Vi har hatt hund på fór i ca 1,5 år gjennom mannens jobb, og hadde derfor ingen problem med hva vi skulle gjøre med den mens vi var på jobb, siden den alltid var med mannen. Nå har hunden flyttet fra oss og blir i disse dager mest trolig godkjent for det den skal brukes til. Vi levde litt i håpet om at vi skulle få den tilbake. :sukk: :trist: Så da må vi begynne å vurdere å kjøpe vår egen. Kjenner litt på det å starte med all jobben det blir med valp, og spesielt det med hva vi gjør i forhold til jobb. Ingen av oss kan i utgangspunktet ha med hund på jobb, mulig mannen kan litt i starten. Planen har vært å vente til våren og sommerferie, men kjenner veldig på sorgen over å "miste" den vi hadde (selv om vi hele tiden visste dette ville skje) og skulle ønske å få skaffet oss en valp før. Ungene er 12 og 13 år og flinke begge to med hund, så de vil jo være god hjelp etter skole.
Jeg vil tro man må ta litt fri, ja. Jeg har bare hatt hund én gang, men jeg tror hvertfall ikke det var snakk om så mange dager før hun kunne være alene de timene som tilsvarer en skoledag. Mulig jeg husker feil. :knegg:
Kjenner dere noen pensjonist som kan ha den på dagtid?
Vi har vært heldige begge gangene. Ene gangen hadde en venninne den for hun var hjemme i permisjon, men han var også med noe på jobb (etter at jeg hadde sjekket at det var ok, men han var bare på mitt kontor).
Når vi fikk den andre hunden så hadde vi en tidligere au pair og hennes søster boende hos oss og den ene jobbet på dagen og den andre studerte på kvelden så det ordnet seg veldig bra og jentene syntes det var stas. Noen få ganger var jeg nødt å dra hjem for å lufte.
Nei, vi har ingen dessverre. Det er hundebarnehage i nærheten, men det synes jeg blir for kostbart. I tillegg ligger den i motsatt retning av der mannen (som kjører bil) jobber.
Første gang fikk jeg lov til å ha henne med på jobb. Andre gang flyttet jeg på et eksternt kontor i noen dager før jeg lånte en babycall sånn at jeg hørte fra mitt kontor.
Tredje gang var jeg sykemeldt og hjemme.
Neste gang tenker jeg at jeg tar ut litt ferie og deretter benytter meg av hundebarnehagen her i kommunen. Det blir dyrt og det er knotete for min del, men det får så være. Kanskje jeg evt får anledning til å ta hjemmekontor av og til (as if!) eller mulighet til å ta med valpen på jobb innimellom. Ettersom jeg allerede vil ha en voksen hund så tror jeg det KANSKJE går lettere.
Utfordringen er jo at man ikke vet hvor lang tid valpen trenger. Noen har supre blærer, andre har det ikke. Noen trenger mer sosialt rundt seg og er mer usikre osv. To ukers ferie eller om man f.eks. kan ta ut ferie i deler av dagen (komme senere på jobb f.eks. så at det ikke blir så lang tid frem til at barna kommer hjem) eller ha noe hjemmekontor kan være en løsning.
Ja, tenker litt sånn. Får be om sene vakter og avspasere på morgenen.
Mannen jobber turnus og har fridager og kveldsjobbing. Så det skulle vel gå på et vis. Ellers får vi bare vente til skoleferien. Må jo starte å sondere mulige oppdrettere også (om det er mulig å få valp også:knegg:).
Da jeg hadde valp tok jeg ut ferie , bodde ved jobben, og hadde dessuten mulighet til å være fleksibel ifht arbeidstid. Senere har vi fått voksen hund (omplassering).
Jeg tenker det er en god investering å jobbe med at hunden skal være alene, hunder som får separasjonsangst er et stort problem for både hunden og familien (angst, hyling, gjør fra seg inne i stress osv.). Hvis man ser på hunder som gis bort på Finn, ser man også at mange av dem nettopp ikke kan være alene.
Skal vi ha valp igjen, tenker jeg det må være i forbindelse med en ferie el.l. av en viss varighet, ja. men om dere ikke vil vente til sommeren, står jo julen for døren. :knegg:
Julen blir nok for tidlig, drømmer om vinterferien eller påske...
