Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg synes hun stort sett ga et fint inntrykk i intervjuet.
Men så har jo jeg alltid hatt sansen for Märtha - og enda mere nå som hun viser seg å ha et temmelig likt likt livssyn som meg ( minus englene - de har jeg aldri vært spesielt opptatt av ).
Det var tydelig at hun var nervøs, og jeg er imponert over at hun likevel kom seg gjennom intervjuet på en rolig og sympatisk måte.
Heia Märtha, som ikke er klin hakke gal - bare klok!
Jeg så ikke intervjuet, men leste gjengivelsen av det i Dagbladet. Jeg syns hun fremsto som en person som har levd enormt skjermet fra livets realiteter, naiv og lite "skolert". Dvs. hun blander tydeligvis en masse greier - uten å kjenne bakgrunnen.
Modig og tøft av henne å gå ut med dette uten at jeg er enig i alt hun sier. Viste også veldig engasjement for det hun tror på og skal jobbe med nå. Likevel synes jeg det er litt naivt av henne å tro at det ikke skulle bli debatt rundt det, og litt drøyt å sammenligne det med TØnne-saken. Debatt blir det når en stikker hodet fram, og det må til og med de priviligerte toppidrettsutøvere tåle når de tabber seg ut. Vi vil ikke ha en ukritisk presse som nikker, refererer og fungerer som mikrofonstativ. Det er klart det er tøft når det stormer, men slike valg hun tar får oppmerksomhet - både kritisk og støttende. Var lurt av henne å gi intervju - det tar litt brodden av spekulasjoner.
Nå fikk jeg ikke med meg rubbel og bit av intervjuet, fordi ungene bråkte ganske mye, men jeg syntes ikke det var imponerende bra akkurat. Har uansett aldri syntes at hun er klin hakke gal, og heller ikke etter dette intervjuet. Hun viste god selvinnsikt og var veldig selvironisk. Hun forstår jo godt at folk synes dette er merkelig. Men allikevel så har hun altså med åpne øyne gått ut og annonsert at hun ser engler/hjelpere. Det er ganske oppsiktsvekkende av en så kjent offentlig person.
Hun var også veldig menneskelig i intervjuet, og man følte at hun snakket til deg som en god venninne nærmest. Egentlig syntes jeg intervjuet nesten ble litt flaut intimt. Man er liksom ikke vant til at intervjuer med de kongelige er det. Det var jo en helt annen sjanger enn Kåre Valebrok som sitter og sier De til de kongelige i intervjuer. Det var litt snålt, og jeg er litt usikker på om det er bra eller ikke. Men det er nå allikevel langt fra like utleverende eller pinlig som da Diana og Charles i hvert sine intervjuer snakket om utroskap osv i sitt ekteskap. Så jeg tror ikke nødvendigvis at dette er slutten på monarkiet akkurat. Men av og til så skulle man nesten tro at de kongelige (spesielt Märtha og Haakon) nettopp gjør som de vil fordi de ønsker å teste om de fremdeles trenger å være kongelige. Av og til får jeg nesten følelsen av at de ønsker at det skal bli slutt på monarkiet, så de skal slippe unna...
Så ikke intervjuet selv, men har lest referat fra det. Det jeg har lest har ikke gjort meg spesielt imponert. Og jeg må si at jeg synes ikke bare det er litt drøyt å sammenligne seg med Tønne, akkurat den vitner om dårlig innsikt og gjør meg rimelig provosert. :mad: Jeg er i utgangspunktet ikke negativ til at hun kan få drive på med hva hun vil, men i det øyeblikket hun tar prinsessetittelen sin med i markedsføring av det hun driver med, så må hun jaggu meg tåle at det blir debatt rundt det også.
Så bare et lite glimt av intervjuet, og der virket hun oppjaget og litt umoden, nesten. Reagerte også over at hun trekker de parallellene hun gjør. Jeg syns hele opplegget virker litt merkelig. Skal drive business som menigmann men vernes som en prinsesse. Tipper hun ble snakket til med silkerøst i intervjuet.
