Tallulah sa for siden:
:latter: Så vittig! Servicen på Café Gullich er derimot enestående.
[CENTER]Save[/CENTER]
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Tallulah sa for siden:
:latter: Så vittig! Servicen på Café Gullich er derimot enestående.
[CENTER]Save[/CENTER]
Darth sa for siden:
I hjembygda mi, der føler jeg meg hjemme. Det er noe utrolig varmt og fint med det å komme til et sted der alle hilser på deg, snakker med deg, inviterer deg på besøk, vinker til deg når de kjører forbi i bilen, etc. Og det at nesten alle har kjent deg siden du var liten, det er noe helt spesielt ved det også. Det er ingen som kjenner meg på den måten av de jeg omgås til daglig.
Men å komme flyttende inn i en sånn bygd, det er ikke for hvem som helst altså. Det har jeg sett ved selvsyn. Det kreves at man er relativt utadvendt og ønsker/godtar en viss assimilering for å få det til. Jeg vil heller komme som nyinnflytter til en by enn til ei bygd. Litt flere å velge i er bra for meg, jeg er vel ikke så god på assimilering når alt kommer til stykke, selv om jeg er vokst opp sånn.
Divine sa for siden:
:nemlig: Spot on!
Najade sa for siden:
Ja! :elsker:
Luftslottet sa for siden:
Tally, jeg mener også, som deg, at bygda har et visst ansvar. Men det tror jeg ikke bygda mener. :knegg:
Vi flyttet til bygda som en prøveordning, og det har krevd en viss "fake it till you make it" både for min og mannens del å få til en omgangskrets her. Ingen av oss er så hypersosiale. Men man må rett og slett bestemme seg, albue seg inn og og ha stayerevne, og det skjønner jeg definitivt at mange verken vil eller gidder.
Serafin sa for siden:
Ironisk distanse funker delvis. :knegg:
Jeg har jo aldri passet inn i de små lokalsamfunnene her. Og kommer aldri til å gjøre det. Men jeg har "mine" folk, og jeg har ganske stort nettverk. Jeg velger å være med de som jeg kjenner jeg går overens med, også er jeg høflig selvsagt mot resten, men holder de litt på avstand.
Men jeg merker stor forskjell etter at jeg fikk barn på skolen. Ble kjent med noen foreldre i barnehage-alder også, men det var etter skolestart og mer aktiviteter at vi foreldrene er mer "ristet sammen".
Barndomsvennene mine er der enda, men jeg har mindre og mindre kontakt, men de ER nå der, og vi vet at vi stiller opp hvis det er noe.
Jeg blir jo aldri A4, og det er helt greit, og jeg gir mer eller mindre beng i hva folk tenker og mener. Og jeg merker at ettersom jeg ikke tar det så tung, og jeg svarer hvis folk spør, så er det eksremt lite "baksnakking" også.
Jeg ER liksom hun lesbiske alenemora med han ungen som enda sitter i vogn og snakker som en foss, og sånn er det bare. :knegg:
Innimellom elsker jeg bygda mi og noen ganger hater jeg den, men mesteparten av tiden så trives jeg og tenker at vi har også funnet vår plass i galskapen.
Jeg var ikke A4 da vi bodde i Oslo heller. :knegg: Jeg husker jeg grudde meg som en hund til første barselgruppe med Storebror. Tenk om noen sa noe om at vi var to damer?
2 1/2 år etterpå når det var første barselgruppe med Lillesøster, og her oppe, var jeg mer sånn "Ja, har de nå et problem med det - so be it"
Serafin sa for siden:
Nå blir det mye meg - meg - meg her føler jeg. :flau:
Jeg bor i nabo"byen". (by og by, det er vel mer en by-bygd) og er jo ikke vokst opp her, men i et litt annet nærmlijø. Dermed er jeg innflytter, selv om jeg bare flyttet 1 mil liksom. :knegg: Også har jeg jo vært i ÅSLO i mellomtiden.
Men jeg kjenner jo ikke folk på samme måte som noen som er vokst opp her. Jeg har ikke gått barne og ungdomsskolen med denne gjengen. Noen kjenner jeg jo fra barndommen, noen har jeg møtt på fest i ungdommen, noen har jeg hørt om. Men jeg har ikke noen sterk relasjon til en "gruppe".
