Gikk forbi en barnehagegjeng på tur, som hadde rigget seg til på kirkegården med teppe og termos osv. Ungene trasket rundt på vanlig bhg-manèr, slo hverandre med pinner og sånt små barn gjør :knegg:
Kjente på at jeg synes det var litt ugreit. Ikke bare med tanke på evt pårørende på de gravstedene barna gikk rundt. Jeg hadde ikke likt at "min" bhg tok med mine barn for piknik på kirkegården. I umiddelbar nærhet var det både en liten park, og en annen litt stor lekeplass (men disse er ikke inngjerdet, så klart det er mer komfortabelt for de voksne på kirkegården).
Hvis det er sånn at de besøkte graven til en de kjente, kan det naturligvis være annerledes.
Men kanskje jeg er litt for opptatt av konvensjoner? Kunne være greit å teste med FP.. :ja:
Det er vel ikke innafor i følge reglementet som står på skiltene ved kirkegårdene jeg frekventerer. På den annen side er jeg rimelig overbevist om at de jeg besøker på kirkegårdene hadde satt stor pris på å ha en barnehage campende ved siden av seg.
Enig med deg. Enkelte steder trenger man ikke invadere.
Svigermoren min går ofte tur med hunden vår på dagtid og da går hun ofte rundt på kirkegården for det er visst så mye renere å gå der enn å gå andre steder.
Jeg har prøvd å hinte om at jeg synes det er litt rart å la hunden tisse og bæsje, selv om det siste blir tatt opp, på et sånt sted..
Om jeg går igjennom kirkegården og også skolegården så har jeg båndet stramt sånn at hunden ikke tisser.
Greit at ungene får lære at kirkegården ikke er et skummelt sted. Og hvis barnehagen til vesla vår hadde besøkt gravstedet hennes på den måten, hadde jeg ikke bare forstått det, men også blitt rørt :hjerter:
Men hvis det ikke er for å besøke noen spesiell, synes jeg ikke det er greit.
Jeg er litt både og. Fint at barna lærer at døden er like naturlig som fødselen, men jeg synes man skal vise respekt for de pårørende som er derfor å besøke noen. Så lenge man ikke er i veien for noen synes jeg fint man kan spise lunsj der.
Jeg syns det er helt greit. Men jeg er sikkert farget av å bo i Oslo i nærhet av to kirkegårder som regnes som turistattraksjoner; både Vår frelsers gravlund og Nordre gravlund. Jeg syns ikke en barnehage på tur utgjør noe respektløst. Sønnen min hadde en periode i barnehagealder hvor han var veldig opptatt av døden, graver, begravelser osv. og da gikk vi ofte turer på gravlunden og tittet på de ulike gravene.
Samme her, med samme bakgrunn. Jeg gikk på skole rett ved siden av Vår frelsers gravlund, og har i grunnen spist ganske mange matpakker der selv. Men jeg ser jo at det kanskje kan bli annerledes på mindre «offentlige» kirkegårder. Om barna i tillegg besøkte en grav som var relevant for dem, synes jeg rett og slett det er veldig fint og rørende, uavhengig av type gravplass.
Ja, ser at mindre offentlige kirkegårder og gravlunder kan være anderledes. I Oslo er de jo digre parkanlegg, nesten alle sammen.
Jeg liker å gå på gravlunder selv, jeg gjør det ofte i utlandet også. Drømmen er å besøke Highgate Cemetery i London. Det er mye historie å lese utifra graver.
Som sagt, jeg ser ingenting galt med å gå og se på en kirkegård. Jeg gjør det gjerne selv. Men at en gruppe spiser og bråker på en kirkegård, selv om det er søte barn, det synes jeg ikke noe om.
Vi har nok et litt ulikt bilde i hodet vårt av hva denne barnehagen egentlig gjør, Blå. Slik jeg ser for meg situasjonen i HI, så syns jeg det er akseptablet.
Jeg har ingen sterke følelser rundt dette. Hadde ikke reagert om jeg så dem, men ville kanskje selv ha valgt et annet sted om det var jeg som hadde med meg en drøss med unger på tur.
Men om det likevel var slik at jeg hadde med meg en barnehage på tur og rastet på en kirkegård ville jeg kanskje benytte anledningen til å forklare litt om respekt, skikk og bruk på kirkegårder, at man helst ikke skal løpe, definitivt ikke turne på gravstøttene, ta hensyn hvis man ser at noen er og besøker en grav etc.
Da jeg var baby bodde vi en periode i en liten industriby sørpå. Da gikk visst mamma titt og ofte til kirkegården med oss ungene, så min storesøster skulle få leke der, siden det visstnok var den eneste grønne lungen i gang-/barnevogntrilleavstand.
Jeg heller til at settingen er avgjørende. Om det f. eks. var sørgende/pårørende til stede så bør de få slippe barn som løper rundt og slår med pinner.