Synes hun gjorde det rette med å gi dette intervjuet. Jeg så bare deler av det, og syntes det var greit nok, men som andre har nevnt var det å sammeligne seg med Tønne saken langt over streken. Litt for intimt, den tanken slo meg også, men så har hun da også valgt å ikke være vanlig kongelig.
Tøff er hun i allefall, selv om jeg ikke har helt sans for hva hun driver med.
Jeg tror Märta har opplevd mer av livets realiteter enn mange av oss noen ganger kommer til å oppleve. Ja hun har hatt det bra materielt sett og på en måte vært skjermet, men hun har opplevd et vanvittig press fra hun var liten og er eksponert for omverdenen på en måte de fleste av oss aldri vil oppleve.
Jeg så ikke intervjuet men hadde behov for å si dette ;).
Jeg synes hun var fantastisk, og jeg gråt når jeg så det.
Å vise den type mot etter å ha følt seg regelrett mobbet, er helt utrolig. Hun fortjener stående applaus. Selv om jeg alltid har hatt sansen for Märtha, så har den sansen bare blitt mye sterkere etter dette.
Jeg har ikke sett intervjuet, men jeg har lest kommentaren i Aftenposten. Som flere her nevner synes jeg vel at å sammenligne seg med Gerd Liv Valla og Tore Tønne vitner om at hun neppe kan ha fulgt veldig godt med på trykket rundt de sakene. Rimelig uheldig. Forøvrig synes jeg hun tar godt i ift hvor stort omfang saken har fått. Det er ganske mange kjente personer i Norge som har opplevd periodevis minst like stor debatt rundt sine saker eller spesielle hendelser. Når dette i tillegg gjelder en sak som hun måtte forvente på forhånd at det ble debatt rundt, føler jeg det virker rimelig umodent å bli overrasket over det. Ganske pussig at ingen av rådgiverne hennes nevnte det for henne på forhånd dersom hun tross alt ikke skjønte det selv.
Vet du,jeg signerer denne jeg:nikker:
Jeg har egentlig aldri hatt sansen for noen av de kongelige,men jeg syns Martha fremstod på en flott måte i intervjuet.Virket utrolig sympatisk.
Jeg så bare slutten, og har ellers bare lest det som har stått i avisene.
Jeg er og blant dem som alltid har hatt sansen for ML, men jeg skulle og ønske at hun hadde fått (mer?) hjelp fra medierådgivere. Valla og Tønne-sammenligningen var uheldig, men ellers syns jeg hun er modig som tør stå frem med det hun tror på og til dels ånder for. Hun siterte mormoren sin, som sa at man ikke skal angre på det man har gjort, men det man ikke gjorde. Og hun har tydeligvis så stor tro på dette, og så lyst til å videreformidle denne herligheten, og da får hun få lov til å prøve seg på dette. Selv vet jeg så altfor lite om dette med engler, men kunne godt tenkt meg å visst mer. Det er liksom bare denne evindelige tiden som ikke strekker til.
Jeg syns ellers at ML, og f.eks Margit Sandemo er spennende innslag, med sine erfaringer på området "usynlige vesner" - og hvorfor være så bastant negativ til dette? Man kan jo ikke vite for sikkert hva som finnes "der ute" av engler og hjelpere? Jeg har en bror som en gang friklatret alene i et fjell. Han kom i den situasjonen at han ikke fant fotfeste, og han kjente at han ikke ville klare og holde seg oppe med bare henden mye lenger. Han var såpass høyt oppe at han visste at han ville slå seg igjel dersom han falt, og i fortvilelse ba han til Gud. Plutselig kjenner han noen som tar tak i foten hans og leder den til en liten utsikker(?) i fjellet, sånn at han får fotfeste, og han fikk kontroll over situasjonen. Han ble helt satt ut av dette i lang tid etterpå, og er overbevist over at Gud, eller en "hjelper" grep inn og reddet ham.
Jeg tror det er mye mellom himmel og jord som ikke kan sees, eller forklares, og jeg tror mange kanskje kan dra nytte av å tørre åpne seg for det alternative, for jeg føler at folk flest har et veldig A4-syn på livet som sådan.