Og det merkes. På foreldremøter så er vi noen som ikke er "i den harde kjernen", det snåle nå er at vi som er "utenfor" får beskjed om at VI er den harde kjernen? Fordi ender jo med å sitte sammen, og vi fant ut at vi går jo godt overens. :knegg:
Men når folk har "syforeninger" og slikt, da faller vi veldig utenfor.
Polyanna sa for siden:
Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre. Jeg prøver å beskrive sånn det er, og du hvordan du syns det burde være. Jeg er ikke uenig med deg, altså.
Tallulah sa for siden:
Jeg skjønner at du sier hvordan det er, men jeg er uenig med deg i at "de" "Kanskje syns det er viktigere for alle parter at det er hyggelig og nært, enn at det er effektivt?". Det er jo ikke viktig for dem at alle parter har det hyggelig og nært. Bare dem selv og dem de definerer som innafor.
Polyanna sa for siden:
Ah, "alle parter", ja, jeg ser at det ikke blir riktig.
Tallulah sa for siden:
Da er vi endelig enige. :knegg:
FrøkenA sa for siden:
Enig her, altså! Jeg er også fra ei lita bygd, og har følt på det å være "sær" og "spesiell" (ikke mine ord) i et samfunn der det (i hvert fall på 90-tallet) var om å gjøre å være likest mulig alle andre. Så selv om både jeg og slekta mi i flere generasjoner tilbake er fra det stedet, har jeg aldri følt meg helt assimilert.
Jeg og mannen min har snakka om vi skulle flytte tilbake dit, med tanke på hvor økonomisk behagelig vi ville fått det (tre ganger så stort hus, hage, strand i nærheten, til halvparten så mye gjeld), men det sitter langt inne for meg. Å komme inn i en krets kan kreve hard jobbing som helt nyinnflytta. Selv om det nok kan være roligere, mer åpent og mer pratsomt på butikken eller kafeen, kan du ikke forvente å bli invitert med på noe som helst.
Her vi bor nå, i et drabantbyområde i Oslo, er nesten alle innflyttere. Og her er det faktisk ganske lett å bli kjent, enten det er med naboer, med foreldre til venner av ungene dine eller noen på treninga. De er som en liten landsby. Mange kommer fra bygde-Norge og har lignende erfaringer som meg selv. De ønsker å skape og være en del av et lokalt nettverk.
Then again, man finner all slags, både på bygda og i byen?
Ruslebiffen sa for siden:
Ja :hjerter: Er han der fortsatt? #savnerløkka
Tallulah sa for siden:
Litt usikker, faktisk. Jeg har ikke sett ham på en stund. Jeg skal sjekke. Bistro Brocante er borte da. Det blir Tommis burger. :sukk: Og Sultan har blitt Espresso House. :skuffet:
[CENTER]Save[/CENTER]
sindrome sa for siden:
I min bygd er det faktisk veldig mange innflyttere og store muligheter for å bli invitert inn i krets(er). Kanskje ikke alle, men opptil flere. Jeg har bodd i en bygd der det var vanskelig, og egentlig ikke ønskelig fra min side, utenfor en by der jeg også opplevde at det var veldig klikkete. Så det å flytte til min nåværende bygd har vært en udelt positiv opplevelse. Fine bygda :hjerter: og fiiine menneskene :hjerter:. (Så får det heller være at apoteket servicen på apoteket oppleves som treg :knegg:)
Ruslebiffen sa for siden:
Hvor mange burgersjapper er det egentlig plass til i strekket Birkelunden - Youngstorget? Godt med digg burger altsp, men det trenger jo ikke være på hvert gatehjørne. Sultan / Espresso house blir jeg så trist av å tenke på at jeg vil ikke engang kommentere det. :leppe:
Fine franskmannen. Det første jeg gjorde etter å ha kommet hjem etter fødselen med nummer én var å gå på Hotel Havana og hamstre alt jeg ikke hadde kunen spise på ni måneder i dengang da supre ostedisken. :elsker:
Tallulah sa for siden:
Herregud som jeg savnet ost og skinke da jeg var gravid.
