Er nysgjerrig på hva du ville ha gjort i denne situasjonen.
Barna mine er deltakere på en aktivitet som krever noe dugnad. Jeg synes dette arbeidet er veldig hyggelig og har deltatt opp gjennom årene. Tror at jeg har bidratt sånn nogenlunde OK.
Nå er saken den at barna mine helst ikke vil at jeg skal være på dugnad - de har lyst til å være "alene på tur uten mamma" (ikke akkurat slik de fremstilte det, da :humre: ), men de som driver aktiviteten vil selvfølgelig at jeg (og andre foreldre!) skal stille.
Så status er:
Jeg og mannen min vil gjerne delta på diverse dugnad
Deltatt, hvis det er nødvendig at dere deltar. Jeg ville forklart ungene at klubben trenger at vi skal gjøre dette for å hjelpe til, og da gjør vi selvfølgelig det. Det må de bare tåle, så får de delta på andre ting uten foreldre. Ville lovt å la ungene være mest mulig i fred med sine venner, uten vår innblanding.
Ungene lærer av å se at foreldre deltar i dugnad for å bidra der det trengs.
Dersom dere har deltatt mye/nok tidligere, til at dere med god samvittighet kan si nei nå, så hadde jeg nok takket nei. Så fikk ungene en tur alene uten foreldre. Ikke alltid så gøy å være de ungene som alltid har med foreldrene fordi foreldrene er veldig villige til å være med på dugnad. :)
Absolutt - men av erfaring vet jeg at det som regel er enkelte foreldre som gjerne deltar svært ofte/alltid, og andre som aldri deltar. Da er det noen unger som alltid har foreldrene til stede, mens andre får ta aleneturer feks. Noen ganger er det gode grunner til det, andre ganger burde det gjøres en innsats for å spre ansvaret bedre ut på flere foreldre. Og hvis en del av de foreldrene som alltid stiller innimellom ville si at denne gangen passer det ikke, så vil det kanskje (forhåpentligvis) være lettere å få noen av de som ikke stiller (så ofte) til å ta mer ansvar?
Ja, jeg svarer egentlig på ganske generelt grunnlag, og på spørsmålet "hva ville du ha gjort".
Hvis de samme alltid stiller opp er det på tide at noen andre gjør det, hvis det er snakk om folk som har mulighet, men som bare ikke gidder. Og hvis dette er barnas eneste aktivitet, og de ikke har mulighet til å delta på andre turer og aktiviteter uten foreldre, så stiller det seg også annerledes.
Så for å presisere: Jeg ville ikke latt barnets behov for å reise uten foreldre trumfe klubbens behov for hjelp, hvis barnet hadde utsikt til turer uten foreldre andre ganger, og det var et sterkt behov fra klubbens side at jeg stilte opp (som i at det gikk ut over de andre som stilte opp at jeg ikke gjorde det).
Om det er andre villige foreldre så hadde jeg blitt hjemme, men om det var ønske fra klubben og problemer med å skaffe folk hadde jeg stilt. Mine foreldre var ganske ofte frivillig på skoleturer og korpsturer. Var helt ok og vi har alle 'arvet' det genet fra foreldrene. Om ingen stiller opp blir det vanskelig å arrangere. Det beste er jo selvfølgelig at det rullerer, men det funker jo sjelden slik.
Ja, jeg skjønner jo det. Men hvis det hadde vært stort behov for det hadde jeg blitt med likevel, fordi hensynet til felleskapet hadde telt mer enn hensynet til barnas ønske om å dra uten foreldre, i et sånt tilfelle. Men hvis de har andre som kan være med i stedet så er det jo greit.
Mine foreldre dro aldri frivillig på sånt, men pappa var dirigent i korpset, så han var nødvendigvis med på alt av korpsturer. Så der var det ikke noe tema hva jeg hadde lyst til eller ikke angående å ha med pappa på tur. Ungene dine er forresten heldige som har engasjerte foreldre!
Og jeg er veldig farget av at litt for mange tenker "det kan noen andre gjøre".
Men det skal sies. Da snuppas lag var på cup sist, så fikk jeg noen andre mødre til å sove sammen med laget på skolen. Så kunne jeg sove på hotell (betalt av meg selv) og orke jobben som lagleder dagen etterpå.
Jeg synes det er helt innafor å si at "hvis dere har nok folk, så står jeg over denne gangen sånn at ungene kan få dra på tur uten meg." Hvis det hadde vist seg at det ble vanskelig å få andre til å stille, hadde jeg gjort det likevel.
Jeg er ofte med på dugnad/tur. Jeg passer alltid på at jeg ikke har ansvaret for mitt barn, så kan hun velge hvor mye hun vil være sammen med meg. Hennes ønske om å DEA alene på tur trumfer ikke behovet for voksne.
Dette :nemlig: Dersom man har stilt som voksen på flere overnattingsturer, synes jeg det er helt ok å stå over en. Selvsagt forutsatt at det er nok andre voksne som melder seg.
Hva slags dugnad er dette snakk om? Jeg tenker jo at hvis dette er snakk om å være reiseledere på en tur store unger helst vil på alene er det greit å takke nei hvis det går rundt uten dere. Å melde dere ut av all dugnadsaktivitet fordi ungene helst ser det sånn blir annerledes, det skal dere selvfølgelig ikke gjøre.
Generelt stiller jeg opp på det jeg blir spurt om, fordi jeg vet at de som spør gjør vel så mye som meg, og fordi jeg har erfart hvor utrolig slitsomt det er å få ting til å gå rundt med voksendekning (ja, for alle vil bake en kake de kan levere! :knegg: )
Hvis det er snakk om at de reiser på tur, cup el.l., så tenker jeg at jeg ville forsøkt å få til at ungene kunne få reise uten foreldre så de fikk prøvd det en gang. Forklart saken for de som arrangerer, bedt om å få stå over for denne turen, og at de fikk ha meg som plan B hvis det ikke var mulig uten. Det tenker jeg er greit.
Ellers er jeg veldig glad i at man prøver å spre aktivitet, og har tro på at hvis foreldre får velge litt selv hva/hvor/når er det lettere å få folk til å stille. I en ideell verden hadde laget en god organisator som kunne sette opp en oversikt over planlagte aktiviteter i terminen, nødvendige oppgaver/ vakter og hvor mange ting hver familie må sette seg opp på for å få det til å gå rundt. Så kan de som har spesielle behov og/ eller bidrar minst få lov å velge sine aktiviteter først. Det vil de som bidrar mest uansett tjene på. Tror jeg. :rødme:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