Det viser vel bl.a. hvor vanskelig det er å drive business om kongelig. Uavhengig av Märtha som person understreker det også for meg hvorfor et arvelig monarki er håpløst som institusjon.
Jeg ble litt skuffet samtidig som jeg beundrer henne. Jeg synes hun ble for svevende og tror nok hun opplevdes som litt useriøs. Mitt håp var at hun kunne bidra til å øke forståelsen for at det kan være mye positivt å hente i alternativ tenking, men jeg er litt redd hun bare har gjort alt vondt verre. Hun påpekte at hun har to roller, en komersiell og en offisiell, og at dette ikke angår Slottet fordi dette er hennes komersielle virke. Men jeg følte likevel hun blandet rollene litt i intervjuet og at hun gjemte seg litt bak denne politiske korrektheten til Slottet og dermed ble alt hun sa ganske svevende og kanskje ikke så troverdig som jeg håpte på.
Men jeg beundrer henne og. Dette er tøft gjort og det skal hun ha kreditt for. Håper bare ikke hun må bite seg selv i halen med utsagnet om at hun ikke vil bli gammel og angre på at hun lot være å gjøre ting hun hadde lyst til å gjøre.. Mulig hun skulle latt være å gjøre dette. Jeg tror personlig at den alternative Märtha har kunnet gjort mer godt for folk ved å holde det komersielle utenfor dette. Jeg tror det er en fin ting at hun står frem med hvem hun virkelig er og hva hun tror på, men det at hun har gjort dette til butikk tror jeg ikke er så lurt.
Ellers så opplever jeg det litt urettferdig at hun kritiseres for å ha trekt paralleller til Tønne og Valla. Jeg opplevde ikke at hun sammenlignet sitt eget tilfelle med dem, jeg opplevde at hun brukte dem som eksempler på hvordan media kan hudflette og være stygge med offentlige folk.
Det som er greia for min del er at hun er en offisiell person. Hun må tro på hva hun vil for min del, men som kongelig må hun faktisk holde denne form for tro for seg selv synes jeg.
Det eneste som er godt er jo at dette helt klart kan komme opp i debatten om monarki eller ikke. For Märtha er jo prinsessetittelen helt klart et stengsel for å drive hva hun brenner for.
Jeg liker Märtha, men synes hun er litt rar. Mange ord og lite mening på en måte.
Jeg fikk bare med meg litt av intervjuet. Skjønner at hun hadde behov for å gjøre intervjuet, og synes også hun tøff som orker gjennomføre dette opplegget. Men som andre har nevnt i tråden, synes jeg det er pussig hvis det har overrasket henne at det ble så mye styr rundt engleskolen hennes. Da jeg først hørte om engleskolen, tenkte jeg at dette var sikkert veldig gjennomtenkt og at de hadde diskutert det opp og ned og i mente på slottet i lengre tid og at hun godt visste at mange ville ha problemer med å ta henne seriøst, men så virker det i grunnen som om de ikke har det. Kanskje rådgiverne hennes har for mye respekt for prinsessetittelen til å være kritiske nok? Eller kanskje tilhører de alle samme krets av folk som synes slikt er helt uproblematisk?
Märtha må få tro på hva hun vil, men jeg har ikke sansen for slike kurs uansett hvem som holder dem.
Jeg så ikke programmet, men jeg har fått det gjengitt og tenker litt det samme som deg. Og så syns jeg det var utidig av henne å sammenligne dette med mobbing og Tønne og Valla. Det måtte jo komme reaksjoner på dette, hva ventet hun seg liksom? Jeg kan ikke helt se at det er mobbing fra mediene å gi negativ fokus når en så høyt profilert person starter en skole for å lære folk å få kontakt med engler. Det er helt over alle hauger kontroversielt og det er soleklart at det måtte komme reaksjoner på det. På grunn av monarkiet er hun i en særstilling i Norge og hun vil alltid få PR og mediefokus når hun gjør ting privat så vel som offentlig. Det burde hun og rådgiverne hennes virkelig være klar over og forberedt på.
Jeg syns hun virker klin gæærn og tenker at hun må ha inkompetente rådgivere og et dårlig apparat rundt seg for tiden.