Jeg er lei av burgersjappene. Særlig når alle som kommer er en filial av en annen. Illegal brant opp i går, men det hodlt jo egentlig med den i Møllergata. Samme med Tommis (Islandsk kjede), de har allerede en filial i sentrum, og SÅ innmari gode er ikke burgerne deres. Munchies har også åpnet sin andre filial på Løkka.
Forresten så har fronten på eldresenteret blitt kjøpesenter, også er eldresenteret i bakgården. Strålende løsning for Oslo kommune: få private til å pusse opp og kaste ut alle ungdommene som hadde øvingslokale der. :snill:
Jeg er litt sur på Løkka om dagen.
[CENTER]Save[/CENTER]
Niobe sa for siden:
Jeg tror det er en myte at det er så store forskjeller på folk i byen og i bygda. Med all flyttingen så er det i grunn samme folka begge steder.
Men en venninne bor i en veldig, veldig liten, ganske isolert bygd. Der er det sosialt å gå på butikken, for du kjenner alle som handler og jobber der. Jeg hadde kviet meg for å stikke innom og kjøpe noe, jeg blir helt svett ved tanken. Da hadde jeg heller tatt anonym og upersonlig service any day.
Guava sa for siden:
Det med veldig isolert liten bygd vs bygd som ligger tett på andre bygder er ganske vesentlig for mange.
Har man en butikk i bygda og 7 mil fra neste og innbyggertallet er 1000 er situasjonen en ganske annen enn i bygd med samme folketall 4 km unna tettsted med 10000 innbyggere og større byer i under en times avstand.
Bor man på sistnevnte måte er det ganske store likhetstrekk med å bo en del steder i store byer. Man kan bruke nærsjappa om man vil, bli gjenkjent og synes det er fint, men man kan også la være om man vil være mer anonym.
Candy Darling sa for siden:
Nå leste jeg det SiD-innlegget fra han RU-fyren fra Kragerø. :latter: Det var virkelig et oppgulp av fordommer og oppoversnobbing og politisk sniping av en annen verden. Er det virkelig en helt spesiell type mennesker som klager på en skitten godteriskje? Gjenspeiler det nedlatenhet overfor mennesker uten utdannelse og klasseforakt? Djiiz.
Esme sa for siden:
Jeg tenkte egentlig mest på at de som jobber i butikken må jo skjønne at det er jobben deres å holde godteskjeene rene. Det er jo deres jobb? Hvem sin jobb er det ellers?
Tallulah sa for siden:
Haha, jeg tenkte også på det med godteriskjeen, det kunne da jeg også sagt i fra om, selv om jeg er fra østkanten. :latter:
Candy Darling sa for siden:
Men hvis du sier det, viser du altså arrogansen mange av de ansatte blir utsatt for, som ofte høres fra turistene, som jevnt over tilhører de "øvrige" sjiktene av samfunnet (sic). :nemlig:
(Øvrige enn hva da, kan man lure på? Butikkansatte? Kragerøværinger? Eller er det "øvre" denne 20-år gamle nestlederen av et politisk ungdomsparti mener å si? Forvirret? Følg med i neste episode.)
Maverick sa for siden:
Det var et veldig... spesielt leserinnlegg. Og det sier jeg, som har en ildrød sjel. :jupp:
Tallulah sa for siden:
:knegg: Det verste (evt. morsomste) er, at i forskningen hans, så kunne du; vestkant-candy, klaget på skjeen, og ikke bli tatt med i statistikken; mens jeg; østkant-tally, ville bli tatt til inntekt for vestkantens nedlatende menneskesyn.
Candy Darling sa for siden:
Ja, jeg har jo en mye mer sjarmerende dialekt. :p
Candy Darling sa for siden:
Altså, dette er noe av det mest bisarre jeg har lest, med helt løsrevne, absurde påstander i hytt og vær. De rike finner det lett å skylde på innvandring og roper om omstilling når velferdsstaten trues? Really? Så det er mine naboer som sitter og skriver i kommentarfeltet i VG? :stuart: Og det er derfor de kjefter på hygiene og utvalg i kragerøbutikker?
