Dette er nok et dumt spørsmål, men av og til så er man jo litt dum.
Er det lov å trekke seg fra en avtale om at en person skal få noe av deg? Dersom man har avtalt skriftlig at man skal gi bort noe, men så kan man ikke likevel av en eller annen grunn. Det er jo uansett dårlig gjort, men er det lov, så lenge det ikke er snakk om betaling?
Er det noen motytelse inne i bildet? Hvis det er snakk om en gave (dvs. at det ikke skal ytes motyelse), så kan ensidig bindende disposisjoner trekkes tilbake dersom det er urimelig å kreve at de gjennomføres. Spørsmålet er om det er urimelig i dette tilfellet?
Hvis det er sånn gi bort på Finn eller Facebook, så tenker jeg at man fint kan trekke seg. Rett nok kan man få en klage mot seg og i verste fall bli kastet ut av fb-gruppa (hvis det skjer på en kjøpe-selge-gibort-gruppe) og selvsagt den som trodde han skulle få noe kan bli sur.
Ellers, hvis man skal gi bort til noen man kjenner, så får man vurdere gjenstand og mottaker og kjenne etter om det er verdt det hvis man risikerer mye styr ved å trekke seg. Spørs litt på grunnen også da, tenker jeg.
Det er ikke snakk om noen motytelse, det er som -ea- skriver snakk om å gi bort noe på en gi-bort-side på nett. Det skal vel noe til for at det skal være urimelig. Har du noen eksempler på årsaker som oppfyller det kravet?
Det skjønner jeg jo. :sukk: Og i realiteten er det sikkert "bare" det som skjer, men jeg begynte å lure litt på hvordan det egentlig er, dersom den andre parten insisterer på å gjennomføre avtalen.
Det skal være en del verdier inne i bildet før de trekker deg for retten (som er det som skal til for å gjennomføre en avtale der en av partene ikke vil). Er det snakk om en kommode (som selvfølgelig er et tilfeldig valgt eksempel, og ikke noe jeg selv har "trukket tilbake" :lyve:), så blir de nok bare sure.
Jeg hadde blitt sur hvis noen la ut noe som skulle gis bort, vi ble enig om at jeg skulle få det, også ombestemte de seg.
Men jeg hadde ikke gjort noe annet enn å være sur i noen øyeblikk.
Jeg tror det skal godt gjøres at de ikke blir litt mugne. :nemlig:
Men det er jo ikke farlig om noen er sure på deg en liten stund?
Heller at noen andre er litt sure enn at en selv ikke får noe man trodde man ikke ville ha. Man trekker seg da ikke fra sånt uten at det er en grunn. Og da må man kanskje leve med at noen blir litt sure. Blir de mer enn litt sure har de andre problemer som den dingsen ikke løser. :nemlig:
Ja, jeg hadde også blitt sur. Det er vel derfor det plager meg, for jeg synes egentlig ikke at det går an å trekke seg fra en avtale. Det er liksom under min verdighet. :dramaqueen: Helt til nå. :sparke:
Jeg trot egentlig ikke jeg hadde blitt sur engang i en sånn setting, bare trukket på skuldrene. Hvis ikke grunnen hadde vært "forresten, jeg så på profilbildet ditt at du har stor nese, så derfor vil jeg ikke gi smaragddiademet til deg allikevel", da.
Jeg er enig. Så er det bare sånn at livet og verden har lært meg at ting endrer seg og man ikke alltid klarer å forutsi alt. Uten at jeg syns man er noe dårligere menneske av den grunn.