Hun sa ikke på noe tidspunkt at medievinklingen hadde vært like tøff for henne som alt mediesirkuset var for Tønne og Valla.
Hun uttrykte seg slik som noba oppfattet det;
Ellers så er det også rart at så mange sier de synes det er "rart at hun ble overrasket over mediesirkuset".
Hun sa jo nettopp at hun IKKE ble overrasket! Hun sa at hun hadde FORVENTET det. :rolleyes:
Men om man ikke blir overrasket, om man er forberedt på noe - så er det fullt mulig å ikke like det som skjer! ( Jeg forventer å få hodepine dagen etter en fest, blir ikke spesielt overrasket av at hodet dunker når jeg slår opp øynene om morgenen - men jeg LIKER det IKKE!)
Vel.
Jeg er forsåvidt enig i at hun kunne gi inntrykk av å være litt naiv og svevende. Jeg hadde foretrukket at hun hadde ordlagt seg på en litt annen måte ved et par-tre anledninger. Men selve essensen i budskapet hennes står jeg selv for - og jeg ELSKER at en offentlig person står fram med sin holistiske åndelighet! HURRA!
Hennes livssyn står ikke i motsetningsforhold til kristendommen. Det finnes et uttall av kristne - fra de strengeste læstadianere, til Helge Hognestad, som gir uttrykk for en mer holistisk form for kristendom ( ikke så opptatt av "du skal...", "du må...", "brenne i helvete", "...er synd", etc.. - men kun opptatt av å søke sannhet i egen kjerne, kjærlighet og utvikling).
Ellers synes jeg Märtha er et tvers igjennom sympatisk, humoristisk og naturlig menneske.
Å kalle henne ( og dermed andre med samme livssyn ) "sprø", "klin gal" etc. er sjokkerende respektløst.
Er alle hinduer gale siden de tror på elefantguden sin, selv om ikke du gjør det?
Er katolikkene sprø fordi de tror på engler?
Er alle Norges kristne spik, spenna gærne fordi de tror på Gud siden han ikke kan sees, måles eller veies?
For meg er vitenskapen ikke SVARET - det er studiet av det guddommelige skaperverket.
Vitenskapen gir svar på hvordan materie er bygd opp - men den sier ingenting om hvor den kommer FRA.
Det er grunnen til at det for mange er helt naturlig å forholde seg til det guddommelige aspektet ved tilværelsen.
Og om man ikke gjør det selv, skulle det ikke være så veldig vanskelig å la være å ydmyke og latterliggjøre de som gjør det, i nedsettende ord og vendinger.
Jeg synes vi er fattige på åndelighet i vårt samfunn. Jeg er glad for at Märtha bidrar til å sette det på dagsordenen - og så kan de som vil dra litt nytte av det.
Mulig det er respektløst og sjokkerende og arrogant og alt fælt, men jeg syns mennesker som tror på overnatulige ting er sprø og jeg syns det er rart og uforståelig. Mulig det er helt feil og at jeg ikke er åpen nok og alt det der, men sånn er det. Jeg har respekt for mennesket, men jeg har ikke respekt for troen og selv om jeg forstår hvorfor folk tror, så syns jeg de som tror på rare ting er rare. Det betyr ikke at jeg mener de skal være annerledes eller tro på noe annet eller noe som helst, det betyr bare at jeg syns de er sprø og rare.
Det må være den fjortende debatten vi har om slike temaer her på kort tid og hele tiden blir dette med mangel på respekt dratt frem. Hvis man har negative synspunkter på tro og overtro er man altså respektløs. Jeg skjønner at det er ordvalget du reagerer på, og jeg og flere kunne sikkert valgt penere ord for å beskrive Märtha Louise, men betydningen ville vært den samme likevel. Av og til må man kunne kalle en spade en spade.