Tallulah sa for siden:
Du hadde bare blitt abskrevet som noen som ikke var fra Asker, Bærum eller Vestkanten av Oslo. :nemlig:
[CENTER]Save[/CENTER]
nokon sa for siden:
Har vi lenke til lesarinnlegget?
Candy Darling sa for siden:
Her, Nokon.
Candy Darling sa for siden:
Jeg leste den i papir, da. Ser ut som det har blitt rettet fra "øvrige" til "øvre" i nettutgaven, så var i hvert fall ett mysterium løst. :puh:
007 sa for siden:
Jeg er bygdejente, og helt enig med Tally. Jeg hadde spydd av sånn småsnakk som du beskriver fra skobutikken.
Vi hadde ingen nærbutikk da jeg vokste opp. Det var 7 km til matbutikken, og jeg var sjelden med på handling. Jeg tror ingen ville kjent meg om jeg hadde gått innom denne butikken nå, og det er tvilsom at noen av "de gamle" jobber der fremdeles. Ingen kjenner meg på det lokale senteret heller, så jeg får heldigvis handle i fred uten småsnakk.
Viss vass. Selvfølgelig kan man trives i en bygd uten å ta hele bygdepakka, det er jo kun et hus og et sted det handler om. Jeg er absolutt ikke all inn, det hadde jeg aldri fikset. Jeg holder folk på god avstand, bortsett fra de jeg vil ha inn. Ironisk distanse fungerer faktisk utmerket.
FrøkenA sa for siden:
Fikk umiddelbart lyst til å flytte til bygda di
nokon sa for siden:
Takk. :flau: Eg trudde eg hadde bladd gjennom tråden.
Det er jo ei litt underleg samanblanding av moment i det innlegget, må eg seie. Poenget er for så vidt godt, men fleire av eksempla er tynne.
Gaia sa for siden:
Det er kun folk fra de øvre samfunnslag i Oslo-Vest og Bærum som ønsker seg rene skjeer i smågodthyllene, må vite. Alternativt er de så priviligerte og rike at de faktisk tør å si i fra, fremfor å ergre seg i det still. Sjokkerende greier det, å si i fra om noe man ikke er fornøyd med i en butikk. Basert på kun dette leserinnlegget burde jeg egentlig konkludert med at alle på bygda var noen sjusker, som overhodet ikke drev med kundeservice. :nemlig:
Maverick sa for siden:
Forsiktig nå, før noen blir sinte på deg for at du kaller Kragerø for bygda. :jupp:
:gotthetshirt:
Polyanna sa for siden:
Jeg tror ikke du EGNENTLIG er bygdejente. :niks:
Gaia sa for siden:
Ja, nei, uffameien. Kragerø er selvfølgelig ikke bygda. Det er, eh, bygden? :blånn:
:knegg:
nokon sa for siden:
:lol:
007 sa for siden:
Nei, det er det flere som påstår. :knegg:
Men jeg har nå bodd i bygder eller tettsteder store deler av livet, og det er faktisk helt OK. Her jeg bor nå "kjenner" mange meg, men jeg inviterer aldri til småsnakk på butikken. Et hei og et smil holder i lange baner.
Og det er forskjell på meg som er innflytter og de innfødte. Selv om jeg har bodd her lenge nå og kjenner mange gjennom kommunal jobb, så har jeg ikke den historien de innfødte har. Jeg har ikke gått på skole her, foreldrene mine er ikke herfra, det er ingen som har gamle historier å huske på om meg og familien min. Jeg er ikke datter til Hansen, men jeg er gift med sønnen til Olsen. Som ikke bor i bygda lenger.
Bergen, som er min by og kort vei unna, er travel som Oslo. Bergensere er ikke kjent for å være særlig slow og rolige, der er det armer og bein, høy stemme og effektivitet. Ikke alltid så dryppende hyggelige, men mer korte og direkte. Som meg. Og siden bygda mi er nære Bergen, så er de ganske like her. Men med nisselua litt lenger ned i øynene, og litt mer opphengt i fortiden.
Candy Darling sa for siden:
Jeg tror definitivt bygden min har endret seg siden jeg bodde der, den har på et vis kommet mye nærmere Bergen. Reiseveien har gått ned, og dermed har innflytterne kommet. Det endrer hele miljøet, på godt og vondt.
