hvordan fungerer det med å være superintrovert skravlebøtte, egentlig? Jeg tenker at det å være introvert ofte også handler om å være litt inne i sitt eget hode (ikke bare hvordan man lader opp), men det har kanskje ikke noe med saken å gjøre?

Marla Singer sa for 8år siden:

Ellers er jeg, som sagt, veldig glad for ekstroverte som evner å holde igang en interessant samtale. Samtidig kan jeg bli ganske svett av de som må prate absolutt hele tiden. Jeg tåler stillhet ganske godt, og rekker jo ikke å tenke i slike situasjoner. Men det å ikke takle noen sekunders stillhet har vel strengt tatt ikke så mye med å være ekstrovert å gjøre.

Bluen sa for 8år siden:

Jeg blir stressa og sliten hvis jeg ikke får nok alenetid for å lade batteriene, men samtidig skravler jeg (ofte) som bare det når jeg først har tvunget meg til å gå ut blant folk. For meg er det nok dette med måten å lade batterier på som er det sentrale i introvert-diagnosen. Jeg er i mitt eget hode også, bevares (mesteparten av tida skravler jeg jo nettop ikke med andre) - og det kan for øvrig være slitsomt, det også. Jeg er jo ganske slitsom og grubler altfor mye, samtidig som jeg kjeder meg gal. :gal:

Toffskij sa for 8år siden:

Det er ikke bare ekstroverter som kan holde i gang en interessant samtale, altså. :hehehe: (Jeg sliter litt mer med å holde i gang en uinteressant samtale, men jeg har da trent litt på det også. ) Alt det man koker opp inne i hodet sitt, skal jo ut også. :nemlig:

Maverick sa for 8år siden:

Ja! Nettopp! Sånn!

Og så får jeg lyst til å dra alene på hytta i et år etterpå.

Marla Singer sa for 8år siden:

Jeg surrer egentlig sammen masse rart i intro/ekstro-kategoriene, ser jeg. Jeg vet at det er feil, men så blir det slik likevel. Det jeg tenker på er egentlig noe helt annet, som har med det Toffen skriver videre å gjøre:

Slik er det nemlig ikke for meg! Skriftlig, ja, men ikke verbalt. Det virker som om tankene sitter fast i hodet og for det meste kommer ut gjennom hendene. Når jeg snakker er ikke tankene på riktig plass, slik at et foredrag uten manus er for eksempel ganske vanskelig for meg. Tankene surrer liksom rundt i en udefinerbar tåke før jeg får skrevet dem ned. Det innebærer at jeg ofte må tenke veldig mye på ting før jeg får lagt det frem på en forståelig måte verbalt (litt avhengig av hva det er, altså), og trenger derfor folk rundt meg som evner å trekke i de riktige tanketrådene og som prater mens jeg tenker meg om.

Dette må det jo være minst én diagnose for. :blinke: Men, er det noen som kjenner seg igjen?

Strutsen sa for 8år siden:

Jeg kjenner meg igjen.

I jobb klarer jeg fint å snakke uten manus. For da er jeg i en annen "rolle". Men kroppen reagerer likevel ved å prøve å flykte. Det er den indre Noldus som ikke vil samarbeide med jobb-Noldus. :knegg:
Mitt problem er at jeg ikke tenker for mye. Jeg burde gjort det, for hele "tåken" kommer gjerne ut i et usammenhengende sammensurium. :flau: Jeg blir på en måte "stresset" av å være så introvert, at jeg prøver å gjøre det motsatte. Og da blir det ihverfall feil. :himle:

Floksa sa for 8år siden:

[QUOTE=Candy Darling;

Ehe. Joda. Det er sånn :knegg:
De finnes folka er de som fikser en slik stillhet uten at det blir kleint :hjerter:

Candy Darling sa for 8år siden:

Jeg kan godt være stille sammen med folk jeg kjenner, men i tvungne sosiale sammenhenger? :skeptisk:

(OK, jeg KAN være stille, men er det jo sjelden. :knegg: )

Gaia sa for 8år siden:

Ja, det er ikke helt utenkelig.

Into/ekstro handler vel utelukkende om hvor man henter energien sin. Sett utenfra så er det ingen som skulle tro at jeg har ett introvert barn. Hele familien fremstår som relativt ekstroverte, og hvis noen skulle tippe på hvem av oss fire som er intro, så hadde de tippet på mannen (han er for øvrig ekstro. Ikke like ekstrem som meg og det ene barnet mitt, men godt over på ekstrovertsiden av skalaen). Begge barna er tilsynelatende like sosiale utad. Men det ene trenger mye alenetid, for å veie opp for at hun er omgjengelig og snakkesalig utad. Mens det andre trenger folk rundt seg til enhver tid, og blir nesten ulykkelig av å være alene.

Jeg tror intro-barnet har tjent mye på at jeg har skjønt at hun er introvert, ikke minst fordi hun skjermes mye mer enn hun hadde klart uten hjelp.

Vi hadde for øvrig en interessant samtale om intro/ekstro i sommer. Eldste var helt tydelig på at han trenger folk rundt seg når han er sliten og sur, mens minste var like tydelig på at da trenger hun rom og tid for seg selv. Hun løper rett og på rommet etter skolen, mens eldste sitter i stuen, og vil helst ha minst en annen person der. Gjerne flere, om mulig.

Jeg er for øvrig sjelden stille når jeg er sammen med andre. Det ligger rett og slett ikke til meg å holde kjeft.