Og hvis du mener at mine synspunkter skyldes at jeg er fattig på åndelighet, så kan jeg fortelle deg at jeg fyller mitt åndelige behov med kultur og samfunnsengasjement. Musikk, litteratur, kunst og andre ting fyller disse behovene hos meg i godt monn. Jeg er ingen åndsfattig, overfladisk sjel som ikke har evne til å forstå åndelighet og behovet for åndelighet. Det er ikke det dette handler om. Man kan faktisk ha et rikt åndsliv uten å dra inn overnaturlig tro. Hvis det du mener er at vi er fattige på overnaturlig tro, så vil jeg bare si at det håper jeg inderlig vi er. Jeg ville vært kraftig bekymret om befolkningen i stor grad gikk rundt og trodde de kunne snakke med engler/lysvesener.
Jeg synes du er i din fulle rett til å mene hva du vil om hva du vil.
Men du sier at du har respekt for mennesket selv om du ikke har respekt for troen til personen. Men om du kaller noen "gæærn" så viser du ikke respekt for mennesket - du latterliggjør det. Å kalle troen på Gud "usannsynlig", "tull" etc, blir noe helt annet.
Jeg synes det er viktig å¨se den forskjellen.
Jeg synes snobbete mennesker har dårlige verdier. Jeg synes ikke noe om at lar noe overfladisk få være så viktig. Men jeg ville ikke kalle en snobbete person "idiot" eller "tulling".
Så jeg synes ikke man er respektløs om man har et negativt syn på tro.
Jeg synes det er helt riktig at hver og en finner sin vei og sine verdier.
I det siste avsnittet ditt har du grundig feiltolket meg.
Jeg mener på ingen måte at du ( eller andre likesinnede) er "fattige på åndelighet" eller "overfladisk sjel" ( et uttrykk jeg forøvrig ikke har ført i min penn!). Jeg har ikke noe sted hevdet at du er det! Blir nesten litt satt ut av at du trodde jeg mente det.
Jeg snakket om samfunnet.
Jeg opplever at det nærmest er tabu å snakke om egen åndelighet, tro eller religiøst livssyn.
Jeg mener bestemt at vi alle har godt av å ha et samfunn som er så mangfoldig rikt som mulig.
Min livskvalitet ville faktisk vært bedre om det var mer rom for åndelige samtaler og bevissthet i samfunnet generelt. Jeg synes det er gledelig om samfunnet inneholder så mye som mulig av alt interessant og utviklende - både det som interesserer meg og det jeg overhodet ikke er opptatt av.
Jeg skjønte at du snakket om samfunnet og brukte meg selv som eksempel på at åndelighet kan ha forskjellig innhold for forskjellige mennesker. Jeg antok at du skrev samfunnet var fattig på åndelighet med utgangspunkt i denne debatten der blant annet jeg gikk hardt ut mot Märthas tro, og at du dermed mente at det var sånne som meg som er fattige på åndelighet.
Og det er antakelig respektløst av meg å kalle henne klin gæærn, men det blir ikke dekkende å si at jeg syns hun er rar som snakker med engler. Det er ikke bare troen hennes jeg reagerer på, men også hele opplegget med å starte en engleskole i den posisjonen hun er i. Jeg kan ikke hjelpe for å tenke at det har klikka for henne. Stakkars jente.
De siste årene ( de samme årene som hun sikkert har jobbet med den åndelige siden av seg selv ) har hun sett bedre ut enn noensinne.
Tenker hun er lykkelig.
Når det gjelder åndelighet, så tenker jeg på alt som har med troen på det guddommelige å gjøre.
Du bruker uttrykket på en annen måte enn meg, ser jeg.
Jeg tror på ingen måte at mennesker som ikke er åndelig innstillte har mangel på et godt og meningsfullt sjelsliv!
Men at de har mangel på åndelighet ( som i gudstro), sier seg jo selv.
Og det er jo greit siden det er høyst selvvalgt og ønskelig for den enkelte.
Jeg tenker at åndelighet er den delen av mennesket som ikke er legemlig, altså tanker, følelser og den sjelelige(åndelige) delen av oss. Da har vi helt forskjellig oppfatning av hva åndelighet beskriver siden du mener åndelighet er gudstro. Det er godt mulig jeg tar helt feil altså. Vi er nok som du sier noe fattige på gudstro i dette landet til tross for statskirken og alt. Jeg syns i motsetning til deg at det er et sunnhetstegn av samfunnet sekulariseres og ingen kime til bekymring.
