Ja, jeg er syk på tredje uken, og det kan være ganske kjedelig å være syk når man er syk. Jeg har jo ingen jobb jeg skulle vært på, ingen kollegaer som merker at jeg er borte, ingen stol står tom, ingen arbeidsoppgaver hoper seg opp. Og på mange vis er jo det bra, men samtidig er det litt trist. Det merkes ikke hvis jeg er borte. :o
Det er jo virkelig tid for FP-refleksjon, og det slo meg at det dere muligens hadde vært blant de første til å merke om jeg forsvant. :knegg: :o Og jeg skammer meg ikke over å innrømme det: jeg hadde kjedet meg mye mer uten FP og Facebook!
:klemme: skjønner tankene dine godt og kjenner det igjen fra mange jeg snakker med på jobb. Jobb er mye mer enn lønn og det er tøft for mange å være uten den delen av voksenlivet. God bedring!
Jeg skjønner hva du mener. Jeg var syk i vinterferien, og hadde barnefri, så da gikk det opp for meg at jeg fint kunne være borte i flere dager før noen fant meg. Ingen god følelse, men sånn er det bare.
Eg må bare seie at eg sakna deg den perioden du var borte. Du er ein av dei som verkeleg har gjort inntrykk på meg på dette forumet. Og eg er glad vi er fleire som kan fjase frå senger og sofaer, når vi ikkje kjem oss ut døra.
Jeg merker når du er borte fra FP og blir alltid glad når du er tilbake. Og selv om du ikke jobber, då har du mye klokt å bidra med her på FP. Man trenger ikke være i jobb for være en ressurs for andre, det tenker jeg går mer på personlighet, et åpent sinn og interesse for verden rundt seg. Det gjelder deg og, nokon.
De som skremmer meg er de bitre nett-trollene som bruker hele sin uføre dag til å hate alt og alle rundt seg for deretter å spy det ut på FB eller i kommentarfeltet til nettavisene. Der snakker vi lukket og bittert sinn og ingenting positiv å bidra med.
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, Niobe, og jeg merker godt når du ikke er her inne :klemme: Ja, for jeg bruker også endel av min tid her og det er en sosial arena jeg gleder meg over.
Så må jeg innrømme at jeg takler det svært dårlig å bli syk(ere)... Jeg blir nok ganske atal egentlig :sparke: Men ja, hverdagen som syk 24/7 koster, og jeg har egentlig ikke da energi til å håndtere ytterligere sykdom/formdipp. Og hva med når folk spør hvordan det går?! Blæh :gal:
Håper du er bedre nå? Eller står du overfor en lengre sykdomsperiode?
Håper du er frisk igjen nå! :klemme: Og jeg stemmer i med dem som sier at det merkes her om du er borte.
Jeg leste dette innlegget da du skrev det, men rakk ikke svare da. Har tenkt på det ganske mye i ettertid, og selv om jeg er helt sikker på at du har mange flere enn oss på internett som hadde merket om du ble borte, har jeg likevel tenkt at akkurat dette er det fine med internett. Folk som tidligere var helt fullstendig isolerte fra samfunnet på alle måter, tar likevel del i det via forum, blogger, FB osv. Det er jo på én måte fint, selv om det er trist at ikke alle kan delta "fysisk" i samfunnet.
Jeg begynner så smått å bli litt bedre, og jeg kjenner at jeg klør i fingrene etter å få gjøre noe igjen. Men i dag måtte jeg legge meg igjen etter å ha fått guttene avgårde på skolen, så det blir nok ikke de store sprellene helt med det første. Jeg har så lyst til å bake eller lage god mat, sånn i det minste!
Det hjelper virkelig at mange her forstår den "isolasjonen" jeg snakker om. Og det er jammen helt sant at dette er en av de soleklare fordelene med internett, for isolasjonen må ha vært mye verre før. Jeg er veldig glad det finnes arenaer hvor jeg får uttrykke meg og kommunisere, selv fra sengen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