Jeg kaster i og for seg sten i glasshus. Jeg sykler i strid med skilt gjennom den lokale gravlunden min, men bare på bysykkelen min og i jobbtøy. Sykler jeg på den skikkelige sykkelen min og i treningstøy sykler jeg rundt. Og om det er pårørende i nærheten, så finner jeg en lang vei rundt dem.
I min bok er det helt innafor og faktisk veldig positivt! Vi har ett barn gravlagt ved vår lokale kirke og er kanskje oftere på kirkegården enn de fleste. Ungene vil gjerne være med å pynte hos storebror, men innimellom løper de også rundt der og leker og har ett helt naturlig forhold til det. Jeg ville sett på det som ett veldig positivt tiltak fra barenhagen om de tok med barna på lunsj på kirkegården, vi trenger åpenhet og ett naturlig forhold til døden, ikke enda flere regler som gjør det vanskelig for barn (og voksne også) å få ett naturlig forhold til død..
For meg er det faktisk ett mye større problem at folk har med seg/lufter hunder på kirkegården, uansett om de plukker opp etter seg eller ikke.. Jeg har opplevd både hunder som tisser på gravstøtter og andre som står og gneldrer i minutter i strekk (dersom eier er opptatt med planting, noen går forbi el.l..)...
Hadde det vært en barnehage på tur på kirkegården der min sønn ligger, hadde jeg reagert ganske kraftig. Det er et sted jeg går til for ettertanke og lengsel. Ved "vår" kirkegård ligger det en barnehage vegg-i-vegg, så det er ikke lyden jeg plages av. Det er mer tanken på at kirkegården bør være et sted de pårørende kan trekke til uten særlige forstyrrelser.
Hvis de har en relasjon til noen som ligger der er det annerledes. Begge klassene til storesøsknene her besøkte kirkegården, men de spiste (selvsagt!) ikke lunsj der. :knegg:
Jeg er vokst opp med, og har videreført til mine barn, at på en kirkegård opptrer vi rolig og snakker med innestemme.
Jeg har alltid vært glad i å gå rundt på kirkegårder, men er alltid var på mennesker rundt meg og går langt rundt gravstøtter hvor det står folk.
Mennesker i sorg går gjennom mange faser, og det er dette man må huske på når man er på en kirkegård syns jeg. Om jeg hadde kommet til mammas grav den første tiden etter at hun døde og det satt en barnehage og spiste lunsj rett bortenfor ville jeg nok fått en ganske kraftig reaksjon. I dag ville det ikke gjort meg noe.
Men samtidig tror jeg neppe jeg hadde gått bort til graven om en hel barnehage satt rett ved siden av, så det ville ført til bomtur for meg og er kanskje ikke helt greit sånn sett.
Barnehagebesøk på kirkegård/gravlund er helt greit. Alle har tilgang til gravplasser, men det forventes at oppholdet der preges av respekt. Jeg ser at det snakkes om de døde osv. Det har selvsagt ikke med de døde å gjøre, men det handler om de etterlatte og mennesker som er i sorg og som ofte har behov for et sted uten for mye støy og ståk og hvor det rett og slett er ganske annerledes enn på andre offentlige steder.
Det har nok vært lagt til grunn i samfunnet at dette er noe som fungerer som uskreven norm og at disse normene arves. Det er ikke nødvendigvis slik lengre. Det gjør at gravferdsmyndighetene i større grad nå må lage regler. Regler blir veldig kasuistiske om de skal presisere ting nøye, men det kan av og til være helt nødvendig siden folk ikke tar nyansene av seg selv.
Det er større utfordringer i de store byene enn i mange bygder hvor det gjerne er en mer felles kultur på hvordan man vil ha det på slike steder, selv om det også der varierer.
Det er eksempler på både camping, grilling, badminton osv og så prøver man å regulerer dette med regler. Samtidig vet man at regler ikke alltid er det beste. Det beste er at folk har en felles forståelse av hvordan man ønsker at ting skal være.
At unger går over kirkegårder og at barnehager og skoler går på kirkegårder er helt innafor. Å bruke det som pikniksted ville jeg ikke likt. Som pårørende i gravferd ville jeg ikke hatt problemer med at noen satt og spiste på kirkegården, men ville ikke like om det var snakk om store grupper som brukte det som lunsjsted. Det er også forskjell på hva som skjer like utenfor kirkehuset eller seremonihuset og det som skjer ute på gravfelt.
Jeg synes også det er veldig bra at det er regler som regulerer hunder på slike steder.
Det kan hende de har spurt om lov. Jeg vet om en barnehage der ene barnet mistet en lillesøster. Hun ville veldig gjerne at barnehagen skulle være med å besøke søsteren hennes, og de spiste lunsjen sin der. Jeg tror absolutt det kan være med på å gi barna et naturlig forhold til død.
Jeg synes den stive holdningen til kirkegård er med på å gjøre døden til noe vi fjerner oss litt i fra. Jeg sier ikke det skal være fritt fram for hva som helst, men hvorfor skulle ikke barnehagebarn besøke en kirkegård? Dog ville jeg ikke arrangert piknik om det pågikk en gravferd, men såpass gangsyn regner jeg i grunn med at de fleste har.