Men det å være i et bestemt miljø i en bygd tror jeg også er veldig annerledes enn bare å bo der.
Acsa sa for siden:
Jeg bodde i nesten ti år i sub-suburbia, rett utafor Oslo, men likevel så bygd at jeg aldri klarte å komme meg inn i noe miljø. Og jeg er veldig ekstrovert og sosial. Jeg satt i FAU, var vara til kommunestyret, arrangerte humanistisk konfirmasjon, gikk på kurs i husflidslaget, hadde barn i barnehage og skole og på dans, kampsport og fotball og gikk til og med på homeparty i nabolaget ( :gal: ). Etter ti år ga jeg opp og flytta tilbake til Oslo - fordi selv om jeg ikke kjenner noen flere der jeg bor nå så er det ikke et fellesskap jeg står utenfor. Femtenåringen har venner i sub-suburbia som nesten ikke får lov til å være sammen med henne, fordi blått hår og armyboots, visstnok. Jeg lurer på om det har mer å gjøre med manglende skiferdigheter enn det blå håret, da... :skeptisk:
Chanett sa for siden:
Jeg synes at det er like lett å snakke med ukjente i butikken eller kafeen i småbyen min som på trikken eller andre steder i Oslo (til min tenåringssønns fortvilelse; sånn gjør man bare ikke).
Blondie sa for siden:
De gangene jeg har vært i Kragerø har snipete lokalbefolkning vært et vesentlig større irritasjonsmoment enn hytteeierne, som ofte anses som problemet. Ikke skilles det særlig på byfolk heller. :knegg:
Jeg får neller av små forhold hvor alle vet alt og unngår bevisst drabantbyen der jeg vokste opp. Den butikken hvor personalet kommenterer maten handler jeg ikke på. Egentlig er kolonial.no det aller beste for meg. Det gå fint an å leve anonymt i en by med noen titalls tusen innbyggere også, selv om jeg har vokst opp her.
Luftslottet sa for siden:
Jeg syns definitivt at stor tilflytting har hjulpet på hvor lett det er å leve i bygda vår.
Det hadde ikke vært levelig her hvis hele tilfanget av folk på vår alder var det gjøkeredet jeg gikk på skolen med i gamle dager, minus de som hadde vett til ikke å flytte tilbake etter endte studier. :stuart:
Tallulah sa for siden:
Det gjør man jo om man og er fra Oslo også, forskjellen er vel helst at det er nettopp mange flere ukjente enn kjente.
Polyanna sa for siden:
Der jeg kommer fra er det en nabobygd ikke så langt fra min bygd, der kulturen er helt annerledes. Mer åpen, mer gøyal, ingen aktive bedehus, mer rom for å være utadvendt og kreativ og skrullete.
Min bygd var en småbruksbygd der alle familier bodde på den lille slektsgården der de hadde bodd i generasjoner, eller på hus bygd på en utskilt tomt av slektsgården. Gammel nag, gamle vennskap, gamle historier og rykter, sterkt sosialt press og komformitet og jantelov.
Nabobygda hadde industri, og dermed tilfang av et ganske bredt utvalg av tilflyttere, både med og uten utdanning, og det var rom for entreprenøskap og innovasjon og det poppet opp småbedrifter rundt hjørnestensbedriften. En mye sunnere og hyggeligere kultur. Mange av de jeg kjenner som flyttet tilbake etter utdanning flyttet dit, og trives.
Luftslottet sa for siden:
Ikke sant. Kulturtilbudet her er ikke all verden, men vi er så nærme tre-fire byer at det går greit. Men det som gjør det fint å bo her, er at man har alt det som er bra med å bo på landet, som god plass, hus, relativt frislipp på unger, mye natur, lavt tempo, uten det uutholdelig trange mentale miljøet som var her da jeg vokste opp. Da jeg vokste opp, var det å dra til Oslo et dagsprosjekt, og man måtte velge mellom hjemmebrent og rølp, fotball eller pinsebevegelsen, that's it.