Det ser jammen ut til å være nesten like vanskelig å enes om objektive kriterier å basere diskusjoner om tro og overtro på, som å finne felles grunnlag for kvalitetsvurdering av filmene til Sofia Coppola og Anthony Minghella på dette forumet.
Jeg kan vel ikke svare for noen andre enn meg (det ville sikkert være respektløst), men jeg mener at én mulig tilnærming til spørsmålene over er å se på om de aktuelle trossystemene har noen form for indre konsistens og kulturell – eller kulturbærende – relevans, eller om de bærer mer preg av å være egnet til å tiltrekke seg tullinger og skille dem fra pengene sine. Jeg heller vel mot at hverken hinduisme, katolsk- eller tradisjonell norsk kristendom vil havne på samme hylle som englekonseptet til prinsessen i en slik vurdering. Andre vil åpenbart trekke grensen for hvem som trenger tilsnakk av Økokrim, eller medisinsk behandling, et annet sted enn jeg gjør. Hvis man kontakter f.eks en religionsviter, teolog (ikke en av de klin gale da) eller filosof kan man sikkert få utfyllende, og mer kompetent informasjon, om disse tingene.
Å sette likhetstegn mellom "åndelighet" og "gudstro" høres veldig begrensende (og/eller begrenset) ut for meg. (Jeg er dessuten slett ikke så sikker som du på at gudstro eller ikke gudstro er noe som er helt selvvalgt heller, men det er nok en litt annen debatt.)
Jeg så intervjuet og hun framsto som en hyggelig person. Jeg synes hun er tøff som har turt å leve sitt eget liv og tør og stå fram som den hun er, til tross for den rollen hun er født inn i. Jeg synes det står respekt av det hun gjør.
Personlig har jeg ikke noe til overs for de alternative greiene hun driver med, og spesielt ikke når det blir sauset sammen med kristendom i tillegg ... Men hvis det gir henne og andre noen glede - så gjerne for meg. Folk må få lov å tro på det de vil og drive med det de vil, mener jeg - så lenge det er innenfor lovlige rammer selvfølgelig.
Og jeg ser ikke hvorfor ikke hun som kongelig ikke skal kunne tro på det hun ønsker? Og så lenge hun får lov å drive firma - hun får gi ut bøker, plater og reise rundt å fortelle eventyr - så burde hun vel også kunne drive med undervisning i de tingene hun praktiserer? Jeg ser ikke forskjellen, men så ser jeg ikke poenget med kongehuset heller...
Jeg så det, og det var ganske underholdende. Jeg lo godt da hun ba denne intervjueren om å lukke øynene sine, se for seg en grønn eng, musikanter, en ridder, og et luftslott. Da hun ba intervjueren om å peke på dette slottet, pekte hun rett over hodet på Mærta. Egentlig skulle hun visst pekt på sitt eget hode, eller hjerte. Så utrolig komisk, og så utrolig mye rart prat.
Märtha er veldig søt da, og sikkert veldig snill også. Men altså, hun er litt koko, synes jeg.
Jeg tror jorden er mye mer interessant enn hva mange får med seg og jeg tror mange kan dra nytte av åpne seg for at livet kan være spennende sånn som det er, for jeg føler at folk flest har veldige A4-liv som sådan.
Jeg er trøtt på folk som ikke har fått med seg hvor kul og interessant jorden som planet er, hvor fantastisk universet er og hvor uendelig vakker og fin menneskekroppen er, og som mener at man må tro på alternative verdensfortolkningerfor å ha det interessant.
Lær litt om verden som faktisk eksisterer, den slår enhver englegreie i støvlene når det gjelder kompleksitet og undrer.
Nei det tror jeg faktisk ikke. Hun har hatt begge foreldrene sine hele tiden, de er hverken skilte eller døde, hun har hatt god helse, friske søsken og ingen økonomiske problemer. Hun har klart å få seg en utdannelse og hun har en frisk familie.