Det er gangsynet som utfordres. Gangsyn defineres så forskjellig.
Jeg tenker ikke at det å spise lunsj på en kirkegård er pr def feil, men jeg tenker at det å legge opp til det er uklokt. Skal man på tur med arbeidsplassen sin så tror jeg ikke man tenker at kirkegården er et naturlig sted for piknik. At man i sin vandring over kirkegården spiser litt er liksom noe annet.
Stive holdninger er det nok ganske lite av og gravplasser i Norge er veldig åpne.
Profesjonelt: Jeg kunne nok ha tatt med barnehagebarna "mine" på tur til den lokale kirkegården, spesielt om vi skulle "besøke" en som et av barna hadde en nær relasjon til. Jeg ville dog ha funnet et annet sted hvor vi spiste lunsj, selv om det er aldri så vakkert og grønt på vår lokale gravplass, nettopp av hensyn til eventuelle sørgende som trengte rom for ro og ettertanke rundt seg. Jeg ville også benytta anledningen til å snakke med barna om at enkelte utesteder bruker man innestemme, og man lar være å løpe og herje, nettopp av respekt for andre mennesker, og at en kirkegård er et slikt sted. Det er en tid og et sted for det meste, og kirkegårdsbesøk er tid for å oppføre seg litt mer rolig enn andre steder.
Personlig: Jeg tror jeg hadde blitt varm i sjela om det satt en skokk med barn og spiste matpakka si ved grava til mine unger - en vakker påminnelse om at livet går videre okke som, og at unger er det skjønneste som finnes i hele verden. (Men dette er altså for meg, helt personlig, og jeg veit at jeg er noe spesiell når det kommer til slike ting.)
Jeg reiser ofte til kirkegården for å prate med pappa, og da setter jeg meg gjerne ned vedsiden av graven og har min stund der.
Den stunden vil jeg gjerne ha litt ro rundt meg for jeg snakker om ting for å lette hjertet, jeg snakker ikke høyt, jeg hvisker eller snakker inni meg. Men jeg ville ikke ha likt at barn løp rundt meg da og slo hverandre med pinner, ropte og skrek. Hadde det vært en gruppe barn der for å besøke en av gravene, i ro og mak, så hadde jeg ikke brydd meg.
Jeg er av den formening at barn har godt av å lære seg ulike former for oppførsel hvor man ferdes, man blir ikke mindre barn av å ikke få lov til å løpe rundt og ha full utfoldelse på en kirkegård, en kirkegård har mye følelser, ihvertfall for meg.
Hadde de hatt en rolig piknik på en del av kirkegården som enda ikke er full av gravplasser hadde det vært helt fint. Jeg er helt enig i at barn skal få oppleve kirkegårder, oppleve at det ikke er skummelt, få lov til å spørre om ting de lurer på når de er der, men også lære seg å behandle stedet med verdighet.
Selvsagt skal barn lære seg at ulik oppførsel passer på ulike steder og at en gravlund ikke er en hvilken som helst park. Jeg ser ikke noen motsetning i det og det som beskrives i HI.
Denne tråden er jo et godt eksempel på at man legger utrolig mye mer i situasjonen enn det som står i HI. Det eneste vi vet, er at de spiste lunsj der, og at "Ungene trasket rundt på vanlig bhg-manèr, slo hverandre med pinner og sånt små barn gjør". Vi vet ikke om ropte og skrek. Vi vet ikke om de satt oppi et gravfølge. Vi vet ikke om de satt i nærheten av folk som var der for å sørge. Vi vet ikke om det var andre mennesker der i det hele tatt. Jeg på min side har fått opp et indre bilde av min lokale gravlund; en diger sak med få nye graver, hvor mange turister går for å titte, mange går igjennom den og mange går tur der. Jeg ser ikke barn som roper og herjer, men kanskje er samlet i en liten flokk som leker litt mens man finner frem maten. Ingen av de indre bildene, verken mitt ganske rolige, eller andres herjing oppi gravfølge trenger å være riktige.
For meg så er det så mange nyanser her som bestemmer hva som er ok å gjøre på en gravlund, for meg så er det ikke en klar regel om at piknik er uakseptabelt, uansett. Å ha den oppi et gravfølge, eller la ungene løpe støyende rundt noen som helt klart er der for å sørge er selvsagt noe helt annet.
Jeg har også sett rimelig mange barnehager på tur, både inni byen, i parker, på biblioteket og i marka, i tillegg til at jeg selv har jobbet litt i barnehage og hatt med meg grupper ut. Det er mulig jeg bare har vært borti spesielt eksemplariske barnehagegrupper, men mitt inntrykk er at det går overraskende rolig for seg når barnehagebarna er på tur eller spiser lunsj. Det er lite herjing, slåssing og hyling. Så det er vel derfor jeg heller ikke klarer å få dette til å bli noe stort problem.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