Den generasjonen som mener at alt må forbli sånn det en gang var, er i ferd med å gå av med pensjon, og det er godt utvalg av folk "som oss". Det høres fælt ut å si det, men det er godt å ha fått inn litt flere med høyere utdanning og bredere interessefelt enn grøftefylla på nærmeste utested, reality på TV og Syden i ferien.
Input sa for siden:
Sånn føler jeg det også. Jg flyttet vekk fra hjemstedet da jeg begynte på vgs og sverget på at jeg aldri skulle tilbake. Så fikk jeg barn og tenkte at det kan jo være verdt et forsøk. Jeg prøvde riktignok ikke mer enn 2,5 år, men det var ganske kjipe år likevel. Jeg kvidde meg veldig for å flytte til Oslo, fordi jeg hadde inntrykk av at det var stressende, masete og fælt der. Det er det jeg er vokst opp med, foreldrene mine snakket ofte om hvor synd det var på min onkels barn som vokste opp i Moskva og Oslo. :dåne:
Nå skal jeg virkelig aldri, aldri, aldri flytte herfra. Den utenfor-følelsen jeg hadde i hjembygda var så kjip. Men samtidig skjønner jeg jo også at jeg som har "mann, barn og hus" nederst på ønskelista og i tillegg har sær musikk-, kunst- og filmsmak, ikke passer inn. Og jeg er usikker på om det egentlig kan gjøres noe med? For selv om de er hyggelige og imøtekommende, kan jo hverken de eller jeg gjøre noe med at vi har null til felles.
Katta sa for siden:
Jeg har flyttet fra bygd til stor by til mindre by til mindre by og nå Trondheim. Jeg synes ikke folk er veldig ulike i seg selv, men de oppfører seg litt ulikt grunnet kultur og grad av relasjon. Tempoet i Trøndelag er klart lavere enn i sør uavhengig av størrelse på stedet. Det tror jeg har med kultur å gjøre, jeg kan ikke se noen annen årsak.
Den største forskjellen på stor by vs liten by og tettsted opplever jeg at er forventningen om at man skal ha en relasjon. Enten man har det fra før eller ikke. Og relasjoner blir det jo flere og flere av, det kan være både positivt og negativt. Godt fordi man kjenner og stoler på folk, ikke fullt så greit om man hadde ønsket seg anonymitet. I byen snakker man jo like vennlig med de man faktisk kjenner, men det er ikke like mange av dem og det er ikke samme forventing om at man har en relasjon man ennå ikke har oppdaget. :knegg: Akkurat det savner jeg nok litt.
Pasta sa for siden:
Jeg er oppvokst på bygda og besøker min, og andre, bygd(er) på jevnlig basis.
Bor i by nå.
Min oppfatning er at det finnes alle slags mennesker overalt.
Men så utrolig hyggelig at du får se bygda fra en positiv side.
Mitt hovedargument for å aldri flytte tilbake til bygda er det forferdelige bygdedyret som fortærer alle fra innsiden. For ikke å falle i generaliserings-fellen må jeg selvsagt påpeke at dette ikke gjelder alle bygder og heller ikke alle bygdeboere.
Syrin sa for siden:
Eg har prøvd begge deler; kjem frå ei lita vestlandsbygd, har budd i Stavanger og Bergen mange år, og har nå flytta ut til ein mindre stad - dog nær Bergen.
Eg syns først og fremst det er veldig likt i by og bygd. Folk oppfører seg på same måte, reagerer på same måte, er opptatt av det same - i hovedtrekk. Eg er uenig i at det er vanskelegare å bli kjent med nye folk på bygda. Eg syns det var veldig lett å flytte hit. Me datt rett inn i eit nærmiljø, der mange på f.eks foreldremøte, 17. mai-fest eller i dugnadsarbeid var nysgjerrige på kven vi var. Sidan vi tydeligvis hadde flytta for å bli, så gadd folk å engasjere seg i kven vi var. Dei visste jo at dei kom til å treffe på oss igjen. Tilfeldige møter i ein by kan vere meir flyktige.
Men eg har som sagt ikkje inntrykk av at det er nokon særleg forskjell. Butikkansatte og bussjåførar er like sprudlande eller sure enten det er her eller der..
Syrin sa for siden:
Enig. Bygdedyret lever forresten også på institutter på Universitet.:D
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.