Hun har hatt en del oppmerksomhet, og den var jo ikke selvvalgt i barndommen, så det har nok vært en belastning, det er klart. Men så fremt hun ikke har blitt mishandlet av foreldrene i det skjulte eller noe annet helt uventet så tror jeg ikke hun når opp på topp 1000-lista mi engang over triste menneskeskjebner jeg vet om.
Nei, jeg skal ikke gå inn å plassere henne på en ranking liste, for det har jeg ingen forutsetninger for.
Må tilføye at jeg ikke så intervjuet med henne nå, men jeg liker henne (slik jeg kjenner henne gjennom mediene riktignok). Hun har en herlig sjarm og et positivt syn på livet som jeg har sansen for.
Ja, jeg er så enig! Hvorfor trenger man disse fjasegreiene? Hvorfor ikke være her og nå, tilstede i verden, i naturen, i eget liv og i samfunnslivet? HVorfor trenge engler, ånder, stjernetegn, krystaller eller tarotkort? Gå ut i skogen etter regnvær. Ta en skitur en knall dag i februar. Svøm i et blankt markavann en varm dag i august. Kjenn sjøsprøyten i fjeset på en værbitt øy mot havgapet om høsten. Stå på en fjelltopp og nyt utsikten. Heng etter en arm i en isbre og let etter tak med føttene og den andre isøksa i alt det blå og hvite. Kjenn den iskalde fjellelva som du nesten ikke har kontroll på der du rafter nedover. Sitt ved et bål og vær varm i fjeset og kald på ryggen en sen sommernatt. Gå i duggvått gress en tidlig morgen og hør alle fuglene.
Det er jo ikke noe som helst motsetningsforhold mellom å være tilstede i øyeblikket og la seg begeistre over livets mangfold og det å ha en gudstro!
Tvert i mot.
For meg henger dette uløselig sammen.
åndelig a2 (jf norr and(a)ligr) 1sjelelig, mots legemligvære godt utrustet både å- og kroppslig / å- og materiell kultur2religiøs, mots verdsligå-e sanger / samtale om å-e ting
Da bruker jeg altså ordet i én av dets to betydninger.
Om det da ikke blir presit nok, er det kanskje noen som har et bedre forslag til oversettelse av det engelske "spiritual" ?
Nei, jeg er enig i at "spiritual" kanskje best oversettes med "åndelig". :) Det jeg var uenig i, var å bruke begrepet synonymt med det å ha en gudstro. (Religiøsitet fordrer for øvrig heller ikke tro på en gud (eller flere guder, for den del). Tro på reinkarnasjon trenger for eksempel ikke å henge sammen med tro på en gud.)
:nemlig:
Åndelighet er svært subjektivt og personlig, og jeg syns ikke det kan defineres ut fra egne, erfaringsbaserte opplevelser/følelser (eller ordbøker for den del). Ingen av oss kan definere annet enn vår egen åndelighet. Ingen kan heller påberope seg retten på å ha en "åndelighetens fasit".
Jeg er glad i å snakke mye og skrive langt... - men jeg gjør ofte et forsøk på å ikke gjøre innlegg altfor lange og omstendelige.
I den forbindelse forklarte jeg ordet åndelig som gudstro - selv om jeg er helt enig med deg i at det er et langt videre begrep.
Jeg tenker ofte at jeg skulle ønske det norske språket var like rikt på ord som det engelske - så ville vi vært i stand til å uttrykke oss langt mer presist med færre ord.
Dama må få drive med hva som helst for min del. Men er det ikke en smule betenkelig når hun kan bruke prinsessetittelen sin kommersielt? Det være seg engleskole, plateutgivelse, eventyrkveld eller hva det måtte være.
Hadde hun helt og holdent sagt fra seg tittelen sin, så hadde halve debatten forsvunnet. Så hun kan forvente og mislike så mye hun vil, men debatten er på sin plass.
Jeg synes hun blir uriktig "sitert" på det i pressen. Jeg så nettopp intervjuet og hun sammenligner ikke seg selv med de to sakene, men hun sier at dette er to saker som er eksempler på at voksne mobber. Og så stiller hun dette opp mot at vi forsøker å lære ungene våre å ikke mobbe.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.