«Hvem er best av gutter eller jenter? Gutter, selvfølgelig. Det er logisk. For de fleste viktige oppfinnelser er gjort av menn. Medisinske gjennombrudd, teknologiske fremskritt og berømte matoppskrifter kommer mye oftere fra menn enn fra kvinner. Menn er også flinkere i idrett enn kvinner. Og de har som oftest de viktigste jobbene. Men på den andre siden… er det ofte menn som starter kriger. Seriemordere er mye oftere menn enn kvinner. Dessuten er kvinner mer omsorgsfulle: Det finnes mange flere kvinnelige enn mannlige sykepleiere».
En populærvitenskapelig (sic!) bok for barn om kroppens mysterier. I 2016. Man tror jo det ikke skulle være mulig.
Synes bokanmelderen er veldig hyggelig som ville nøye seg med å diskutere denne passusen med barn og unge som leser boka. Selv ville jeg synes det var noe nær umulig å putte penger i lomma på denne forfatteren. Og forlaget.
Dette er jo en sånn bok som noen kommer til å kjøpe til en av mine unger til jul. Jeg vil heller ikke være med på å støtte noen som skriver slikt. Takk for advarsel sånn at jeg kan sørge for at den blir byttet.
Det alle andre sier - selvsagt. Jeg forstår ikke helt at det er mulig å slippe gjennom noe sånt uten å tenke i to sekunder over hva det gjør med de som skal lese det. Sitatet over er vel et særdeles elendig og klønete forsøk på å nyansere oppfatninger om at "gutter er best", men hva når den lille jenta som aldri har tenkt den tanken før, leser dette? I tillegg til alle andre innvendinger mot det som står der, selvfølgelig, som andre har påpekt.
Nei, gjør de det, da? Jeg har mye med dem å gjøre i jobbsammenheng og har kjennskap til en del av utgivelsene deres, og kan ikke si jeg har lagt merke til noen slik trend gjennom de femten åra jeg har fulgt dem.
Og så kan jeg garantere at anmelderen har sittet på hendene sine for å holde en saklig tone her. :knegg:
Finner etablissementer som Hermon forlag og Spektrum forlag når jeg søker på disse titlene. Det ville overraske meg stort om Spartacus satset på slike ting. Fra Store norske leksikon: "De satser særlig på sakprosa innen dokumentar, historie, biografi, essays og pamfletter" (hvilket forklarer at de er gjengangere på kontoret hos oss :knegg: ).
Ser på Facebook nå at forfatteren forsvarer seg med at ironien må ha forsvunnet i oversettelsen. "When I write that boys are better than girls, this is of course nonsense and irony."
Ja, altså, jeg mener at det er åpenbart at de første setningene er et forsøk på ironi, men jeg ser ikke hvordan hele greia kan være ironi dersom det ikke kommer noe veldig avgjørende i setningene etter det som er sitert i hovedinnlegget her.
Nei, han mener vel at de er "like bra" i form at at gutter er gode på oppfinnelser og jenter på omsorg. Også er det "morsomme" at han sier gutter er best. :snill:
Men altså, er ikke dette sånn redaktører reagerer på? Og plukker opp, tar en prat med forfatteren og får endret? [CENTER]Save[/CENTER]
Denne boka er vel allerede utgitt i Nederland. Nå trodde jeg egentlig at Nederland var omtrentlig på linje med Norge når det gjaldt likestilling, men det kan jo være helt feil? :vetikke:
Ja, for jeg trodde også at dette var slikt redaktørene tok tak i.
Uansett er vel ironi skivebom dersom boka er berekna på 8-11-åringer. Det krev stor grad av modenheit og tekstforståelse å fange opp ironi, noko som som oftast ikkje er utvikla i denne aldersgruppa.
Det der er en myte, tror jeg - evt. er det enkelte barn som har gått en god skole. :sparke: (Merker iblant at andre barn ser rart på meg og ikke skjønner bæret, for omtrent halvparten av alt jeg sier er ironisk. :flau: )
Jeg tror jeg trenger at denne forfatteren gjør en analyse av sin egen tekst for å forklare hva han egentlig mente. For det er vel ikke "selvfølgelig er ikke gutter bedre enn jenter, fordi gutter er seriemordere og jenter er sykepleiere, altså!"?
:knegg: Mine barn har skjønt både sarkasmer og ironi siden de var bittesmå. Det har de jo vært pent nødt til å lære seg med de foreldrene. :sparke:
Men jeg ser det jo på små gjester som kommer innom. De skjønner det virkelig ikke. Så som litterært virkemiddel bør det brukes med ekstrem forsiktighet i den aldersgruppen.
Ja, jeg vet at den er gitt ut i et annet land, men f.eks. med virkelig gode kokebøker, så gjøres det ganske mye mer enn en ren oversettelse når den skal lanseres i et nytt land. Man må ta høyde for hva som er gangbart og forståelig i det markedet, syns jeg. Og en redaktør leser vel gjennom den oversatte teksten?
[CENTER]Save[/CENTER]
Ja, det hadde vært interessant å vite hvordan forlagene egentlig arbeider med oversettelser som denne. Jeg ville også tro (og håpe) at det er en aktiv redaktør ..?
Det er forskjell på folk, ja. Og barn som forholder seg til mykje ironi, forstår det lettare. Men det er ikkje reint sjeldan at det er eit fåtall av elevane i ein vidaregåandeklasse som ikkje fanger opp tekstlig ironi. Sjå bare på "Ikkje Amerika, men Amerika"- eksamensoppgåva. Tekstlig ironi er og mindre tilgjengelig enn munnleg ironi fordi ein mister tonefall og mimikk. Det er mange i vidaregåande-alder som strever med å fange det opp, til tross for at dei får utdelt eit kåseri dei får beskjed om at er ironisk. Ofte samsvarer det med generell tekstkompetanse og leseferdighet. Men eg har i alle fall møtt mange nok 16-åringer som ikkje fanger opp skriftleg ironi i tekst, til at eg ikkje ville våga å bruke det i ein tekst retta mot 8-åringer. Men klart, det er alltid unntak og miljø påverkar utvikling av ferdigheter bort frå gjennomsnittleg og middels i begge retningar. Eg blir ikkje overraska om du har barn som forstår ironi betre enn gjennomsnittet.
... også er det lettere å oppfatte kjent ironi, altså den du blir utsatt for fra moren din daglig, men vanskeligere å oppfatte en annens, spesielt i den alderen. Vil jeg tro. Det er jo ikke veldig rart at variablene er enormt store på nettopp slike ting.
Akkurat det skulle jeg til å si, Tally. Våre er gode på vår ironi, men jeg møter ofte jevnaldrende der foreldrene mener deres barn tar alt ironisk, men ikke skjønner vår variant. :knegg:
Som litterært virkemiddel er vel ironi vanskelig for alle aldersgrupper. Og ja, det er mange godt voksne som heller ikke forstår tekstlig ironi, eller muntlig ironi for den saks skyld.
Jeg mener, uten å ha noen seriøs studie på det, at folk som er mye uten kontakt med andre, mister eller får ikke forståelse for muntlig ironi. Det har i hvert fall slått meg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.