Aller først må vi høre med et par oppdrettere, jeg venter gjerne til sommerferien om det er en bra oppdretter.
Vi fikk valp for ca 1,5 år siden. Hentet den rett etter nyttår og hadde i utgangspunktet ikke noe særlig ferie. Jeg hadde mye hjemmekontor de første ukene. I tillegg bor moren min i nærheten, så han var også der ganske mye de første månedene. Etter hvert løste vi det med å jobbe noe hjemmefra, kjøre hjemom i lunsjen osv.
Hehe, det hadde vært perfekt!
Har lyst på både unge og hund.:p
Men når man blir så dårlig som jeg blir under svangerskapet så er dessverre ikke det en mulighet.
Jeg hadde nok ventet til jeg hadde anledning til å ta minst fire uker ferie. Og etter det hadde jeg ikke latt den være alene hjemme mer enn 3-4 timer. Så økt enda mer på alenetiden til en full arbeidsdag når valpen når 6-8 måneder.
Full arbeidsdag blir det nok sjelden, siden gutta er hjemme litt over to hver dag.
Da vi overtok hunden på fór, var den rundt 14-15 uker. Da var den allerede tilvent til å være alene en del timer (selv om vi ikke lot den være alene så lenge). Vi kan nok få det til i forhold til mannens turnus at den aldri blir alene mer enn et par timer de første ukene, uansett ville vi hatt to hele uker først hvor vi var hjemme hele tiden.
Jeg har lite råd å komme med, da vi fikk Helga tok vi ut to ukers ferie hver og så var hun med mannen på jobb. Så kom jo fosterbarnet noen måneder etter og jeg ble hjemme fulltid. Så valpene vi har fått etterpå har jo hatt det veldig greit. ;)
Ellers husk at en del hundebarnehager har seks måneders aldersgrense, det har den vi bruker (hundene elsker den så de får en dag der innimellom selv om vi ikke har behov for den).
Ja, fosterbarn har vi vært litt inne på tanken på.;) Men det ville jo tatt enda lenger tid... Hundebarnehage er ikke noe tema uansett, blir for dyrt. Vi har jo mye utstyr fra tidligere(fikk beholde rubbel og bit), men en hund er jo ikke gratis i seg selv.Vi skal kontakte oppdretteren til L, og høre om han har noe kull på gang. Vi får forhøre oss litt rundt med tanke på mannens jobb og svigers. Hundebarnehage tenker jeg er greit i forhold til sosialisering senere, hun som driver her er veldig flink og har utdannelse innen hundetrening og kjører kurs innimellom også.
Det er forskjell på valper og voksne hunder, akkurat på samme måte som det et forskjell på barn og voksne mennesker. Som mennesker må også hunder gjennom opplæring IG tilvenning. Heldigvis tar det litt kortere tid enn med mennesker.
Ja, det forstår jeg. Men hvordan er valp annerledes enn kattunge, skilpaddebarn og kaninunge. Så vidt jeg vet er det ingen som tar seg fri fra jobb for å være sammen med kattungen eller føllet sitt.
De jeg kjenner sammenligner hvalpetid med babytid, bare litt kortere. Både nattevåk, grining, nærhetsbehov og tissing og bæsjing helt ute av kontroll. :p
Jeg har ikke hatt katt, så kan ikke sammenligne, men hund er mye mer flokkdyr enn katten, og det er veldig opprivende for den å
miste flokken sin. Den må derfor være med den nye flokken sin den første tida, for at den skal skjønne hvor den hører til.
En liten valp forlatt alene i 8-9 timer ville vært vettskremt og engstelig når man kommer hjem. Og tiss/bæsj overalt ville det vært.
Man bør tilvenne alenetid over tid, for å unngå å få en hund med seperasjonsangst. Det vil man IKKE ha.
Ja, blære og tarm klarer ikke 8-9 timer heller. Kattunger har kattedo og de andre dyrene bæsjer og tisser i burene sine.
Je har en hund med superblære, men det er nok heller unntak. Om det er skikkelig ruskevær så kan han vente 15 timer med å gå ut. For den forrige hunden var 9 timer lenge.
Staffen vår har superblære, det har han hatt nesten hele tiden. Nå skal det sies at vi ikke fikk han før han var nesten 13 uker, så de forrige eierene hadde gjort en veldig god jobb med å få han renslig.
.jpg)